SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN*

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN*"

Unni Antonsen
7 år siden
Visninger:

1 SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN* * INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING, OSLO Brukerseminar NFRs sykefravær, arbeid og helse-program Litteraturhuset,

2 Bakgrunn

3 Bakgrunn Markussen, Røed og Røgeberg (2013), «The Changing of the Guards: Can Family Doctors Contain Worker Absenteeism?», Journal of Health Economics, 30, For staten et kinderegg: i) gjør feilrapportering dyrere, ii) avdekker feil gjennom medisinsk kunnskap, og iii) gjennom kurering, reduserer sykelønnskostnadene.

4 Vår interesse + = Hva skjer med kollegaene dine sin fraværsatferd når du endrer ditt fraværsmønster som følge av ny fastlege?

5 SPILLOVERS FROM GATEKEEPING PEER EFFECTS IN ABSENTEEISM HARALD DALE-OLSEN* ANNA GODØY* * INSTITUTE FOR SOCIAL RESEARCH, OSLO CENTER ON WAGE AND EMPLOYMENT DYNAMICS, IRLE, UC BERKELEY ESPE 2016 (Berlin), EEA-ESEM 2016 (Geneva), EALE 2016 (Ghent)

6 Vårt paper Påvirkes kollegaers atferd når det gjelder sykefravær av hverandre, utover hva som kan forklares ved sykdomssmitte? Vi vet at fastleger (primary physician/gp) har en portvaktrolle i mange land. Vi vet også at leger er forskjellige. Vi anvender overføring av pasientlister ved legeflytting/pensjonering etc, legesjokk, til å avdekke sosial interaksjon og multiplikatoreffekter blant kollegaer. Hvorfor er dette interessant? Innsikt i atferd Politikk: multiplikatoreffekter forsterker eller reduserer effekten av politikkendringer

7 Tidligere forskning God del studier av gruppeeffekter eller sosial interaksjon (peer effects), gjerne geografisk (innen nabolag) eller på arbeidsplassen: Lønn (Mas og Moretti,2009), mottak av uførhetstrygd (Rege mflr., 2009), sosialytelser/trygd (Åslund og Fredriksson, 2009; Markussen og Røed, 2015) og sykefravær (Dale-Olsen mfl., 2015). Det er dessverre få som godt løser problemene ved å identifisere gruppeeffekter og sosial interaksjon (Manski, 1993; Angrist, 2014) Hesselius et al. (2009): «Sick of your colleagues absence» Dahl et al. (2014): «Peer effects in program participation»

8 Fastlegen Fastlegen familiens lege Siden 2001 alle bosatte i Norge registrert med en fastlege Fastlegebytte etter eget ønske, selvseleksjon over tid (Markussen og Røed, 2016). Når fastlegen slutter/pensjoneres/flytter hele pasientlista blir solgt (sammen med praksisen/kontoret). For den enkelte pasient er dette et eksogent bytte av fastlege. Vi lager en «strenghetsindikator» for fastlegene Alle individer med et eksogent bytte av fastlege mellom 2005 og 2010 Eksogent bytte: Krever at minst 85% av lege p s pasienter med start år t er registrert hos lege p0 ved begynnelsen at år t + 1 Alle pasienter mellom år som er registrert hos lege p ved start av år t 1 Legemeldt fraværsdata for årene t-2 til t+2 samt demografi, arbeidsinfo osv koples. Totalt: 414 legepar (gammel lege-ny lege). De to legene i et par møter den samme pasientpopulasjonen alle forskjeller i fravær som ikke skyldes forskjeller i personegenskaper vil kunne tolkes som legeeffekter: strenghet, dyktighet, kjennskap til pasienten osv.

