Rapport_. Sandnes kommune. OPPDRAG Handlingsplan mot støy for Sandnes kommune EMNE Støy DOKUMENTKODE RIA-RAP-001

Transkript

1 Rapport_ Sandnes kommune OPPDRAG Handlingsplan mot støy for Sandnes kommune EMNE DOKUMENTKODE RIA-RAP-001

2 RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 23

3 RAPPORT OPPDRAG Handlingsplan mot støy for Sandnes kommune DOKUMENTKODE RIA-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune ANSVARLIG ENHET 2162 Stavanger Akustikk KONTAKTPERSON Torstein Dahle SAMMENDRAG Handlingsplanen mot støy for Sandnes kommune inneholder forslag til prioriterte områder og tiltak for å redusere støyplagen fra alle støykilder. utsatte utearealer der det ikke er gjeldende eller pågående planer som vil redusere støy i framtiden prioriteres i rekkefølgen barnehager, skoler, boligområder og stille områder. Handlingsplanen skal omfatte sentrale deler av Sandnes kommune og gjelde i 5 år. Vegtrafikk er den dominerende støykilden i Sandnes kommune. Den nest største støykilden er skytebanen på Vatne/Svartemyr. Planen vil bli revidert årlig i forbindelse med rapporten «Sunn By» etter hvert som tiltak fullføres og ny informasjon implementeres Handlingsplan mot støy AK/INE/AP AK/INE AP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn - i nasjonal sammenheng Bakgrunn lokalt Beskrivelse og avgrensing av området og støykilder Ansvarlig myndighet... 7 Juridisk sammenheng Dokumentasjon av medvirkningsprosessen Nåværende støysituasjon i Sandnes kommune Vei Barnehager Skoler... 9 Eldresentre Boliger Skytebane Jernbane Havn Fly Industri og andre kilder Bygg og anlegg Stille områder Dagens stille områder Fremtidige stille områder Vurdering og påvisning av støyproblemer Bilbruk og kommunal planlegging Utvalgte områder for femårsperioden Kostnadsestimering SPI Tiltak Planlagte fremtidige tiltak Vegtrafikk Barnehager Skoler Eldresentre Boligområder langs E39, riks- og fylkesveier Boligområder langs kommunale veier Skytebane Jernbane Havn Bygg og anlegg Kartlegging av sumstøy Andre støykilder Stille områder Eksisterende støyskjermer Arealplanlegging Begrense bilbruk Kunnskap og holdningsendring Oppfølging og evaluering VEDLEGG A og helse Vedlegg 1: sonekart for skytebanene på Vatne/Svartemyr Vedlegg 2: Strategisk støykartlegging jernbane Vedlegg 3: Oversiktsmatrise Vedlegg 4: Utdrag fra Miljøplan for Sandnes kommune RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 23

5 Sammendrag 1 Sammendrag Handlingsplanen mot støy for Sandnes kommune inneholder forslag til prioriterte områder og tiltak for å redusere støyplagen fra alle støykilder. utsatte utearealer der det ikke er gjeldende eller pågående planer som vil redusere støy i framtiden prioriteres i denne rekkefølgen: 1. Barnehager 2. Skoler 3. Boligområder 4. Friområder og stille områder I tillegg er eldresentre vurdert. Handlingsplanen skal være et forpliktende dokument som beskriver virksomheter og steder med prioritert behov for tiltak, og skal revideres hvert femte år. Multiconsult har fått i oppdrag å utarbeide handlingsplanen i samarbeid med Sandnes kommune. Handlingsplanen skal omfatte sentrale deler av Sandnes kommune, beskrevet som «det kartleggingspliktige byområdet» eller «byområdet for strategisk støykartlegging», se for eksempel Handlingsplanen mot støy i Stavanger kommune Vegtrafikk er den dominerende støykilden i Sandnes kommune. Den nest største støykilden er skytebanen på Vatne/Svartemyr. Det vil i hvert enkelt tilfelle være nødvendig med en detaljvurdering for å finne det beste tiltaket. Virkningen av støyskjermer som er lavere enn 4 m, vil i de fleste tilfeller ikke vises i støysonekart beregnet i 4 m høyde. For de foreslåtte tiltakene må det derfor i hvert enkelt tilfelle først undersøkes om støyskjerm allerede kan være oppført. Tiltak som Sandnes kommune har ansvar for, vil bli vurdert i Handlings- og økonomiplanen. Anleggseiere oppfordres til å gjennomføre tiltak der de er ansvarlige. Videre skal handlingsplanen for støy følges opp gjennom den årlige rapporten «Sunn By». Dette skal sørge for kontinuitet og at tiltakene blir utført til fastsatt tid. Handlingsplanen for støy vil bli revidert årlig etter hvert som tiltak fullføres og ny informasjon implementeres RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 23

6 Innledning 2 Innledning 2.1 Bakgrunn - i nasjonal sammenheng er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge 1. I følge statistisk sentralbyrå har antall personer som er utsatt for støy økt med siden Dette kommer i hovedsak av trafikkvekst og større andel tungtrafikk. eksponering kan føre til psykisk stress, og gi helseplager som muskelspenninger, muskelsmerter og søvnforstyrrelser. Det kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Barn og unge er spesielt utsatte for de negative virkningene støy kan ha på helse, læring og prestasjonsevne. eksponering kan resultere i redusert livskvalitet, og de langvarige virkningene som kan oppstå bidrar til store samfunnskostnader 2. Et utdrag fra rapporten «Fornyet satsing mot støy» er vist i vedlegg A. I 2007 ble et todelt nasjonalt støymål fastsatt: 1. plagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til Sommeren 2002 ble EUs rammedirektiv for støy vedtatt. Det er implementert i forurensningsforskriftens kapittel 5, og stiller blant annet krav til kartlegging og utarbeidelse av handlingsplaner. Strategisk støykartlegging for de største støykildene og byområder med flere enn innbyggere skal ha vært gjennomført innen juni Handlingsplaner skal være ferdige i juni 2013 og gjelde i 5 år. 2.2 Bakgrunn lokalt I handlingsplanen skal det lokalt utformes avbøtende tiltak mot støyproblemer i spesielt utsatte områder. Handlingsplanen skal være et forpliktende dokument som beskriver virksomheter og steder med prioritert behov for tiltak. Den skal også angi strategiske retningslinjer for framtidig planlegging som vil bidra til å minske støyplager i byområdet. Kommunen skal ved hjelp av handlingsplanen sørge for en helhetlig støypolitikk. Sandnes kommune er medlem i Verdens helseorganisasjons europeiske nettverk av sunne byer og har som uttalt mål å skape et byområde for gode og sunne levekår. Denne handlingsplanen skal være et konkret verktøy (for kommunen) for å nærme seg dette målet. I 2012 ble støykartlegging utført for kommunene Stavanger, Randaberg, Sola og Sandnes. Kartlegging av støykilder ble foretatt av Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Forsvarsbygg. Resultatene er grunnlaget for utvikling av denne handlingsplanen, som i henhold til statlige føringer skal revideres hvert femte år. Multiconsult har fått i oppdrag å utarbeide handlingsplan mot støy i samarbeid med Sandnes kommune. Det er Sandnes kommune, bymiljø som har hovedansvaret for å utarbeide denne planen. 2.3 Beskrivelse og avgrensing av området og støykilder Sandnes kommune er 304 km 2 og hadde innbyggere pr. 1. oktober Bydelen med flest innbyggere er Lura, etterfulgt av Hana, Austrått, Trones/sentrum og Stangeland. Handlingsplanen skal omfatte sentrale deler av Sandnes kommune, beskrevet som «det kartleggingspliktige byområdet» eller «byområdet for strategisk støykartlegging», se for eksempel Handlingsplanen mot støy i Stavanger kommune «Burden of disease from environmental noise. Quantification of healthy life years lost in Europe» WHO RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 23

