Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 1"

Transkript

1 Forskningstema Magne Mogstad og Mari Rege Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 1 Familiebakgrunn har stor betydning for barns utvikling. Flere studier fra USA og Europa demonstrerer at skoleprestasjoner, utdanningsnivå, arbeidsmarkedstilknytning og inntekt er avhengig av familiebakgrunn. Spesielt viser studiene at barn av foreldre med lav utdanning eller lav inntekt har dårligere muligheter til å lykkes som voksne. 2 Også i Norge har familiebakgrunn stor betydning for barns utvikling. Allerede i treårsalderen har barn av foreldre med høy utdanning bedre språkferdigheter sammen liknet med barn av foreldre med lav utdanning (Schjølberg et al. 2008). I norsk grunnskole er det store forskjeller i karakterer mellom barn av foreldre med høy og lav utdanning (Hægeland et al. 2005). I tillegg viser flere studier at barn av foreldre med høy utdanning i større grad lykkes med å fullføre videregående skole og ta universitetsutdannelse. 3 Barn av foreldre med lav lønn har dessuten større sannsynlighet for å tjene lite som voksne (Bratberg et al. 2008). En ny studie viser også at barn av sosialhjelpsmottakere har større sannsynlighet for å motta sosialhjelp som voksne (Lorentzen og Nilsen 2008). Sosiale og økonomiske forhold går i arv, også i Norge. Det er flere forklaringer på hvorfor familiebakgrunn har stor betydning for hvordan barnet gjør det som voksen. Selv om genetikk spiller en rolle, viser omfattende forskning at oppvekstmiljøet har stor betydning for barns utvikling (Shonkoff og Phillips 2000). Forskningen peker på at stimulering tidlig i barndommen er spesielt viktig, både for barnas kognitive evner (som matematikk- og leseferdigheter og språkforståelse) og deres ikke-kognitive evner (som sosiale, motoriske og emosjonelle ferdigheter). Målsettingen med denne artikkelen er å gi en introduksjon til den empiriske faglitteraturen om betydningen av familieinntekt for barns utvikling. Artikkelen vår gir på ingen måte en totalgjennomgang av hele litteraturen. Målet er å gi en oversikt over sentrale tilnærminger og resultater samt diskutere viktige utfordringer Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 368 Søkelys på arbeidslivet for den empirisk forskningen på dette området. Avslutningsvis vil vi også drøfte politikkimplikasjoner. Det er flere grunner til at familiens inntekt i barndommen kan være viktig for barnets utvikling. En mulig grunn er at lav familieinntekt har direkte negative konsekvenser for barnets utvikling, blant annet fordi det medfører dårlig kosthold og begrenset tilgang til produkter som kan engasjere barnet i aktiviteter som stimulerer læring, slik som bøker og datamaskin. Lav inntekt kan også gjøre det vanskelig for foreldre å sikre barna et godt bo- og oppvekstmiljø. 4 I tillegg kan lav inntekt og økonomisk usikkerhet være et stressmoment i familielivet og gå utover foreldreomsorgen (Mayer 1997). Det kan også være at foreldrenes økonomiske situasjon gjør at de selv har liten tid til å være sammen med barnet, og må benytte tilsynsordninger av lav kvalitet. En rekke studier tyder på at uformelt barnepass som venner, familie og dagmamma er vesentlig dårligere for barnas utvikling enn barnehage eller foreldreomsorg. 5 I tillegg kan høy familieinntekt medføre at barn får direkte økonomisk støtte og/eller har et økonomisk sikkerhetsnett i utdanningsløpet, som kan øke sjansen for at de tar høyere utdanning. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om barn av foreldre med lav inntekt gjør det dårligere som voksne, er det ikke nødvendigvis en kausal sammenheng mellom familieinntekt og barns utvikling. Det er to sider ved dette seleksjonsproblemet. For det første kan det være grunn til å tro at barns medfødte evner varierer systematisk med foreldrenes bakgrunn, uavhengig av familiens inntekt. For det andre kan foreldre med forskjellig bakgrunn ha ulik evne til å tilby et stimulerende oppvekstmiljø for barna, uavhengig av familiens inntekt. En direkte sammenlikning av utviklingen til barn av foreldre med lav og høy inntekt vil derfor kunne fange opp forskjeller som ikke bare skyldes familieinntekt, men også andre forskjeller mellom barna og deres foreldre. For eksempel kan foreldre med høy inntekt ha et større ønske om at barnet skal lykkes i skolen. I så fall kan forskjeller i utdanning mellom barn av foreldre med lav og høy inntekt like gjerne komme av at foreldrene med høy inntekt engasjerte seg mer i barnas skolehverdag, som at familieinntekt i seg selv har en effekt. For å undersøke hvordan familieinntekt påvirker barnas utvikling, skulle vi ideelt sett hatt et ekte eksperiment, der barna ble tilfeldig fordelt inn i rike og fattige familier. I så fall kunne vi sammenlikne utviklingen til barn som tilfeldigvis har foreldre med høy inntekt med barn som tilfeldigvis har foreldre med lav inntekt, og avledet effekten av familieinntekt direkte. I den virkelige verden er det ikke tilfeldig hvilke barn som har foreldre med høy og lav inntekt. For å løse dette seleksjonsproblemet er det derfor nødvendig å kontrollere for observerbare og uobserverbare faktorer som påvirker barnas utvikling, og som er korrelert med familieinntekt. Nedenfor ser vi nærmere på tre ulike typer studier som vurderer effekten av familieinntekt på barnas utvikling: i) Deskriptive analyser som ikke tar hensyn til uobserverbare forskjeller mellom barn av rike og fattige foreldre; ii) studier som kontrollerer for faste uobserverbare kjennetegn mellom barna og foreldrene; iii) analyser som forsøker å løse seleksjonsproblemet ved å utnytte kvasinaturlige

