Læring og mestring i et helsefremmende perspektiv. Deg De andre Og Bjørnar Allgot
|
|
- Alfhild Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Læring og mestring i et helsefremmende perspektiv Deg De andre Og Bjørnar Allgot Bjørnar Allgot 1
2 Litt om meg selv Utdannet lærer Videreutdanning i personaladministrasjon og organisasjonsutvikling Undervist i skolen Generalsekretær i Diabetesforbundet Initiativtaker til Lærings og mestringssentra i Norge Leder av referansegruppe for nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Leder av kontaktforum for brukere av spesialisthelsetjenesten (Nasjonalt utvalg oppnevnt av Helse og omsorgsdepartementet) Aktiv i internasjonalt arbeid Bjørnar Allgot 2
3 Innhold og metoder Behov for læring Helse og læring Læringsmetoder Mestring Motivasjon Deltakelse Interaktivitet Øvelser Artikulering Refleksjon Visualisering Variasjon Bjørnar Allgot 3
4 Fårebygging Bjørnar Allgot 4
5 Pasienter? Både pasient og behandler har holdninger og forventninger til rollefordelingen. Forventningene er ofte at pasienten skal få behandling av behandleren. Pasienten kan fort bli passiv, motta beskjeder og regne med at oppgaven går ut på å gjøre som legen sier. Det er et problem at personer som har sykdommer blir sett på som pasienter og oppfører seg som det. Begrepet pasient forstås ofte som en som mottar medisinsk behandling (er lidende), er passiv selv og overlater behandlingen av sykdommen til eksperter. For personer med kronisk sykdom er det nettopp et mål å ikke bli pasient (i betydningen hjelpetrengende og passiv), men å få veiledning og opplæring slik at man selv kan overta store deler av ansvaret og behandlingen.
6 Ulike sykdommer ulike pasienter ulike behov Akutt Planlagt behandling Kronisk sykdom Psykiske lidelser Rus Overvekt Rehabilitering Bjørnar Allgot 6
7 HVOR ER RESSURSENE? Bjørnar Allgot 7
8 Bjørnar Allgot 8
9 Endringer i helseutfordringer Kø Akutt Operasjoner Kapasitet Akutt Kronisk Elektiv Psykiatri Rus Rehabilitering Differensiering? Egenmestring Bjørnar Allgot 9
10 Kulturendring? Helsetjenesten tar ansvar for deg Undersøker, behandler og opplyser deg Din oppgave (plikt?) er å følge de instrukser du får Fokus på å få behandling Du har ansvaret for ditt liv og din helse Helsetjenesten undersøker og behandler deg (så langt du ønsker), informerer deg og gir opplæring Helsetjenesten gir råd, men det er opptil deg hvor langt du vil følge dem Du kan selv velge behandlingssted Fokus på kvalitet
11 Utfordringer Mer makt til pasientene Demokratisering Mer innflytelse for brukerorganisasjonene Mer behov for differensiering Pasientene: Fra problem til ressurs Pasientene vil stille krav til kvalitet Store muligheter for en bedre helsetjeneste dersom man tar brukerne med Bjørnar Allgot 11
12 Akutt sykdom Kronisk sykdom Mål: Å bli frisk Går over Stor oppmerksomhet fra omgivelsene Kortvarig situasjon/smerte/behandling Sykdommen bekjempes Kan overlate ansvaret og behandlingen til helsepersonell Livsstilsendring som regel ikke nødvendig Kortvarig informasjonsbehov Mål: Å ikke bli syk(ere) Varer resten av livet Stor oppmerksomhet i starten (avtar) Mestring av livet med sykdommen Må akseptere sykdommen Må lære seg å ta ansvaret selv og «behandle» seg selv Livsstilsendring ofte nødvendig Livslangt behov for opplæring og informasjon Bjørnar Allgot 12
