Grunnkurs i Helsepedagogikk. Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN

Transkript

1 Grunnkurs i Helsepedagogikk Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN

2 Rammer for pasientopplæring - Lovverk pasientrettighetslov/brukerrettighetslov - 4 lovpålagte oppgaven i spes.helsetjenesten - Kommunal helse og omsorgstjenestelov - NOU - Norges offentlige utredning NOU desember 2018: prioriteringsmelding, mye fokus på mestring i hverdagslivet

3 HELSEPEDAGOGIKK Salutogenese Empowerment Brukermedvirkning Gruppeprosesser Mestring HELSEPSYKOLOGI Læring

4 Definisjon: Helsepedagogikk Helsepedagogisk aktivitet i helsetjenesten er basert på fag- erfarings- og brukerkunnskap, samt kunnskap om endringsfokusert arbeid. Målet er å fremme læring om helse og sykdom, styrke mestring og gode livsvalg når sykdom eller skade oppstår.

5 Helsepedagogikk Helsepedagogikk handler om hvordan helsepersonell i samarbeid med pasient og pårørende skal formidle oppdatert informasjon samt legge til rette for god opplæring og helseveiledning. Brukermedvirkning og myndiggjøring av pasienter og pårørende er avgjørende for å få til et likeverdig samarbeid mellom pasienter, pårørende og fagpersonell.

6 Salutogenese Aron Antonovsky, medisinsk sosiolog. Han forsket på hva som fremmer god helse på tross av negative opplevelser og sykdom. Han lanserte begrepet salutogenese. Salutogenese: Fokuserer på hva som fremmer helse og gir mennesker økt mestring og velvære.

7 Salutogenese Påviste at opphavet til god helse har med vår holdning til livet å gjøre, vår holdning til å takle det som skjer av uforutsette og stressende hendelser

8 Motstandsressurser Sosialt nettverk med sterk grad av tilhørighet Hendelsene i livet kan til en viss grad kan forutses Oppgaver tilpasset eget mestringsnivå God økonomi Selvinnsikt Religionstilhørighet Livserfaring Materielle ressurser Gode opplevelser Mestringserfaring Fysisk aktivitet

9 Opplevelse av sammenheng (OAS) Salutogenesens tre dimensjoner: Forventning til at situasjonen er begripelig Forventning om at situasjonen er håndterbar At jeg finner mening i min situasjon og i mine utfordringer HODET HÅNDEN HJERTE

10 Antonovsky påviste at opphavet til god helse har med vår holdning til livet å gjøre, vår holdning/evne til å takle det som skjer av uforutsette og stressende hendelser

11 Kontinuum Svak OAS -helse sterk OAS +helse

12 Salutogenese, altså det som fremmer helse, handler for helsearbeideren om å finne hvor på kontinuumet den enkelte befinner seg. Og derfra hjelpe til med at pasienten beveger seg i retning av + helseenden av kontinuumet.

13 Svak OAS: Følelse av avmakt, håpløshet, oppgitthet

14 Sterk OAS: Opplever at livet er preget av sammenheng, og at det er begripelig, håndterbart og meningsfylt. Bidrar til indre trygghet og tillit til at man har egne indre ressurser og ressurser i omgivelsene samt evne til å bruke de ressursene på en helsefremmende måte.

15 HEIABENKEN Sterk OAS er altså ikke bare et spørsmål om individet alene, men om samspillet med personens omgivelser.

16 Salutogen forskning viser at: Sterkere opplevelse av sammenheng, jo bedre opplevd livskvalitet Direkte effekt på helse Relateres til god helse, spesielt mental helse Modererende effekt på stress /buffer mot stress Opplevelse av sammenheng (OAS) øker med alderen Kan ikke alene forklare helse Kilde: Professor B. Lindstrøm

17 Salutogen (helsefremmende) tankegang kan bidra til: «Et forløp hvor folk tar styringen (kontroll) i eget liv, som gjør at de ser en nærere sammenheng mellom egne mål og forstår hvordan disse målene kan oppnås, og ser sammenhengen mellom egen innsats og utfallet av den» ( Lindstrøm 2005)

18 Brukermedvirkning

19 Brukermedvirkning Brukernes erfaringer og perspektiv skal prege utformingen på helsehjelpen. (Pasientrettighetsloven 3-1) Individnivå og systemnivå På hvilken måte praktiserer LMS brukermedvirkning?