3 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 369 eksperimenter som kilde til eksogen variasjon. På bakgrunn av disse studiene trekker vi følgende konklusjoner: - Det er en positiv korrelasjon mellom familieinntekt og barns utvikling. Barn av foreldre med høy livstidsinntekt og/eller høy inntekt tidlig i deres oppvekst har vesentlig bedre utviklede evner i skolealder, lykkes i større grad i utdanningsløpet og arbeidslivet og har høyere inntekt. Sammenhengen mellom familieinntekt og barns utvikling er imidlertid langt svakere etter å ha kontrollert for observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene. - Familieinntekt ser ut til å ha begrenset, om noen, betydning for barns utvikling etter å ha tatt hensyn til uobserverbare kjennetegn. - Den empiriske litteraturen som studerer effekten av familieinntekt på barns utvikling, har vesentlige metodiske begrensinger. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet, og det er behov for mer forskning på dette området. 6 Deskriptive studier En rekke deskriptive analyser fra ulike land finner at barn av foreldre med lav inntekt har lavere utdanning, svakere arbeidsmarkedstilknytning og lavere inntekt som voksne. 7 I dette avsnittet diskuterer vi først en britisk studie som vurderer konsekvensene av lav familieinntekt for barns utvikling på kort sikt. Deretter drøfter vi en amerikansk studie som evaluerer langtidseffektene av familiens inntekt i barndommen, og sammenlikner resultatene med en tilsvarende norsk studie. Aughinbaugh og Gittleman (2003) studerer effekten av familieinntekt på et større utvalg av britiske barn. For å tallfeste barns utvikling benytter studien resultater fra en rekke ikke-kognitive og kognitive tester fra førskole- og tidlig skolealder. Som inntektsmål benytter de årlig familieinntekt (etter skatt) da testene ble gjennomført. Studien viser en positiv og signifikant korrelasjon mellom familieinntekt og barnas utfall: En forskjell i årlig familieinntekt på USD svarer til en forskjell i testresultater på i overkant av 10 prosent av standardavviket. Sammenhengen mellom familieinntekt og barns utvikling mer enn halveres når det kontrolleres for enkelte observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene. For flere av utfallene er effekten av familieinntekt ikke lenger signifikant. Studien finner heller ingen tegn på at økt familieinntekt betyr mer for barn av fattige foreldre enn for barn av rike foreldre. En begrensning ved Aughinbaugh og Gittleman (2003) er at de kun ser på de kortsiktige konsekvensene av familieinntekt. Dessuten kan det være at årlig familieinntekt ikke i tilstrekkelig grad fanger opp de økonomiske ressursene som har betydning for barns utvikling. Duncan et al. (2009a) benytter data fra USA og studerer langtidseffektene av lav familieinntekt på barns utvikling, blant annet på utdanningsnivå, arbeidsmarkedsdeltakelse, lønn, stønadsmottak og helsetilstand. Analysen måler dessuten familieinntekt (før skatt) på ulike tidspunkt i barnas

4 370 Søkelys på arbeidslivet oppvekst. Dette gjør dem i stand til å studere hvorvidt inntekten de første leveårene påvirker barna forskjellig fra inntekten senere i barndommen. Resultatene viser en positiv korrelasjon mellom barnas langtidsutfall og inntekt, særlig for fattige familier. Korrelasjonen er sterkest for familieinntekten tidlig i barnas liv. Sammenhengen mellom familieinntekt og barns utvikling reduseres betydelig når det kontrolleres for en rekke observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene. Blant barn med fattige foreldre er det er imidlertid fortsatt en vesentlig positiv sammenheng mellom familieinntekten tidlig i oppveksten og deres lønn og arbeidsmarkedsdeltakelse som voksne. En sentral forskjell mellom studiene diskutert ovenfor, er valg av kontrollvariabler. Aughinbaugh og Gittleman (2003) inkluderer kun variabler som det er rimelig å anta er eksogene med hensyn til familieinntekten. I motsetning benytter Duncan et al. (2009a) en rekke kontrollvariabler som det er god grunn til å tro blir bestemt simultant med familieinntekten, blant annet foreldrenes sivilstand, alder ved fødsel og antall barn, så vel som boligstandard i barnets oppvekst og foreldrenes forventinger til barnet. I tillegg inkluderer studien kontroller som kan betraktes som utfallsvariabler, slik som barnas holdning til risiko og evne til selvbeherskelse (rapportert av foreldrene). Som påpekt av Blau (1999), er det grunn til å tro at studier som inkluderer slike kontrollvariabler, vil gi skjeve estimater av familieinntekt på barnas utvikling. 8 Man kan også stille spørsmål ved overføringsverdien til norske forhold. Det er grunn til å forvente at Norges sammenpressede lønnsstruktur, lave arbeidsledighet, sjenerøse trygdeordninger og høyt subsidierte offentlige tjenestetilbud kan bidra til å kompensere for eventuelle negative effekter av lav familieinntekt i barndommen. Dette er utgangspunktet for Duncan et al. (2009b), som er en komparativ studie basert på norske data og dataene benyttet i Duncan et al. (2009a). 9 Denne komparative studien inkluderer om lag en halv million norske barn født mellom 1968 og 1975 og analyserer langtidseffektene av lav familieinntekt på barns utvikling, særlig med hensyn til utdanningsnivå og arbeidsinntekt. Duncan et al. (2009b) finner en positiv korrelasjon mellom barnas langtidsutfall og familieinntekt, særlig for fattige familier. Korrelasjonen er imidlertid langt svakere i Norge sammenliknet med USA. For eksempel: En økning på USD 3000 i årlig inntekt over de første sju årene i barndommen fører til at barnas arbeidsinntekt er 19 prosent høyere i USA og kun 7 prosent høyere i Norge. Det er også tydeligere i de amerikanske dataene at korrelasjonene er sterkest for familieinntekten tidlig i barnas liv. En annen forskjell er at sammenhengen mellom familieinntekt og barns utfall reduseres lite i analysene på norske data når det kontrolleres for en rekke observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene. En sentral begrensning ved de deskriptive studiene diskutert ovenfor, er at de ikke kontrollerer for uobserverbare forskjeller mellom barna og deres foreldre (se e.g. Mayer, 1997). Gitt at sammenhengen mellom familieinntekt og barns utvikling endrer seg vesentlig når studiene kontrollerer for observerbare kjennetegn, er det