7 Innledning Vegtrafikk er den dominerende støykilden i Sandnes, og de største bidragene kommer fra E39, riksog fylkesveier samt enkelte kommunale veier. Skytebanene på Vatne/Svartemyr fører til betydelig støybelastning, og er den nest største støykilden i kommunen. Øvrige støykilder er jernbane, fly, industri og havn. soner fra fly overlapper i liten grad med området handlingsplanen omfatter i Sandnes, og flystøy er derfor ikke behandlet. Faktisk støybidrag etter flytting av havnevirksomhet til Somaneset er ukjent, da anlegget ennå ikke er ferdigstilt. I handlingsplanen er i hovedsak utendørs støy behandlet. Et vesentlig usikkerhetsmoment er imidlertid at støysoner som vises i støysonekart normalt beregnes i 4 m høyde. Det betyr at virkningen av støyskjermer som er lavere enn 4 m, i de fleste tilfeller ikke vises i støysonekartet. For utendørs oppholdsareal skal det beregnes i 1,5-2 m høyde, og dette må gjøres i hvert enkelt tilfelle før man bestemmer skjermingstiltak. Man kan i mange tilfeller anta at om forholdene bedres ute, vil det også påvirke støynivå innendørs. I detaljvurderingene av enkelte tiltak kan det bli aktuelt med lydisolering av fasade, hvis det viser seg å være mest hensiktsmessig. 2.4 Ansvarlig myndighet Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av europa- og riksveier. Ansvaret for fylkesveiene ligger hos fylkeskommunen, men det er Statens vegvesen som utfører alle oppgaver knyttet til disse veiene på vegne av Rogaland fylkeskommune. Sandnes kommune har ansvaret for kommunale veier og Sandnes havn KF. Forsvarsbygg har ansvar for skytebane Vatne/Svartemyr og Jernbaneverket for jernbanen. Innen industri har den enkelte anleggseier ansvar for sin enhet. 2.5 Juridisk sammenheng Styrende dokumenter ved behandling av støy fra utendørs kilder er T og Forurensningsforskriften 4 fra Miljøverndepartementet. Overordnede krav som gjelder lydforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i Byggteknisk forskrift 5 til Plan- og Bygningsloven 2010 (TEK 10). Grenseverdier for blant annet innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder og støy fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning er gitt i NS Kravene i byggeforskriften anses å være oppfylt når grensene i klasse C i NS 8175 er oppfylt. Formålet med T-1442 er å forebygge støyproblemer gjennom arealplanlegging. Den legges til grunn når nye virksomheter eller støyende anlegg skal opprettes eller vesentlig endres. Retningslinjen er ikke juridisk bindende, med mindre dette er vedtatt i den enkelte reguleringsplan, men vesentlig avvik kan gi grunnlag for innsigelse fra blant annet fylkesmannen. Det anbefales at anleggseierne beregner en gul og en rød støysone, for å synliggjøre områder med potensielle støyproblemer. følsom bebyggelse skal unngås oppført i rød sone. Gul sone anses som en vurderingssone, hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det foreligger dokumentasjon på at avbøtende tiltak er utført. Forurensningsforskriften omhandler innendørs støynivå i bygninger ved eksisterende støykilder. I 5-4 er tiltaksgrense på 42 db L paeq,24h gitt. Hvis det kan dokumenteres at innendørs nivå overstiger denne grensen, er det anleggseiers ansvar å sørge for at forholdene blir utbedret. I forurensningsforskriften stilles også krav til strategisk støykartlegging, samt utarbeidelse av handlingsplaner. 3 T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 2. utgave juli FOR nr 931: «Forskrift om begrensning av forurensning» (forurensningsforskriften), 1. juli Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) TEK10 av 26. mars Byggteknisk forskrift til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr NS 8175, "Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper", 3. utgave februar 2008, anbefalt 4. utgave juni RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 23

8 Innledning 2.6 Dokumentasjon av medvirkningsprosessen Handlingsplanen til Sandnes kommune legges på kommunens nettsider i høringsperioden og vil bli annonsert i Sandnesposten og Stavanger Aftenblad. Berørte kan gi merknader til planen via servicekontoret på kommunen sine nettsider. Sandnes kommunes handlingsplan vil også sendes til aktuelle høringsinstanser. Merknadene blir behandlet av ansvarlig anleggseier. Resultatet av støykartleggingen Strategisk støykartlegging i Sandnes kommune 2012, ligger på kommunens nettsider: 12Strategiskstoykartlegging.pdf, men under utarbeidelse av handlingsplanen mot støy er det også hentet inn nyere og mer nøyaktig informasjon RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 23