13 Bjørnar Allgot 13
14 Læring Formålet med behandlingen og opplæringen er å gjøre elevene uavhengig av læreren
15 Læring Hvis du gir en person fisk, blir hun/han kanskje mett Hvis du lærer henne/han å fiske...
16 Tilpassede helsetjenester Den viktigste delen av helsetjenesten er hjemme hos folk!
17 Opplæring Lov om spesialisthelsetjenesten gir sykehusene i oppgave å drive opplæring av personer med kroniske sykdommer og deres nære Samhandlingsreformen og utvikling av kommunhelsetjenesten
18 Bjørnar Allgot 18
19 Hva er helsepedagogikk? Bjørnar Allgot 19
20 Bjørnar Allgot 20
21 Bjørnar Allgot 21
22 Alternativ tilnærming til medisinens sykdoms- og risikofokusering Radikale strøminger på 70-tallet: Økende kritikk mot medisinens ensidige risikofokusering (patogensen) Ivan Illich: Risikofokusering skaper uhelse Medisinen gjør folk hjelpeløs og avhengig Aron Antonovsky: Salutogenese Bjørnar Allgot 22
23 Aron Antonovsky Salutogenese: Salut = sunnhet Genesis = opprinnelse Fokus på muligheter og mestringsressurser Fokus på forhold som fremmer helse og velvære Bjørnar Allgot 23
24 Sykdom/helse - dikotomi eller kontinium? Kontinium (Antonovsky) x Uhelse/sykdom Helse Bjørnar Allgot 24
25 Mestring Forståelse Hånterbarhet Mening Ref: Aaron Antonovsky (1987). Helbredets mysterium, Hans Reitzels Forlag, København Bjørnar Allgot 25
26 Utvikling Patogenese Lydighet Sykdomsfokus Risikofokus Styring og kontroll Objekt Pasient Brikke Salutogenese Selvstendighet Helsefokus Mestringsfokus Empowerment Subjekt Person Aktør Bjørnar Allgot 26
27 Læring Læring Formålet med læringen er å gjøre personene med sykdom mindre avhengige av helsetjenesten og mer selvstendige Bjørnar Allgot 27
28 Bjørnar Allgot 28
29 Tilpassede helsetjenester Den viktigste delen av helsetjenesten er hjemme hos folk! Bjørnar Allgot 29
30 Læringmetodikk Bjørnar Allgot 30
31 Spørsmål Hva tror du selv at du lærer av? Hva hindrer (kan hindre) læring? Bjørnar Allgot 31
32 Læring? Undervisning = Læring
33 Knowledge-Attitude- Practise Bjørnar Allgot 33
34 Practise-Attitude- Knowledge Bjørnar Allgot 34
35 Metoder - fra KAP til PAK Fra K(nowledge) A(ttitudes) P(ractise) Til P(ractise) A(ttitudes) K(nowledge) Bjørnar Allgot 35
36 En god start? Erfaringsløs? Skyld/skam? Emosjonell? Individuelle ulikheter Bjørnar Allgot 36
37 I samme båt? Å treffe andre i samme situasjon er viktig: Lyttende og empatisk Ikke-autoritet Erfaringsutveksling Men kan gjerne seile sin egen sjø..hvis man vil! men gjerne i samme båt! Bjørnar Allgot 37
38 Fra start til mål? Ansvar /Mestring Bjørnar Allgot Tid 38
39 Spørsmål Hva tror du selv at du lærer av? Hva hindrer (kan hindre) læring?
40 Helse?
41 Ulik kunnskap Personer: Hverdagskunnskap Kunnskap om seg selv Behandlerne: Teoretisk/medisinsk kunnskap
42 Helse!
43 Læringsmetoder Tradisjonell opplæring med aktiv lærer og passive elever fører ofte til at elevene lærer passivitet. Aktiv læring med basis i eleven - stimulerer til aktivitet og selvstendighet gjennom deltakelse.
