Gruppen som redskap for læring
|
|
- Haldis Larssen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gruppen som redskap for læring
2 Dagens tekst Gruppa som metode og som «fenomen» Læring og mestring kreative oppgaver gruppelederen
3 Åpent spørsmål og refleksjon i gruppa Hva kjennetegner ei gruppe du har vært i som fungerer godt? Svarene som kommer skrives på flipover. Gruppa vet ofte hva som skal til ut fra egen erfaring med å være i grupper, synliggjør denne kunnskapen
4 Refleksjon i gruppa. Hva kjennetegner ei gruppe som ikke fungerer? Vi skriver på flip- over Noe av det som kom frem etter refleksjon er Hersketeknikker Allianser i gruppa. Usikkerhet om hva som forventes Usikkert mål/mening Osv.
5 Hva kjennetegner en gruppe som fungerer godt ifølge litteratur? Samsvarer det med det denne gruppa allerede vet? Alle blir sett Alle får mulighet å komme til ordet Det er tydelig for deltakerne hva vi skal gjøre Samtalen flyter godt Aktive deltakere Atmosfæren er avslappet, komfortabel og uformell McGregors
6 Helsepedagogikk Definisjon: Helsepedagogisk aktivitet er pedagogisk virksomhet i helsetjenesten som er basert på fag- erfarings- og brukerkunnskap, samt kunnskap om endringsfokusert arbeid. Målet er å fremme læring om helse og sykdom, styrke mestring og gode livsvalg når sykdom eller skade oppstår. (LMS Fagnettverk- Nord 2018)
7 Mange former for opplæring Individuell opplæring Skriftlig informasjonsmateriale Manualbaserte kurs E-læring Gruppebasert opplæring
8 Didaktikk Didaktisk modell for å forklare læringsprosessen
9 Læring og læring
10 Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og sette deg i stand til å se forskjellen på - Det du må leve med - Det du selv kan være med på å endre
11 Læring Læring defineres ofte av endring i atferd, og som den prosessen der individet tilegner seg kunnskaper, egenskaper og holdninger. Å lære er å oppdage Sissel Tveiten
12 Hvordan lærer vi?
13 Når gis informasjonen?
14 Tell me and I forget, teach me and I may remember, involve me and I learn Benjamin Franklin Dato:
15 Pedagogiske virkemidler/ tilnærminger Malcolme Knowles en pioner i studiet av voksnes læring, har sett at voksne lærer best når: De forstår hvorfor noe er viktig å vite eller gjøre De har frihet til å lære på sin egen måte Læringen er erfaringsbasert Tiden er riktig for dem å lære Prosessen er positiv og oppmuntrende
16 Gruppe redskap for læring Deltakelse i grupper kan styrke den enkeltes mestringskompetanse. Erfaringer fra dagliglivet og utfordringer knyttet til helse og sykdom kan gjøres til gjenstand for refleksjon og bearbeidelse. Opplevelsen av samhørighet med andre og gruppen kan styrke selvfølelsen og troen på egen kompetanse. S. Tveiten
17 Læringsmiljø med et godt læringsmiljø understøttes deltakernes egen læringsprosess slik at det tas hensyn til deltakernes oppfatninger og læringsmuligheter. Dette krever et trygt miljø der motstand mot læring kan overvinnes og forsvarmekanismer brytes ned. Læringsmiljøer har dermed avgjørende betydning for at læringen omsettes til ny eller endret kompetanse i deltakernes hverdag.
