HOLDERKONTOR B 3 ( ) - 2. FONDSKONTOR H ca

Transkript

1 INNLEDNING: OPPLYSNINGSVESENETS FONDS (OFFENTLIGE FONDS) BOK- HOLDERKONTOR B 3 ( ) - 2. FONDSKONTOR H ca KONTOROPPRETTELSE OG SAKSOMRÅDE I 1872 beskrev Kirkedepartementet saksområdet til Opplysnings vesenets bokholder- og revisjonskontor B 2 på følgende måte; I det andet Kontor behandles alle Regnskabssager og navnlig al Revisi on og Decision af Fogdernes Spec ialregnskaber vedkommende Oplysningsvæsenets Fond, Jordafgiftsfondet og Embedsgaardfondet, udføres Kontrollen med Fogderne og disses Kautionisters Vederheftighed, Revision af Obligationer for Kjøbesummer og Laan for de samme Fond, Sager angaaende Salg af Panter for - medelst udeblivende Renter eller Af drag, Frafaldelse eller Deling af Panteret og deslige. Ligesaa udføres her alt Regnskabshold for de nævnte Fond, saavelsom Udfærdigelse af Anvisninger og kontante Udtæll inger dem vedkommende" 1 Departementet fremmet samme år gjennom regjeringen forslag for Stortinget om bevilgning av fondsmidler til opprettelse av en ny byråsjefstilling og en særskilt kassererstilling for å styrke den regnskapsmessige kontroll med fondsmidlene, som på det tidspunkt utgjorde vel mill. speciedaler. Den skjerpede kontrollen skulle oppnås ve d å spalte ut regnskapsførselen for fondene i et eget kontor, slik at bokholderiet og revisjonen fikk hvert sitt kontor. En selvstendig kassererstilling skulle virke i samme retning. Statsrevisjonen hadde fremsatt krav om større utførlighet i regnskapsførse len. Dette ville øke arbeideisbyrden i regnskaps- og revisjonskontoret. Bare hovedregnskapene for fond ene ble gjennomgått av Statsrevisjonen, derfor var Kirkedepartementet nødt for å opprettholde en egen de taljrevisjon. 2 Men Stortinget nektet. juni 1873 å bevilge gasjer til de nye stillingene. I stedet bemyndiget det regjeringen til å bruke 300 spd. av fondsmidlene for å få en del pengeuttellinger flyttet fra Kirkedepartementet til Zahlkassen. Departementet på sin side frarådet tilfølgetakelsen av denne bevilgningen, og ved kgl.res. 1.juli 1873 ble det besluttet å bruke de 300 spd. til midler tidige lønnstillegg for funksjon ærene i bokholder-og revisjonskontoret B 2, for å styrke kontrollfunksjonene. I innstillingen ble det signalisert at man aktet å gjenta det tidligere forslag for Stortinget. Dette skjedde ved innstilling bifalt ved kgl.res.. des. 1873, og den 9. mai 1874 bevilget Stortinget av fondsmidlene lønn til en ny byråsjef, og til en fullmektig, samt et lønnstillegg på 200 spd. til en funksjonær s om skulle overta alle kassererforretningene for fondene. 3 Dermed ble de rene bokholderforret ninger skilt ut fra kontor B 2 i et eget kontor B 3 som fikk navnet Opplysningsvesenets Fonds bokho lderkontor, opprettet fra 1. juli Allerede fra 1.sept 1873 hadde bokholderiet for Pensjonsfondet for geistliges enker kommer i tillegg (fra ktr B). På denne tiden ble det også opprettet særskilte kontoer for hvert fond med den enkelte oppebørselsbetjent og den enkelte debitor; det ble flere tusen kontoer å holde

