Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 1

Transkript

1 Forskningstema Magne Mogstad og Mari Rege Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 1 Familiebakgrunn har stor betydning for barns utvikling. Flere studier fra USA og Europa demonstrerer at skoleprestasjoner, utdanningsnivå, arbeidsmarkedstilknytning og inntekt er avhengig av familiebakgrunn. Spesielt viser studiene at barn av foreldre med lav utdanning eller lav inntekt har dårligere muligheter til å lykkes som voksne. 2 Også i Norge har familiebakgrunn stor betydning for barns utvikling. Allerede i treårsalderen har barn av foreldre med høy utdanning bedre språkferdigheter sammen liknet med barn av foreldre med lav utdanning (Schjølberg et al. 2008). I norsk grunnskole er det store forskjeller i karakterer mellom barn av foreldre med høy og lav utdanning (Hægeland et al. 2005). I tillegg viser flere studier at barn av foreldre med høy utdanning i større grad lykkes med å fullføre videregående skole og ta universitetsutdannelse. 3 Barn av foreldre med lav lønn har dessuten større sannsynlighet for å tjene lite som voksne (Bratberg et al. 2008). En ny studie viser også at barn av sosialhjelpsmottakere har større sannsynlighet for å motta sosialhjelp som voksne (Lorentzen og Nilsen 2008). Sosiale og økonomiske forhold går i arv, også i Norge. Det er flere forklaringer på hvorfor familiebakgrunn har stor betydning for hvordan barnet gjør det som voksen. Selv om genetikk spiller en rolle, viser omfattende forskning at oppvekstmiljøet har stor betydning for barns utvikling (Shonkoff og Phillips 2000). Forskningen peker på at stimulering tidlig i barndommen er spesielt viktig, både for barnas kognitive evner (som matematikk- og leseferdigheter og språkforståelse) og deres ikke-kognitive evner (som sosiale, motoriske og emosjonelle ferdigheter). Målsettingen med denne artikkelen er å gi en introduksjon til den empiriske faglitteraturen om betydningen av familieinntekt for barns utvikling. Artikkelen vår gir på ingen måte en totalgjennomgang av hele litteraturen. Målet er å gi en oversikt over sentrale tilnærminger og resultater samt diskutere viktige utfordringer Søkelys på arbeidslivet 3/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 368 Søkelys på arbeidslivet for den empirisk forskningen på dette området. Avslutningsvis vil vi også drøfte politikkimplikasjoner. Det er flere grunner til at familiens inntekt i barndommen kan være viktig for barnets utvikling. En mulig grunn er at lav familieinntekt har direkte negative konsekvenser for barnets utvikling, blant annet fordi det medfører dårlig kosthold og begrenset tilgang til produkter som kan engasjere barnet i aktiviteter som stimulerer læring, slik som bøker og datamaskin. Lav inntekt kan også gjøre det vanskelig for foreldre å sikre barna et godt bo- og oppvekstmiljø. 4 I tillegg kan lav inntekt og økonomisk usikkerhet være et stressmoment i familielivet og gå utover foreldreomsorgen (Mayer 1997). Det kan også være at foreldrenes økonomiske situasjon gjør at de selv har liten tid til å være sammen med barnet, og må benytte tilsynsordninger av lav kvalitet. En rekke studier tyder på at uformelt barnepass som venner, familie og dagmamma er vesentlig dårligere for barnas utvikling enn barnehage eller foreldreomsorg. 5 I tillegg kan høy familieinntekt medføre at barn får direkte økonomisk støtte og/eller har et økonomisk sikkerhetsnett i utdanningsløpet, som kan øke sjansen for at de tar høyere utdanning. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om barn av foreldre med lav inntekt gjør det dårligere som voksne, er det ikke nødvendigvis en kausal sammenheng mellom familieinntekt og barns utvikling. Det er to sider ved dette seleksjonsproblemet. For det første kan det være grunn til å tro at barns medfødte evner varierer systematisk med foreldrenes bakgrunn, uavhengig av familiens inntekt. For det andre kan foreldre med forskjellig bakgrunn ha ulik evne til å tilby et stimulerende oppvekstmiljø for barna, uavhengig av familiens inntekt. En direkte sammenlikning av utviklingen til barn av foreldre med lav og høy inntekt vil derfor kunne fange opp forskjeller som ikke bare skyldes familieinntekt, men også andre forskjeller mellom barna og deres foreldre. For eksempel kan foreldre med høy inntekt ha et større ønske om at barnet skal lykkes i skolen. I så fall kan forskjeller i utdanning mellom barn av foreldre med lav og høy inntekt like gjerne komme av at foreldrene med høy inntekt engasjerte seg mer i barnas skolehverdag, som at familieinntekt i seg