9 Nåværende støysituasjon i Sandnes kommune 3 Nåværende støysituasjon i Sandnes kommune 3.1 Vei I dette kapittelet er det foretatt en sammenstilling av resultatene fra strategisk støykartlegging. Vegtrafikk er den dominerende støykilden i Sandnes kommune. Den nest største støykilden er skytebanen på Vatne/Svartemyr. Merk at støynivåene som definerer gul og rød støysone er ulike for de forskjellige støykildene, jf. retningslinje T-1442 (kap. 2.5). Dette bestemmes av støykildenes karakter («plagepotensial») Barnehager Det er kun Stangeland barnehage som befinner seg i gul sone for vegtrafikkstøy, det vil si den har et støynivå på fasade/uteområde som ligger mellom 55 db og 65 db L den. Det er ingen barnehager i rød støysone (over 65 db) fra vegtrafikk Skoler I Sandnes kommune finnes det 33 grunnskoler, med til sammen 9335 elever. Av disse går 9019 på offentlige skoler, mens 316 er elever ved private grunnskoler. Det ble ut fra støysonekart for vegtrafikk avdekket at fem skoler ligger i rød eller gul støysone Eldresentre Ingen eldresentre antas å ha behov for støyreduserende tiltak fra vegtrafikk. Nyoppførte eldresentre skal være regulert i henhold til T Andre eldresentre ligger utenfor gul støysone Boliger Resultat av strategisk støykartlegging 2011 fra Statens vegvesen er gitt i tabell 1 for Sandnes kommune: Tabell 1: kartlegging av boliger/antall personer i nivå (L den ) db (gul sone T-1442) > 65 db (rød sone T-1442) Personer Boliger Kartleggingen omfatter E 39, riksveier, fylkesveier og kommunale veier. 3.2 Skytebane På Vatne/Svartemyr (Vatneleiren) har Forsvaret flere skytebaner innenfor to områder på hver side av Rv 13. Forsvarsbygg har fått utarbeidet et nytt støysonekart (dagens aktivitet, 2012) for skytebanene, jf. vedlegg 1. En grov opptelling basert på kommunens kart og en enkel befaring, viser at det ligger ca. 440 boliger i rød støysone og anslagsvis 2000 boenheter i gul støysone fra skytebanen. Tabell 2, 3 og 4 på etterfølgende sider viser henholdsvis hvilke barnehager, skoler og eldresentre som ligger støyutsatt (i gul/rød støysone) i forhold til skytebanen. Pistolskytebanen på Bråstein og skiskytingsbanen i Melshei er ikke vurdert i denne handlingsplanen RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 23

10 Tabell 2: Oversikt over barnehager beliggende i støysoner. sone Barnehage Adresse Nåværende støysituasjon i Sandnes kommune Gnr/Bnr Rød Rød Rød Gul Gul Gul Antall barn Øygard 123 Vatnekrossen 105 Vatne 31 Iglemyr FUS 76 Skaarlia 56 Gravarslia 43 Kyrkjevegen 21 38/1774 Hanamyrveien 23 37/677 Skytebaneveien 15 37/393 Kyrkjevegen /1619 Skaret terrasse 1 34/155 Gravarstunet 2 39/1225 Tabell 3: Oversikt over skoler beliggende i støysoner. sone Skole (alle er grunnskoler) Klassetrinn Antall elever Adresse Gnr/Bnr Rød Øygard ungdomsskole trinn 420 Eddaveien 25 38/1037 Rød Hana skole trinn Hanamyrveien 21 37/ Rød Vatneli skole trinn Vatneliveien 79 37/70 53 Gul Iglemyr skole trinn Myrullveien 1 39/ Gul Høyland ungdomsskole trinn 321 Austråttveien 11 39/551 Gul/hvit Giske ungdomsskole trinn Smeaheiveien 24 70/ RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 23

11 Nåværende støysituasjon i Sandnes kommune Tabell 4: Oversikt over eldresentre beliggende i støysoner. sone Eldresenter Adresse Gnr/Bnr Gul Austrått bo- og aktivitetssenter Vindhagen 1 39/1544 Gul/hvit Trones bolig- eldresenter Jadarveien 2 70/ Jernbane Strategisk støykartlegging 2012 fra Jernbaneverket oppgir at støyeksponeringen fra jernbane er relativt begrenset. I Sandnesområdet oppgis 236 boligbygg (av ulike typer, 1643 personer) å ha en støyeksponering L den 60 db, jf. tabellen i vedlegg 2 tilsendt fra Jernbaneverket. Antall boligbygg med støynivå L den 58 db (gul sone etter T-1442) er 322, og det er 28 boligbygg med støynivå L den 68 db (rød sone etter T-1442). På vestsiden av jernbanen ved Ganddal stasjon ligger Sandnes friskole (privatskole, klasse, 150 elever). Skolen er ikke beregnet i kartleggingsmaterialet til Jernbaneverket. Bygningens fasade som vender mot jernbanen har støynivå på anslagsvis 73 db L den. Det må nevnes at støyberegningene som Jernbaneverket har fått utført, er vesentlig forenklet. Det er blant annet benyttet gjennomsnittlig hastighet mellom to stasjoner, og myk mark for alle marktyper. 3.4 Havn I forbindelse med støykartleggingen 2012 fra kommunen foreligger ingen ny støyutredning av ferdig havn i Somaneset. Konsekvensutredningen for ny havn på Somaneset indikerer at noen boligblokker og eneboliger kan få gjennomsnittlige støynivåer over grenseverdier, samt overskridelser av maksimalnivå. Utarbeidelse av støysonekart med eventuelle støytiltak for ferdig havn, inngår som et tiltak i handlingsplanen. 3.5 Fly I Sandnes kommune er det Årsvoll Malmheim området som er utsatt for flystøy. For det området som inngår i handlingsplanen er det i støykartleggingen 2012 fra kommunen oppgitt at ingen boliger har støynivå over grenseverdiene. Dette gjelder for de ruter for landinger og avganger som er lagt til grunn ved kartleggingen. Ved endring av innflygnings- og utflygningsmønster kan støybelastningen for kommunen endres og flere områder bli berørte. 3.6 Industri og andre kilder Rogaland er det fylke i Norge som oppgis å ha flest mennesker som er utsatt for støyplage fra industri og næring 7. I forbindelse med støykartleggingen er ikke støy fra industri og næring tatt med. Industrivirksomhet reguleres til en viss grad i forurensingsforskriften. I industri- og næringsbransjene er vifter/ventilasjonsaggregater og intern transport vanlige kilder til støy. Kommunelegen har mottatt klager på støy fra mekanisk industri, særlig når det er aktivitet om kvelden. Andre støykilder som ikke er vurdert i handlingsplanen er for eksempel ballbinger og skateboardanlegg. Kartlegging av andre støykilder inngår som tiltak i handlingsplanen. 7 Kilde: Rapporten «Fornyet satsing mot støy» fra direktoratsgruppa (SSB 2003) RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 23

