Helsepedagogikk. Birgit Skarstein kan bli et sterkt kort til Paralympics i Rio i Helsepedagogikk november 2013

Transkript

1 Helsepedagogikk Birgit Skarstein kan bli et sterkt kort til Paralympics i Rio i 2016.

2 Helsepedagogikk Salutogenese og empowerment

3 Hvorfor «Helsepedagogikk»? Erkjennelse av den tradisjonelle medisinens begrensninger/muligheter: når fokus i hovedsak er på et menneskes sykdom/skade - og behandling, reduseres mennesket. passivisering, ansvarsfraskriving, fravær av bedring, god livskvalitet, umenneskeliggjøring Det kan få dramatiske konsekvenser... for livet! Lise

4 Når ulykken eller sykdom rammer, brytes sammenhengen i livet. Selve livet trues Livet kommer ut av kontroll Forutsigbarhet blir til uforutsigbarhet Trygghet blir til utrygghet Opplevelse av livets mening kan trues En av helsepersonellets viktigste oppgaver: hjelpe den som er rammet med spørsmålet: «Hvordan skal jeg nå få livet mitt til å henge sammen?» Lege Hans St. Lukas

5 I helsepedagogikken fokuserer vi på... det som fremmer helse Ved å fokusere på det friske/helsen, kan pasienten oppleve - livet på nytt - hvor sykdommen, skaden, blir en del av det hele: både som begrensning og ressurs - vekst og en dypere erkjennelse av eksistensen - å både få beholde og utvide sin identitet

6 Et apropos... «Vi har for lett for å dømme mennesker ut fra diagnosen deres... Plutselig snakket folk til meg med fløyelsblikk og medfølende stemme. Det førte til et voldsomt fall i selvbildet.» Per Fugelli professor og pasient

7 Helsepedagogikk - forankring God opplæring av personer med kronisk eller langvarig sykdom og deres familie forutsetter at det utvikles ny helsepedagogisk forståelse hos tverrfaglig helsepersonell Det å integrere mestrings- og brukerperspektivet representerer en særskilt faglig utfordring for tjenesteapparatet. Brukerperspektivet forutsetter at det utvikles en samarbeidsrelasjon hvor bruker/pasient og behandler bidrar med hver sin kunnskap. Nasjonal helseplan (St.prp.nr.1, )

8 Hva er helsepedagogikk? Helsepedagogikk er en tilnærmingsmåte og en arbeidsform. Opplæring av pasienter og pårørende utfordrer innarbeidede holdninger og arbeidsmåter. Den pedagogiske utfordringen innebærer å flytte oppmerksomheten fra behandlerens rolle som friskgjører til pasientens selvforståelse og egen innsats. En viktig bunnplanke i helsepedagogikken er medvirkning fra dem «som har skoen på og vet hvor den trykker.» Liv Hopen, på nasjonal erfaringskonferanse for kommunal lærings- og mestringsaktivitet. Trondheim 2012.

9 Hva er helsepedagogikk? Helsepedagogikk handler om samhandlingen mellom helsepersonell og brukere, og viktigheten av å utløse handlinger som styrker pasienters og pårørendes egne krefter og motvirker forhold som kan føre til passivitet og uheldig avhengighet. Vifladt/Hopen: Helsepedagogikk. Samhandling om læring og mestring.

10 Helsepedagogikk to grunnleggende spørsmål 1. Hva er helse? 2. Hvordan blir et menneskes helse til - hvordan fornyes/opprettholdes et menneskes helse? Spørsmålene «styrer» hjelperens møte med den som trenger hjelp.

11 1.Hva er HELSE? Biomedisinsk definisjon Fravær av sykdom. Utvidet medisinsk definisjon Organismens evne til å effektivt svare på stressfaktorer restituere og vedlikeholde en likevektsbalanse.

12 1.Hva er HELSE? WHO Helse er en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære, ikke bare fravær av sykdom eller lyter. Har du møtt et menneske med god helse, etter WHO`s definisjon?