2 orden i. Dertil kom et økende arbeid med Fiske tiendefondets regnskaper (fra 1874),dette hadde tidligere for en stor del vært forvaltet av Låne -og diskontercu ingskomisjonen i Christiania. 4 Fra 1880 ble kontor B 3 benevnt Bokholderkontoret for offentlige fonds, og som et ledd i en omfordeling av saksmassen mellom B- kontorene (jfr. innledning til katalog over B 2 ) ble regnskapsrevisjonen vedkommende fondene overført fra kontor B 2 til kontor B 3 i Man var altså atter tilbake i den situasjonen at bokholderiet og revisjonsn var samlet i ett kontor! Fra endret kontoret navn til 2. Fondskontor H I 1890 var saksområdet som følger: 3 "Andet Fondskontor: Bogholderiet for Oplysningsvæsenets F ond, det geistlige Enkepensionsfond, Præstegaardsfondet, Jordavgiftsfondet og de civile Embedsgaardsfond. Revision af Fogdernes Regnskaber o g Kontrol med deres Oppebørsler vedkommende disse Fond samt Affattelse af Fondenes Regnskaber,Beregning og Udbetaling af Renter af Præsternes Embedskapitaler og Erstatninger for de ifølge Lov af 19. Juni 1882 afhændede Dele af?ræstegaarde. Beregning og Udbetaling af Pensioner til Pre ster og Skolelærere samt deres Enker m.v." Saksområdet for kontoret var stabilt og undergikk bare mindre endringer. I 1894 ble behandlingen og avgjørelsen av innkomne søknader om pensjoner og gratialer til lærere samt om stats tilskudd til lærerlønninger i folkeskolen overført fra kontor D (Skolekontoret). Fra 1/ gikk disse sakene tilbake til Skoleavdelingen (kontor H overtok til gjengjeld revisjonen av regnskapene for de geistlige lønningsfond). Men vi må merke oss at 2. Fond skontor hele tiden foresto utbetalingene og regnskapsholdet når det gjaldt pensjonene, gratialene og tiiskuddene til skolevesenet, forsåvidt disse ble tatt av fondsmidlene. 2. Fondskontor hadde i byråsjef, en kgl.fullmektig, en kopist og 2 ekstraskrivere. I 1900 er det oppgitt at kontoret hadde 3155 journalinnførsler og 2031 kopiboknummer. I 1921 var de tilsvarende tall 339 og 259, og i tillegg til byråsjefen hadde da kontoret 4 sekretærer og 4 assistenter. -Spare - og forenklingskomiteen av 1922 foreslo at revisjonen av regnskapene for de geistlige lønningsfond (lov av ) skulle overgå til kommunene (nesten 2 sekretærårsverk gikk med til denne og annen regnskapsrevisjon). Videre ville komiteen forenkle det kompliserte geistlige lønnssystemet ved å sette prestene på fast lønn -og sanere fondsadministrasj onen ved å la de mange særfond gå opp i Opplysningsvesenets fond. De to fondskontorene G og H kunne da slås sammen, og man kunne spare 1 byråsjef,3 sekretærer og 1 assistent. 7 Striden om forvaltningen av fondene under KUD's bestyrelse er det redegjort for i innledningen til katalogen over 1. Fondskontors arkiv, ca