44 Metoder Læring Formålet med læringen er å gjøre personene med sykdom mindre avhengige av helsetjenesten og mer selvstendige
45 Metoder Undervisning og opplæring
46 Metoder Instruksjon og informasjon
47 Metoder Veiledning
48 Metoder Mestring
49 Metoder Mestring Bjørnar Allgot 49
50 Sviktende mestring Å ikke mestre ( mislykkes ) kan føre til Inaktivitet Isolasjon Forsinkende initiativ Passivt offer Bjørnar Allgot 50
51 Mestring Mestring forbindes ofte med seier og overvinnelse Mestring er å gjøre seg til mester, å beherske, greie, få til Mestring er handle klokt å vinne Bjørnar Allgot 51
52 Mestring Et relativt begrep? Står i relasjon til et mål eller en forventning (eget eller andres) Objektivt: At andre ser, mener og bekrefter at man mestrer Subjektivt: At man selv erfarer og opplever at man mestrer Man vet ikke at man mestrer før man gjør det og opplever det Bjørnar Allgot 52
53 Mestring Mestring er å få det til å føle at man får det til å vite at man får det til å lykkes? Bjørnar Allgot 53
54 Mestring Mestring (er også - i forsvar ) Avledning Bagatellisering Sammenlikning Unngåelse Ønsketenkning Redefinisjon Bjørnar Allgot 54
55 Mestringsmetoder Gi mulige oppgaver Rask tilbakemelding, nye oppgaver Korte og individuelle mål Variasjon i metodene Bjørnar Allgot 55
56 Mestringsmetoder Avklare forventninger Avtale kortsiktige og oppnåelige mål 1,2 mange - 1,2 vane Dyrke mestringsfølelsen Erfaring overvinner som regel overbevisning Bjørnar Allgot 56
57 Mestringsmetoder Fra prøving og feiling til prøving og mestring Bjørnar Allgot 57
58 Læring og mestring Mestring kan føre til Mestring Lyst Motivasjon Økt selvfølelse Økt kontroll over eget liv Bjørnar Allgot 58
59 Læring og mestring Ikke alle tåler å feile men alle tåler å mestre! Bjørnar Allgot 59
60 Metoder Learning by doing Modell-læring Prøving og feiling
61 Læringsnøkler Refleksjon Fra erfaring til læring
62 Læringsnøkler Aktivitet og deltakelse
63 Læringsnøkler Relevans
64 Læringsnøkler Medeierskap/medansvar/medinnflytelse
65 Læringsnøkler Artikulering (formulere skriftlig og muntlig)
66 Læringsnøkler Feedback - feedforward
67 Læringsnøkler Variasjon
68 Læringsnøkler Læring er en individuell prosess som foregår i hvert enkelt menneskes hode. Læring foregår i en interaksjon mellom egne erfaringer og ny kunnskap. I dette ligger at ingen kan lære for oss. Vi må gjøre det selv.
69 Læringsnøkler Den beste og mest vedvarende læring finner sted når man står overfor et problem som må løses, når man er aktiv i situasjonen, tar medansvar og opplever at læringsstoffet er relevant i forhold til en selv og egne behov
70 Kunnskap Vi får ikke kunnskap. Kunnskap må vi oppdage på en reise som ingen kan gjøre for oss og ingen kan spare oss for
71 Eksempler Deltakerne lager programmet Spørsmål framfor svar Individuelt Grupper- Plenum Hverdagskunnskap og medisinsk kunnskap møtes Refleksjon, muntlig, skriftlig Rollespill Oppfølging i grupper
72 Erfaringer fra Norge Lærings og mestringssentra et opplærings- samarbeidsverksted for brukere, helsepersonell og helsemyndighetene Et helsepedagogisk verksted
73 Aktiviteter Kurs for spesielle målgrupper Åpent senter hver dag (gyldne øyeblikk) Plakater med OSS Interaktive metoder Internett Fokus på mestring
74 Metodevalg Bøker Teori Teoretisk/medisinsk kunnskap Samme pensum for alle Person Praksis Mestring av hverdagen/livet Livet som pensum
75 Hva fremmer læring? Gjøre deltakerne til lærere Is-smelting, trygghet Sensibilisering Medvirkning/deltakelse/ aktivitet Artikulering Relevans Refleksjon Interaktivitet Individuelt => Grupper Problematisering Variasjon Tilbakemelding/ feedback
76 Litteratur Hiim og Hippe: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling; Universitetsforlaget 1998 Ålvik: Undervisningslære; Gyldendal 1972 Manen: Pedagogisk takt; Caspar forlag 2001 Christensen og Jensen: Pedagogikk og pasientutdanning; Akribe 2003 Fra lydighet til selvstendighet, Norges Diabetesforbund 2000 Barra: Vektøy og teknikker i resultatrettet teamarbeid, Resultatgruppen 1988 Evenshaug og Hallen: Barne og ungdomspsykologi Gyldendal 2001 Allgot:Personer med diabetes - fra brikker til aktører? Tidsskriftet 22/2000 Bjørnar Allgot 76
Hver dags mestring og hverdagsmestring Hvordan brukere og ansatte mestrer hverdagen
Hver dags mestring og hverdagsmestring Hvordan brukere og ansatte mestrer hverdagen Bjørnar Allgot Generalsekretær Bjørnar Allgot 1 Litt om meg selv Utdannet lærer Videreutdanning i personaladministrasjon
DetaljerKan samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og brukerorganisasjoner fremme mestring? Bjørnar Allgot generalsekretær
Kan samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og brukerorganisasjoner fremme mestring? Bjørnar Allgot generalsekretær Fra fokus på risikofaktorer til fokus på helsefremmende faktorer
DetaljerBrukermedvirkning? Bruker med virkning?