13 1.Hva er HELSE? Helsepedagogisk (eksistensiell) definisjon Oppleve seg ønsket, elsket og verdifull Kjenne seg i «ballanse» i «avhengighet frihet» Aktivt forholde seg til sitt liv. Opplevelse av mestring. Oppleve forbindelse (samsvar?) mellom ens livsverdier, drømmer og evner - og det faktiske liv «Jeg er til stede i mitt liv, og kjenner at det er godt/ jeg er fornøyd med det.» Kjenne seg takknemlig, i motsetning til bitter

14 2.Hvordan blir helse til (salutogenese)? Salutogenese. Fra latinsk: salus: helse, genese: opprinnelse. Salutogenisk tenkemåte: Fokus på det friske og de muligheter som finnes i mennesket. Hva er det som medvirker til at mennesker holder seg friske/ velger livet, på tross av alvorlig sykdom/mange belastninger? Patogenese. Fra latinsk: patos: sykdom, lidelse, genese: opprinnelse... Patogenisk tenkemåte: Fokus på sykdommen, hemmingen, begrensningen. Hva er årsaken til sykdommen...?

15 2.Hvordan blir helse til (salutogenese)? Aron Antonovsky Teori (ut fra forskning) om hvordan helse blir til: Sentralt i hans arbeid står betydningen av å fokusere mer på hva som forårsaker helse enn hva som forårsaker sykdom. Misfornøyd med medisinens og det moderne helsebegrepets skarpe skille mellom syk og frisk. Ser helse i et kontinuum, der ytterpunktene er syk og frisk. Subjektiv opplevelse av helse viktigere enn diagnose. Helse er ikke er et spørsmål om hva vi utsettes for, men vår evne til å takle det som skjer i livet. Antonovskys svar på det salutogene spørsmålet var begrepet «opplevelse av sammenheng».

16 2.Hvordan blir helse til (salutogenese)? Antonovsky`s forskning Undersøkelse av personer som hadde sittet i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig: Hva kjennetegnet de som mestret livet i etterkant av krigen? Tre trekk som var til dels sterkt fremtredende hos dem som mestret livet, og som ofte manglet hos dem som opplevde store problemer: Opplevelse av - begripelighet - håndterbarhet - meningshelhet

17 2.Hvordan blir helse til (salutogenese)? Antonovsky`s teori (bygget på forskningen): «Opplevelse av sammenheng» knyttes til de tre komponentene: begripelighet, håndterbarhet og meningshelhet Mellom komponentene (som representerer aspekter til begrepet «opplevelse av sammenheng») finnes det en intern rangering der meningsfullhet er den mest sentrale og en forutsetning for forståelse og håndterbarhet.

18 Begripelighet Situasjonen din (forholdene/omgivelsene) må kunne fremstå slik at du forstår den. «Din verden» er ordnet - den virker sammenhengende og strukturert. Du klarer å gjøre om de utfordringer/problemer som møter deg, slik at de blir informative og klare for deg, og ikke oppfattes som bare kaotiske, tilfeldige og uforklarlige.

19 Håndterbarhet Din evne til å oppfatte situasjonen som håndterbar henger sammen med at du (i større eller mindre grad) har tilstrekkelige ressurser som du kan dra veksler på. Det er viktig å kjenne at du har kontroll nok ressurser, innflytelse og påvirkningskraft i livet ditt.

20 Meningshelhet Å kjenne på en «meningshelhet» i situasjonen, dreier seg om hvilken selv-opplevelse du har i møte med betydning du tillegger utfordringene knyttet til sykdom/ulykke. I krevende situasjoner kan du overmannes av ulike følelser, fordi du alltid tillegger situasjonen en mening. Følelser er ikke bare en reaksjon, men like mye en produksjon. Med til opplevelse av meningshelhet hører også at du har en opplevelse av at du selv deltar i det som skjer med/rundt deg. Motsatt: du definerer deg som et offer, og ender i meningsløshet, bitterhet og håpløshet.

21 Meningshelhet Følelser påvirker (ofte) både - din innstilling og - ditt engasjement til en utfordring/problem. Opplevelsen av meningshelhet (større sammenheng) er viktig for å være motivert til å investere energi i de utfordringer som møter deg. NB! Du må selv finne fram til din egen meningshelhet!

22 Meningshelhet Meningshelhet: skape/finne en bærende mening i situasjonen/livet, til tross for... Ditt valg/holdning = avgjørende! Et menneske kan klare så å et hvilket som helst «hva», hvis det finner et «hvorfor». Fr. Nietszche Når noe blir personlig meningsfylt bidrar det til -retning, -styrke og - utholdenhet i det man foretar seg.

23 Bevisstgjøring og sortering Når du opplever at du ikke mestrer - kjenner deg stresset og utilpass, 1. Dreier det seg om en opplevelse av mangel på begripelighet, eller/og håndterbarhet, eller/og meningshelhet 2. Hvor viktig er det du opplever du mangler for deg?