5 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 371 god grunn til å tro at det også er viktige uobserverbare forskjeller mellom barn av rike og fattige foreldre. Man bør derfor være varsom for å tolke resultatene som annet enn interessante korrelasjoner som danner et viktig grunnlag for videre forskning. Studier med faste effekter Blau (1999) forsøker å håndtere seleksjonsproblemet på en mer tilfredsstillende måte ved å inkludere faste familie- og barnespesifikke effekter. 10 Analysen basert på faste familiespesifikke effekter utnytter variasjon i familieinntekten mellom søsken i deres oppvekst. Ved å sammenlikne kun søsken elimineres faste, uobserverbare familieforskjeller mellom barn av fattige og rike foreldre. Analysen basert på faste barnespesifikke effekter vurderer sammenhengen mellom endringer i barns utvikling over tid og endringer i familieinntekten i deres oppvekst. Ved å sammenlikne barnet kun med seg selv på ulike tidspunkter i barndommen, elimineres faste, uobserverbare kjennetegn ved barna (og deres foreldre). I tillegg kontrollerer Blau for enkelte observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene som det er rimelig å anta er eksogene med hensyn til familieinntekt. Studien til Blau baserer seg på et bredt utvalg av amerikanske barn og benytter en rekke kognitive og ikke-kognitive tester fra førskole- og tidlig skolealder for å vurdere barns utvikling. Mange av barna i utvalget er testet flere ganger på ulike tidspunkt i oppveksten. I tillegg er det opplysninger om testresultatene for søsken. Studien benytter to inntektsmål: Familieinntekt året før testen gjennomføres og permanentinntekt definert som gjennomsnittelig familieinntekt over ti år. Motivasjonen for å benytte summen av inntekter opptjent over flere år som inntektsbegrep er todelt. For det første ønsker man å redusere målefeil knyttet til årlig inntekt. I tillegg søker man å ta hensyn til at midlertidige svingninger i inntektene ikke nødvendigvis samsvarer med endringer i de økonomiske ressursene tilgjengelig til konsum. Ved å låne og spare kan foreldrene holde et jevnt konsum over tid selv om de årlige inntektene varierer betydelig. 11 I likhet med Aughinbaugh og Gittleman (2003) finner Blau små effekter av årlig familieinntekt på barns utvikling, etter å ha kontrollert for enkelte observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene som det er rimelig å anta er eksogene. Resultatene basert på familie- eller barnespesifikke effekter tyder på ingen effekter av årlig familieinntekt. 12 Effekten av permanentinntekt er imidlertid betydelig større. En økning i permanent inntekten med dollar svarer til en forbedring av barnas testresultater med et sted mellom 10 og 20 prosent av standardavviket. 13 Blau konkluderer imidlertid med at også effekten av permanentinntekt er liten sett i forhold til størrelsesordenen på inntektsøkningen. Man skal være varsom med å trekke bastante konklusjoner basert på resultatene fra Blau (1999). Selv om bruken av faste effekter kan redusere problemet med uobserverbare forskjeller mellom barna og deres foreldre, er det flere gode grunner

6 372 Søkelys på arbeidslivet til å frykte at medisinen er verre enn sykdommen. 14 Analysene med faste effekter eliminerer ikke bare faste uobserverbare kjennetegn ved barna/foreldrene, men også eksogen variasjon i familieinntekt mellom barn som har forskjellige foreldre. Hvis en slik tilnærming fjerner mer eksogen variasjon enn uobserverbare forskjeller, vil skjevheten i resultatene være større med de faste effektene enn uten. Av samme grunn kan familie- og barnespesifikke effekter forsterke problemene med målefeil. Inntekten til næringsdrivende eller aksjonærer kan for eksempel variere betydelig fra år til år utelukkende som en konsekvens av regnskapsregler og/eller skattemessige årsaker. I så fall vil analyser med faste effekter kunne gi opphav til betydelige skjevheter i estimatene. En annen innvending mot tilnærmingen med faste effekter er at identifikasjonen er basert på variasjon over tid i familieinntekt. Som påpekt av Dahl og Lochner (2008) er det grunn til å forvente at slike svingninger ofte representerer bakenforliggende endringer, slik som permisjoner og endringer i arbeidsmarkedsdeltakelse eller familiesituasjon, som kan ha selvstendige effekter på barns utvikling. Dermed risikerer analyser med faste effekter å sammenblande effektene av disse bakenforliggende endringene med effekten av endringer i familieinntekt. Kvasinaturlige eksperimenter I stedet for å benytte faste effekter, forsøker enkelte nyere studier å løse seleksjonsproblemet ved å utnytte kvasinaturlige eksperimenter som kilde til eksogen variasjon i familieinntekt, slik at familieinntekten (forhåpentligvis) varierer tilfeldig mellom barn. Nedenfor vil vi diskutere en amerikansk og en norsk studie som benytter en slik eksperimenttilnærming. Dahl og Lochner (2008) utnytter en stor stønadsreform (Earned Income Tax Credit) i USA på midten av 1990-tallet som en mulig kilde til eksogen variasjon i familieinntekt. Reformen innførte en negativ inntektsskatt som fungerte som en subsidie av arbeidsinntekten til lavtlønnede. Dette førte til at mange (alene) mødre med lav utdanning opplevde en betydelig økning i familieinntekten. Dahl og Lochner benytter endringene i stønadssystemet som et instrument for familieinntekt. Instrumentvariabelmetoden deres består av tre trinn. Først predikerer de arbeidsinntektene før reformen til barnas foreldre på bakgrunn av en rekke kjennetegn (som morens utdanning, etnisitet, bosted og alder). Deretter beregner de forventet stønadsmottak før og etter reformen ut fra den predikerte arbeidsinntekten. Til slutt benyttes forskjellen i forventet stønadsmottak før og etter reformen som et instrument for effekten av (endringer i) familieinntekt på (endringer i) barnas utvikling. For å identifisere effekten av familieinntekt antar de at det er en stabil sammenheng over tid mellom kjennetegnene som ble benyttet til å predikere arbeidsinntekten og barnas utvikling, hadde det ikke vært for reformen. Studien til Dahl og Lochner baserer seg på et bredt utvalg av amerikanske barn og benytter kognitive tester fra førskole- og tidlig skolealder til å vurdere barns utvikling. Barna i utvalget er testet flere ganger på ulike tidspunkt i oppveksten.

