Trygdeforsking ved Gruppe for trygdeøkonomi

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Formidlingskonferansen, Oslo 4. februar 2014 Trygd som gode og bekymring? Trygdeforsking ved Gruppe for trygdeøkonomi Kjell Vaage Gruppeleiar

2 Oppbygging og finansiering Oppretta i 1992 av dåverande Sosialdepartementet Instituttforankra strategisk prosjekt i VAM-programmet, finansiert Integrert del av Institutt for økonomi, UiB Mandat: Driva forsking, undervising og kompetansebygging innan trygdeøkonomi Stab: 4 faste vitskaplege stillingar + stipendiatar og post doc + assosierte medarbeidarar i inn- og utland

3 Målsetjing HOVUDMÅL Å tilby utdanning, kompetansebyggjing og forsking i trygdeøkonomi og tilgrensande disiplinar gjennom prosjektsamarbeid DELMÅL I: FORSKING høg og god internasjonal publiseringsaktivitet etablering av god kontakt med brukarar i departement, direktorat, NAV, kommunar og andre verksemder som er sentrale for velferds- og trygdepolitikk DELMÅL II: UTDANNING OG KOMPETANSEBYGGING undervisa emner i trygdeøkonomi på alle nivå i samfunnsøkonomiutdanninga ved UiB. rekruttera mastergradsstudentar som får opplæring i empirisk analyse på dei store registerdatabasane

4 Forskingsbasert undervising PhD Stipendiatrekruttering, også via UiBs interne avsetjingar og NFR-program/store forskingsprosjekt Viktigaste forma for forskarrekruttering Bachelor og Master Løpande behov for kompetanse på masternivå til departement, NAV, SSB, osv. Løpande behov for komepetanse på bachelornivå til lokale NAVkontor, kommuneadministrasjonar, osv Temabasert undervising på alle nivå, integrert i standardisert universitetsutdanning Solid samfunnsøkonomisk basisutdanning, kombinert med spesialisering i trygd, arbeidsmarknad, osv

5 Forskingsbasert undervising Bachelornivå: Statistikk og økonometri Velferd og økonomisk politikk Velferdstatens økonomi Masternivå: Økonometri I Økonometri II Anvendt arbeidsmarknadsøkonomi (med hovudvekt på trygd) Empirisk forskingsdesign Finanspolitikk og generasjonsrekneskapsanalyse (i samarbeid med Institut für Volkswirtschaftslehre und Finanzwissenschaft, Universitetet i Freiburg, Tyskland)

6 Forskingsbasert undervising Doktoravhandlingar, Gruppe for trygdeøkonomi Alf Erling Risa: "Accidents, compensating behavior, and economic policy." Dr. philos Espen Bratberg: "Incentives in social insurance." Dr. polit John Hayfron: "The labour market experience of immigrants in Norway." Dr.polit Arild Aakvik: "Five essays on the microeconometric evaluation of job training programs." Dr.polit Astrid Louise Grasdal: "Evaluation of labor market outcomes with experimental and non-experimental methods." Dr. polit Ghazala Naz: "Effects of women's education on fertility and child care." Dr. polit Tor Helge Holmås: "Essays on labour markets in the health care sector." Dr. polit Katrine Vellesen Løken: "Families and children's development: economic approaches". PhD 2010 Karsten Marshall Elseth Rieck: "Essays on aspects of the welfare state: Sickness Absence and Intergenerational Earnings Mobility". PhD 2013

7 Forskingsbasert undervising Masteroppgåve Eitt års sjølvstendig arbeid under rettleiing Spesialisering i mikroøkonometri og handtering av registerdata Kvalifisert til å gjera eigne utgreiingar I stand til å forholda seg til (den empiriske) forskingslitteraturen 110 hovud-/masteroppgåver produsert sidan 1992 Tilfører auka forskings- og utgreiingskapasitet og ikkje minst temamessig fleksibilitet