selv har en effekt. For å undersøke hvordan familieinntekt påvirker barnas utvikling, skulle vi ideelt sett hatt et ekte eksperiment, der barna ble tilfeldig fordelt inn i rike og fattige familier. I så fall kunne vi sammenlikne utviklingen til barn som tilfeldigvis har foreldre med høy inntekt med barn som tilfeldigvis har foreldre med lav inntekt, og avledet effekten av familieinntekt direkte. I den virkelige verden er det ikke tilfeldig hvilke barn som har foreldre med høy og lav inntekt. For å løse dette seleksjonsproblemet er det derfor nødvendig å kontrollere for observerbare og uobserverbare faktorer som påvirker barnas utvikling, og som er korrelert med familieinntekt. Nedenfor ser vi nærmere på tre ulike typer studier som vurderer effekten av familieinntekt på barnas utvikling: i) Deskriptive analyser som ikke tar hensyn til uobserverbare forskjeller mellom barn av rike og fattige foreldre; ii) studier som kontrollerer for faste uobserverbare kjennetegn mellom barna og foreldrene; iii) analyser som forsøker å løse seleksjonsproblemet ved å utnytte kvasinaturlige

3 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 369 eksperimenter som kilde til eksogen variasjon. På bakgrunn av disse studiene trekker vi følgende konklusjoner: - Det er en positiv korrelasjon mellom familieinntekt og barns utvikling. Barn av foreldre med høy livstidsinntekt og/eller høy inntekt tidlig i deres oppvekst har vesentlig bedre utviklede evner i skolealder, lykkes i større grad i utdanningsløpet og arbeidslivet og har høyere inntekt. Sammenhengen mellom familieinntekt og barns utvikling er imidlertid langt svakere etter å ha kontrollert for observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene. - Familieinntekt ser ut til å ha begrenset, om noen, betydning for barns utvikling etter å ha tatt hensyn til uobserverbare kjennetegn. - Den empiriske litteraturen som studerer effekten av familieinntekt på barns utvikling, har vesentlige metodiske begrensinger. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet, og det er behov for mer forskning på dette området. 6 Deskriptive studier En rekke deskriptive analyser fra ulike land finner at barn av foreldre med lav inntekt har lavere utdanning, svakere arbeidsmarkedstilknytning og lavere inntekt som voksne. 7 I dette avsnittet diskuterer vi først en britisk studie som vurderer konsekvensene av lav familieinntekt for barns utvikling på kort sikt. Deretter drøfter vi en amerikansk studie som evaluerer langtidseffektene av familiens inntekt i barndommen, og sammenlikner resultatene med en tilsvarende norsk studie. Aughinbaugh og Gittleman (2003) studerer effekten av familieinntekt på et større utvalg av britiske barn. For å tallfeste barns utvikling benytter studien resultater fra en rekke ikke-kognitive og kognitive tester fra førskole- og tidlig skolealder. Som inntektsmål benytter de årlig familieinntekt (etter skatt) da testene ble gjennomført. Studien viser en positiv og signifikant korrelasjon mellom familieinntekt og barnas utfall: En forskjell i årlig familieinntekt på USD svarer til en forskjell i testresultater på i overkant av 10 prosent av standardavviket. Sammenhengen mellom familieinntekt og barns utvikling mer enn halveres når det kontrolleres for enkelte observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene. For flere av utfallene er effekten av familieinntekt ikke lenger signifikant. Studien finner heller ingen tegn på at økt familieinntekt betyr mer for barn av fattige foreldre enn for barn av rike foreldre. En begrensning ved Aughinbaugh og Gittleman (2003) er at de kun ser på de kortsiktige konsekvensene av familieinntekt. Dessuten kan det være at årlig familieinntekt ikke i tilstrekkelig grad fanger opp de økonomiske ressursene som har betydning for barns utvikling. Duncan et al. (2009a) benytter data fra USA og studerer langtidseffektene av lav familieinntekt på barns utvikling, blant annet på utdanningsnivå, arbeidsmarkedsdeltakelse, lønn, stønadsmottak og helsetilstand. Analysen måler dessuten familieinntekt (før skatt) på ulike tidspunkt i barnas