12 Nåværende støysituasjon i Sandnes kommune Bygg og anlegg Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) gir anbefalte grenser for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Retningslinjen skal legges til grunn i reguleringsplaner, rammetillatelser, kontrakter og miljøoppfølging for bygg og anleggsvirksomheter. 3.7 Stille områder Stille områder defineres i forurensningsforskriften og i T-1442 som et, i tettstedbebyggelse, avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet hvor støynivået er under L den 50 db. Utenfor tettstedsbebyggelse områder hvor støynivået er under L den 40 db. Innbyggere i Sandnes, særlig ungdom, er opptatt av grøntområder og parker 8. I forbindelse med pågående revisjon av kommuneplan og miljøplan, skal kommunen kartlegge og foreslå stille områder. Det anbefales at stille områder også blir tatt inn og vurdert i «Sunn By» prosjektet Dagens stille områder Eksisterende områder i Sandnes kommune som kan vurderes som stille områder innenfor det definerte byområdet er blant annet: Turområder ved Dalsnuten, Melshei, Vagleskogen, Sandvedparken, Stokkelandsvatnet, badeplass ved Bråsteinvannet, Gisketjern og Vannassen Fremtidige stille områder Fremtidige/ønskede stille områder i Sandnes kommune er: Sandnes sentrum (mål om å utforme attraktive byrom og grøntstruktur i sentrum) Storånaparken v/havnegata Julie Ege park Tursti langs Gandsfjorden I tillegg er mål satt i miljøplan for Sandnes som stedfester området Hana-Gramstad-Li som et stille område. 8 Kommuneplan for Sandnes kommune Samfunnsdel utvikling av samfunn og tjenester, vedtatt av bystyret 6. september RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 23

13 Vurdering og påvisning av støyproblemer 4 Vurdering og påvisning av støyproblemer Utvelgelsen av områder med stor støybelastning har basert seg på strategisk støykartlegging som ble ferdigstilt i I tillegg har Multiconsult innhentet og bearbeidet utfyllende materiale, jf. vedlegg 1 og 2 (se kapittel 3.2 og 3.3). fra veitrafikk, jernbane og skytebane har blitt vurdert. Følgende kriterier er satt for utvelgelse av områder: Barnehager med utendørs nivåer over 55 db L den fra vegtrafikk Skoler med utendørsnivåer over 55 db L den fra vegtrafikk Områder hvor et stort antall boliger er utsatt for utendørs støynivå som overskrider anbefalte grenseverdier i T-1442 Skytebane stor utstrekning av støysoner Stille områder skal opprettes og bevares I tillegg regulerer forurensningsforskriften innendørs støy over 42 dba for eksisterende forhold. I likhet med Stavanger kommune vil Sandnes kommune prioritere å skjerme utearealer for virksomheter i følgende rekkefølge: 1. Barnehager 2. Skoler 3. Fellesområder/uteområder i tilknytning til boliger 4. Friområder og stille områder I tillegg er eldresentre vurdert. 4.1 Bilbruk og kommunal planlegging I takt med befolkningsveksten vil også biltrafikken øke, og flere mennesker bli plaget av støy. Det er derfor riktig å sette inn ressurser i forbindelse med støy fra veitrafikk, slik at man unngår forverring i forhold til dagens situasjon. Langsiktig planlegging for boligområder/næringsområder, veinett og transport med sterkt fokus på støy må legges til grunn i det kommunale arbeidet, hvis mål om redusert støyplage fra vei skal kunne overholdes. Det er for eksempel viktig å begrense bilbruken, ikke bare i de mest sentrumsnære delene, men også lengre ut. Bykjernen vil fortsette å vokse og utvides utenfor de områder som per i dag defineres som sentrum. For å redusere bilbruken i og rundt byområdet, må et godt kollektivtrafikksystem tilbys innbyggerne, samt alternativer som sykkelveier og gangstier. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T -1442) må brukes aktivt i kommunen. 4.2 Utvalgte områder for femårsperioden Det er laget en tabell med oversikt over tiltak som planlegges utført, inkludert frist for ferdigstillelse, hvem som er ansvarlig m.m., jf. vedlegg 3 «Oversiktsmatrise handlingsplan mot støy». Dette er kommunens viktigste verktøy og skal brukes aktivt for å oppnå målene i handlingsplanen. I denne oversikten er mål som på forskjellige måter vil ha positiv innvirkning på støyforholdene i Sandnes kommune angitt. Detaljert beskrivelse av tiltak som må iverksettes for å nå disse målene er omtalt i kapittel 5. For å sørge for en kontinuerlig prosess er det satt tidsfrister for ferdigstillelse. Den siste kolonnen skal brukes av kommunen for å angi behov for ressurser i form av midler og personell. 4.3 Kostnadsestimering For å beregne kostnader knyttet til bestemte tiltak har man benyttet en referanse-støyskjerm med 2,5 meter høyde. Det har kun blitt sett på kostnader ved å oppføre et gitt antall meter av denne RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 23

14 Vurdering og påvisning av støyproblemer skjermen, og det er ikke tatt hensyn til at skjermhøyde eventuelt må justeres etter terreng. Kostnader ved bruk av konsulent er satt ved «standard» timeforbruk og pris for liknende type oppdrag, og vil ikke gi nøyaktig informasjon om enkelte tilfeller. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet til estimatene, og høyst sannsynlig vil faktiske kostnader fravike estimerte verdier. Likevel er det nyttig for å kunne gi en pekepinn om omfang og krav til ressurser for ulike tiltak. Eventuell lokal støyskjerming må vurderes detaljert i hvert enkelt tilfelle og er derfor ikke prissatt. 4.4 SPI situasjonen i Norge måles med en støyplageindeks (SPI). Denne indeksen beregnes ved at man multipliserer antall personer utsatt for ulike støynivåer fra en kilde med gjennomsnittlig plagegrad for det aktuelle støynivået. Plagegraden graderes ut fra «lite plaget», «noe plaget», «plaget» og «sterkt plaget» av støy. Indeksen tar hensyn til ulikheter i støynivåer, måleenheter og støykildenes egenskaper. Redusert mengde SPI kan beregnes når man kjenner effekten av et støytiltak, det vil si støynivå før og etter at tiltaket er utført. I Norge er total SPI fra alle støykilder beregnet til i størrelsesorden Det er vegtrafikk som er den dominerende støykilden. En SPI var i 2006 verdsatt til kr RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 23

