Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen. Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå
|
|
- Benedikte Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1
2 Motivasjon Stort fokus på arbeidstilbud i mange land, Norge inkludert Høyt arbeidstilbud kan oppnås på mange forskjellige måter o Redusert skatt på arbeidsinntekt o Fleksibilitet i arbeidsmarkedet mht arbeidstidsordinger (deltid/kveldsarb) o Barnehagedekning o Overføringsordninger som oppmuntrer til arbeid (WFTC, EITC) Konsekvenser av ulike politikkregimer o Undersøke effekter av iverksatte endringer o Hvordan undersøke effekter av potensielle politikkendringer? Mikrosimulering basert på modell for personers arbeidstilbud 2
3 Motivasjon, forts. En slik modell kan brukes til å simulere effekter av o Endringer i skatte- og overføringssystem o Endringer i mulighetene for pass av barn utenfor hjemmet o Endringer i tilbudet av ulike arbeidstidsordninger (heltid/deltid) o Kombinasjon av dette, for eks. effekten av kontantstøtten ved ulike grader av rasjonering i barnehagemarkedet Regne ut effekter på o Arbeidstilbud o Inntektsfordeling o Offentlig proveny - skatter og overføringer Fordel o Gjennomføre konsistente analyser av ulike politikkendringer o Detaljert beskrivelse av skatte- og overføringssystemet o Eksempel på anvendelse og potensialet til slike modeller 3
4 Modellspesifikasjoner Mødre med førskolebarn 1-5 år, gift eller samboende Tidligere: Arbeidstid er kontinuerlig variabel, gitt timelønn. Ser bort fra pass av barn Diskret modell for valg av arbeid og pass av barn. Valg av jobb og barnepass er ikke bare bestemt av lønn og barnepassutgifter, men også andre kvalitative variable som av natur er diskrete Fanger opp viktige trekk ved arbeidsmarkedet og markedet for pass av barn o Flere heltidsjobber og heltids barnehageplasser enn deltids o Mors arbeidstilbud betinger pass av barn o Tre hovedformer for pass av barn: barnehage, dagmamma, eget pass o Foreldre ser ofte ut til å foretrekke barnehage framfor dagmamma o En del foreldre er rasjonert i barnehagemarkedet Budsjettbetingelse: Arbeidsinntekt, arbeidsfri inntekt, utgifter til barnepass, skatter, overføringer inklusive eventuell kontantstøtte 4
5 Politikk-reformer Referansesystem: 2003 skatte og overføringssystem Data inkluderer mødre med minst ett barn 1-5 år (framført fra 1998 til 2003) 1. Norsk variant av "the working families tax credit" (U.K.) Gulrot-variant Familien får kr per år hvis mor jobber minst 17 timer per uke ("basic credit") Hvis mor jobber mer enn 24 timer per uke, får familien i tillegg kr per år Overføringen er inntektsavhengig - Avtrapping: 25 pst av fam. inntekt over kr Fjerning av kontantstøtten Foreldre til barn 1 2 år får en skattefri overføring, som avhenger av bruken av offentlige og private barnehager Ikke-brukere får omkring kr per år per barn, mens overføringen skaleres ned til null for brukere av fulltids barnehageplass 5
6 Figur 1: Fordelingen over tilstander i referansesystemet og etter innføring av norsk variant av WFTC Probability Base-line WFTC Child care center Other paid care Home work Combinations of weekly hours of work and modes of care 6
7 Figur 2: Fordelingen over tilstander i referansesystemet og ved fjerning av kontantstøtten Probability 0.40 Base-line No home care allowance Child care center Other paid care Home work Combinations of weekly hours of work and modes of care 7
8 Change in post-tax in c o m e 0 Increasing num ber of spaces at child care centers Fee cuts Rescinding the hom e care allow ance M odified W orking Fam ilies' Tax Credit System Q u in tile C h a n g e in w e e k ly working hours, m o th e rs 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Q u in tile 8
9 Konklusjon Vist at mikrosimuleringsmodeller kan være en hendig verktøy ved studier av effekter av ulike politikkendringer Modellen gjør det mulig å studere effekter av endringer i skatter, overføringer, timelønninger, dekningsraten i barnehagemarkedet, tilbudet av deltids- og heltidsjobber Fordel med modell: o Mulig å gjennomføre konsistente analyser o Relativt lite ressurskrevende å gjennomføre simuleringer Vanskelig å lage gode modeller Kontantstøtten, out of sample test Effekter av kontantstøtten ved ulike grader av rasjonering i barnehagemarkedet Modellutvidelse: Fars arbeidstilbud 9
5. Barnehageforliket effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling
Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen * 5. Barnehageforliket effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling Barnehageforliket våren 2003 innebærer at fra 2005 skal foreldre maksimalt betale 1 500 kroner per
DetaljerHva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014
Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir
DetaljerI denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk 2
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk 2
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtteordningen på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av -
Detaljer5. Universell eller inntektsavhengig barnetrygd? *
Inntekt, skatt og overføringer 2001 Universell eller inntektsavhengig barnetrygd? Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen 5. Universell eller inntektsavhengig barnetrygd? * For i større grad å rette barnetrygden
DetaljerPolitikken overfor familier med førskolebarn noen veivalg Lars Håkonsen, Tom Kornstad, Knut Løyland og Thor Olav Thoresen *
Økonomiske analyser 5/2003 noen veivalg Lars Håkonsen, Tom Kornstad, Knut Løyland og Thor Olav Thoresen * Familiepolitikken har stått sentralt i den politiske debatten det siste tiåret. Samlet sett har
DetaljerHjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå
Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk 2
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på foreldrenes yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd
DetaljerHvorfor jobber så få alenemødre?
Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt
DetaljerBarnehageløftet UNIVERSITETET I OSLO. -en selvfinansierende reform? Jørgen Næss Haugseth. Masteroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk institutt
Barnehageløftet -en selvfinansierende reform? Jørgen Næss Haugseth Masteroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk institutt UNIVERSITETET I OSLO Mai 2009 Først men ikke minst Oppgaven er skrevet i forbindelse
DetaljerOppgaveseminar 4 (kap 8-11)
Oppgaveseminar 4 (kap 8-11) Oppgave 4.1 (kap 4/7/8/9) Vi ser på en økonomi hvor individene lever i to perioder, hvor periode 1 er den yrkesaktive delen av livet, og periode er pensjonsperioden. Vi antar
DetaljerBarnehageforliket effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen *
Barnehageforliket effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen * Barnehageforliket våren 2003 innebærer at fra 2005 skal foreldre maksimalt betale 1 500 kroner per
DetaljerSilje Vatne Pettersen. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren /9 Rapporter Reports
2003/9 Rapporter Reports Silje Vatne Pettersen Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports
DetaljerStørre virkninger på lengre sikt
Kontantstøtten og mødres arbeidstilbud Større virkninger på lengre sikt Da kontantstøtten ble evaluert, var hovedkonklusjonen at den var en stor reform med små virkninger. Det gjaldt også mødres yrkesdeltakelse,
DetaljerLars Håkonsen, Tom Kornstad, Knut Løyland og Thor Olav Thoresen
2001/5 Rapporter Reports Lars Håkonsen, Tom Kornstad, Knut Løyland og Thor Olav Thoresen Kontantstøtten effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
DetaljerKvinners lønn og inntekt og hvorfor
Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?
DetaljerTilbudsvirkninger ved skattereformer: Virkninger av utvalgte skattereformer simulert ved modellen LOTTE-Arbeid*
Norsk Økonomisk Tidsskrift 122 (2008) s. 1-19 Tilbudsvirkninger ved skattereformer: Virkninger av utvalgte skattereformer simulert ved modellen LOTTE-Arbeid* John K. Dagsvik A, Tom Kornstad B, Zhiyang
DetaljerTorbjørn Eika, Zhiyang Jia og Tom Kornstad Økonomiske virkninger av to tiltak for likere lønn
Rapporter 2008/21 Torbjørn Eika, Zhiyang Jia og Tom Kornstad Økonomiske virkninger av to tiltak for likere lønn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres
DetaljerØkonomiske analyser 5/2003
Økonomiske analyser 5/2003 22. årgang Innhold Lars Håkonsen, Tom Kornstad, Knut Løyland og Thor Olav Thoresen Politikken overfor familier med førskolebarn noen veivalg 3 Lars Håkonsen Barnehagesubsidier
Detaljer3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene
3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.