24 Empowerment - NOU "Empowerment er et mål, en metode som passer så vel for den profesjonelle som den ikkeprofesjonelle og en pedagogisk, sosial og helsefremmende strategi. Empowerment handler om makt og maktesløshet sett ut fra at maktesløsheten ikke bare er et individuelt problem, men i høy grad sosialt, økonomisk og kulturelt betinget. Empowerment er å styrke den makt den enkelte eller gruppen måtte være i besittelse av for å endre og påvirke uhensiktsmessige forhold. Målet er at personene mer effektivt kan styre sine liv mot egne mål og behov. Det er en direkte forbindelse mellom empowerment og frigjøring". NOU 1998:18

25 Empowerment egenkraft-mobilisering Empowerment (eng.): bemyndigelse eller myndiggjøring. Empowerment innebærer at personer i en avmaktsposisjon opparbeider styrke, kraft og makt til å komme seg ut av avmakten. å få i gang prosesser og aktiviteter som kan styrke folks selvkontroll, selvfølelse, kunnskaper og ferdigheter.

26 Empowerment menneskesyn «...et positivt syn på mennesket som et i utgangspunktet aktivt og handlende subjekt, vil og kan sitt eget beste hvis forholdene legges til rette for det.» O P Askheim NB! (meg selv): Ikke bare forkus på hva mennesket kan, men hvem mennesket er: bevare respekt for et menneskes integritet!

27 «Jeg tror på empowerment-tanken... Denne type tenking; at folk eier sitt eget problem, men at de også eier mulighetene til endring.. Det er mange grunner til at et menneske ikke har det bra. Helse, økonomi, mennesker rundt Vi tenker at alt hadde vært annerledes hvis bare det var annerledes, eller den var annerledes. Men vi kan ikke forandre andre mennesker. Det er svært mange faktorer som er med på å gjøre situasjonen vår slik den er, og det er ikke alle vi kan forandre. Det eneste vi har kontroll over og som vi kan endre er oss selv. Og når en brikke i et system endrer seg, vil det automatisk skje endringer i hele systemet. I det øyeblikket du ser dette, ser du også at det er deg selv som sitter med nøkkelen til et bedre liv. Dette er spennende.» Kate Hoel, leder Frivillighetssentralen i Fredrikstad

28 Hvis vi som helsepersonell gir alle svarene... skaper vi avhengighet reduserer vi mulighetene for at pasientene kan bli selvstendige problemløsere. Den vanligste rollen og det sterkest innarbeidede mønster for den som har sykdommen, er å legge problemene i hendene på den hjelpende eksperten. Men hvis vi hele tiden tar svarerrollen, vil pasienten bruke mest tid på å søke etter svar i helsevesenet i stedet for å bruke tid på å finne løsninger basert på egne erfaringer og muligheter

29 "Empowerment" handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter, samt å nøytralisere krefter som bevirker avmakt. Dette er nødvendig for at pasienter skal bli friske og beholde helsen, og ofte for å motvirke effekten av samfunnsbetinget undertrykking, som fra tid til annen videreføres i medisinsk praksis. Janecke Thesen og Kirsti Malterud, Tidsskr Norsk Lægeforening 2001; 121:

30 Empowerment... som strategi betyr at folk ut fra sin egen situasjon blir i stand til å definere sine egne problemer og finne sine egne løsninger i fellesskap med andre. «Empowerment» betyr å 1) gi makt eller autoritet til, 2) gjøre i stand til, og 3) å tillate.

31 Empowerment og selvhjelp Selvhjelp og egenkraftmobilisering dreier seg om å ta tilbake problemet som drivkraft for endring - i motsetning til å sitte maktesløs og vente på at en løsning skal komme fra det offentlige, fra de profesjonelle. Det dreier seg om å gå inn i egne prosesser der det blir synlig at det å eie et problem også betyr at en har kunnskap. I dette ligger gjenerobringen av egne krefter.

32

33 Møte. Kommunikasjon

34 Møtet Å samhandle om læring og mestring favner vidt og har ingen fasitsvar, men det handler om måten vi møter pasienter og pårørende på. Vi må satse på læringssituasjoner som framhever likeverdig kommunikasjon og dialog som arbeidsform. Det handler om å komme fram til løsninger som pasientene får et eierforhold til og som utløser pasientenes egen innsats.