15 Tiltak 5 Tiltak I dette kapittelet er det vurdert tiltak for de ulike støykildene. Det er i hovedsak sett på støyskjerming som tiltak for barnehager, skoler og boliger. Andre tiltak som foreslås er blant annet videre kartlegging av støysituasjonen for ulike kilder og vurdering av stille områder. Som nevnt i kapittel 2.3 vil virkningen av støyskjermer som er lavere enn 4 m, i de fleste tilfeller ikke vises i støysonekart beregnet i 4 m høyde. For de foreslåtte tiltakene må det derfor i hvert enkelt tilfelle først undersøkes om støyskjerm allerede kan være oppført. Det vil i hvert enkelt tilfelle være nødvendig med en detaljvurdering for å finne det beste tiltaket. For vegtrafikk og jernbane vil et sannsynlig alternativ være støyskjerm, men man skal også vurdere andre metoder, som for eksempel muligheten for å endre fartsgrensen eller omdirigere vegtrafikken. Dette vil i tillegg kunne bedre forholdene langs veien med tanke på luftkvalitet og økt sikkerhet m.m. En totalvurdering skal være bestemmende med tanke på tiltak som velges. Barnehager, skoler og eldresentre oppført eller vesentlig oppgradert etter 2005 er ikke med i vurderingen, da det må antas/forutsettes at anbefalingene i T-1442 har blitt fulgt. 5.1 Planlagte fremtidige tiltak Sandnes kommune har en tilskuddsordning til fasadetiltak som en kan lese mer om på: Bortsett fra fasadetiltak som blir utført i henhold til forurensningsforskriften, har Statens vegvesen kun planlagt støytiltak i forbindelse med endringer/oppgraderinger/utvidelser av eksisterende veier. 5.2 Vegtrafikk Eksempler på tiltak for å redusere vegtrafikkstøy generelt kan være krav til bildekk og motor (teknisk utvikling) svake vegdekker Fartsreduksjon/miljøgater Begrense eller omlegge trafikk skjerm og fasadetiltak I dette arbeidet er det fokusert på støyskjerming som tiltak Barnehager Det foreslås å skjerme uteområdet til Stangeland barnehage innen juli Barnehagen befinner seg i gul sone for vegtrafikkstøy, jf. kapittel Merk at dette er siste frist, og at det er fordelaktig om tiltaket utføres tidligere. Som nevnt innledningsvis tas det forbehold om at barnehagen allerede kan være skjermet Skoler Fem grunnskoler behøver skjermingstiltak innen utgangen av 2016 for å oppnå målet satt i handlingsplanen. For å sikre kontinuitet i prosessen er det satt frister for når eventuelle tiltak (se forbehold om beregningshøyde kursiv skrift i innledningen av kapittelet) for hver enkelt grunnskole RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 23

16 Tiltak skal være ferdig. Disse er satt på bakgrunn av støybelastning og hvor mange elever skolen har. Merk at det er fordelaktig om tiltakene utføres tidligere enn angitte tidspunkt, og disse er ment som en siste frist. Grunnskolene som foreslås støyskjermet er vist i prioritert rekkefølge i tabell 5. Tabell 5: Grunnskoler som foreslås støyskjermet. Grunnskole Klassetrinn, antall elever Adresse Gnr/bnr kilde sone* Ansvarlig Ferdigstilles innen Soma skole trinn, 76 Soma 65/78 Sandnesveien Rød SVV Utgang av juli 2015 Altona skole- og ressurssenter trinn, 14 Strandagata /952 Strandgata Rød SVV Utgang av juli 2015 Trones skole trinn, Postveien 65 Postveien Gul/hvit SK Utgang av /670 Stangeland skole trinn, 493 Solaveien 84 62/915 E39 og Oalsgata Gul SVV SK Utgang av juli 2016 Austrått skole trinn, Austråttveien 1 Ålgårdsveien Gul SVV Utgang av /383 SK=Sandnes kommune, SVV=Statens vegvesen. *sone-angivelse er basert på vegvesenets støysonekart for Sandnes (beregnet i 4 m høyde). Det er ikke et produkt av sumstøyberegning (hvis flere støykilder) og kan derfor være misvisende. Av videregående skoler er det ut fra grunnlaget som foreligger fra Statens vegvesen, kun Gand videregående skole som har for høye nivåer utendørs. Avbøtende tiltak mot støy er allerede under utarbeidelse for denne skolen, og den er derfor ikke inkludert i handlingsplanen Eldresentre Ingen eldresentre - uten støyavbøtende tiltak på fasade - ligger i områder med nivåer som overskrider grense for gul sone fra vegtrafikk. En ny vurdering skal gjøres når støykart som tar hensyn til sum av delbidrag fra ulike kilder foreligger. Behovet for tiltak på eldresentre vil da bli klarlagt. Eventuelle tiltak skal utføres så raskt det er mulig, eventuelt i neste handlingsplanperiode Boligområder langs E39, riks- og fylkesveier Statens vegvesen er som nevnt vegeier og forvalter for riks- og fylkesveger. Det vises til Statens vegvesens Handlingsplan mot støy , i henhold til kapittel 5 i forurensningsforskriften, Byområde Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola for deres prioriteringer RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 23

17 Tiltak Statens vegvesens fremtidige prosjekter i Sandnes er vist i tabell 6. Tabell 6: Statens vegvesens planlagte vegprosjekter. Vegnavn Fv. 44 Stokkaveien-Hans og Gretestien FV. 44 Kollektivfelt Forussletta E39 Hove-Sandved E39 Osliveien-Myrlandkroken E39 Ålgård - Hove Fv. 443 Stokka-Skadberg Fv. 509 Oalsgata Fv. 509 Sandnesveien til fire felt Kommune Sandnes Sandnes Sandnes Sandnes Sandnes Sandnes, Sola Sandnes Sandnes Boligområder som foreslås skjermet er angitt i prioritert rekkefølge i tabell 7. Tabell 7: Boligområder som foreslås støyskjermet, ansvarlig etat Statens vegvesen. skjerm langs vei hvis ikke annet er angitt. FV 334 Ålgårdsveien E39 E39 Nordvest for Tronsholen hagesenter Vest for Håbafjellveien, høyt over E39 Breidablikk/ Glettefjell Antall boliger i støysone kilde Boligområde sone* Skjermlengde Kostnad Gul m kr 2,5 mil Gul 40 Lokale - skjermer Gul m kr 2,5 mil Ferdigstilles innen Utgang av juli 2016 Utgang av 2016 Utgang av juli 2017 *sone-angivelse er basert på vegvesenets støysonekart for Sandnes (beregnet i 4 m høyde). Det er ikke et produkt av sumstøyberegning (hvis flere støykilder) og kan derfor være misvisende Boligområder langs kommunale veier Boligområder langs kommunale veier som foreslås skjermet er angitt i prioritert rekkefølge i tabell 8 på neste side. Det må skjermes på begge sider av veiene. Sandnes kommune har i henhold til forurensningsforskriften satt i gang fasadetiltak for 6 boliger i Roald Amundsens gate RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 23