DetaljerFAKTA Kvinner i arbeids- og familieliv 2017
FAKTA Kvinner i arbeidsog familieliv 2017 Sysselsetting Sysselsettingsandel i befolkningen (15 74 år) eksl innvandrere: Kvinner: 65,3 % 69,1 % Sysselsettingsandel innvandrere (15 74 år): Kvinner: 56,4
DetaljerForskning i Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå Kongens gate 6 Postboks 8131 Dep. 0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 www.ssb.no Forskning i Statistisk sentralbyrå w 2011 Fakta om forskningsvirksomheten Statistisk
DetaljerVelferdsstaten. (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer) Kap 2 Borjas (side 33-64) Negativ inntektsskatt (basisinntekt) og garantert minsteinntekt
Velferdsstaten (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer Kap 2 Borjas (side 33-64 Negativ inntektsskatt (basisinntekt og garantert minsteinntekt Oversikt Enkel arbeidstilbudsmodell Garantert minsteinntekt (GMI
DetaljerBegreper fra arbeidslivet
Begreper fra arbeidslivet Arbeidstid og ansettelse Laget ved Sjefsgården VO Arbeids-giver en som gir arbeid til noen sjefen Arbeids-taker en som får arbeid Heltid Du har full jobb. Full jobb er det samme
DetaljerResultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20
Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20 Rapporten refererer til delprosjektene i den rekkefølge de er omtalt i innledningen
DetaljerSimulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordningen
Notater Documents 26/2012 Bård Lian, Linda Midttømme og Thor Olav Thoresen Simulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordningen Notater 26/2012 Bård Lian, Linda
DetaljerKontantstøttebruk i Drammen Kontantstøtte:
Kontantstøttebruk i Drammen Kontantstøtte: Utbetales til familier med barn mellom 13 og 23 mnd, dersom barnet ikke helt eller delvis går i barnehage som har offentlig driftstilskudd Kr.7.500,- pr. mnd
DetaljerHossein Moafi og Elin Såheim Bjørkli
Rapporter 34/2011 Hossein Moafi og Elin Såheim Bjørkli Barnefamiliers tilsynsordninger, høsten 2010 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/437-26 Saksbehandler: Laila Vikan Skjevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret Sak angående kommunal kontantstøtte Rådmannens
DetaljerUniversell eller inntektsavhengig
Universell eller inntektsavhengig barnetrygd?* Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen For i større grad å rette barnetrygden mot barnefamilier med lavere inntekter, kan en vurdere å beskatte eller inntektsprøve
DetaljerInet. Kontantstøtten AKTUELL KOMMENTAR. sterkeste argumentet for kontantstotten er at
AKTUELL KOMMENTAR STEINAR STRØM: Kontantstøtten sterkeste argumentet for kontantstotten er at Inet den forer til at modre blir hjemme med sine små barn. Det må ha vært regjeringens målsetting. Kontantstotten
DetaljerPappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?
Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.
DetaljerHeltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007
Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig
DetaljerECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet
DetaljerSøknad om økonomisk stønad
Personopplysninger Etternavn Fornavn Fødselsnr. Adresse Postnr. Poststed Telefon Sivil status o Ugift o Samboer / gift / reg.partner Etternavn Fornavn Fødselsnr. Bor du sammen med foreldre eller andre?
DetaljerØkonomisk stønad - søknad
NAV Karmøy Karmøy kommune Postboks Rådhuset 114 4291 postboks Kopervik 167 Telefon: 4291 KOPERVIK 55 55 33 33 E-post: Telefon: nav.karmoy@nav.no 52 85 75 00 Nettsted: E-post: post@karmoy.kommune.no www.nav.no
DetaljerElisabeth Rønning. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte Hovedresultater og dokumentasjon
Elisabeth Rønning Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte Hovedresultater og dokumentasjon 1 Forord Statistisk sentralbyrå legger her fram hovedresultatene
DetaljerNotater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater
2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2
DetaljerHeidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning. bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport. 1999/27 Rapporter Reports
1999/27 Rapporter Reports Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport Statistisk sentralbyrå
Detaljerog motstandere, og uansett standpunkt har svært mange engasjert seg i saken.
Samfunnsspeilet 5/98Kontantstøtten m an g e vil bruke kontantstøtte, men ofte ï mange på noe bedre Blant dem som er målgruppene for kontantstøtten, vil mer enn halvparten benytte seg av ordningen. Ordningen
DetaljerEn empirisk analyse av fenomenet med motløse
En empirisk analyse av fenomenet med motløse arbeidere Økonomiske analyser 3/2006 En empirisk analyse av fenomenet med motløse arbeidere John K. Dagsvik, Tom Kornstad og Terje Skjerpen Tilbudet av arbeid
DetaljerDOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM
OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?
DetaljerSamlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerBarnehager og kontantstøtte
Samfunnsspeilet 5/98Kontantstøtten Barnehager og kontantstøtte i et fordelingsperspektiv Subsidiene til barnehager har i størst grad kommet foreldre med høyere inntekter til gode. Økte overforinger gjennom
DetaljerStortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2061-14.06.2016 Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1226/2016 fra representanten Lise Christoffersen
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Detaljer7. LOTTE-Arbeid mikrobasert modell for beregning av arbeidstilbudseffekter av skatteendringer
Inntekt, skatt og overføringer 2007 LOTTE-Arbeid John K. Dagsvik, Zhiyang Jia, Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen 7. LOTTE-Arbeid mikrobasert modell for beregning av arbeidstilbudseffekter av skatteendringer
DetaljerFigurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25
Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:
DetaljerSNORRe Statistics Norway s Open Research Repository
SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository http://brage.bibsys.no/ssb/ Dagsvik J.K., T. Kornstad og T. Skjerpen (2007): Betydningen av motløshet for yrkesdeltaking. I: Søkelys på arbeidslivet,
Detaljer1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet
1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,
DetaljerKontantstøtten og mødres arbeidstilbud; Varig effekt eller retur til arbeid?*
Norsk Økonomisk Tidsskrift 118 (2004) s. 1-21 Kontantstøtten og mødres arbeidstilbud; Varig effekt eller retur til arbeid?* Pål Schøne A Sammendrag Tidligere studier har vist at kontantstøtten har hatt
DetaljerUndersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo
Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................
DetaljerResultatrapport for Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar
Resultatrapport for 156109 - Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar Målsetting og bakgrunn for prosjektet Målet med prosjektet er å få en bedre forståelse
DetaljerLOTTE-Arbeid mikrobasert modell for beregning av arbeidstilbudseffekter av skatteendringer *
Økonomiske analyser 6/27 mikrobasert modell for beregning av arbeidstilbudseffekter av skatteendringer * John K. Dagsvik, Zhiyang Jia, Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen er en ny modell innenfor den såkalte
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerSØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND
SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND Etternavn Adresse Fornavn Fødselsnummer (11 siffer) Postnr/Sted Telefon Statsborgerskap Kontonummer Det søkes hjelp til: Bidrag til livsopphold Bidrag til boutgifter
DetaljerKvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær.
Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær. Astrid L. Grasdal, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. IA-konferansen, Lillestrøm, November 2011. Bakgrunn: Sykefravær: - Kvinner har vesentlig
DetaljerRagni Hege Kitterød. Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. 2005/10 Rapporter Reports
2005/10 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Innledning
Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig
DetaljerKarine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46
Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per
DetaljerJohn K. Dagsvik, Tom Kornstad, Zhiyang Jia og Thor Olav Thoresen
2008/11 Rapporter Reports John K. Dagsvik, Tom Kornstad, Zhiyang Jia og Thor Olav Thoresen LOTTE-Arbeid en mikrosimuleringsmodell for arbeidstilbudseffekter Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo
DetaljerSAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK
SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk
Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -
DetaljerLønner det seg å arbeide?
Lønner det seg å arbeide? "Well, then, says I, what's the use learning to do right when it's troublesome to do right and ain't no trouble to do wrong, and the wages are just the same?" (Huckleberry Finn,
DetaljerDE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE
DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE 1 NORGE 1. SYKDOM Kompensasjon for deler av inntektstap fra folketrygden Lov om folketrygd
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk
Econ 1220 14 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Hilde Bojer 1. desember 2006 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge
DetaljerKontantstøttens samfunnsøkonomiske effekter
Kontantstøttens samfunnsøkonomiske effekter En empirisk analyse av avviklingen av kontantstøtten for toåringer i 2012 Markus Weierud Samfunnsøkonomisk analyse Masteroppgave ved Økonomisk Institutt UNIVERSITETET
DetaljerSykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg
Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no En dekomponering
DetaljerUtviklingen av arbeidstilbudet i Norge
Manudeep Bhuller og Rolf Aaberge* I løpet av perioden 1979 2006 har effekten av en lønnsøkning på arbeidstilbudet endret seg fra å være positiv til å bli negativ; dvs at mens en lønnsøkning tidligere ga
DetaljerUtfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse
Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet
DetaljerBarnefamiliers økonomi
Civita-notat nr.13 2018 Barnefamiliers økonomi endringer i offentlig støtte fra 1997 til 2017 Av Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i Civita Innledning Siden andre halvdel av 1990-tallet har det blitt gjennomført