7 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 373 Som inntektsmål benytter de årlig familieinntekt (etter skatt) da testene ble gjennomført. Resultatene fra instrumentvariabelmetoden tyder på at en økning i familieinntekten på $ 1000 forbedrer testresultatene i matematikk med 6 prosent av standardavviket. Effekten på leseferdigheter er omtrent halvparten. De positive effektene avtar imidlertid raskt, og det er ingen effekt på testresultater to år senere. Dahl og Lochner tolker dette som at økningen i familieinntekten må være permanent for å gi varige positive effekter på barnas utvikling. En hovedinnvending mot studien til Dahl og Lochner er at stønadsreformen de benytter som kilde til eksogen variasjon, også har andre konsekvenser som kan påvirke barnas utvikling. 15 Meyer og Rosenbaum (2001) viser for eksempel at mødres arbeidstilbud og arbeidsinntekt økte vesentlig som følge av denne stønadsreformen. Et annet problem er at det ble gjennomført en rekke andre reformer i USA i denne perioden som også kan ha påvirket barnas utvikling. Man bør derfor være varsom med å tolke resultatene til Dahl og Lochner som kausale sammenhenger mellom familieinntekt og barnas utvikling. I tillegg er det viktig å understreke at Dahl og Lochner identifiserer effektene av endringer i familieinntekt blant lavinntektsfamilier, siden det i hovedsak var disse som ble påvirket av stønadsreformen. Man kan derfor spørre seg i hvilken grad resultatene til Dahl og Lochner er overførbare til norske forhold, der det er langt færre fattige barnefamilier. Løken (2008) utnytter også et kvasinaturlig eksperiment som kilde til eksogen variasjon i familieinntekt: det norske oljeeventyret. De første store norske funnene av olje ble gjort på starten av 1970-tallet i Nordsjøen. Det norske oljeeventyret hadde begynt, og Stavanger ble landets oljehovedstad. Det fulgte stor aktivitet og mye penger med den nye virksomheten. Både kontorene til Oljedirektoratet og Statoil ble lagt til Stavanger, og de utenlandske oljeselskapene valgte å etablere sine norske kontorer der. I tilegg hadde oljeaktiviteten sterke ringvirkninger i det regionale arbeidsmarkedet, som resulterte i en sterk generell lønnsvekst i Rogaland sammenliknet med resten av landet. For å identifisere effekten av familieinntekt i barndommen på barns utdanningsnivå som voksen, utnytter Løken at det norske oljeeventyret førte til en brå økning i inntekt for familier bosatt i Rogaland. Identifikasjonsstrategien baserer seg på at økningen i familieinntekt som fulgte med oljefunnene, i alle fall i de første årene, avhang av bosted og ikke foreldrenes evner. Løken velger å sammenlikne barn født mellom 1967 og 1969 i Rogaland og i Sør-Trøndelag, siden Sør-Trøndelag i liten grad ble påvirket av oljeeventyret og hadde en forholdsvis lik befolkningssammensetning. Som inntektsmål bruker hun gjennomsnittelig realinntekt i familien (før skatt) for perioden , og utfallsmålet er antall år utdanning som barna hadde fullført i Løken benytter om barnet er født i Sør-Trøndelag eller Rogaland som instrument for familieinntekt. Siden fødested ikke er tilfeldig, og kan være korrelert med barnas potensielle utdanningsnivå, kontrollerer Løken for en rekke kjennetegn ved barna og foreldrene, blant annet foreldrenes utdanning, sivilstatus, alder og antall barn, arbeidsmarkedstilknytning for moren i 1970, familieinntekt i perioden , samt barnets fødselsår og kjønn.

8 374 Søkelys på arbeidslivet I likhet med den deskriptive norske studien diskutert ovenfor, finner Løken (2008) en forholdsvis svak, men positiv og signifikant korrelasjon mellom familieinntekt og barnas utdanning: 10 prosent høyere familieinntekt samsvarer med 0,1 prosent lengre utdanning. Denne korrelasjonen forsvinner imidlertid når hun benytter instrumentvariabelmetoden. Da er punktestimatet nær null og ikke-signifikant. Selv om instrumentvariabel-estimatene er noe mer upresise, slik at man ikke kan utelukke positive effekter, er betydningen av familieinntekt i alle fall signifikant lavere enn den enkle korrelasjonen antyder. For å undersøke om effektene av økt familieinntekt avhenger av foreldrenes bakgrunn, gjennomfører Løken analysen separat for barn av foreldre med høy og lav utdanning. Resultatene bekrefter bildet av så godt som ingen effekt av familieinntekt på barnas utdanning. Løken gjennomfører en rekke robusthetssjekker for å sannsynliggjøre at instrumentet hennes er gyldig. Blant annet forsikrer hun seg om at flytting til Rogaland på grunn av oljefunnene ikke driver resultatene hennes. Likevel kan man være skeptisk til antakelsen om at det norske oljeeventyret kun påvirket barnas utdanningsnivå gjennom økningen i familieinntekt. Det er ikke utenkelig at de økte lønningene førte til at foreldrene jobbet mer, noe som kan ha gått utover barna. I tillegg er det ikke opplagt at oljeeventyret førte til en økning i realinntekten for alle familier i Rogaland. Ifølge Harrod-Balassa-Samuelson-proposisjonen så vil prisen på skjermede goder, blant annet huspriser, stige med økninger i det generelle lønnsnivået (se e.g. Rogoff 1996). Konsekvensen kan være et fall i realinntekten til arbeidstakere i Rogaland i eksempelvis offentlig sektor. Arbeidstilbuds- og priseffekter kan muligens bidra til å forklare hvorfor instrumentvariabelmetoden indikerer ingen effekt av familieinntekt. På den andre siden førte oljeaktiviteten i Rogaland til en betydelig økning i kommunenes skatteinntekter, som eksempelvis kan ha finansiert et bedre offentlig skoletilbud i Rogaland sammenliknet med Sør-Trøndelag (selv om det utjevnende inntektssystemet for kommunene bidro til å redusere forskjellen i skatte inntekter). Dette bør i så fall bidra til at instrument variabel metoden overvurderer effekten av familieinntekt på barnas utdanning. Man bør derfor være varsom med å konkludere at eventuelle svakheter ved å bruke det norske oljeeventyret som instrument for familieinntekt nødvendigvis vil føre til at man undervurderer effekten av familieinntekt på barnas utdanning. Sammenliknet med deskriptive studier og analyser basert på faste effekter, fremstår kvasinaturlige eksperimenter som en bedre identifikasjonsstrategi for å lære om betydningen av familieinntekt for barns utvikling. Det holder imidlertid ikke at eksperimentet gir eksogen variasjon i familieinntekt: variasjonen må også være relevant for politikken man ønsker å studere. Analyser som ønsker å kaste lys over konsekvensene av en generell økning i barnetrygden, krever andre instrumenter enn studier som vil vurdere effektene av tiltak øremerket fattige familier. Det kan derfor være fruktbart å flytte fokuseringen på det å identifisere «effekten» av familieinntekt, uavhengig av type instrument, til å fokusere på politikkrelevante instrumenter og tillatte heterogenitet i effektene. 16