3 Kirkedepartementet greide å opprettholde 2. Fondskontor H som et eget regnskaps/revisjonskontor for fondene i hele perioden (fram til 191). Når det spesielt gjelder revisjonen, satte Kirkedepartementet seg i 1933 og senere bestemt mot et forslag om å overføre denne til Statsrevisjonen: Arbeidets omfang ville øke,og det dreide seg strengt tatt ikke her om statsmidler. 8 -Det kan her tilføyes at det allerede i 1911 hadde fremkommet forslag om at regnskapsrevisjonen for fondene skulle ove rføres til det daværende Revisjonsdepartementet, men at KUD også denne gangen tok sterk avstand fra dette. Et alternativ til overføring av revisjonen var stedlig revision utført av Stats/Riksrevisjonen i departementet. I mellomkrigs tida kom det flere forslag i denne retning. I en innstilling fra den av Stortinget nedsatte komite til behandling av statens revisjonsvesen (1 93,s.50-53) gjentok man ikke forslaget om overføring til Statsrevisjonen, men derimot om stedlig revisjon for å øke den konstitusjonelle kontrollen. I 193 hadde ikke departementet noe imot en slik ordning. Heller ikke 2. Fonds kontor gjorde innsigelser. Og i 1938 ble Riksrevisjonens stedlige og løpende revisjon i Kirkedepartementet eta blert, først under 10. og seinere (fra 19 14} under Riksrevisjonens 14. kontor. 9 Prestelønningskomiteen av 1937 gjenntok i sin innstilling 3, Om forvaltningen av de under Kirkedepartementet hørende fond (1 939)- forslaget om at Riksrevisjonen skulle overta r evisjonen av fondsregnskapene i sin helhet. Men den gamle ordningen fortsatte, slik at detaljrevisjonen forble i 2. Fondskontor, under stedlig kontroll av Riksrevisjonen. I 190 er saksområdet for kontoret beskrevet slik: "2 net Fondskontor. Bygdøy alle 1. Hi t hører: Bokholderiet for de nevnte fond, revisjon og kontroll med skattefogdenes inn krevinger og regnskap når det gjelder disse fonds, oppstilling av regnskap for fondene m.m., lønnsutbetalinger til presteskapet, betaling av pensjoner og gratialer av fondene til prester og enkene deres, betaling av vederlag av Fisketiendefondet." 10 De fondene det siktes til her er Opplysningsvesenets fond, Pensjonsfondet for geistliges enker, Prestegardsfondet, Jordavgiftsfondet, Fisketiendefondet og de sivile embetsgardsfond. Ellers legger vi merke til at kontorets arbeidsområde har holdt seg forbausende konstant fram til 190. Under reorqaniserinqen av Kirkedepartementets avdelingsstruktur ble kontor H flyttet fra Kirkeavdelinqen og ble et regnskapskontor for departementet o g fondene i den nye Administrasjons-og økonomiavdelingen. 1 1

4 ARKIVET Proveniens,bestanddeler m.v. Regnskapsprotokollene, som delvis går tilbake til årene,er ført i flere kontorer. Det gjelder kontor B fra , kontor B 2 fra 1839-, kontor B 3 fra og endelig i 2. Fondskontor H fra Men vi har her for fler e protokollrekker fraveket proveniensprinsippet, og i stedet valgt å holde seriene samlet i en rekke, f.eks. hovedbøkene for Opplysningsvesenets fond og protokoller for kommunelån De bevarte regnskapspakkene er imidlertid fordelt på kontor B, B 2 og H. Størstedelen av arkivet består av regnskaps - og spesialprotokoller for de forskjellige fond under Kirkedepartementets bestyrelse. Dessuten finnes en del materiale om pensjoner og gratialer til lærere og lærerenker ,samt vanlige regnskapsserier for O.V.F. og Prestegardsfondet 138/ /03 (fogderivis ordnet) og regnskap/regnskapsekstrakter vedk. O.V.F. og Embetsgardsfondet m.v. 1894/95-190/07. Kontoret har ingen referatprotokoll. Innstillingene ble innført i kontor G's referatprot okoller. Det var forøvrig få saker som 2. Fondskontor fremmet til avgjørelse ved kongelig resolusjon. Vi legger merke til at det finnes en de l regnskapsprotokoller etter tre fond som ikke er omtalt i innledningen til katalogen over 1. Fondskontor G. Det gjelder: Kongetiendefondet (katalog s.31). Dette ble dannet av innløsningssummene i forbindelse med opphevelsen av kongetienden ette r lov av 14. juli Reguleringsfondet for geistlige lønninger (kat.s.27-28). Opprettet 194 av ubrukte vederlags-og lønnsmidler, i samband med etterbetaling av lønn for prester som hadde nedlagt sine embeter m.v Den norske kirkes landsfond ca (kat.s.23) ble opprettet ved stortingsvedtak 13. desember 195,og besto av gjenværende oppspart (uhevet) p r e s t e l ø n n etter at den nevnte etterbetalingen var sluttført. Avkastningen skulle gå til prestetjeneste og kapeller i vans keligstilte og avsidesliggende menigheter m.v. Avleveringer, ordning, katalogisering De fleste av regnskapsprotokollene tilhører KUD s avlevering sommeren 199, mens de egentlige regnskapspakkene (og noen eldre protokoller) for O.V.F. og de andre fondene (for fond utenfor O.V.F. fram til 18 3) kom i en avlevering i Regnskapspakkene er senere fordelt på de enkelte kontorer etter proveniensen. A.A. Svalestuen ordnet og registrerte arkivet i Konseptkatalog ble oppsatt 1979 og ferdig maskinskrevet Senere (1988) ble en relativt detaljert innholdsfortegnelse satt opp, og innledningen til katalogen ble skrevet i september Omfanget av det bevarte arkivet er 33 hm.

