Resultatforskjeller i grunnskolen

Transkript

1 Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen

2 Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon i resultater mellom skoler Fokus på Relative forskjeller mellom skoler Spørsmål om kvalitetsnivå i absolutt forstand krever sammenliknbarhet av tester (innhold og gradering). Referanse; Andre land? Tidligere år?

3 Resultatforskjeller mellom skoler har (potensielt) mange kilder: Elevgrunnlag Lærer- og assistenttimer Lærerkompetanse Organisasjon og ledelse, skoleeier Arbeidsmåter Materiell, bygninger, teknologi Tilfeldigheter Fokus her: Hvilken rolle spiller elevgrunnlag og ressurser?

4 Vårt utgangspunkt Karakterer avspeiler ferdigheter Ikke alle typer kompetanse og heller ikke perfekt Rike data Resultater for alle elever i Norge Kobling elev foreldre i administrative registre gir detaljert informasjon om familiebakgrunn Ambisjon om å avdekke årsakssammenhenger Observerte samvariasjoner er ikke det samme som kausale sammenhenger

5 Familiebakgrunn Nesten 1/3 av variasjon i karakterer kan tilskrives forskjeller i (observert) familiebakgrunn. Foreldrenes utdanning viktigst, men vi vet lite om hvorfor. Mange andre familiekjennetegn samvarierer med mor og fars utdanning. Både arv og miljø. Eksempel; Adopterte der effekten av foreldreutdanning er positiv, men langt svakere enn i biologiske relasjoner. Rangering av skoler mht resultater endres til dels betydelig når man korrigerer for elevenes familiebakgrunn (se eks. Utdanningsetaten, Oslo).

6 Skoleressurser Negativ samvariasjon på skolenivå; Jo flere ressurser (eksempelvis lærertimer pr. elev) jo svakere resultater Tolkningsproblemet bunner i Fornuftig fordeling av knappe ressurser tilsier at veloppdragne, motiverte elever undervises i store grupper Kompenserende ressurstildeling. Elever med særskilte behov gis ekstra oppfølging. Ressurser avspeiler sosio-økonomisk sammensetning av familier (lokal finansiering mer aktuelt i andre land enn Norge pga inntektsutjevning og omfordeling mellom kommuner)? Familier med (i gjennomsnitt) mer motiverte/flinkere elever flytter til områder med ressursrike skoler? Dyktige lærere tiltrekkes av skoler med romslig økonomi?

7 Hva sier forskningen om ressurseffekter? Internasjonalt Varierende resultater, anerkjente forskere med ulikt syn og vurdering av hva litteraturen sier Fokus på metoder for å avdekke årsak - virkning Norge Også her varierende, men på skolenivå små/ingen forskjeller (eks. Bonesrønning, 2003, Leuven, Oosterbeek og Rønning(2007))

8 Vårt bidrag Skoleeiere (kommuner) har ulik økonomi Driftsutgifter og lærertimer varierer Elevtall og bosettingsstruktur viktig Likevel en viss variasjon mellom like kommuner Hvorfor? Finnes det kilder til forskjell i ressursbruk mellom kommuner som ikke samtidig innebærer ulike forutsetninger hos elevene? Skatteinntekter eller frie inntekter er ubrukelig

9 Utfallsmål Eksamensresultater for 10 kl. kullet våren 2003 Rikt sett av familiekjennetegn på elevnivå (foreldres utdanning, inntekt osv.) Familiebakgrunnsjusterte eksamensresultater på kommunenivå Ressursmål Driftsutgifter pr elev (ungdomsskoleårene) i kommunen Lærertimer pr. elev ungdomstrinnet,

10 Faktorer som bestemmer ressurser a. Kostnadsstruktur Elevtall i kommunen Bosettings / reiseavstander b. Prioriteringer - Politisk flertallsfarge - Utdanningsnivå foreldre og befolkning c. Økonomisk evne - Frie inntekter - Eiendomsskatt fra kraftanlegg

11 Eiendomsskatt kraftanlegg Naturen og teknologiutvikling tildelt vannressurser til noen områder, ikke andre Kommunene gitt anledning til å pålegge eiendomsskatt på bl.a kraftanlegg (nesten alle kommuner med kraftanlegg benytter maks.sats) Ingen samordning i inntektssystemet

12 Ideen Variasjonen i skoleressurser som skyldes ulike kraftinntekter; kan vi spore noen tilsvarende forskjeller i eksamensresultatene for elevene? Kraftkommuner bruker mer penger på blant annet skole; 1 krone mer i kraftinntekter pr innbygger øker driftsutgifter pr elev med 0,8 krone (i gjennomsnitt) Samtidig finner vi at kraftkommune-elever skårer bedre på eksamen, i forhold andre med lik familiebakgrunn i sammenliknbare kommuner. Hvor stor er effekten? GANSKE STOR (mer neste side) Kan den avvises som resultat av statistiske tilfeldigheter? JA