9 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 375 Hva kan politikere lære av litteraturen om inntekt og barns utvikling? De store forskjellene i barns utvikling avhengig av familiebakgrunn har motivert omfattende internasjonal forskning til tiltak som kan bedre utviklingsmulighetene til barn fra vanskeligstilte familier. Spesielt har det blitt forsket på to typer tiltak: i) Tiltak som øker familieinntekten til fattige familier, og ii) førskole- og barnehagetiltak som skal gi barnet et trygt og stimulerende læringsmiljø. Et fellestrekk ved disse tiltakene er at de bygger på en hypotese om at oppvekstmiljøet i småbarnsalder er spesielt viktig for hvordan barnet gjør det senere i livet. Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, forklarer dette med at læring er en selvforsterkende prosess, der tidlig læring fostrer mer læring (Heckman 2006, Cunha og Heckman 2008). Det vi lærer i småbarnsalderen, forsterkes gjennom det Heckman kaller en «multiplikatoreffekt». Tidlig tiltak vil derfor være særskilt virkningsfulle fordi de sikrer barnet et større læringsutbytte i første klasse, noe som fører til ytterligere større læringsutbytte i andre klasse, og så videre. For eksempel vil et barn som har velutviklet språkforståelse ved skolestart, lære mer i skolen fordi et godt språk gjør læring lettere. Det samme gjelder for ikke-kognitive egenskaper. Et barn som kan konsentrere seg før skolestart, vil lære mer i skolen. En viktig konsekvens av multiplikatoreffekten er at forskjellene som eksisterer blant barn allerede i småbarnsalderen, vil forsterke seg i skolealder. Dette betyr at jo senere vi setter inn tiltak for å hjelpe vanskeligstilte barn, jo mindre effektive vil slike tiltak være. Det blir derfor dyrt å gjennomføre spesialundervisning i grunnskolen og videregående skole for å ta igjen manglende oppfølging i førskolealder. Av samme grunn kan det være vanskelig å ta igjen tapt læring i småbarnsalderen gjennom arbeidstrenings- og tiltaksprogram i voksen alder. Heckman (2006) sin teori får støtte fra en rekke empiriske studier som viser at førskole- og barnehagetiltak kan ha store positive effekter for barnas utvikling, særlig for vanskeligstilte barn. 17 Disse resultatene står i skarp kontrast til litteraturen om betydningen av familieinntekt på barns utvikling der de estimerte effektene er enten fraværende eller svake. I stedet for å forsøke å stimulerer barnas utvikling ved å øke familieinntekten (gjennom eksempelvis å heve satsene for barnetrygd) kan det være ønskelig å benytte disse ressursene til å videreutvikle det norske barnehagesystemet for å sikre at alle barn, uavhengig av familiebakgrunn, får et godt førskoletilbud. Noter 1. Takk til Katrine Løken, Kjetil Telle og Pål Schøne for gode kommentarer. Vi er også takknemlig for økonomisk støtte fra VAM programmet til Norges forskingsråd (prosjekt /S20) 2. Se for eksempel oversiktsartikkelen d Addio (2007). 3. Se «Tidlig innsats for livslang læring» (St.meld. nr.16, ). 4. Se Raaum et al. (2006) for en norsk studie av effektene av oppvekstmiljø for barns utvikling. 5. Se Mogstad og Rege (2009) for en norsk oversiktsartikkel av litteraturen om førskole- og barnehagetiltak og barns utvikling.