9 Hvor mange pasienter blir typisk berørt når fastlegen overfører pasientlisten?

10 Fordelingen av forskjellen i fastlegeeffektene (strenghetsindikatoren)

11 Empirisk strategi Vi ønsker å se hvordan et individ blir påvirket av kollegaenes fravær. Å estimere en enkel regresjon av eget fravær mot kollegaenes fravær går ikke: uobserverbare kjennetegn og gruppekorrelasjon, simultanitet ( reflection problem ) Trenger et eksogent sjokk i fravær for å avdekke kausaleffekter: fastlegebyttet er random! [tilsvarende Dahl, Kostøl og Mogstad (2014)] Vi anvender derfor en to-trinns tilnærmingsmåte 1. Vi har en instrumentvariabel i form av strenghetsindikatoren 2. Estimerer fraværsmodeller hvor vi anvender strenghetsindikatoren som IV på paneldata av kollegaer som ikke direkte blir berørt av fastlegebyttet. Estimerer også såkalte deskriptive hendelsesmodeller.

12 Hovedutvalg Kopler sammen personer som opplever fastlegebytte og hvor vi har estimert en strenghetsindikator, med andre kollegaer I samme bedrift og med samme 3-sifrete yrkeskode, og innenfor +/- 2 års aldersdiffereranse Beholder kun data for grupper hvor kun 1 individ opplever fastlegebytte ( treated ) personer: pasienter med fastlegebytte, kollegaer på arbeidsplassen

13 Deskriptiv statistikk Ansatt med fastlegebytte (treated) Kollegaene til dem som opplever fastlegebytte Alder 44,1 44,4 Kvinne 0,41 0,42 Observasjonsår 5,63 4,44 Inntekt (1000 nok) 363,9 376,1 Deltid 0,15 0,15 Legemeldte fraværsdager 21,5 24,0 Forekomst fravær 0,39 0,42 Gruppestørrelse 3,66 12,2 Antall observasjoner

14 Hendelsesstudie Ansatte med fastlegebytte

15 Hendelsesstudie Kollegaene til dem med fastlegebytte

16 Hvor lenge fraværende blir kollegaene hvis fastlegebyttepasienten blir borte 1 dag mer som følge av å få en mindre streng fastlege? IV

17 Hvor lenge fraværende blir kollegaene hvis fastlegebyttepasienten blir borte 1 dag mer som følge av å få en mindre streng fastlege? IV

18 Hvor følsomme er resultatene for aldersvariasjon i hvem som bestemmes som dine kollegaer? IV

19 Varierer gruppeeffekten etter type lidelse? IV

20 Varierer kostnadene ved å avvike fra gruppenormen? Tilfellet jobbsikkerhet. IV

21 Varierer gruppeeffekten med om fastlegebyttepasienten får en strengere eller mindre streng fastlege? IV

22 Konklusjon 1 Vi finner en sterk kausaleffekt når det gjelder gruppeeffekter i sykefravær En dag ekstra fravær blant ansatte som opplever fastlegebytte gir 0,26 dager økning i kollegaenes gjennomsnittsfravær (basis) Atferdsdrevet respons - skyldes ikke dårlig arbeidsmiljø eller felles geografisk skjebne

23 Konklusjon 2 Mekanismer og politikkimplikasjoner: Sterke multiplikatoreffekter når jobbtryggheten er lav dyrt/kostbart å avvike fra gruppenormen Negative effekter for luftveissykdommer arbeidstakere burde være hjemme mer når de lider av slike lidelser Både strengere og mindre streng fastlege påvirker kollegaene til dem som opplever fastlegebytte, men mye sterkere multiplikatoreffekter knyttet til strengere lege i) positiv resiprositet, og ii) åpner opp for å mikse politikker som påvirker fastleger

Like dokumenter

SYKEFRAVÆR «SMITTER».

SYKEFRAVÆR «SMITTER»...MEN SKYLDES DET KUN SMITTSOMME SYKDOMMER? HARALD DALE-OLSEN INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Jobbnærvær, mangfold og inkludering Bodø, 27.10.2014 «Regarding the high absence rate