4 370 Søkelys på arbeidslivet oppvekst. Dette gjør dem i stand til å studere hvorvidt inntekten de første leveårene påvirker barna forskjellig fra inntekten senere i barndommen. Resultatene viser en positiv korrelasjon mellom barnas langtidsutfall og inntekt, særlig for fattige familier. Korrelasjonen er sterkest for familieinntekten tidlig i barnas liv. Sammenhengen mellom familieinntekt og barns utvikling reduseres betydelig når det kontrolleres for en rekke observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene. Blant barn med fattige foreldre er det er imidlertid fortsatt en vesentlig positiv sammenheng mellom familieinntekten tidlig i oppveksten og deres lønn og arbeidsmarkedsdeltakelse som voksne. En sentral forskjell mellom studiene diskutert ovenfor, er valg av kontrollvariabler. Aughinbaugh og Gittleman (2003) inkluderer kun variabler som det er rimelig å anta er eksogene med hensyn til familieinntekten. I motsetning benytter Duncan et al. (2009a) en rekke kontrollvariabler som det er god grunn til å tro blir bestemt simultant med familieinntekten, blant annet foreldrenes sivilstand, alder ved fødsel og antall barn, så vel som boligstandard i barnets oppvekst og foreldrenes forventinger til barnet. I tillegg inkluderer studien kontroller som kan betraktes som utfallsvariabler, slik som barnas holdning til risiko og evne til selvbeherskelse (rapportert av foreldrene). Som påpekt av Blau (1999), er det grunn til å tro at studier som inkluderer slike kontrollvariabler, vil gi skjeve estimater av familieinntekt på barnas utvikling. 8 Man kan også stille spørsmål ved overføringsverdien til norske forhold. Det er grunn til å forvente at Norges sammenpressede lønnsstruktur, lave arbeidsledighet, sjenerøse trygdeordninger og høyt subsidierte offentlige tjenestetilbud kan bidra til å kompensere for eventuelle negative effekter av lav familieinntekt i barndommen. Dette er utgangspunktet for Duncan et al. (2009b), som er en komparativ studie basert på norske data og dataene benyttet i Duncan et al. (2009a). 9 Denne komparative studien inkluderer om lag en halv million norske barn født mellom 1968 og 1975 og analyserer langtidseffektene av lav familieinntekt på barns utvikling, særlig med hensyn til utdanningsnivå og arbeidsinntekt. Duncan et al. (2009b) finner en positiv korrelasjon mellom barnas langtidsutfall og familieinntekt, særlig for fattige familier. Korrelasjonen er imidlertid langt svakere i Norge sammenliknet med USA. For eksempel: En økning på USD 3000 i årlig inntekt over de første sju årene i barndommen fører til at barnas arbeidsinntekt er 19 prosent høyere i USA og kun 7 prosent høyere i Norge. Det er også tydeligere i de amerikanske dataene at korrelasjonene er sterkest for familieinntekten tidlig i barnas liv. En annen forskjell er at sammenhengen mellom familieinntekt og barns utfall reduseres lite i analysene på norske data når det kontrolleres for en rekke observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene. En sentral begrensning ved de deskriptive studiene diskutert ovenfor, er at de ikke kontrollerer for uobserverbare forskjeller mellom barna og deres foreldre (se e.g. Mayer, 1997). Gitt at sammenhengen mellom familieinntekt og barns utvikling endrer seg vesentlig når studiene kontrollerer for observerbare kjennetegn, er det

5 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 371 god grunn til å tro at det også er viktige uobserverbare forskjeller mellom barn av rike og fattige foreldre. Man bør derfor være varsom for å tolke resultatene som annet enn interessante korrelasjoner som danner et viktig grunnlag for videre forskning. Studier med faste effekter Blau (1999) forsøker å håndtere seleksjonsproblemet på en mer tilfredsstillende måte ved å inkludere faste familie- og barnespesifikke effekter. 10 Analysen basert på faste familiespesifikke effekter utnytter variasjon i familieinntekten mellom søsken i deres oppvekst. Ved å sammenlikne kun søsken elimineres faste, uobserverbare familieforskjeller mellom barn av fattige og rike foreldre. Analysen basert på faste barnespesifikke effekter vurderer sammenhengen mellom endringer i barns utvikling over tid og endringer i familieinntekten i deres oppvekst. Ved å sammenlikne barnet kun med seg selv på ulike tidspunkter i barndommen, elimineres faste, uobserverbare kjennetegn ved barna (og deres foreldre). I tillegg kontrollerer Blau for enkelte observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene som det er rimelig å anta er eksogene med hensyn til familieinntekt. Studien til Blau baserer seg på et bredt utvalg av amerikanske barn og benytter en rekke kognitive og ikke-kognitive tester fra førskole- og tidlig skolealder for å vurdere barns utvikling. Mange av barna i utvalget er testet flere ganger på ulike tidspunkt i oppveksten. I tillegg er det opplysninger om testresultatene for søsken. Studien benytter to inntektsmål: Familieinntekt året før testen gjennomføres og permanentinntekt definert som gjennomsnittelig familieinntekt over ti år. Motivasjonen for å benytte summen av inntekter opptjent over flere år som inntektsbegrep er todelt. For det første ønsker man å redusere målefeil knyttet til årlig inntekt. I tillegg søker man å ta hensyn til at midlertidige svingninger i inntektene ikke nødvendigvis samsvarer med endringer i de økonomiske ressursene tilgjengelig til konsum. Ved å låne og spare kan foreldrene holde et jevnt konsum over tid selv om de årlige inntektene varierer betydelig. 