Brukermedvirkning? Bruker med virkning? Diabetesforbundet Innhold Endringer i helsebildet Behovet for læring Helse Hvorfor brukermedvirkning Betydningen av brukermedvirkning Refleksjoner (panel) Hvorfor
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerHvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?
Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerKOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
DetaljerHELSEPEDAGOGIKK. Gruppeprosesser
HELSEPEDAGOGIKK Salutogenese Empowerment Brukermedvirkning Gruppeprosesser Læring/Mestring Definisjon av helse og pedagogikk Helse er definert som fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke
DetaljerLÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK
Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe
DetaljerKunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?
Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner
DetaljerKOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerGrunnkurs i Helsepedagogikk. Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN
Grunnkurs i Helsepedagogikk Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN Rammer for pasientopplæring - Lovverk pasientrettighetslov/brukerrettighetslov - 4 lovpålagte oppgaven i spes.helsetjenesten
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerHelsefremmende oppvekst
Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87
DetaljerFagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018
Fagdager læring:mestring Kirkenes 4.-5. september 2018 Utvikling Oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjeneste Private aktører utgjør stadig større andel av spesialisthelsetjenesten (og primær
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerErfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv
Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv Åpen dag, Forum for rus og psykisk helse, 9. mars 2018. Tone Ringdal, Mottaksteam, Enhet for rus og psykisk helse, Horten kommune Litt om oss
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerAnsvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim
Nettverk for læring og mestring: Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim Innledning Stadig flere lever med helseutfordringer som ikke
DetaljerLast ned Helsepedagogikk - Sidsel Tveiten. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Helsepedagogikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Helsepedagogikk - Sidsel Tveiten Last ned Forfatter: Sidsel Tveiten ISBN: 9788245019582 Antall sider: 233 Format: PDF Filstørrelse:28.27 Mb Helsetjenesten har i de siste tiårene utviklet seg i
Detaljer«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»
«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» Toril Kvisvik Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Overordnet samhandlingsutvalg 9.februar 2016 «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»
DetaljerHelsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter
+ Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse
DetaljerKlinisk Sygepleje Konferanse 2011
Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerTa følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen
Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN
DetaljerKompetanseprogram i familie- og pårørendesamarbeid. Pasient- og pårørendeopplæring Helsepedagogikk
Kompetanseprogram i familie- og pårørendesamarbeid Pasient- og pårørendeopplæring Helsepedagogikk 13.12.2016 Stikkord for dagen Pasient- og pårørendeopplæring hva legger vi i det? Hva sier lovverket om
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerOpplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark
Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerHva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet
Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Endret fokus Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Hva er i veien med
DetaljerCornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
DetaljerDiamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad
Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for
DetaljerPasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.
Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerKristiansand
Kristiansand 18.03.13 Introduksjon Hva er læring Motivasjonsteori Småbarnspedagogikk kommunikasjon i kurssituasjonen Når lærer barna best? Læringsbetingelser og kommunikasjon Oppgaver og øvelser Introduksjon
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerCasebasert Refleksjon
Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker
DetaljerKompetanseprogram i familie- og pårørendesamarbeid. Pasient- og pårørendeopplæring Helsepedagogikk
Kompetanseprogram i familie- og pårørendesamarbeid Pasient- og pårørendeopplæring Helsepedagogikk Stikkord for dagen Ressurssenteret for pasient- og pårørendeopplæring Pasient- og pårørendeopplæring hva
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerHvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?
Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerDIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)
DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen
DetaljerEn god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-
(Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.
Detaljerkonsekvenser for miljøterapien
Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerKapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?
Innhold Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten... 15 Toril Rannestad og Gørill Haugan Helsefremming... 15 Kommunehelsetjenesten... 16 Et ressursorientert perspektiv... 19 Morgendagens brukere
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet
DetaljerPsykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse
Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
DetaljerSelvhjelp i helsefremmende perspektiv
Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should
DetaljerDen nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014
Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant
DetaljerKOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Helsepedagogikk, startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Beskrivelse av modulene Helsepedagogisk startmodul over fem kursdager Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles
DetaljerOpplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester
1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerUtdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
DetaljerFrisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal
Frisklivssentralen - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen Høstkonferansen, Vrådal 21.10.15 v/ Reidun Kasin Skoje Notodden Frisklivssentral Hvorfor frisklivssentraler?
DetaljerFastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid
Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav
DetaljerSeniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek
Presentasjon av Diabetesforbundets motivasjonsgrupper for personer med minoritetsbakgrunn Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Hvordan nå fram? Mange får diabetes Funn
DetaljerKvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver
Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerCFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen
CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud
DetaljerAudun Myskja. Finn din indre kraft
Audun Myskja Finn din indre kraft FORORD I den siste tiden har «healing» blitt mye diskutert i mediene. Ordet er nesten litt betent, og mange mennesker har nok stereotype oppfatninger om de som driver
DetaljerSamhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?
Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerPresentasjon avhandling PhD
Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.
DetaljerHelseorganisasjoner ~ samarbeid i endring? Dagmara Bossy PhD stipendiat ved NK LMS
Helseorganisasjoner ~ samarbeid i endring? Dagmara Bossy PhD stipendiat ved NK LMS Oversikt 1.Prosjektet er en del av 2.Politisk landskap 3.Forskningsspørsmål 4.Datakilder og materiale 5.Tentative observasjoner
DetaljerSamhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær
Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerStrategi for pasient- og pårørendeopplæring
Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2012-2016 Fra stab samhandling og internasjonalt samarbeid 13.12.2011 1 1. Visjon, idé og mål Visjon Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal
DetaljerDiabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006
Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler
DetaljerEgenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerTema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen
Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side
DetaljerFokus for timene. Kronisk sykdom. Ulike aspekter ved kronisk sykdom. sykdom? Bør vi bekymre oss?
Ulike aspekter ved kronisk sykdom Kurs i helsepedagogikk Lærings- og mestringssenteret, SUS 26. april, 2019 Bjørg Karlsen 1 Fokus for timene Helsepolitiske aspekter Individuelle aspekter Helsepedagogiske
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerFrisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
DetaljerSalutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver
Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerLNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik
LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik LNTs Handlingsplan 2011-2012 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse 2. Styrk arbeidet for organdonasjon 3. Bygg et sterkere LNT 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse Nyrepasienter
DetaljerHelse og helseutfordringer
Helse og helseutfordringer Hva er god helse for deg? Hva er viktig for deg? Summe 2 min Hva er god helse? Helse er trivsel Helse er funksjon Helse er natur Helse er humør Helse er mestring Helse er overskudd/energi
DetaljerFYSAK - en nødvendig mulighet
FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)
DetaljerHelsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter www.helsepedagog1.no
+ Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter www.helsepedagog1.no Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial
DetaljerLov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten. Bjørnar Allgot generalsekretær
Lov om offentlige anskaffelser, utslag for brukere i helsetjenesten Bjørnar Allgot generalsekretær Utfordringer Levealderen øker De med sykdom lever lenger Antall mennesker med kronisk sykdom øker Kropp
DetaljerUngdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune
Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
Detaljer10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016
Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerHva er en god skole? Thomas Nordahl
Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning
DetaljerHvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR
Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR Takk for invitasjonen- og prestasjonsangsten. Meld. St. 30 (2011
DetaljerSamtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide
Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme
Detaljer