13 Ressurseffekter Økning i skoleutgifter pr elev på kroner => hver femte elev en karakter opp til eksamen Effekt på både svake og sterke elever (andel < 3 og andel 5 eller 6) Virker via flere lærertimer, men også andre ressurser; 10% økning i lærertimer pr elev => hver fjerde elev opp en karakter (men dette er mer usikkert anslått)

14 Likevel relativt små forskjeller mellom skoler (og kommuner) Ulike data viser at kun 10 prosent av variasjon skyldes skolefaktorer (PISA, karakterdata) Bør vi glemme temaet? Nei, av minst to grunner: Ikke naturbestemt, kompenserende ressurser kan (ha) bidra(tt). Nasjonale prøver i 2007; Indikasjon på at skoleforskjeller er økende? Data for Nasjonale prøver 2007, regning 5. og 8.trinn, kommunenivå. Offentliggjort på Koblet sammen med familiebakgrunnsinformasjon.

15 Nasjonale prøver, Regning. 5 trinn. Prosentandel elever på lavt mestringsnivå (Laveste av 3 nivåer, 305 kommuner) Nivå 1 Nivå1 Familiebakgrunnsjustert Gj.snitt Høy (10% over) Lav (10% under) Prosent av variasjon mellom 33 kommuner forklart av familie bakgrunn

16 Nasjonale prøver Regning. 5 trinn. Prosentandel elever på høyt mestringsnivå (Høyeste av 3 nivåer, 305 kommuner) Nivå 3 Nivå3 Familiebakgrunnsjustert Gj.snitt Høy (10% over) Lav (10% under) Prosent av variasjon mellom 41 kommuner forklart av familie bakgrunn

17 Nasjonale prøver Regning. 8 trinn. Prosentandel elever på lavt mestringsnivå (5 nivåer, 163 kommuner) Nivå 1 og 2 Nivå 1 og 2 Familiebakgrunnsjustert Gj.snitt Høy (10% over) Lav (10% under) Prosent av variasjon mellom 55 kommuner forklart av familie bakgrunn

18 Nasjonale prøver Regning. 8 trinn. Prosentandel elever på høyt mestringsnivå (5 nivåer, 163 kommuner) Nivå 4 og 5 Nivå 4 og 5 Familiebakgrunnsjustert Gj.snitt Høy (10% over) Lav (10% under) Prosent av variasjon mellom 58 kommuner forklart av familie bakgrunn

19 Oppsummering Nasjonale prøver 2007 Store variasjoner mellom kommuner Gjelder både andelen svake og sterke elever Rundt 40% av forskjeller kommunene imellom skyldes at elevenes familiebakgrunn er ulik

20 og heller fokusere på variasjon innen hver enkelt skole? PISA avdekker store forskjeller, selv for elever med lik bakgrunn innen klasser på samme skole. Internasjonal forskning bekrefter at læreren er viktig, men uenighet om hvilken rolle formelle kvalifikasjoner spiller. Få norske studier; svake effekter av lærernes formelle kompetanse fra analyser på skolenivå. Behov for datakobling lærer-elev. Eksempelvis; hvilke lærere jobber på hvilket trinn. Fromt ønske; La forskere få tilgang til slike data. (Vi har rutiner som sikrer at de ikke kommer på avveie!) Ja, takk begge deler: Behov for innsikt i faktorer som forklarer både variasjon mellom og innen skoler.

21 Litteraturreferanser Aakvik, A. K.G.Salvanes og K.Vaage (2005). Educational Attainment and Family Background ). The German Economic Review, Special issue on The Economics of Education. Bonesrønning, H. (2003), Class size effects on student achievement in Norway: Patterns and explanations, Southern Economic Journal, 69(4), Hægeland, T., L.J. Kirkebøen, O. Raaum og K.G. Salvanes (2004). Marks across lower secondary schools in Norway: What can be explained by the composition of pupils and school resources?, Rapporter 2004/11, Statistisk sentralbyrå. Hægeland, T., L.J. Kirkebøen, O. Raaum og K.G. Salvanes (2005). Familiebakgrunn, skoleressurser og avgangskarakterer i norsk grunnskole, i Utdanning 2005 deltakelse og kompetanse, Statistiske analyser 60, Statistisk sentralbyrå, s Hægeland, T., O. Raaum og K.G. Salvanes (2005), Pupil Achievement, School Resources and Family Background, IZA Discussion Paper 1459, Hægeland, T. O. Raaum og K. G. Salvanes (2007), Pennies from heaven - Using exogenous tax variation to identify effects of school resources on pupil achievement, Memorandum 18/2007, Department of Economics, University of Oslo. Leuven, E. H.Oosterbeek and M. Rønning (2007), Quasi-experimental estimates of the effect of class size on achievement in Norway