11 I likhet med Aughinbaugh og Gittleman (2003) finner Blau små effekter av årlig familieinntekt på barns utvikling, etter å ha kontrollert for enkelte observerbare kjennetegn ved barna og foreldrene som det er rimelig å anta er eksogene. Resultatene basert på familie- eller barnespesifikke effekter tyder på ingen effekter av årlig familieinntekt. 12 Effekten av permanentinntekt er imidlertid betydelig større. En økning i permanent inntekten med dollar svarer til en forbedring av barnas testresultater med et sted mellom 10 og 20 prosent av standardavviket. 13 Blau konkluderer imidlertid med at også effekten av permanentinntekt er liten sett i forhold til størrelsesordenen på inntektsøkningen. Man skal være varsom med å trekke bastante konklusjoner basert på resultatene fra Blau (1999). Selv om bruken av faste effekter kan redusere problemet med uobserverbare forskjeller mellom barna og deres foreldre, er det flere gode grunner

6 372 Søkelys på arbeidslivet til å frykte at medisinen er verre enn sykdommen. 14 Analysene med faste effekter eliminerer ikke bare faste uobserverbare kjennetegn ved barna/foreldrene, men også eksogen variasjon i familieinntekt mellom barn som har forskjellige foreldre. Hvis en slik tilnærming fjerner mer eksogen variasjon enn uobserverbare forskjeller, vil skjevheten i resultatene være større med de faste effektene enn uten. Av samme grunn kan familie- og barnespesifikke effekter forsterke problemene med målefeil. Inntekten til næringsdrivende eller aksjonærer kan for eksempel variere betydelig fra år til år utelukkende som en konsekvens av regnskapsregler og/eller skattemessige årsaker. I så fall vil analyser med faste effekter kunne gi opphav til betydelige skjevheter i estimatene. En annen innvending mot tilnærmingen med faste effekter er at identifikasjonen er basert på variasjon over tid i familieinntekt. Som påpekt av Dahl og Lochner (2008) er det grunn til å forvente at slike svingninger ofte representerer bakenforliggende endringer, slik som permisjoner og endringer i arbeidsmarkedsdeltakelse eller familiesituasjon, som kan ha selvstendige effekter på barns utvikling. Dermed risikerer analyser med faste effekter å sammenblande effektene av disse bakenforliggende endringene med effekten av endringer i familieinntekt. Kvasinaturlige eksperimenter I stedet for å benytte faste effekter, forsøker enkelte nyere studier å løse seleksjonsproblemet ved å utnytte kvasinaturlige eksperimenter som kilde til eksogen variasjon i familieinntekt, slik at familieinntekten (forhåpentligvis) varierer tilfeldig mellom barn. Nedenfor vil vi diskutere en amerikansk og en norsk studie som benytter en slik eksperimenttilnærming. Dahl og Lochner (2008) utnytter en stor stønadsreform (Earned Income Tax Credit) i USA på midten av 1990-tallet som en mulig kilde til eksogen variasjon i familieinntekt. Reformen innførte en negativ inntektsskatt som fungerte som en subsidie av arbeidsinntekten til lavtlønnede. Dette førte til at mange (alene) mødre med lav utdanning opplevde en betydelig økning i familieinntekten. Dahl og Lochner benytter endringene i stønadssystemet som et instrument for familieinntekt. Instrumentvariabelmetoden deres består av tre trinn. Først predikerer de arbeidsinntektene før reformen til barnas foreldre på bakgrunn av en rekke kjennetegn (som morens utdanning, etnisitet, bosted og alder). Deretter beregner de forventet stønadsmottak før og etter reformen ut fra den predikerte arbeidsinntekten. Til slutt benyttes forskjellen i forventet stønadsmottak før og etter reformen som et instrument for effekten av (endringer i) familieinntekt på (endringer i) barnas utvikling. For å identifisere effekten av familieinntekt antar de at det er en stabil sammenheng over tid mellom kjennetegnene som ble benyttet til å predikere arbeidsinntekten og barnas utvikling, hadde det ikke vært for reformen. Studien til Dahl og Lochner baserer seg på et bredt utvalg av amerikanske barn og benytter kognitive tester fra førskole- og tidlig skolealder til å vurdere barns utvikling. Barna i utvalget er testet flere ganger på ulike tidspunkt i oppveksten.