20 Empowerment Bakgrunn i politiske og sosiologiske miljøer i USA i 1960 årene. power to the people / hjelp til selvhjelp Personer i en avmaktsposisjon opparbeider styrke, kraft og makt til å komme seg ut av avmakten Paulo Freire

21 Empowerment WHO: prosess som setter folk i stand til økt kontroll over faktorer som påvirker deres helse Få i gang prosesser og aktiviteter som kan styrke folks selvkontroll, selvfølelse, kunnskaper og ferdigheter

22 Motsatsen til Empowement Reell eller innbilt maktesløshet Lært hjelpesløshet Opplevelse av å ikke ha kontroll over eget liv Ref: Sidsel Tveiten

23 Empowerment Forflytning av makt er sentralt Empowerment er både en prosess og et resultat Empowerment foregår både på individ og samfunnsnivå

24 Essensen i empowermentsbegrepet Maktomfordeling- motsatt av paternalisme Brukermedvirkning Annerkjennelse av den andres kompetanse

25 MESTRING Allment fenomen, gjelder deg og meg Mestring dreier seg i stor grad om opplevelsen av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av kontroll.

26 Akutt sykdom Langvarig sykdom Mål: Bli frisk Sykdommen behandles Går over Kortvarig situasjon smerte/ behandling Stor oppmerksomhet fra omgivelsene Livsstilsendring som regel ikke nødvendig Kortvarig informasjonsbehov Ikke bli sykere Må akseptere sykdommen Varer resten av livet Mestring av livet med sykdommen Oppmerksomhet i starten (avtar) Livsstilsendring ofte nødvendig Livslangt behov for opplæring og informasjon

27 Mestringstrapp Mestring Læring Handling Valg Motivasjon Ansvar Aksept Kunnskap Informasjon Diagnose Lærings- og mestringssenteret,unn

28 Resultat av god mestring Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på - det du må leve med, og - det du selv kan være med på å endre. Vifladt og Hopen 2004

29 Læring Læring defineres ofte av endring i atferd, og som den prosessen der individet tilegner seg kunnskaper, egenskaper og holdninger. Å lære er å oppdage Sissel Tveiten

30 Hvordan lærer vi?

31 Pedagogiske virkemidler/ tilnærminger MalcolmeKnowles en pioner i studiet av voksnes læring, har sett at voksne lærer best når: De forstår hvorfor noe er viktig å vite eller gjøre De har frihet til å lære på sin egen måte Læringen er erfaringsbasert Tiden er riktig for dem å lære Prosessen er positiv og oppmuntrende

32 Når gis informasjonen?

33 Læringsmiljø Med et godt læringsmiljø understøttes deltakernes egen læringsprosess slik at det tas hensyn til deltakernes oppfatninger og læringsmuligheter. Dette krever et trygt miljø der motstand mot læring kan overvinnes og forsvarmekanismerbrytes ned. Læringsmiljøer har dermed avgjørende betydning for at læringen omsettes til ny eller endret kompetanse i deltakernes hverdag.

34 Læring

35 Noen ganger kan kontinuumet mellom sterk og svak oas føles som en slakk line Med god behandling, opplæring og en god heiagjeng kan vi kanskje finne noe for hjerte, hode, hånd som gjør det overkommelig å mestre en livsdans på slakk line.

36 Nettet Nasjonalt kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse Mestringforalle.no Helsefilm.no Lærings- og mestringssenteret UNN HF

37 Litteraturliste Antonovsky Aron: Helbredets mysterium. København, Hans Reizels Forlag. (2000). Christophersen Yngvar: Frisk nok. Lev bedre med kronisk sykdom Aschehoug(2009) Ekeland og Heggen; Meistring og myndiggjering, Gyldendal forlag 2007 Fjerstad Elin: Frisk og kronisk syk, Gyldendal (2010) Finbråten og Pettersen: Kunnskap er egen makt. Sykepleien 5/09 Gjengedal E og Hanestad, B.R: Å leve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (2003). Hopen L og Vifladt E.H. (2004). Helsepedagogikk samhandling om læring og mestring. Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. Valdres Trykkeri. Lerdal Anners og Fagermoen May Solveig: Læring og mestring et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Gyldendal (2011) Nordland Eva. Gruppen som redskap for læring. Ad Notam Gyldendal (1997) Ringdal Tone: Oppmerksomt nærvær og selv- toning i helsefremmede arbeid. Høgskolen i Vestfold, master i Thesen Janecke Empowerment og pasientstyrking- et undervisningsopplegg Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: helsefremmede arbeid, juni Vifladt Egon H. og Hopen Liv: Pasientopplæring. Kompetanse veivalg - lederskap, Kolofon forlag (2013) Walseth, Liv Tveit, Malterud Kirsti:Salutogenese og empowerment i allmennmedisinsk perspektiv Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:65 6 Walseth, Liv: Salutogenese Utposten nr. 8, 2009.