18 Tiltak Tabell 8: Boligområder som foreslås støyskjermet, ansvarlig etat Sandnes kommune. skjermer langs vei. Postveien søndre del Postveien, nordre del Åsveien, søndre del Fra Oalsgata til Tronesgeilen/Kirkegata Fra Ståle Kyllingstads vei til Roald Amundsens gate Ved Blåmeisveien og Frøyerveien Gul/ rød Gul/ rød Gul/ rød Antall boliger i støysone kilde Boligområde sone* Skjermlengde Kostnad 47 2x400 m kr 4 mil 22 2x300 m kr 3 mil 16 2x250 m kr 2,5 mil Ferdigstilles innen Utgang av juli 2016 Utgang av 2016 Utgang av juli 2017 *sone-angivelse er basert på Sandnes kommune/multiconsults støysonekart fra 2008 for kommunale veier i Sandnes (beregnet i 2 m høyde). Det er ikke et produkt av sumstøyberegning (hvis flere støykilder) og kan derfor være misvisende. 5.3 Skytebane tiltak må i utgangspunktet utføres på skytebaneområdet. Berørte barnehager, skoler, eldresentre og boliger er omtalt i kap 3.2 (tabell 2-4). Mulige støytiltak på skytebaneområdet kan være: Anlegge standplassoverbygg der dette ikke er anlagt / kun benytte baner med overbygg Endre ordinære standplassoverbygg til frambygde standplassoverbygg, dvs. bygge tak og vegger framover så det skytes i båser med kun få skyttere pr. bås (støydempede båser) Endre skyteretning (lydutbredelse fra våpen er retningsbestemt) Lyddemper på våpen svak ammunisjon Flytte eller samle aktiviteter, spesielt unngå å skyte på kortere avstand enn banestørrelsen (for eksempel ikke skyte på 50 m avstand uten overbygg på en 100 m bane med overbygg) Oppføre støyskjermer, fortrinnsvis ved mindre standplasser Tidsbegrensninger, eventuelt ta hensyn til vær/vindretning Når tiltak på skytebanen er utført, skal nye støysonekart utarbeides. Sumstøy (summering av delbidrag fra andre støykilder) skal i tillegg inkluderes i et støysonekart. Dette vil avdekke om flere barnehager, skoler og eldresentre behøver tiltak. Tiltakene skal gjennomføres innen utgangen av Det er også viktig å sørge for at dette kartet brukes aktivt når ny støyømfintlig bebyggelse planlegges, slik at handlingsplanens mål oppfylles. 5.4 Jernbane Ved bygging av det nye dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes skal støy til omgivelsene være ivaretatt i henhold til T Det samme gjelder for den nye godsterminalen på Ganddal. I denne handlingsplanen er det derfor kun vurdert jernbanestrekningen fra Sandnes Sentrum og sørover. Det må likevel nevnes at kommunen har fått klager på støy ved det nye dobbeltsporet i Luravika. Dette skyldes sannsynligvis «kurveskrik» som oppstår ved kontakt hjul mot skinne når togene kjører i svinger. Følgende tiltak kan redusere støybelastning fra jernbanen: RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 23

19 Tiltak Sliping av skinner og hjul for å redusere ujevnheter (kan gi betraktelig redusert støy) Utforming av rullende materiell, for eksempel skjerm/skjørt over hjul Stille støykrav ved bestilling av nye tog Skifte bremser/bremsesystem på godsvogner skjermer (vanlige pluss lave støyskjermer langs spor) og fasadetiltak Avgrensede områder som kan anbefales for støyskjerming i forhold til boliger er vist i tabell 9. Tabell 9: Boligområder som foreslås støyskjermet, ansvarlig etat Jernbaneverket og delvis Statens vegvesen. kilde Boligområde sone* Antall boliger i støysone Skjermlengde Kostnad Ferdigstilles innen Tog + E 39 Nord for E 39. På vestsiden av jernbanen. Tog + E 39 Sør for E 39. På vestsiden av jernbanen. Tog Nord for Ganddal stasjon. På østsiden av jernbanen. Rød/ Gul Rød/ Gul *Sumstøy (bidrag fra vegtrafikk) er ikke beregnet m kr 1,5 mil m Kr 2 mil Gul m kr 3,5 mil Utgang av juli 2016 Utgang av juli 2016 Utgang av juli 2017 De to strekningene like nord og sør for E 39 (som går på bro over jernbanen) ligger ved Kvellurveien. Her vil det være støybidrag fra både vegtrafikk og jernbane. Sumstøy må derfor kartlegges. På strekningen like nord for Ganddal stasjon vil støyskjerming også ha god virkning for et betydelig antall bakenforliggende boliger utenfor støysonen. Rett sør for Ganddal stasjon ligger ca. 15 boliger i støysoner fra Fv 505 Kvernelandsveien og jernbanen. Sumstøy er ikke kartlagt og må derfor beregnes før støyskjerming vurderes. Det bør kontrolleres om Sandnes friskole har fasadetiltak som sikrer tilfredsstillende støynivå innendørs, jf. kapittel Havn Ny havn skal bygges ut i henhold til krav i T Det må derfor utarbeides nytt støysonekart med vurdering av eventuelle støytiltak for ferdig havn. Sumstøy (summering av delbidrag fra andre støykilder) skal i tillegg inkluderes i et støysonekart. 5.6 Bygg og anlegg Det skal utarbeides en enkel veileder som skal brukes aktivt av kommune og byggherre for å redusere bygg og anleggsstøy. Veileder skal kort liste opp hva som gjelder i forhold til grenser, impulslyd, nattarbeid og varsling iht. T-1442 kapittel 4. Det skal i tillegg beskrives generelle skjermingstiltak (for eksempel tykk duk som henges opp, plassering av containere som støyvoll etc.) som bør utføres ved byggearbeidsplass i område med støyfølsom bebyggelse. Bygg og anleggsstøy blir forøvrig ivaretatt gjennom gjeldende miljøplan i kommunen som i kapittel 4 henviser til krav i T RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 23