18 Hensikten med gruppen som redskap for læring er at deltakerne gjennom samhandling både kan hjelpe seg selv og hverandre ved å: - Dele følelser og opplysninger - sammenligne holdninger og erfaringer - Støtte hverandre - Ta risiko og endre - Utveksle ideer, forslag og løsninger - Gi hverandre motforestillinger - Å utvikle personlige forhold seg imellom K. Heap
19 Gruppas betydning Erfaringsdeling, vise muligheter, få støtte, råd og tips Bety noe for andre Lære av hverandre Gjenkjennelse Sosial læring Håp Informasjon Være i samme båt Fellesskap, kilde til styrke Fremmer selvfølelse og identitet kursdeltakere
20 - Dele følelser og opplysninger - sammenligne holdninger og erfaringer - Støtte hverandre - Ta risiko og endre - Utveksle ideer, forslag og løsninger - Gi hverandre motforestillinger - Å utvikle personlige forhold seg imellom Erfaringsdeling, vise muligheter, få støtte, råd og tips Bety noe for andre Lære av hverandre Gjenkjennelse Sosial læring Håp Informasjon Være i samme båt Fellesskap, kilde til styrke Fremmer selvfølelse og identitet K. Heap Kursdeltakere på LMS kurs
21 Faktorer som påvirker gruppen Innhold Størrelse Homogen/ hetrogen Formell/uformell Styrt/ fri
22 Gruppestørrelser Gruppe på 4-5 oppleves som mest trygge og egner seg best når man snakker om emner av sosio-emosjonell karakter. 4-6 medlemmer: best i stand til å gi uttrykk for følelser og personlig anliggende og eksponere oss selv. Over 7 medlemmer: Minskes opptatthet med følelser og relasjoner. Mest opptatt av oppgaven og produktivitet. Over 7 medlemmer: gruppen blir preget av statusfordelinger. Interaksjonen svekkes. Store grupper på over 7 medlemmer gir øking i tilgjengelig viten og idèomfang. Kilde: Ken Heap«GRUPPEMETODER»
23 Psykologiske behov i en gruppe 1.Bekreftelse: Det første behovet handler om å få bekreftelse fra andre gruppemedlemmer, det vil si at man får selvbildet styrket, noe som er ekstra viktig for forandringer. 2.Tilhørighet: Opplevelsen av at man hører til, betyr noe og kan gjøre at den enkeltes stemme blir hørt. 3.Trygghet: Trygghet er nok et behov vi har med oss fra barnsben av. I gruppesammenheng blir dette blant annet det samme som å slippe å være på vakt mot angrep, utstøtning, og nedsettende kommentarer. 4.Utvikling: Et fjerde behov er utvikling: Å kunne vokse i gruppen, å kjenne at man blir klokere, og at man får noe ut av gruppesamværet.
24 Flere faktorer som påvirker Hvordan gruppen kommuniserer: -Hvem snakker, hvor lenge og hvor ofte -Hvem ser folk på når de snakker (grupper, støttespillere) -Hvem snakker etter hvem? -Hvem avbryter hvem -Hvordan kommuniserer man?
25 «Verdien av gruppa» Gjensidig læring, støtte og håp Opplevelse av fellesskap og felles utfordringer på tross av alder, livsituasjon, symptombelastning og sosioøkonomisk status. Erfaringsutveksling viktigere å høre om andres erfaringer enn å dele egne. Solidarisk aspekt å dele gir mening til erfaring. Godt «å bli trodd på» en slags validering av erfaringer. Håp og tro på framtiden Kjenne seg mindre alene, ensom og mindre opplevelse av skam. Patient Education and Counselin,
26 Gruppen befinner seg på to plan: Bevisst/ubevisst
27
28 Aktivisere den tause Direkte spørsmål (Hva tenker du om dette? Kjenner du deg igjen i det Pål sier? ) Dele inn i små grupper Be dem snakke sammen to og to Be hver og en skrive ned sine refleksjoner/tanker/mål for seg selv Jobbe litt i pausen med vedkommende (Hvordan har du det, vært på slike kurs før.) Skape tillit Invitere til ikke tvinge
29 Hvordan begrense den pratsomme/ivrige? Eksempler på hva man kan si for å begrense på en hyggelig måte: Tusen takk, nå går vi videre Jeg hører du har mye på hjertet men jeg må dessverre stoppe deg Nå går tiden vi må høre flere kommentarer Anerkjenne innholdet
30 Hva menes med gruppe samvittighet?
31 T I L L I T Er grunnlaget for all god læring og mestring.
32 Å være kursleder
33 Helsepedagogen/Kurslederens oppgaver Ha regien Sørge for at alle får en stemme tidlig i kurset Planlegge hvordan gruppen skal komme i gang Passe tiden Tydelig ledelse kurs over to eller flere dager: Viktig å notere ned det man ikke kommer i mål med til neste dag Ta opp tråden dagen etterpå. Er det noen som vil regulere noe fra gårsdagen?