10 376 Søkelys på arbeidslivet 6. Enkelte av de metodiske begrensningene vil bli diskutert nedenfor. Vi viser til Mayer (1997), Blau (1999) og Dahl og Lochner (2008) for en nøye gjennomgang av en rekke metodiske svakheter ved empiriske studier av familieinntekt og barns utvikling, og en diskusjon av betydningen for tolkningen av resultatene. 7. Se for eksempel Mayer (1997) for en gjennomgang av deskriptive analyser av familieinntekt og barns utvikling. 8. Se for eksempel Angrist og Pischke (2009) for en generell diskusjon av dårlige kontroller i regresjonsanalyse. 9. En annen liknende studie som kun benytter norske data, er Aakvik et al. (2005). 10. Duncan et al. (2009a) rapporterer også resultater med familiespesifikke effekter. Da finner de ingen signifikante effekter av familieinntekt på barnas utvikling. Disse estimatene er imidlertid svært upresise, og man kan ikke utelukke betydelige effekter. 11. Carneiro and Heckman (2002) analyserer betydningen av lånebeskrenkninger for sannsynligheten for å ta høyere utdanning i USA. Resultatene tyder på at slike beskrankninger har forholdsvis liten betydning for høyere utdanning. 12. Dooley og Stewert (2004) finner også små og ofte ikke-signifikante effekter av familieinntekt på barns utvikling i Canada, etter å ha kontrollert for faste, uobserverbare kjennetegn ved barna og foreldrene. 13. Det er ikke mulig å estimere effektene av permanentinntekten med familie- eller barnespesifikke effekter. 14. Se Griliches (1979) og Bound og Solon (1999) for diskusjoner om problemene ved å benytte faste effekter som identifikasjonsstrategi. 15. Denne innvendingen gjelder også Oreopoulos, Page og Stevens (2005) som benytter bedriftsnedleggelse som instrument for familieinntekt. Det er all grunn til å forvente at bedriftsnedleggelse påvirker barns utvikling på andre måter enn kun via endringer i familieinntekt (se f.eks. Rege et al. 2007). Dessuten er det ikke opplagt at det er tilfeldig (betinget på kontroller) hvilke barn som har foreldre som mister jobben. Begge deler vil føre til skjeve estimater av betydningen av familieinntekt på barns utvikling. 16. Se blant annet diskusjonen i Heckman (2008). 17. Se Karoly et al. (2005) for en diskusjon av amerikanske studier av førskoletiltak og barns utvikling basert på randomiserte eksperimenter, og Mogstad og Rege (2009) for en norsk oversiktsartikkel av litteraturen om førskole- og barnehagetiltak og barns utvikling. Et eksempel fra Norge er en ny studie av Havnes og Mogstad (2009) som analyserer langtidsvirkningene av barnehageutbyggingen i Norge på midten av 1970-tallet og finner store positive effekter, blant annet med hensyn til barnas utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder. Effektene er størst for jenter og barn av foreldre med lav utdanning. Referanser Aakvik, A., K.G. Salvanes og K. Vaage (2005), «Educational attainment and family background». German Economic Review, 6, Angrist, J. og J. Pischke (2009), Mostly Harmless Econometrics, Princeton University Press, Princeton. Aughinbaugh, A. og M. Gittleman (2003), «Does Money Matter? A Comparison of the Effect of Income on Child Development in the United States and Great Britain».Journal of Human Resources, 38, Bound, J. og G. Solon (1999), «Double Trouble: On the Value of Twins-based Estimation of. the Return to Schooling». Economics of Education Review, 18. Blau, D (1999), «The Effect of Income on Child Development». The Review of Economics and Statistics, 81, Bratberg, E., Ø.A. Nilsen og K. Vaage (2008), «Job Losses and Child Outcomes». Labour Economics, 15,

11 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 377 Carneiro, P. og J. Heckman (2002), «The Evidence on Credit Constraints in Post-Secondary Schooling». Economic Journal, 112, Cunha, F., og J. J. Heckman (2008), «Formulating, Identifying and Estimating the Technology of Cognitive and Noncognitive Skill Formation,» Journal of Human Resources, 43, d Addio, A (2007), «Intergenerational Transmission of Disadvantage: Mobility or Immobility Across Generations?». OECD Social Employment and Migration Working Papers, 52. Dahl, G. og L. Lochner (2008), «The impact of family income on child achievement: Evidence from the earned income tax credit». NBER working paper, Dooley, M. og J. Stewert (2004), «Family Income and Child Outcomes in Canada». Canadian Journal of Economics, 37, Duncan, G., K. Ziol-Guest og A. Kalil (2009a), «Early Childhood Poverty and Adult Attainment, Behavior and Health». Child Development, forthcoming. Duncan, G., K. Telle, K. Ziol-Guest og A. Kalil (2009b), «Economic Deprivation in Early Childhood and Adult Outcomes: Comparative Evidence from Norwegian Registry Data and the U.S. PSID». Memo in preparation as a chapter for a new volume on Russell Sage Foundation edited by R. Erikson, M. Jannti and T. Smeding. Grliches, Z (1979), «Siblings models and data in economics: beginnings of a survey». Journal of Political Economy, 87. Havnes, T. og M. Mogstad (2009), «No Child Left Behind: Universal Child Care and Children s Long-Run Outcomes». Discussion Paper, 582, Statistisk Sentralbyrå. Heckman, J. (2006), «Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children,» Science, 312(5782), Heckman, J (2008), «Econometric Causality,» International Statistical Review, 76, Hægeland, T., L. Kirkebøen, O. Raaum og K. Salvanes (2005), «Familiebakgrunn, skoleressurser og avgangskarakterer i norsk grunnskole». Statistiske analyser, Statistisk sentralbyrå. Karoly, L., M. Kilburn og J. Cannon (2005), Early Childhood Interventions: Proven results, Future Promises, Santa Monica, California: The Rand Corporation. Lorentzen, T. og R. Nilsen (2008), Går fattigdom i arv? Langtidseffekter av å vokse opp i familier som mottar sosialhjelp, Fafo-rapport, 14. Løken, K. (2008), «Family Income and Children s Education: Using the Norwegian Oil Boom as a Natural Experiment». forthcoming in Labour Economics. Mayer, S What money can t buy: The effect of parental income on children s outcomes, Cambridge, MA, Harvard University Press. Meyer, B., og D. Rosenbaum (2001), «Welfare, the Earned Income Tax Credit, and the Labor Supply of Single Mothers», Quarterly Journal of Economics, 117, Mogstad, M. og M. Rege (2009), «Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet». Samfunnsøkonomen, 5. Oreopoulos, P., M. Page og A. Stevens (2005), The Intergenerational Effects of Worker Displacement». NBER Working Paper, Raaum, O., K. Salvanes og E. Sørensen (2006), «The Neighbourhood is Not What it Used to Be». Economic Journal, 116, 508, Rege, M., K. Telle og M. Votruba (2007), «Parental Job Loss and Children s School Performance,» Discussion Papers, 517, Statistisk Sentralbyrå. Rogoff, K. (1996), «The Purchasing Power Parity Puzzle». Journal of Economic Literature, 34, Schjølberg, S., R. Lekhal, M.V. Wang, I.M. Zambrana, K.S. Mathiesen, P. Magnus, C. Roth (2008), Forsinket språkutvikling: En foreløpig oversikt basert på data fra Den norske mor og barn undersøkelsen, Rapport, 10, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Shonkoff, J., og D. Phillips (2000), From neurons to neighborhoods: The science of early childhood development, Washington, DC: National Academy Press.