7 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 373 Som inntektsmål benytter de årlig familieinntekt (etter skatt) da testene ble gjennomført. Resultatene fra instrumentvariabelmetoden tyder på at en økning i familieinntekten på $ 1000 forbedrer testresultatene i matematikk med 6 prosent av standardavviket. Effekten på leseferdigheter er omtrent halvparten. De positive effektene avtar imidlertid raskt, og det er ingen effekt på testresultater to år senere. Dahl og Lochner tolker dette som at økningen i familieinntekten må være permanent for å gi varige positive effekter på barnas utvikling. En hovedinnvending mot studien til Dahl og Lochner er at stønadsreformen de benytter som kilde til eksogen variasjon, også har andre konsekvenser som kan påvirke barnas utvikling. 15 Meyer og Rosenbaum (2001) viser for eksempel at mødres arbeidstilbud og arbeidsinntekt økte vesentlig som følge av denne stønadsreformen. Et annet problem er at det ble gjennomført en rekke andre reformer i USA i denne perioden som også kan ha påvirket barnas utvikling. Man bør derfor være varsom med å tolke resultatene til Dahl og Lochner som kausale sammenhenger mellom familieinntekt og barnas utvikling. I tillegg er det viktig å understreke at Dahl og Lochner identifiserer effektene av endringer i familieinntekt blant lavinntektsfamilier, siden det i hovedsak var disse som ble påvirket av stønadsreformen. Man kan derfor spørre seg i hvilken grad resultatene til Dahl og Lochner er overførbare til norske forhold, der det er langt færre fattige barnefamilier. Løken (2008) utnytter også et kvasinaturlig eksperiment som kilde til eksogen variasjon i familieinntekt: det norske oljeeventyret. De første store norske funnene av olje ble gjort på starten av 1970-tallet i Nordsjøen. Det norske oljeeventyret hadde begynt, og Stavanger ble landets oljehovedstad. Det fulgte stor aktivitet og mye penger med den nye virksomheten. Både kontorene til Oljedirektoratet og Statoil ble lagt til Stavanger, og de utenlandske oljeselskapene valgte å etablere sine norske kontorer der. I tilegg hadde oljeaktiviteten sterke ringvirkninger i det regionale arbeidsmarkedet, som resulterte i en sterk generell lønnsvekst i Rogaland sammenliknet med resten av landet. For å identifisere effekten av familieinntekt i barndommen på barns utdanningsnivå som voksen, utnytter Løken at det norske oljeeventyret førte til en brå økning i inntekt for familier bosatt i Rogaland. Identifikasjonsstrategien baserer seg på at økningen i familieinntekt som fulgte med oljefunnene, i alle fall i de første årene, avhang av bosted og ikke foreldrenes evner. Løken velger å sammenlikne barn født mellom 1967 og 1969 i Rogaland og i Sør-Trøndelag, siden Sør-Trøndelag i liten grad ble påvirket av oljeeventyret og hadde en forholdsvis lik befolkningssammensetning. Som inntektsmål bruker hun gjennomsnittelig realinntekt i familien (før skatt) for perioden , og utfallsmålet er antall år utdanning som barna hadde fullført i Løken benytter om barnet er født i Sør-Trøndelag eller Rogaland som instrument for familieinntekt. Siden fødested ikke er tilfeldig, og kan være korrelert med barnas potensielle utdanningsnivå, kontrollerer Løken for en rekke kjennetegn ved barna og foreldrene, blant annet foreldrenes utdanning, sivilstatus, alder og antall barn, arbeidsmarkedstilknytning for moren i 1970, familieinntekt i perioden , samt barnets fødselsår og kjønn.