34 Hva sier pasienten om en god Helsepedagog?
35 What is a good educator?» A qualitative study on the perspective of individuals with coronary heart disease. Forskning/intervju av pasienter 17 pasienter /PCI To hovedfunn i undersøkelsen Tillit/troverdighet Individualisert undervisning/ veiledning. ref; M.Svavarsdottir, A Sigurdardottir, A Steinsbekk. European Journal of Cardiovascular Nursing Vol 15
36 Hva fremmer tillit/troverdighet til veiledere og forelesere Pasientperspektiv - ny forskning. Følelse av personlig kontakt øker troverdigheten Vise interesse, lytte, se hvordan sykdommen har innvirkning i deres «hele liv» Privatsnakk(personlig) ble sett på som en «ice - breaker» Helsepedagog med tilstedeværelse, som har god tid, som er oppmerksom på hva pasienten/pårørende har gått igjennom, som bidrar til at deltagerne slapper av og blir trygg Dette fører til at de tør å stille spørsmål og diskutere Helsepersonell som ser at pasientens nære og pårørende er en del av pasienten. Personlig kontakt Ref; Forskning «How to become an exspert educator». Aslak Steinsbekk, Margret Svavarsdottir, Arun Sigudardottir.2015
37 Hva menes med kurslederkompetanse? Den formelle kunnskapen Den uformelle erfaringsbaserte kunnskapen Ferdighetskunnskapen Personlige egenskaper
38 Finn din egen stil! Hva trives du med å gjøre? Hvordan jobber du mest komfortabelt i samhandling med andre? Hvilke metoder bruker du i ditt møte med deltakerne i en gruppe? Hvilke styrker har du? Hvilket syn har du på læring? Hvilket syn har du på helse?
39 Å danse med gruppa Hvilken dans byr du opp til? Enn om du får nei? Hva om du som kursleder blir bydd opp av gruppa?
40 Gruppe dans
41 Gruppa er alle som tilhører den Også gruppelederen! Husk: Det er alltid et VI.
42 Vi opplever kanskje gruppene sånn
43 MENS DEN EGENTLIG SER SÅNN UT
44 Det å innta manesjen Styre Begrense Sette tonen Bryte isen Trekke i tråder Introdusere Takle følelser Passe tiden
45 Alle følelser har kroppslig gjenklang
46 Overivrig
47 Rødming
48 Må på do
49 Stamming
50 Svette
51
52 Hvordan forberede seg til å innta manesjen? Oppmerksomhetstrening Jording eller sentrering Hopp i det!
53 Hva gjør du for å sentrere deg når du skal lede en gruppe, undervise eller holde en tale? Skriv ned noen refleksjoner
54 Arbeidsoppgave Vurder deg selv som gruppeleder på en skala fra 1 til 10 (10 er best)
55 Lærings- og mestringssenteret, UNN Hvem sitter på din heiabenk?
56 Involvere deltakerne IGP Inividuell gruppe- plenum Be om forslag fra gruppa, bruk pedagogisk sol eller flip-over Still åpne spørsmål Summe 2 & 2, eventuelt plenum etterpå Tegne seg selv som et tre med røtter, jordsmonn og frukter Samtale i smågrupper Refleksjon, skrive ned
57 Den gode helsepedagogen Kjenn ditt fag Brenn for faget ditt Kjenn deg selv og dine ressurser
58 Anbefalt litteratur og nettsider. Helsepedagogikk- pasient og pårørende opplæring, Sidsel Tveiten, fagbokforlaget 2016 Det gode vertskap. Kunsten å få mennesker til å føle seg velkommen, Jan Gunnarson og Olle Blohm, Akademiske forlag 3. opplag Gruppen som redskap for læring, Eva Nordland, Gyldendal akademiske 6. opplag 2008 Gruppemetod, Ken Heap,Gyldendal akademisk 5.utgave 2012 Ekte Lykke, Martin Seligman universitetsforlaget opplag
Å arbeide med grupper
Å arbeide med grupper Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Gruppas betydning Erfaringsdeling, vise muligheter, få støtte, råd og tips Bety noe for andre Lære av hverandre
DetaljerÅ være kursleder og helsepedagog
Å være kursleder og helsepedagog Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om Kurslederen som helsepedagog/formidler Vi ser litt på de fire læringsstilene til Dunn
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerInformasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende
Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerGrunnkurs i Helsepedagogikk. Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN
Grunnkurs i Helsepedagogikk Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN Rammer for pasientopplæring - Lovverk pasientrettighetslov/brukerrettighetslov - 4 lovpålagte oppgaven i spes.helsetjenesten
DetaljerPasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord Hvor er vi og hvor går vi? Elsa Hamre Regional rådgiversamling 6. sept. 2018 Regionalt fagnettverk for Lærings- og mestringssentrene i Helse Nord Hvor er vi?
DetaljerDIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)
DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen
DetaljerHvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?
Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerLæring- og mestring i pasientforløp https://www.youtube.com/watch?v=rdazy3sm0g0
Læring- og mestring i pasientforløp https://www.youtube.com/watch?v=rdazy3sm0g0 Lærings- og mestringssenteret Leder Lene Pedersen Rådgiver Tone Bentzen Hvorfor læring- og mestring? - Økende antall lever
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerGruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:
Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egne egenskaper.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå Gjennom denne øvelsen vil pasientene arbeide med å håndtere situasjoner og relasjoner
DetaljerVeiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag
Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egenskaper og evner.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå I denne øvelsen arbeider pasientene med situasjoner og relasjoner som kan være utfordrende
DetaljerPraktiske råd om det å snakke sammen
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerTil brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende
Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerProlog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerHANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for
DetaljerAnita Berg Koordinator og prosjektleder
Anita Berg Koordinator og prosjektleder Organisering Berg 893 Torsken 946 Tranøy 1533 Dyrøy 1152 Lenvik 11 667 Sørreisa 3497 Målselv 6634 Bardu 3983 Fagstyre/PSG Kommunalsjefer Helse og omsorg Styre: Administrativt
DetaljerLivet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!
Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre
DetaljerLÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK
Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe
DetaljerHelART i Varden barnehage
HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna
DetaljerArbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL
TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL I pasient- og pårørendeopplæring som avdelingene på sykehusene i Kristiansund og Molde gjennomfører i samarbeid
DetaljerOm Shared reading på høstmøte for bibliotekarer i vgs 2018
Om Shared reading på høstmøte for bibliotekarer i vgs 2018 Hva er Shared reading Shared reading en enkel idé satt i system: er høytlesning av en novelle og et dikt + samtale i en gruppe. Det handler om
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet
DetaljerFUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE
FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE Gratulerer med deres nye FuelBox! FuelBox BARNESKOLE er med utgangspunkt i den nye overordnede del av læreplanen et verktøy for å få elevene til å reflektere og kommunisere
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerPårørendearbeid i rusfeltet
Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :
DetaljerRAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran
01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv
DetaljerMestring og muligheter i motbakker. Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012
Mestring og muligheter i motbakker Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012 Reidun Rønningen Seksjon Læring - og mestring Livsstyrketrening ( LST) en kommunikasjons- og veiledningsmodell
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerFUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE
FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE Gratulerer med deres nye FuelBox! FuelBox BARNESKOLE er med utgangspunkt i den nye overordnede del av læreplanen et verktøy for å få elevene til å reflektere og kommunisere
DetaljerUndringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog
Undringssamtalen Å finne ut hva barn tenker om en diagnose David Bahr Spesialpedagog Lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu Samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål
DetaljerOm voksenrollen. Nina Nakling
Foreldre og ansatt to sider av samme sak Om voksenrollen Litt om meg, 40 år ung FFF Mor og pedagog Ydmyk respekt for foreldre Sterk faglig stolthet 2 Først litt refleksjon Foreldrerollen Hva kjennetegner
DetaljerGode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015
Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt
DetaljerKlinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?
Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerLæringsmiljø og relasjoner
Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning
Detaljer«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»
«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» Toril Kvisvik Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Overordnet samhandlingsutvalg 9.februar 2016 «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»
DetaljerStiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for
DetaljerOvergripende tema. Motivasjon og læring
Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig
DetaljerVurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen
Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på
DetaljerSOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerLærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord
Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne
DetaljerINFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017
INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017 Tusen takk til dere som kom på foreldremøte. Det ble et godt møte hvor vi fikk belyst og diskutert et viktig tema: «mobbing i barnehagen.» Se vedlegg. Det kan virke unødvendig
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
DetaljerProgresjonsplan Capella barnehage
Progresjonsplan Capella barnehage Norlandia sin pedagogiske visjon: «Med livslang lyst til lek og læring» Vårt mål i arbeidet med barna: I Capella alle barna være en del av et inkluderende leke- og læringsmiljø.
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerDRØMMEKLASSEN1. Det bør settes av 3 klokketimer til gjennomføring av Drømmeklassen1.
Drømmeklassen1 DRØMMEKLASSEN1 Drømmeklassen1 er en prosess som gjennomføres i hver ny klasse ved skolestart. Målet er å legge til rette for at elever og ansatte sammen kan komme fram til en felles oppfatning
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.
Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerAlle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.
Alle elever ønsker å bli sett -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning. Bryne og Gjesdal ungdomsskole UIU-Klasseledelse Relasjoner og elevintervju Bilde av elev som blir intervjuet
DetaljerSTORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til
STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens
DetaljerLOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE
LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE 2016 raus - engasjert - kompetent - reflektert 1 Denne lokale årsplan for Skoglund barnehage bygger på felles Årsplan for Virksomheten Søndre Slagen barnehager 2016,
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerLegitimitet og lojalitet to sider av samme sak
Legitimitet og lojalitet to sider av samme sak Førsteamanuensis/ avdelingsleder Elin Ødegård 16.03.2017 Læringsmiljøsenteret.no Mitt forskningsfelt Kompetansebygging i overgangen mellom utdanning og yrke?
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerVERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM
VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM NLM-barnehagene le Ekte g de p r gr e k k i s å unn 1 ILLUSTRASJONSFOTO: PIXABAY.COM 2 HVEM ER VI? Norsk
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerHvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle?
Øvelse Kommunikasjon Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle? Øvelsen er utarbeidet av Perspektiv Veiledning AS, og kan benyttes fritt til utviklingsarbeid i organisasjoner. www.perspektivveiledning
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerBehandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015
Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen
DetaljerPlan for sosial og emosjonell læring. Sælen oppveksttun
Plan for sosial og emosjonell læring Sælen oppveksttun 2017-2020 Innledning Alle mennesker er likeverdige. Alle meninger og følelser er like mye verdt, uansett om du er barn eller voksen. Gjennom å se
DetaljerTa følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen
Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
DetaljerPlan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere
Plan for veiledning Nyutdannede barnehagelærere Bakgrunn Den første tiden som nyutdannet lærer i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Utdanningen
DetaljerENIG DELVIS ENIG UENIG
ENIG DELVIS ENIG UENIG DIALOGSPILL Beskrivelse Mål Materiell Varighet Metode En gruppe sitter rundt et bord. Bunken med påstander legges på bordet med baksiden opp. Å få frem synspunkt om et aktuelt tema.
DetaljerNasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus
Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede (2012 2014) Ahus og Sørlandet sykehus Karen Therese Sulheim Haugstvedt Prosjekts målsetning: å synliggjøre
DetaljerKultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY
Kultur for framtida Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene Illustrasjon: BLY Denne PP-filen inneholder forslag til et utvalg arbeidsformer som kan brukes for å skape gode dialoger. Det starter
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerSamarbeid med pårørende
Samarbeid med pårørende Ellen Kathrine Munkhaugen Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Ellmun@ous-hf.no Disposisjon Kort om RFM Samarbeid med pårørende Når
DetaljerLÆRINGSPARTNERE. Trine S. Forfang
LÆRINGSPARTNERE Trine S. Forfang HVA ER EN LÆRINGSPARTNER? En tilfeldig samtalepartner du sitter sammen med en avgrenset periode (1-3 uker) En du blir godt kjent med En du skal hjelpe og som også skal
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
Detaljer