Er barnehage bra for barna?

Er barnehage bra for barna? Tarjei Havnes og Magne Mogstad Barnehage har store positive effekter på barnas utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder, viser den første norske studien av langtidseffektene av den store

Detaljer

OPPVEKSTRAPPORTEN 2013 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET

OPPVEKSTRAPPORTEN 2013 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET OPPVEKSTRAPPORTEN 2013 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET / DEL 2 ART.16 AV MAGNE MOGSTAD OG MARI REGE BARNEHAGENS BETYDNING FOR VANSKELIGSTILTE BARN Flere studier viser at skoleprestasjoner, utdanningsnivå,

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet*

Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet* ARTIKKEL MAGNE MOGSTAD Forsker, Statistisk sentralbyrå MARI REGE Professor, Universitetet i Stavanger Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet*

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall 1/25 Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall Venke Furre Haaland Universitetet i Stavanger 27 juni, 2014 Innhold Arbeidsledighet for unge - kortsiktige konsekvenser

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 5, 2009 63. årgang SAMFUNNSØKONOMEN. NR. 5 2009 63. årgang

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 5, 2009 63. årgang SAMFUNNSØKONOMEN. NR. 5 2009 63. årgang SAMFUNNSØKONOMEN NR. 5, 2009 63. årgang SAMFUNNSØKONOMEN NR. 5 2009 63. årgang Mogstad og Rege: SOSIAL MOBILITET Romstad: PREDIKSJON AV VALUTAKURSER Munkvold og Vale: LIKEVEKTSLEDIGHET OG PENGEPOLITIKK

Detaljer

prosent flere barn fra innvandrerfamilier i barnehage

prosent flere barn fra innvandrerfamilier i barnehage 5 prosent flere barn fra innvandrerfamilier i barnehage Gratis kjernetid i barnehage Gratis barnehagetid et vellykket forsøk? Fem bydeler i Oslo har fra 26/27 tilbudt gratis kjernetid i barnehagen til

Detaljer

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen 18-67 år uføretrygd

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Fra velferd til arbeid - alenemødre og barna deres. Katrine Holm Reiso Konkurransetilsynet tidl. Norges Handelshøyskole.

Fra velferd til arbeid - alenemødre og barna deres. Katrine Holm Reiso Konkurransetilsynet tidl. Norges Handelshøyskole. Fra velferd til arbeid - alenemødre og barna deres Kjell Erik Lommerud Universitetet i Bergen Katrine Løken Universitetet i Bergen Katrine Holm Reiso Konkurransetilsynet tidl. Norges Handelshøyskole October

Detaljer

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater 1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november

Detaljer

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/5430-1 Dato: 21.05.2014

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/5430-1 Dato: 21.05.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/5430-1 Dato: 21.05.2014 GRATIS BARNEHAGEPLASS ELLER GRATIS KJERNETID FOR FAMILIER MED LAV INNTEKT. â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ

Detaljer

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post: Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Tidlig læring: Rettferdig og lønnsomt

Tidlig læring: Rettferdig og lønnsomt Tidlig læring: Rettferdig og lønnsomt 13. august 2013 Ingeborg Foldøy Solli Oversikt Betydningen av familiebakgrunn Heckmans teori om tidlig læring Empiriske studier av tidlig innsats Metodiske utfordringer

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Bidrar økt ressursbruk i grunnskolen til

Bidrar økt ressursbruk i grunnskolen til Utdanning 2009 Bidrar økt ressursbruk i grunnskolen til bedre elevprestasjoner? Lars-Erik Borge, SØF/NTNU og Marte Rønning, SSB Bidrar økt ressursbruk i grunnskolen til bedre elevprestasjoner? Innledning

Detaljer

De helserelaterte trygdeytelsene

De helserelaterte trygdeytelsene De helserelaterte trygdeytelsene Økonomiske insentiver og samspill mellom ordningene Astrid Grasdal, UiB «State of the art» oppdrag og avgrensinger Oppdrag: Kunnskapsoppsummering basert på norsk og internasjonal

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep 1 De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtteordningen på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av -

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

Julian V. Johnsen, Julian.Johnsen@econ.uib.no Universitetet i Bergen. Katrine V. Løken, Katrine.Loken@econ.uib.no Universitetet i Bergen

Julian V. Johnsen, Julian.Johnsen@econ.uib.no Universitetet i Bergen. Katrine V. Løken, Katrine.Loken@econ.uib.no Universitetet i Bergen NNT-2013-1.book Page 79 Friday, February 1, 2013 12:43 PM VED VEIS ENDE: HAR FAMILIEPOLITIKKEN SPILT FALLITT SOM LIKESTILLINGSVERKTØY? Julian V. Johnsen, Julian.Johnsen@econ.uib.no Universitetet i Bergen

Detaljer

Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg

Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole Høstkonferansen Oktober, 2013 Motivasjon

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN*

SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN* SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN* * INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING, OSLO Brukerseminar NFRs sykefravær, arbeid og helse-program

Detaljer

Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner?

Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner? Elisabeth Hovdhaugen Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner? Presentasjon, Nasjonalt studieadministrativt seminar, Stavanger Om Generation Me Hvem er

Detaljer

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Grytten J, Monkerud L, Skau I, Eskild A, Sørensen R, Saugstad OD Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI,

Detaljer

Trygdeforsking ved Gruppe for trygdeøkonomi

Trygdeforsking ved Gruppe for trygdeøkonomi U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Formidlingskonferansen, Oslo 4. februar 2014 Trygd som gode og bekymring? Trygdeforsking ved Gruppe for trygdeøkonomi Kjell Vaage Gruppeleiar Oppbygging og finansiering

Detaljer

8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn

8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn Inntekt, skatt og overføringer 2005 Ved behov eller likt til alle? Elin Halvorsen 8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn Mange foreldre gir økonomisk støtte

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Litt om meg og min bakgrunn Ratib Lekhal PhD Pedagogikk Jobber på Høgskolen i Hedmark,

Detaljer

Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen. Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen. Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Motivasjon Stort fokus på arbeidstilbud i mange land, Norge inkludert

Detaljer

SYKEFRAVÆR «SMITTER».