5 Kassasjoner Løse regnskapsdokumenter har departementet kassert løpende e t t e r 1 0 år fra og med året 1908/09. Dette i følge kassasjonstillatels e gitt av Riksarkivet (RA j. nr. 51 A /191 4 ) og gjentatt i Under ordningsarbeidet kasserte jeg O. V.F. konto med kassereren 1393/94-1 (21 prot.) og kassabøker for fondene, deposita m.v (43 prot), til sammen 9 protokoller. De eldre hoved regnskapsbøker, kassabøker og spesialprotokoller er bevart. Arkivets forskningsmessige betydning består i at det gir detaljerte opplysninger om fondskapitalenes anvendelse i form av lån, bidrag til prestelønninger, almueskolevesenet, de lærde skoler og Universitetet, samt pensjoner og gratialer til prester og lærere og deres enker. Pensjons - og gratialesakene inneholder også opplysninger av personalhistorisk interesse. Hovedregn - skapene for O.V.F. og en del andre fond finnes i trykt form fra 1872 som en del av Norges Offisielle Statistikk; fra 1880 er de sendt ut som trykte årsberetninger fra Kirkedepartementet. NOTER Riksarkivet, 15.september Andres A. Svalestuen I. St.forh. 2. bind 1872,s ,St.prp.nr.2, "Om Oprettelse af en ny Bureauchefs- og en Kassererpost i Kirke- Departementet",sitat s S.st. 3. Departements-Tidende (D.T.) 1873, s D.T. 1874, s.52-59, D.T. 1874, s Statskal. 1890, sp. 29. KUD, A, Departementsordningen 1, legg Kirkeavdelingen (1900) 7. Statens spare-og forenklingskomite. Innstilling , s Skriv fra KUD til Statsrevisjonen. Samme legg som note. Brev fra Kirkedepartementet A, (kopiboka) 9. KUD,A, kassett 2. Innstilling fra spare -og forenklings- komiteen m.v Notat fra byråsjef Solørndal 18/8 og brev til Finansdeptet 3/ Statskalenderen 1939, sp. 979 og do. 1941,sp St. kal. 190, sp. II. Se stats. kal. 182, sp St. prp. nr. 123 for 195, om opprettelsen av Den norske kirkes landsfond.