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/9106 /64032/ Bente Wilhelmsen
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/9106 /64032/14-231 Bente Wilhelmsen 10.12.2014 A10 &13 Telefon: 77 79 06 32 Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDET UT-KUL-I KST HØRING
DetaljerØkningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?*
Økonomiske analyser 4/99 Fordelingsvirkninger av økningen i minstepensjonen Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?* Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen Fra og med
DetaljerSØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND
SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND Etternavn Adresse Fornavn Fødselsnummer (11 siffer) PostnrSted Telefon Statsborgerskap Kontonummer Det søkes hjelp til: Bidrag til livsopphold Bidrag til boutgifter
DetaljerGifte kvinners yrkesdeltaking og betydningen av motløshet analysert ved bruk av data fra Arbeidskraftundersøkelsene
Artikkelen er publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, nr. 3, 2013; https://www.idunn.no/spa/2013/03/gifte_kvinners_yrkesdeltaking_og_betydningen_av_motloeshet_ Gifte kvinners yrkesdeltaking og
DetaljerMolde kommune Rådmannen
Molde kommune Rådmannen Arkiv: A11/&13 Saksmappe: 2014/3781-0 Saksbehandler: Gro Toft Ødegård Dato: 06.02.2015 Saksframlegg Høring - forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Utvalgssaksnr
DetaljerResultater - konkrete tall
Resultater - konkrete tall Utgangspunkt 01.01.02 h/s-etat 220 stillinger under 40% 665 årsverk fordelt på 1084 personer arbeid hver 3. helg gj.snittlig stillingsstørrelse i oms.tj.: 58% 1 Resultater -
DetaljerObligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)
Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse
Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker
Detaljer10 Radrommet, kolonnerommet og nullrommet
Radrommet kolonnerommet og nullrommet La A være en m n matrise Vi kan beskrive matrisen ved hjelp av dens rader r A r r i R n r m eller dens kolonner A [ c c c n ci R m Definisjon (se Def 7 i boka) For
DetaljerHva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først
Køer Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Et nytt element legges alltid til sist i køen Skal vi ta ut et element, tar vi alltid
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.
DetaljerArbeidstid. Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven
Arbeidstid Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven Det aller viktigste er å ha et lønnsomt og effektivt næringsliv som kan omstille seg til nye tider Sentralbanksjef Øystein Olsen, Årstalen 2013 Forbedringer
DetaljerTid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon
Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere
DetaljerNotater. Inger Håland og Gunn Næringsrud. Kontantstøtte og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2004/82 Notater 2004
2004/82 Notater 2004 Inger Håland og Gunn Næringsrud Notater Kontantstøtte og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe 06.01 1.
DetaljerArbeidstidsordninger -kultur og struktur. Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT
Arbeidstidsordninger -kultur og struktur Kari Ingstad Førsteamanuensis HiNT Myte 1: Arbeidet må organiseres med deltid Her på sykehjemmet er det to 100 % stillinger, en sykepleierstilling og en hjelpepleierstilling,
DetaljerEndringer i pensjonsskattereglene
1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerMelding til formannskapet 26.08.08-41/08
Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets
DetaljerStatsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet
Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte
DetaljerDokumentasjon av «LOTTE-Barn»
Notater Documents 2017/15 Bård Lian, Trine Engh Vattø og Thor Olav Thoresen Dokumentasjon av «LOTTE-Barn» En registerbasert simuleringsmodul for proveny- og fordelingseffekter av foreldrebetaling i barnehage
DetaljerRapporter. Hossein Moafi Barnetilsynsundersøkelsen 2016 En kartlegging av barnehager og andre tilsynsordninger for barn i Norge.
Rapporter Reports 2017/35 Hossein Moafi Barnetilsynsundersøkelsen 2016 En kartlegging av barnehager og andre tilsynsordninger for barn i Norge Rapporter 2017/35 Hossein Moafi Barnetilsynsundersøkelsen
DetaljerRapport 3/2005. Formelle og totale skattesatser på inntekt for personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet
Rapport 3/2005 Formelle og totale skattesatser på inntekt for personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Elisabeth Fevang Morten Nordberg Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerGRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN
1 GOL04.doc (h17) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget
DetaljerProsjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse
Prosjektoppgaver om diusjonsprosesser og diusjonstilnærmelse February 22, 2007 I alle oppgavene skal det skrives litt om hva diusjonsprosesser er, hvilke spesielle resultater fra diusjonsteorien man skal
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
DetaljerKvinners inntekt
Kvinners inntekt 1970 2006 Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 10. november 2008 Innhold Kvinners andel av inntekt i 2006 Kvinners relative inntekt Ulikhet Strukturelle endringer Referanser Kilde for tallene
Detaljer