8 Forskingsbasert undervising

9 Forsking Fokus på faktorar som påverkar overgangen mellom ulike forsørgingsformer arbeid, familie og trygd Studerer samspelet mellom offentleg politikk og private val. Samarbeid med økonomar på tilstøytande fagfelt og med andre fagmiljø (psykologi, medisin og sosiologi) Empirisk orientert: hovudvekt på kvantitative analysar av registerbaserte data Fokus på å få fram kausale samanhengar, ikkje minst som grunnlag for politikkråd, men

10 Avdeling / enhet Forsking «mange interessante problemstillinger der det er vanskelig å argumentere godt for at identifiserende restriksjoner for kausalitet er funnet Empiriske regulariteter og korrelasjoner kan også gi innsikt, men må tolkes med forsiktighet. Det er også nødvendig å være ydmyk i tolkningen av resultater selv om man har forsøkt å etablere betingelser for kausalitet disse betingelsene vil ofte gjøre at de identifiserte sammenhengene er partielle.» (Frå prosjektbeskrivelsen i ISP-søknaden)

11 Pågåande og nyss avslutta prosjekt og -samarbeid NFR Sjukefråværsprogrammet: «Health, work and society» EVANAV: «Evaluering av NAV-reformen» EVAPEN: «It happened here. The Norwegian pension reform» VAM: «Globalization, innovation» FRISAM: «Ageing, family ties and public policy NORFACE «A childless welfare state?» NAV Senter for jobbmestring

12 Forskingsfelt Familieøkonomi, arbeid og trygd Insentiv, uførepensjon og tidlegpensjonering Evaluering av velferdsstaten Sosial reproduksjon/mobilitet mellom generasjonar Sosial ulikskap, helse og trygd Trygd, arbeidsmarknad og helse Globalisering og omstilling: arbeidsmarknad og velferdsordningar Optimale trygdeordningar Legens rolle som portvakt Sosial interaksjon og trygd

13 Prioritert forskingstema: Familie, trygd og arbeidsmarknad Publiseringsmessig suksess Dahl, G., K. V. Løken og M. Mogstad (2013): Peer Effects in Program Participation. Kjem i American Economic Review Pedro Carneiro, K.V. Løken og Kjell Salvanes (2013): A Flying Start? Long Term Consequences of Time Investments in Children During Their First Year of Life. Kjem i Journal of Political Economy Black, S., P. Devereux, K. V. Løken og K. Salvanes (2013): Care or Cash? The Effect of Child Care Subsidies on Student Performance. Kjem i Review of Economics and Statistics. Løken, K. V., K. E. Lommerud, og S. Lundberg (2013): Your Place or Mine? On the Residence Choice of Young Couples in Norway. Demography, 50, Løken, K. V. (2010): Family income and children s education: Using the Norwegian oil boom as a natural experiment. Labour Economics, 17,

14 Prioritert forskingstema: Familie, trygd og arbeidsmarknad Nødvendig med familieperspektiv For mykje av tidlegare forsking har vore basert på individmodellar og data, medan beslutningar innan dei fenomena vi er opptekne av typisk involverer familien Enorme summar investert I familiepolitiske tiltak siste tiår, heller lite er kjent om effektane Feltet er godt tilpassa vår forskingskompetanse og våre data Nødvendig med internasjonal samanlikning: «A childless welfare state?» (NORFACE) Ulike typar data: Register og survey (SHARE) Ulike velferdstatsmodellar (Noreg, Tyskland, Nederland, England) Karlegging av empiriske regularitetar Testing av kausale samanhengar

15 Prioritert forskingstema: Familie, trygd og arbeidsmarknad Velferdsstaten tar over stadig større del av tenester og økonomisk støtte som før var familiens ansvar Likevel: tenester frå velferdsstaten og familiar er framleis tett samanvevd Besteforeldre passar barnebarn når barnehagen ikkje strekker til Middelaldrande tar seg av sine gamle foreldre når eldreomsorga ikkje strekker til Auka levelalder og krympande kjernefamiliar skapar nye spenningar og muligheter Høgare pensjonsalder inneber redusert investering i barnebarn Høgare levealder inneber auka behov for omsorg Osv. Implikasjonar for trygd, arbeid, helse, likestilling, mobilitet,

16