6 KUD, G, kassett 512. Forarbeider til lov om opphevelse av konge- og kirketienden, RA-arkivet. KUD,kassasjoner

7 og regnskap/ regn s k aps eks trakter vedk. G. V. F. j Err-.ber sg a r ds f nn^ -t m.v. 1394/S5-190/07. Kontoret har ingen referatprotokoll. Innstillingene ble innført i kontor G's referatprocokoller. Det var forøvrig få saker som 2. Fondskontor fremmet til avgjørelse ved kongelig resolusjon. Vi legger merke til at det finnes en del regnskapsprotokoller etter tre fond som ikke er omtalt i inn - ledningen til katalogen over 1. Fondskontor G. Det gjelder: Kongetiendefondet (katalog s.31). Dette ble dannet av innløsningssummene i forbindelse med opphevelsen av kongetienden ette r lov av 14. juli Reguleringsfondet for geistlige lønninger (kat.s.27-28). Opprettet 19 4 av ubrukte vederlags -og lønnsmidler,i samband med etterbetaling av lønn for prester som hadde nedlagt sine embeter m.v Den norske kirkes landsfond ca (kat.s.23) ble opprettet ved stortingsvedtak 13. desember 195,og besto av gjenværende oppspart uhevet f prestetiønn etter at den ne vri te e t ter# ^ tal ingen var sluttført. Avkastningen skulle gå til prestetjeneste og kapeller i vans keligstilte og avsidesliggende menigheter m.v. Avleveringer,ordning,katalogisering De fleste av regnskapsprotokollene tilhører KUD s avlevering sommeren 199,mens de egentlige regnskapspakkene (og noen eldre protokoller) for O.V.F. og de andre fondene (for fond utenfor O.V.F. fram til 133) kom i en avlevering i Regnskapspakkene er senere fordelt på de enkelte kontorer etter proveniensen. A.A. Svalestuen ordnet og registrerte arkivet i Konseptkatalog ble oppsatt 1979 og ferdig maskinskrevet Senere (1933) ble en relativt detaljert innholdsfortegnelse satt opp,cg innledningen til katalogen ble skrevet i september Omfanget av det bevarte arkivet er 33 hm. Kassas ioner Løse regnskapsdokumenter har departementet kassert løpende e t ^ r 10 år fra og med året 1903/09. Dette i følge kassasjonstillatelse gx zz Riksarkivet (RA j. nr. 51 A /191 4 ) o g g j e n t a t r. i ^ Under ordningsarbeidet kasserte jeg O.V.F. konto med kassereren 1393/94-1 (21 prot.) og kassabøker for fondene, deposita m.v (43 prot), til sammen 9 protokoller. De eldre hovearegnskapsbøker,kassabøker og spesialprotokoller er bevart. Arkivetets forskningsmessige betydning består i at det gir detaljerte opplysninger om fondskapitalenes anvendelse i form av lån,bidrag til prestelønninger,almueskolevesenet,de lærde skoler og Universitetet, samt pensjoner og gratialer til prester og lærere og deres enker. Pensjons - og gratialesakene inneholder også opplysninger av personalhistorisk interesse. Hovedregn- skapene for O.V.F. og en del andre fond finnes i trykt form fra 1872 som en del av Norges Offisielle Statistikk;fra 1380 er de sendt ut som trykte årsberetninger fra Kirkedepartementet.

8 MC T E R Riksarkivet, 15.september Andres A. Svalestuen III. St.forh. 2. bind 1372,s ,St.prp.nr.2, "Om Oprettelse af en ny 3ureauchefs - og en Kassererpost 2 Kirke-Departementet",sitat s S. s t. 9. Departements-Tidende (D. T. ) 1373,s D.T. 1874,s.52-59, D.T. 1874,s Statskal. 1890, sp KUD,A, Departementsordningen 1, legg Kirkeavdelingen (1900) 13. Statens spare-og forenklingskomite. Innstilling , s, Skriv fra KUD til Statsrevisjonen. Samme legg som note. Brev fra Kirkedepartementet A, (kopiboka) 11. KUD,A, kassett 2. Innstilling fra spare -og forenklings- komiteen m.v Notat fra byråsjef Solørndal 13/3 og brev til Finansdeptet 3/ Statskalenderen 1939, sp. 979 og do. 1941,sp St. kal. 190,sp. IV. Se stats. kal. 132,sp.5 " 2. St. prp. nr. 123 for 13 55, om opprettelsen a. ^ Den norske irkes landsfond. KUD,G, kassett 512. Forarbeider til lov om opphevelse av konge- og kirketienden, RA-arkivet. KUD,kassasjoner