8 374 Søkelys på arbeidslivet I likhet med den deskriptive norske studien diskutert ovenfor, finner Løken (2008) en forholdsvis svak, men positiv og signifikant korrelasjon mellom familieinntekt og barnas utdanning: 10 prosent høyere familieinntekt samsvarer med 0,1 prosent lengre utdanning. Denne korrelasjonen forsvinner imidlertid når hun benytter instrumentvariabelmetoden. Da er punktestimatet nær null og ikke-signifikant. Selv om instrumentvariabel-estimatene er noe mer upresise, slik at man ikke kan utelukke positive effekter, er betydningen av familieinntekt i alle fall signifikant lavere enn den enkle korrelasjonen antyder. For å undersøke om effektene av økt familieinntekt avhenger av foreldrenes bakgrunn, gjennomfører Løken analysen separat for barn av foreldre med høy og lav utdanning. Resultatene bekrefter bildet av så godt som ingen effekt av familieinntekt på barnas utdanning. Løken gjennomfører en rekke robusthetssjekker for å sannsynliggjøre at instrumentet hennes er gyldig. Blant annet forsikrer hun seg om at flytting til Rogaland på grunn av oljefunnene ikke driver resultatene hennes. Likevel kan man være skeptisk til antakelsen om at det norske oljeeventyret kun påvirket barnas utdanningsnivå gjennom økningen i familieinntekt. Det er ikke utenkelig at de økte lønningene førte til at foreldrene jobbet mer, noe som kan ha gått utover barna. I tillegg er det ikke opplagt at oljeeventyret førte til en økning i realinntekten for alle familier i Rogaland. Ifølge Harrod-Balassa-Samuelson-proposisjonen så vil prisen på skjermede goder, blant annet huspriser, stige med økninger i det generelle lønnsnivået (se e.g. Rogoff 1996). Konsekvensen kan være et fall i realinntekten til arbeidstakere i Rogaland i eksempelvis offentlig sektor. Arbeidstilbuds- og priseffekter kan muligens bidra til å forklare hvorfor instrumentvariabelmetoden indikerer ingen effekt av familieinntekt. På den andre siden førte oljeaktiviteten i Rogaland til en betydelig økning i kommunenes skatteinntekter, som eksempelvis kan ha finansiert et bedre offentlig skoletilbud i Rogaland sammenliknet med Sør-Trøndelag (selv om det utjevnende inntektssystemet for kommunene bidro til å redusere forskjellen i skatte inntekter). Dette bør i så fall bidra til at instrument variabel metoden overvurderer effekten av familieinntekt på barnas utdanning. Man bør derfor være varsom med å konkludere at eventuelle svakheter ved å bruke det norske oljeeventyret som instrument for familieinntekt nødvendigvis vil føre til at man undervurderer effekten av familieinntekt på barnas utdanning. Sammenliknet med deskriptive studier og analyser basert på faste effekter, fremstår kvasinaturlige eksperimenter som en bedre identifikasjonsstrategi for å lære om betydningen av familieinntekt for barns utvikling. Det holder imidlertid ikke at eksperimentet gir eksogen variasjon i familieinntekt: variasjonen må også være relevant for politikken man ønsker å studere. Analyser som ønsker å kaste lys over konsekvensene av en generell økning i barnetrygden, krever andre instrumenter enn studier som vil vurdere effektene av tiltak øremerket fattige familier. Det kan derfor være fruktbart å flytte fokuseringen på det å identifisere «effekten» av familieinntekt, uavhengig av type instrument, til å fokusere på politikkrelevante instrumenter og tillatte heterogenitet i effektene. 16

9 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 375 Hva kan politikere lære av litteraturen om inntekt og barns utvikling? De store forskjellene i barns utvikling avhengig av familiebakgrunn har motivert omfattende internasjonal forskning til tiltak som kan bedre utviklingsmulighetene til barn fra vanskeligstilte familier. Spesielt har det blitt forsket på to typer tiltak: i) Tiltak som øker familieinntekten til fattige familier, og ii) førskole- og barnehagetiltak som skal gi barnet et trygt og stimulerende læringsmiljø. Et fellestrekk ved disse tiltakene er at de bygger på en hypotese om at oppvekstmiljøet i småbarnsalder er spesielt viktig for hvordan barnet gjør det senere i livet. Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, forklarer dette med at læring er en selvforsterkende prosess, der tidlig læring fostrer mer læring (Heckman 2006, Cunha og Heckman 2008). Det vi lærer i småbarnsalderen, forsterkes gjennom det Heckman kaller en «multiplikatoreffekt». Tidlig tiltak vil derfor være særskilt virkningsfulle fordi de sikrer barnet et større læringsutbytte i første klasse, noe som fører til ytterligere større læringsutbytte i andre klasse, og så videre. For eksempel vil et barn som har velutviklet språkforståelse ved skolestart, lære mer i skolen fordi et godt språk gjør læring lettere. Det samme gjelder for ikke-kognitive egenskaper. Et barn som kan konsentrere seg før skolestart, vil lære mer i skolen. En viktig konsekvens av multiplikatoreffekten er at forskjellene som eksisterer blant barn allerede i småbarnsalderen, vil forsterke seg i skolealder. Dette betyr at jo senere vi setter inn tiltak for å hjelpe vanskeligstilte barn, jo mindre effektive vil slike tiltak være. Det blir derfor dyrt å gjennomføre spesialundervisning i grunnskolen og videregående skole for å ta igjen manglende oppfølging i førskolealder. Av samme grunn kan det være vanskelig å ta igjen tapt læring i småbarnsalderen gjennom arbeidstrenings- og tiltaksprogram i voksen alder. Heckman (2006) sin teori får støtte fra en rekke empiriske studier som viser at førskole- og barnehagetiltak kan ha store positive effekter for barnas utvikling, særlig for vanskeligstilte barn. 17 Disse resultatene står i skarp kontrast til litteraturen om betydningen av familieinntekt på barns utvikling der de estimerte effektene er enten fraværende eller svake. I stedet for å forsøke å stimulerer barnas utvikling ved å øke familieinntekten (gjennom eksempelvis å heve satsene for barnetrygd) kan det være ønskelig å benytte disse ressursene til å videreutvikle det norske barnehagesystemet for å sikre at alle barn, uavhengig av familiebakgrunn, får et godt førskoletilbud. Noter 1. Takk til Katrine Løken, Kjetil Telle og Pål Schøne for gode kommentarer. Vi er også takknemlig for økonomisk støtte fra VAM programmet til Norges forskingsråd (prosjekt /S20) 2. Se for eksempel oversiktsartikkelen d Addio (2007). 3. Se «Tidlig innsats for livslang læring» (St.meld. nr.16, ). 4. Se Raaum et al. (2006) for en norsk studie av effektene av oppvekstmiljø for barns utvikling. 5. Se Mogstad og Rege (2009) for en norsk oversiktsartikkel av litteraturen om førskole- og barnehagetiltak og barns utvikling.

10 376 Søkelys på arbeidslivet 6. Enkelte av de metodiske begrensningene vil bli diskutert nedenfor. Vi viser til Mayer (1997), Blau (1999) og Dahl og Lochner (2008) for en nøye gjennomgang av en rekke metodiske svakheter ved empiriske studier av familieinntekt og barns utvikling, og en diskusjon av betydningen for tolkningen av resultatene. 7. Se for eksempel Mayer (1997) for en gjennomgang av deskriptive analyser av familieinntekt og barns utvikling. 8. Se for eksempel Angrist og Pischke (2009) for en generell diskusjon av dårlige kontroller i regresjonsanalyse. 9. En annen liknende studie som kun benytter norske data, er Aakvik et al. (2005). 10. Duncan et al. (2009a) rapporterer også resultater med familiespesifikke effekter. Da finner de ingen signifikante effekter av familieinntekt på barnas utvikling. Disse estimatene er imidlertid svært upresise, og man kan ikke utelukke betydelige effekter. 11. Carneiro and Heckman (2002) analyserer betydningen av lånebeskrenkninger for sannsynligheten for å ta høyere utdanning i USA. Resultatene tyder på at slike beskrankninger har forholdsvis liten betydning for høyere utdanning. 12. Dooley og Stewert (2004) finner også små og ofte ikke-signifikante effekter av familieinntekt på barns utvikling i Canada, etter å ha kontrollert for faste, uobserverbare kjennetegn ved barna og foreldrene. 13. Det er ikke mulig å estimere effektene av permanentinntekten med familie- eller barnespesifikke effekter. 14. Se Griliches (1979) og Bound og Solon (1999) for diskusjoner om problemene ved å benytte faste effekter som identifikasjonsstrategi. 15. Denne innvendingen gjelder også Oreopoulos, Page og Stevens (2005) som benytter bedriftsnedleggelse som instrument for familieinntekt. Det er all grunn til å forvente at bedriftsnedleggelse påvirker barns utvikling på andre måter enn kun via endringer i familieinntekt (se f.eks. Rege et al. 2007). Dessuten er det ikke opplagt at det er tilfeldig (betinget på kontroller) hvilke barn som har foreldre som mister jobben. Begge deler vil føre til skjeve estimater av betydningen av familieinntekt på barns utvikling. 16. Se blant annet diskusjonen i Heckman (2008). 