35 I møtet hva står på spill? Den enkelte har aldrig med et annet menneske å gjøre, uten at han/hun holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være meget lite: en forbigående stemning, en opplagthet man får til å visne, eller som man vekker, en lede som man utdyper eller hever. Men det kan også være så forferdelig mye slik at det simpelthen står til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke. K E Løgstrup: i Den etiske fordring

36 I møtet hjelperens primære oppgave «At man, naar det i sandhed skal lykkes en at føre menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i inbildning, naar han mener at kunne hjælpe den anden...» Søren Kierkegaard: "Bruddstykke af en ligefrem meddelelse"

37 Tillit - Basic trust Et menneskes tilknytning til et annet menneske er helt avhengig av en grunnleggende tillit (basic trust). Erik H Erikson It is impossible to go through life without trust, that is to be imprisoned in the worst cell of all - oneself. Graham Greene

38 Tillit en livsbetingelse Det allmenne fenomen: i utgangspunktet møter mennesker hverandre med tillit. Det skal skje noe spesielt før vi blir mistenksomme, selv vilt fremmede mennesker vil vi i utgangspunktet tro snakker sant. Tillit er en grunnleggende tilstand for hver og en av oss. Å være tillitsfulle er ikke et valg vi gjør, men en livsbetingelse vi er kastet ut i. K E Løgstrup

39 Tillit en livsbetingelse Tillit innebærer alltid blottstillelse. I tilliten er vi ikke sperret inne i oss selv, vi strekker oss ut mot den andre med et behov for å bli tatt imot, ikke avvist. Tillit er derfor sårbarhet. Sårbarhet betyr at den andre har makt over meg, holder noe av mitt liv i sin hånd. Det kan være svært lite,... Men det kan også være skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke. K E Løgstrup

40 Tillit: helsepersonell - pasient Tillit er grunnleggjande for kommunikasjon og gode relasjonar, for utgreiing og behandling. Hovudansvaret for a skapa tillitsbyggjande relasjonar kviler på helsepersonellet. Tillit veks fram når pasientar opplever helsepersonell som kompetente og omsorgsfulle.

41 Hva er tillit? Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste. Per Fuggeli

42 Syke mennesker - tillit «Syke mennesker har et særlig behov for tillit fordi sykdom innebærer et tap av tillit til kroppen, funksjonsevnen og framtiden. Tapet av selvtillit forsterker behovet for å stole på andre, blant dem hjelperen.» Per Fugelli

43 Hvordan skape tillit? Tillit skapes ved at den tas i bruk. Bertolt Brecht

44 De 2 dramatiske spørsmålene Hvordan har du det? Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

45 Empatisk kommunikasjon - psykolog Lisbeth Brudahl Empati er en ressurs - ved å bli kjent med empatisk kommunikasjon kan vi utnytte de mulighetene denne kommunikasjonsformen gir. Erfaring viser at bruk av empatisk kommunikasjon vil: forebygge være helsefremmende bygge opp menneskets iboende ressurser gi menneske tro på egne muligheter fremme brukermedvirkning gi oss et helhetlig syn på mennesket

46 Tilnærming til empatisk kommunikasjon Empati er en evne som gjør det mulig å se en situasjon fra en annens synsvinkel. Empati er å forstå hvordan den andre har det følelsesmessig og kognitivt uten å ta stilling verken for eller i mot. Men empatien lar deg ikke være nøytral, du berøres!

47 Tilnærming til empatisk kommunikasjon Empati evne til innlevelse sanse den andre se den andre fra den andres synsvinkel, normer, vurderinger og oppfatninger forutsetning for medfølelse (sympati) Empatien er medfødt, men den må stimuleres for å utvikles. Vi tror at empati til en viss grad kan læres. For å kunne utøve empati må du bli kjent med egne følelser, verdier og refleksjoner. Utfordrende spørsmål: Hvem/hvordan er jeg som møter andre? Hva tenker jeg om den andre? Hva føler jeg for den andre? Hvordan møter jeg andre?

48 Tilnærming til empatisk kommunikasjon For å utøve empatisk kommunikasjon må vi selv vike plassen og gi den andre hovedrollen. Dersom vi gjør oss selv til hovedperson: Vi kommer med en assosiasjon til egen opplevelse Vi trøster Vi tror vi vet hva den andre spør etter Her blir det liten plass for refleksjon: Vi har jo svaret på det meste og pasienten får ingen å dele sine tanker/erfaringer med.