20 Tiltak 5.7 Kartlegging av sumstøy Summering av ulike støykilder (sumstøy) må i flere tilfeller utføres før støyskjerming vurderes. Frist for kartlegging av sumstøy der det er relevant for de foreslåtte tiltakene, settes til utgangen av kartlegging med vurdering av sumstøy skal deretter innarbeides ved neste revisjon av handlingsplanen. 5.8 Andre støykilder Innkomne støyklager til kommunen skal følges opp og støysituasjonen skal kartlegges med påfølgende vurdering av tiltak. Kommunen bør aktivt bidra til å redusere støy i forbindelse med park- og hagearbeid. svakt utstyr skal velges ved innkjøp og entreprenører med støysvakt utstyr skal foretrekkes. For eksempel kan bensindrevne maskiner skiftes til tilsvarende elektriske og eventuelle alternative arbeidsmetoder innføres. Ved neste revisjon av handlingsplanen skal det utføres mer systematisk kartlegging med tiltaksvurdering for støy fra for eksempel mekanisk industri, bilverksteder, andre skytebaner, ventilasjonsanlegg, ballbinger og skateboardparker. 5.9 Stille områder situasjonen i stille områder må kartlegges og eventuelle støyskjermingstiltak vurderes. «Sunn By» (et europeisk nettverk av «sunne byer» hvor Sandnes er medlem) er ansvarlige for å fokusere på dette. Stille områder som blir prioritert av kommuen vil bli fulgt opp gjennom revisjon av ny kommuneplan. Se for øvrig omtale av stille områder i kapittel Eksisterende støyskjermer Eksisterende støyskjermer vurderes for oppgradering/vedlikehold ved behov. Det skal utarbeides en plan for vedlikehold av eksisterende skjermer. Befaringer må utføres Arealplanlegging Sandnes kommune har vedtatt egen miljøplan for støy i tillegg til T Utdrag fra miljøplanen er vist i vedlegg 4. Informasjon relatert til arealplanlegging og støy skal legges fortløpende inn på kommunens nettsider Begrense bilbruk I kommuneplan for Sandnes kommune står følgende: Transportutfordringene i Sandnes så vel som i regionen er knyttet til høy vekst i befolkningen og sterk vekst i næringslivet. Dette kombinert med målet om reduserte klimagassutslipp krever tiltak innenfor samferdselssektoren, som fremmer miljøvennlig og bærekraftig transport kombinert med effektivt arealbruk langs viktige kollektivårer. Konkurranseforholdet og fordelingen mellom biltrafikken og kollektiv og gange/sykkel må endres til fordel for mer miljøvennlig transport. Muligheten for å oppnå endret reisemiddelfordeling forutsetter betydelige investeringer i et bedre kollektivtilbud, inkludert infrastrukturtiltak og økt kvalitet og tilbud for gående og syklende. Videre er det gjennom bestemmelser, sikret tiltak som vil gi bedre forhold for transportsyklisten som i tillegg til miljøaspektet også gir en helsemessig gevinst. Tilsvarende gjelder for transport til/fra barnehage og skole RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 23

21 Tiltak Mindre bilkjøring i kommunen vil bidra til mindre støy og luftforurensning fra vegnettet og dermed gi helsegevinst i kommunen. Kunnskapen i kommunen om bilfrie bykjerner og alternative transportmidler skal økes i løpet av Kunnskap og holdningsendring For å lykkes med gjennomføring av tiltak for å forbedre støysituasjonen i Sandnes byområde er det svært viktig med kunnskap og bevisstgjøring. Det bør settes inn ressurser for å øke kunnskapsnivået innen støyproblematikk og -behandling. Personer som har innflytelse på relevante områder i kommunen kan kurses i planlegging med hensyn til støy. For eksempel kan støykompetansen innen byplanlegging, strategiutvikling og lignende heves, for å skape en god politikk i forbindelse med forvaltning av kommunens områder og ressurser. Kunnskap kan deles og innbyggerne motiveres til forandring av handlingsmønster gjennom for eksempel kampanjer, fokus i media og gode forbilder RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 21 av 23

22 Oppfølging og evaluering 6 Oppfølging og evaluering Handlingsplanen skal følges opp gjennom den årlige rapporten «Sunn By». Dette skal sørge for kontinuitet og at tiltakene blir utført til fastsatt tid, jf. oversiktsmatrisen i vedlegg 3. Det vil også være viktig med evaluering og erfaringsoverføring i god tid til neste handlingsplanperiode. I kommunen er det Byplan og Byggesak har ansvar for plansiden, og Bymiljø har ansvar for vedlikeholdsdelen RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 22 av 23

23 VEDLEGG A VEDLEGG A og helse Utdrag fra rapporten Fornyet satsing mot støy, Rapport fra direktoratgruppa 2006: RIA-RAP september 2013 / Revisjon 00 Side 23 av 23

24 VEDLEGG 1 UGRADERT iht sikkerhetsloven 11 og 12 jf offentleglova 13 Sola Stavanger Vatne Svartemyr/Vatneleiren Sandnes Rogaland Tegnforklaring Alternativ 0 Dagens aktivitet Gul støysone Rød støysone Skyte- og øvingsfelt Klepp Time UGRADERT iht sikkerhetsloven 11 og 12 jf offentleglova 13 soner av tiltak ± VATNELEIREN Sandnes kommune MO Vest Grunnkart: Norge digitalt Futura valoys : Gjesdal Meter G:\Futura\Miljø\13 Luft og støy\03 Skytebaner\Vatne\Utvikling2012\Vatne_støykart.mxd

25 Strategisk kartlegging Sandnes kommune Oversikt Fordelt på bygningstyper forurensningsforskriften, Leq, ute Mars 2012 Lden Lnight > > BARNEHAGE 2 forurensningsforskriften, Leq, inne 613 BARNESKOLE Dempingsverdi ute/inne = 28 db > 35 > 38 > UNGDOMSSKOLE KOMB. BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 616 VIDEREGÅENDE SKOLE T-1442 EU NNGL 619 ANNEN SKOLEBYGNING Lden Lnight 621 UNIV./HØGSKOLE M/AUDITOR.LESES > 58 dba > 68 dba > 45 dba > 60 dba 622 SPESIALBYGNING ANNEN UNIVERSITET/HØGSKOLEBYGN 630 LABORATORIEBYGNING SUM SKOLEBYGG Strategisk støykartlegging LOKALSYKEHUS > SENTRALSYKEHUS Lden Antall Boliger REGION-, UNIVERSITETSSYKEHUS Antall Skoler SPESIALSYKEHUS Antall Sykehus ANNET SYKEHUS Sum SYKEHJEM Antall mennsker i boliger BO- OG BEHANDLINGSSENTER Lnight Antall Boliger REHABILITER.INSTITUSJON.KURBAD Antall Skoler ANNET SYKEHJEM Antall Sykehus SUM SYKEHUS/ELDREINST Sum Antall mennsker i boliger ENEBOLIG ENEBOLIG M/HYBEL/SOKKELLEIL følsomme bygningstyper er de samme som ved kartleggingen i Gjennomsnittlig antall mennesker per boenhet er hentet fra SSB. For Rogaland er snittet VÅNINGSHUS DEL AV TOMANNSBOLIG-VERTIKAL TOMANNSBOLIG, HORISONTALDELT DEL AV VÅNINGH.TOMANNSB/VERT. 124 VÅNINGSH. TOMANNSB./HORISONT. 131 DEL AV REKKEH. M/3-4 BOLIGER DEL AV REKKEH M/5 BOLIG EL.FL 133 DEL AV KJEDE/ATR.H INNT.4 BOL. 134 DEL AV KJ/ATR.H M/5 BOL. EL FL 135 TERRASSEHUS ANDRE SMÅHUS M/3 BOLIGER EL FL BOLIGBLOKK PÅ 2 ETASJER BOLIGBLOKK PÅ 3 OG 4 ETASJER BOLIGBLOKK PÅ 5 ETASJ. EL. MER SAM.BYGD BOLIGBYGG PÅ 2 ETASJE 145 SAM.BYGD BOLIGBYGG PÅ 3-4 ETG SAM.BYGD BOLIGB. PÅ 5 ETG.EL.M 151 TRYGDEB.,ALDERSHJEM,HVPU-BOL. 152 STUDENTHJEM/STUDENTBOLIGER 159 ANNEN BYGNING FOR BOFELLESSKAP 191 KOMBINERT BOLIG > ANNET AREAL 192 KOMBINERT BOLIG < ANNET AREAL 193 BOLIGBRAKKER 199 ANNEN BOLIGBYG.(SEK. REINDRIFT SUM BOLIGER Mest støyutsatte bygg Lden Lnight LekvA boenheter Langgata 97, Sandnes 74,8 65,6 70,9 41 SUM STØYFØLSOMME

26 Oversiktsmatrise handlingsplan mot støy VEDLEGG 3 Tiltak angår Tiltak Ferdigstilles innen Ansvarlig(e) etat(er) Mål Anslått ressursbehov og kommunens vurdering av gjennomførte tiltak Barnehager Utføre tiltak beskrevet i kapittel (vegtrafikkstøy). Ny kartlegging gjennomføres for sum av støybidrag som legges til grunn for støyvurdering av flere barnehager i neste handlingsplan-periode, jf. Kartlegging under «Tiltak angår». Tiltak skal være utført innen juli Statens vegvesen Forsvarsbygg Sandnes havn KF Kommunen Alle barnehager i Sandnes kommune skal oppfylle mål om at minimum 50 % av utearealet skal ha nivåer lavere enn grense for gul sone angitt i T Behov for fasadetiltak må vurderes i enkelte tilfeller. Skoler Utføre tiltak beskrevet i kapittel (vegtrafikkstøy). Ny kartlegging gjennomføres for sum av støybidrag som legges til grunn for støyvurdering av flere skoler i neste handlingsplanperiode, jf. Kartlegging under «Tiltak angår». Tiltak skal være utført før utgang av Etappemål: se kapittel Statens vegvesen Jernbaneverket Forsvarsbygg Sandnes havn KF Kommunen Alle skoler i Sandnes kommune skal oppfylle mål om at minimum 50 % av utearealet skal ha nivåer lavere enn grense for gul sone angitt i T Behov for fasadetiltak må vurderes i enkelte tilfeller. Boligområder Utføre tiltak beskrevet i kapittel (vegtrafikkstøy) og kapittel 5.4 (jernbanestøy). Ny kartlegging gjennomføres for sum av støybidrag som legges til grunn for støyvurdering av flere boliger i neste andlingsplanperiode, jf. Kartlegging under «Tiltak angår». Tiltak skal være utført før utgang av Etappemål: Delfrister fra 2016 til Statens vegvesen Jernbaneverket Forsvarsbygg Sandnes havn KF Kommunen Et betydelig antall boliger langs vei og jernbane i Sandnes kommune skal ved avbøtende tiltak få tilgang til utendørs oppholdsareal med nivåer lavere enn grense for gul sone angitt i T Behov for fasadetiltak må vurderes i noen tilfeller. Tiltak på havn og skytebane vil gi ytterligere gevinst.

27 Kartlegging Kartlegging som tar hensyn til summering av støybidrag fra ulike kilder og framskrivinger minimum 10 år frem i tid utføres, jf. kapittel 5.7. Kartet skal oppdateres jevnlig og ligge tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Kartlegging ferdig til utgang av Kommunen Hjelpemiddel for kommunens planleggingsarbeid. Åpenhet og opplysning angående støyproblematikk. Det skal til enhver tid være mulig for innbyggere å vite hvilke støynivåer de utsettes for. skjermer Utarbeide en plan for vedlikehold av eksisterende skjermer, jf. kapittel Vedlikehold utført før utgang av Etappemål: Befaringer i 2014, deretter valg av tiltak. Statens vegvesen Jernbaneverket Kommunen Skjerme støyutsatte områder og oppgradere eksisterende skjermer når det foreligger behov. Arealplanlegging Anbefalinger i T-1442 skal følges i tidlig planleggingsfase av nye områder med støyfølsom bebyggelse/opprettelse av nye støykilder. Når nye støykart foreligger skal de alltid inngå for å vurdere om området er egnet for planlagt virksomhet/bebyggelse. Ønske om bilfritt sentrum skal vektlegges under planlegging. Avvik fra T-1442 skal offentliggjøres på kommunens hjemmesider sammen med begrunnelse. Oppstart Etappemål: Utarbeide kommunens hjemmeside for informasjon relatert til arealplanlegging og støy. Kommunen vurderinger skal være en integrert del av byplanlegging og utvikling i hele planprosessen. Stille områder Sunn By er ansvarlige for å fokusere på støy i park- og grøntområder for å bevare eksisterende stille områder samt planlegge, og skjerme ønskede/fremtidige stille områder. Utarbeide et regelverk for stille områder. Tiltak utført før utgang av Kommunen Anleggseiere Angitte områder skal ikke ha ekvivalentnivåer som overstiger 50 dba i tettstedbebyggelse, 40 dba utenfor tettstedbebyggelse.

28 Innkomne klager (kommunelegen) Utendørs støy fra ulike kilder (mekanisk industri, bilverksteder, ventilasjonsanlegg, ballbinger, skateboardparker osv.) skal følges opp/kartlegges. tiltak vurderes. Innkomne støyklager skal være kartlagte før utgang av Tiltak skal utføres fortløpende, men senest før utgang av Kommunen Anleggseiere Ingen barnehager, skoler, eldresentre eller boliger skal ha støynivå som overstiger grense gitt i NS 8175:2012. Skytebane fra skytebane skal skjermes, i henhold til anbefalinger beskrevet i kapittel 5.3. Skytebanestøy skal inngå i kartlegging av summering av støy. Skjermingstiltak skal være utført før utgang av Kommunen Forsvarsbygg Ingen støyfølsom bebyggelse skal ha utendørs nivå som overstiger grense for rød sone i T Havneområder Ny kartlegging av støy fra havneområde skal foretas, nødvendige tiltak for støyfølsom bebyggelse skal utføres. Havnestøy skal inngå i kartlegging av summering av støy. Kartlegging skal utføres 2016, eller så snart nytt havneanlegg er ferdigstilt. Tiltak utføres fortløpende, senest før utgang av Kommunen Sandnes havn KF Ingen støyfølsom bebyggelse skal ha utendørs nivå som overstiger grense for gul sone i T Bygg og anlegg Utarbeide enkel veileder for kommune og byggherre for å redusere støy i bygg og anleggsperioden, basert på kap. 4 i T-1442, med eksempel på støyskjerming som bør brukes. Veileder utarbeides og tas aktivt i bruk før utgang av Kommunen Sikre bedre rutiner for å unngå støyklager i byggeperioder.