17. Se Karoly et al. (2005) for en diskusjon av amerikanske studier av førskoletiltak og barns utvikling basert på randomiserte eksperimenter, og Mogstad og Rege (2009) for en norsk oversiktsartikkel av litteraturen om førskole- og barnehagetiltak og barns utvikling. Et eksempel fra Norge er en ny studie av Havnes og Mogstad (2009) som analyserer langtidsvirkningene av barnehageutbyggingen i Norge på midten av 1970-tallet og finner store positive effekter, blant annet med hensyn til barnas utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder. Effektene er størst for jenter og barn av foreldre med lav utdanning. Referanser Aakvik, A., K.G. Salvanes og K. Vaage (2005), «Educational attainment and family background». German Economic Review, 6, Angrist, J. og J. Pischke (2009), Mostly Harmless Econometrics, Princeton University Press, Princeton. Aughinbaugh, A. og M. Gittleman (2003), «Does Money Matter? A Comparison of the Effect of Income on Child Development in the United States and Great Britain».Journal of Human Resources, 38, Bound, J. og G. Solon (1999), «Double Trouble: On the Value of Twins-based Estimation of. the Return to Schooling». Economics of Education Review, 18. Blau, D (1999), «The Effect of Income on Child Development». The Review of Economics and Statistics, 81, Bratberg, E., Ø.A. Nilsen og K. Vaage (2008), «Job Losses and Child Outcomes». Labour Economics, 15,

11 Jo rikere, jo bedre? Betydningen av familieinntekt for barns utvikling 377 Carneiro, P. og J. Heckman (2002), «The Evidence on Credit Constraints in Post-Secondary Schooling». Economic Journal, 112, Cunha, F., og J. J. Heckman (2008), «Formulating, Identifying and Estimating the Technology of Cognitive and Noncognitive Skill Formation,» Journal of Human Resources, 43, d Addio, A (2007), «Intergenerational Transmission of Disadvantage: Mobility or Immobility Across Generations?». OECD Social Employment and Migration Working Papers, 52. Dahl, G. og L. Lochner (2008), «The impact of family income on child achievement: Evidence from the earned income tax credit». NBER working paper, Dooley, M. og J. Stewert (2004), «Family Income and Child Outcomes in Canada». Canadian Journal of Economics, 37, Duncan, G., K. Ziol-Guest og A. Kalil (2009a), «Early Childhood Poverty and Adult Attainment, Behavior and Health». Child Development, forthcoming. Duncan, G., K. Telle, K. Ziol-Guest og A. Kalil (2009b), «Economic Deprivation in Early Childhood and Adult Outcomes: Comparative Evidence from Norwegian Registry Data and the U.S. PSID». Memo in preparation as a chapter for a new volume on Russell Sage Foundation edited by R. Erikson, M. Jannti and T. Smeding. Grliches, Z (1979), «Siblings models and data in economics: beginnings of a survey». Journal of Political Economy, 87. Havnes, T. og M. Mogstad (2009), «No Child Left Behind: Universal Child Care and Children s Long-Run Outcomes». Discussion Paper, 582, Statistisk Sentralbyrå. Heckman, J. (2006), «Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children,» Science, 312(5782), Heckman, J (2008), «Econometric Causality,» International Statistical Review, 76, Hægeland, T., L. Kirkebøen, O. Raaum og K. Salvanes (2005), «Familiebakgrunn, skoleressurser og avgangskarakterer i norsk grunnskole». Statistiske analyser, Statistisk sentralbyrå. Karoly, L., M. Kilburn og J. Cannon (2005), Early Childhood Interventions: Proven results, Future Promises, Santa Monica, California: The Rand Corporation. Lorentzen, T. og R. Nilsen (2008), Går fattigdom i arv? Langtidseffekter av å vokse opp i familier som mottar sosialhjelp, Fafo-rapport, 14. Løken, K. (2008), «Family Income and Children s Education: Using the Norwegian Oil Boom as a Natural Experiment». forthcoming in Labour Economics. Mayer, S What money can t buy: The effect of parental income on children s outcomes, Cambridge, MA, Harvard University Press. Meyer, B., og D. Rosenbaum (2001), «Welfare, the Earned Income Tax Credit, and the Labor Supply of Single Mothers», Quarterly Journal of Economics, 117, Mogstad, M. og M. Rege (2009), «Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet». Samfunnsøkonomen, 5. Oreopoulos, P., M. Page og A. Stevens (2005), The Intergenerational Effects of Worker Displacement». NBER Working Paper, Raaum, O., K. Salvanes og E. Sørensen (2006), «The Neighbourhood is Not What it Used to Be». Economic Journal, 116, 508, Rege, M., K. Telle og M. Votruba (2007), «Parental Job Loss and Children s School Performance,» Discussion Papers, 517, Statistisk Sentralbyrå. Rogoff, K. (1996), «The Purchasing Power Parity Puzzle». Journal of Economic Literature, 34, Schjølberg, S., R. Lekhal, M.V. Wang, I.M. Zambrana, K.S. Mathiesen, P. Magnus, C. Roth (2008), Forsinket språkutvikling: En foreløpig oversikt basert på data fra Den norske mor og barn undersøkelsen, Rapport, 10, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Shonkoff, J., og D. Phillips (2000), From neurons to neighborhoods: The science of early childhood development, Washington, DC: National Academy Press.