49 Empati i praksis Empati i praksis handler om å ta del i den andres virkelighet og stimulere til fortellingen denne har istedenfor å spørre og belære. Empatien tillater følelser og gir rom for refleksjon. Dersom jeg ser og erkjenner smerte/sinne hos en annen, kan det føre til at jeg endrer min måte å være på overfor andre.

50 Empati i praksis Vi åpner for refleksjon når vi får den andre til å: fortelle hva som skjedde fortelle mer om dette Når vi får et spørsmål: Det er viktig å finne ut hva det egentlig spørres om. En metode er å spørre tilbake om det samme, for svaret ligger ofte hos den som spurte. På den måten blir vi en medforteller for den som vi ønsker å hjelpe.

51 Empatisk kommunikasjon - når sammenhenger brytes Empatisk kommunikasjon styrker psykisk helse. - Det er styrking av psykisk helse som gjør oss i stand til å se nye sammenhenger i livet, forstå det som skjer. - Gjennom forståelsen av det som skjer med oss gis vi mulighet til å mestre. Vi må forstå for å mestre Når vi mestrer kan vi finne mening Mening skaper sammenheng i livet Fra en barneavdeling: Nå skal vi legge på et stikklaken til deg! Barnet ville ikke legge seg etterpå.

52 4 stadier i empatisk kommunikasjon 1. Lytt til historien (narratologi) 2. Spør etter følelser (affektbevissthet) 3. Spør etter verdier og holdninger (refleksjon) 4. Spør om de vil høre hva du tenker om det (medforteller) Mål: empowerment. Bevisstgjøre, bruke og utvikle pasientens egne (indre) ressurser.

53 1. Lytt til historien For å få historien fortalt, kan det hjelpe med å stille åpne spørsmål, f.eks: Hva skjedde? Fortell mer om hva som skjedde Fortell mer om det som skjedde slik du husker det Fortell mer om det som skjedde slik du tror det var VIKTIG: Ikke trøste når vi lytter. Det påvirker hvordan historien blir fortalt. Vent! Ikke komme med egne tanker når vi lytter. Det bryter fortellingen. Vent! Grunntanken om historien vi er på jakt etter handler om at alle har sin egen virkelighet forskjellig fra vår. Det er medfødt hos menneske å forsøke å klare (klargjøre) seg selv. Det gjøres gjennom at man selv tar hånd om og organiserer erfaringer. Deretter kommer veksten.

54 Mye må avlæres......for at helsepersonell skal kunne bruke empatisk kommunikasjon effektivt du er ikke hovedpersonen du skal ikke trøste du skal ikke korrigere du skal ikke forklare du skal ikke oppdra du skal ikke overtolke du skal ikke tro det er slik det ser ut som

55 2. Affektbevissthet For å få til vekst, må det ikke legges lokk på følelsene Tørre/tåle å kjenne etter gjerne med støtte Kjenne etter Vise følelser Tørre å si noe om det

56 3. Refleksjon Følelser er et emosjonelt språk som vil fortelle noe! Gjennom følelsene kan man få til refleksjon: Hva tenker du om det som skjedde? Hvordan forstår du det? Hva betyr dette for deg?

57 4. Medforteller Når pasienten opplever at noen lytter og ønsker å forstå, vil det danne et grunnlag for en jevnbyrdig samskaping, vi blir medfortellere. Ekspertrollen må vike for likeverd som basis for dialogen og vi spør: Vil du høre hva jeg tenker om det du har fortalt? Gjennom empatisk kommunikasjon hjelper vi til med å synliggjøre den andre for seg selv for å finne fram til hva vi kan hjelpe med.

58 Dialog - 1 Mens monologen er et overbevisningsredkap debatten er en kamp, er dialogen et samarbeid.

59 Dialog - 2 En dialog er en samtale mellom to eller flere personer preget av gjensidig velvilje, åpenhet og samarbeide. Den er en samtale der man sammen strekker seg mot et felles mål Viktig: avklare målet med samtalen!

60 Dialog - fellesskap I dialogen forsøker partene å forstå hverandre, ikke å finne strategier for å oppnå noe bestemt overfor den andre. I dialogen er det to subjekter som møtes. I monologen og debatten er det et subjekt som prøver å gjøre den andre til et objekt - instrumentalisering. Instrumentaliseringen innebære maktbruk. «Jeg forsøker med de midler jeg har til å få deg til å...» Dialogen forutsetter og fremmer anerkjennelse respekt likeverd samarbeidsånd