SYKEFRAVÆR «SMITTER». SYKEFRAVÆR «SMITTER»...MEN SKYLDES DET KUN SMITTSOMME SYKDOMMER? HARALD DALE-OLSEN INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Jobbnærvær, mangfold og inkludering Bodø, 27.10.2014 «Regarding the high absence rate

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Effekter av AFP på sysselsetting blant eldre arbeidstakere

Effekter av AFP på sysselsetting blant eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 4/2013 Effekter av AFP på sysselsetting blant eldre arbeidstakere Effekter av AFP på sysselsetting blant eldre arbeidstakere Ola Lotherington Vestad En av hensiktene med førtidspensjonsordningen

Detaljer

Instrumentvariabler en introduksjon for samfunnsforskere

Instrumentvariabler en introduksjon for samfunnsforskere SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 43, NR. 3/2013 39-64 Instrumentvariabler en introduksjon for samfunnsforskere Nicolai T. Borgen Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitet i Oslo nicolai.borgen@sosgeo.uio.no

Detaljer

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Evalueringsseminar, 30. november 2012

Evalueringsseminar, 30. november 2012 1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november

Detaljer

Registerdata som grunnlag for en kunnskapsbasert velferdspolitikk

Registerdata som grunnlag for en kunnskapsbasert velferdspolitikk U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Registerdata som grunnlag for en kunnskapsbasert velferdspolitikk Astrid Grasdal Registerforskning: Rammer Utfordringer Erfaringer, Oslo, 6.

Detaljer

Kausalanalyse og seleksjonsproblem

Kausalanalyse og seleksjonsproblem ERLING BERGE SOS316 REGESJONSANALYSE Kausalanalyse og seleksjonsproblem Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, Trondheim Erling Berge 2001 Litteratur Breen, Richard 1996 Regression Models. Censored,

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Pensjon og arbeidsinsentiver

Pensjon og arbeidsinsentiver Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene?

Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene? Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene? Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag på konferanse i regi av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi,

Detaljer

Blir det færre uføre i gode tider? Effekten av et lokalt etterspørselsessjokk

Blir det færre uføre i gode tider? Effekten av et lokalt etterspørselsessjokk Blir det færre uføre i gode tider? Effekten av et lokalt etterspørselsessjokk Henning Finseraas Institutt for samfunnsforskning henninfi@samfunnsforskning.no Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

3.A IKKE-STASJONARITET

3.A IKKE-STASJONARITET Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet

Detaljer

Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser

Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser Sammendrag: Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser TØI rapport 1459/2015 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Vegard Østli og Marit Killi Oslo 2015 71 sider I denne rapporten

Detaljer

Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata

Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata Morten Blekesaune Fører arbeidsledighet til samlivsbrudd? En analyse av britiske paneldata Denne artikkelen analyserer sammenhenger mellom arbeidsledighet og samlivsbrudd i britiske survey-data (BHPS)

Detaljer

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Ulikhet Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Det er ikke ofte at en bok skrevet av en økonom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med boken: Capital

Detaljer

Språk, stimulans og læringslyst

Språk, stimulans og læringslyst Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring Foredrag ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, 5. mai 2011 Sabine Wollscheid, dr. phil., Forsker,

Detaljer

Torberg Falch Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

Torberg Falch Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU 1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ungt utenforskap Torberg Falch Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Unge utenfor, Oslo 11.10.2012 2 Kostnader ved utenforskap er store Et forsiktig illustrerende eksempel:

Detaljer

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag Det er for mange elever som presterer på lavt nivå i realfag. Allerede på barnetrinnet er det mange elever som ikke får med seg viktige deler av fagene og

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Oljeprisfallet Økonomiske og politiske utfordringer. CME og CAMP seminar 4. februar 2015

Oljeprisfallet Økonomiske og politiske utfordringer. CME og CAMP seminar 4. februar 2015 Oljeprisfallet Økonomiske og politiske utfordringer CME og CAMP seminar 4. februar 2015 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP) Oljepris ned: Hvorfor, konsekvenser, tiltak

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Elisabeth Hovdhaugen Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Foredrag for FS Brukerforum Hva er frafall? Studenter som slutter i utdanningen før de har oppnådd en grad. Er

Detaljer

Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader

Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader Torberg Falch Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medarbeider, Senter for økonomisk forskning AS Temating Steinkjer 8.12.2010

Detaljer

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen? Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum

Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum September 2006 Work address and contact Ragnar Frisch Centre for Economic Research, Gaustadalleen 21, N-0349 Oslo, Norway oddbjorn.raaum@frisch.uio.no, Tel. +47 22 95 88

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no En dekomponering

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Velkommen til frokostmøte! Førsteamanuensis : Hvordan måle fattig og rik? Kommentarer ved Kalle Moene (UiO) og Tore Linné Eriksen (HiOA) Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole (NHH) Frokostmøte

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Utdanning og levekår hva må kommunene gjøre for å møte utfordringen? 28. februar 2013

Utdanning og levekår hva må kommunene gjøre for å møte utfordringen? 28. februar 2013 Utdanning og levekår hva må kommunene gjøre for å møte utfordringen? 28. februar 2013 Disposisjon 1. Litt om Udir, våre roller og omgivelser 2. Vest Agder som utdanningsfylke 3. Tilsyn og andre virkemidler

Detaljer

Elevers skoleresultater

Elevers skoleresultater Elevers skoleresultater En kortfattet kunnskapsoversikt på utvalgte områder, med utgangpunkt i analyser fra Statistisk sentralbyrå og samarbeidspartnere Torbjørn Hægeland, Lars J. Kirkebøen og Marte Rønning

Detaljer

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for

Detaljer

Styring, ledelse og resultater i grunnopplæringen

Styring, ledelse og resultater i grunnopplæringen Styring, ledelse og resultater i grunnopplæringen Torberg Falch Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medarbeider, Senter for økonomisk forskning AS Forskning om utdanning 2010 Disposisjon Videregående

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer