Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer /S20
|
|
- Unni Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer /S20 Rapporten refererer til delprosjektene i den rekkefølge de er omtalt i innledningen til prosjektsøknaden. Delprosjekt (a): Barrierer for økt kvinnelig sysselsetting Utgangspunktet for dette delprosjektet er en allerede etablert beslutningsmodell for mødre med barn i førskolealder, der mødrene velger arbeidstid og type barnepass, gitt mannes tilpasning. Effektene av endringer på arbeidstilbud og inntektsfordeling, for eksempel ved innføring av kontantstøtte, er identifisert ved at vi analyserer tilpasninger med og uten kontantstøtte. Som beskrevet i søknaden er formålet med dette delprosjektet å utvide modellen til å tillate at begge ektefellene kan respondere på økonomiske-og andre incentiver. Arbeidet under dette delprosjektet er forsinket. Problemet er knyttet til data og empirisk modellspesifikasjon, slik at vi ennå ikke har greid å gjennomføre den planlagte estimering av den simultane modellen for ektepars arbeidstilbud og barnepassordning. Vi har gjort et forsøk på å estimere en modell hvor det skilles mellom heltidsarbeid/deltidsarbeid og ordinær kontra ikke-ordinær arbeidstid samt ulike typer barnepassordninger, men resultatene var ikke tilfredsstillende. Bakgrunnen for denne spesifikasjonen var funn i data som tilsier at når en av ektefellene jobber deltid og/eller utenom ordinær arbeidstid, gir dette større muligheter for at familien selv kan passe barna sine, det vil si man kan klare seg med mindre bruk av barnehage og/eller dagmamma. Særlig ser dette ut til å være tilfelle for kvinnens jobbsituasjon. Vi forsøker derfor nå å estimere en enklere modellspesifikasjon, hvor det når det gjelder arbeidstilbud bare skilles mellom arbeidstid og ikke tid på døgnet man jobber. Følgelig kan vi ikke rapportere nye empiriske resultater når det gjelder estimering av den simultane modell for ektepar. Så langt rapporterer vi derfor kun nye resultater og dokumentasjon basert på grunnlag av den enklere betingede modellen for arbeidstilbud og valg av barnepassordning, der det antas at ektemannens tilpasning er gitt. Dette betyr imidlertid ikke at den opprinnelige målsetting er oppgitt. Dokumentasjon av den betingede modellen er gitt i Kornstad og Thoresen (2006a, 2006b), (som opprinnelig er finansiert og rapportert i annet NFR prosjekt, men som har blitt betydelig revidert i tidsperioden som omfattes av dette NFR-prosjektet). Vi viser til publiseringene her fordi dette viser at den modellmessige tilnærmingen er på vei til å bli akseptert, noe som ikke er opplagt, og som har tatt lang tid, blant annet fordi vår tilnærming skiller seg vesentlig fra rådende, og mer konvensjonelle tilnærminger. Kornstad, T. og T.O. Thoresen (2006a): A Discrete Choice Model for Labor Supply and Child. Akseptert for publisering i Journal of Population Economics. Kornstad, T. og T. O. Thoresen (2006b): Effects of Family Policy Reforms in Norway. Fiscal Studies 27, Thoresen, H.: Enslige forsørgere: Beskrivelse av regelverk samt deskriptiv analyse. Upublisert manus. Foredrag/seminarer Thoresen, T. O.: Presentasjon av paperet; A Discrete Choice Model for Labor Supply and Child Care, Microeconometric Workshop 2006, Economics Department, University of Melbourne, 29. november.
2 Thoresen, T. O.: Presentasjon av paperet; Targeting Family Payments and Subsidising Non-parental Care: Labour Supply Effects of Australian and Norwegian Family Policies, Australian Labour Market Research Workshop, Melbourne, Australia, februar, Thoresen, T. O.: Presentasjon av paperet; A Discrete Choice Model for Labour Supply and Child Care, Research School of Social Science, Australian National University, Canberra, 16. mars, Delprosjekt (b): Faktorer som påvirker overgang til uføretrygd Folketrygden så vel som arbeidslivet står overfor store utfordringer knyttet til et økende antall alderspensjonister, uførepensjonister og sykemeldte. Antall uførepensjonister har blitt bortimot doblet fra personer i 1980 til personer i Antall avsluttede sykepengetilfeller er i samme periode økt med snaue 40 prosent fra tilfeller til tilfeller. Mens økningen i antall alderspensjonister er en direkte følge av at befolkningens aldersammensetning endres, har økningene i antall langtidssykemeldte og uføretrygdede de siste tiårene vært sterkere enn befolkningsendringene alene skulle tilsi. Sykemelding og uføretrygding er nært forbundet, idet langtidssykemelding ofte er et skritt på veien mot uføretrygding. Det er et paradoks at økningen i antall sykemeldte og uføretrygdete har skjedd samtidig som det har vært økonomisk vekst og økende levealder. Det er derfor nærliggende å tro at det er endringer i flere faktorer enn helse som har vært viktige for denne utviklingen, en tanke som underbygges av vår analyse. Vi har sett nærmere på hvilke faktorer som kan forklare overgangen til uføretrygd blant heltidsansatte lønnstakere på langtidssykemelding. Som datakilde for analysen har vi brukt forløpsdatabasen FD- Trygd utviklet i Statistisk sentralbyrå. Dataene er registerdata for perioden , og de er periodisert ved at alle kjennetegn ved individene er observert ved utgangen av året. Utvalget er begrenset til å omfatte kvinner og menn i alderen år. For å være med i utvalget kreves det også at man er definert som yrkesaktiv på fulltid med lønnet arbeid som hovedinntektskilde samtidig som man mottar sykepenger fra folketrygden. Hvis man ett år fram i tid verken er registrert som uførepensjonist med uføregrad minst 50 prosent eller som yrkesaktiv på fulltid i lønnet arbeid, ekskluderes man også fra utvalget. Siden man må arbeide 30 timer eller mer per uke for å være definert som yrkesaktiv på fulltid fanger analysen opp mange personer (typisk kvinner) som arbeider deltid, men med relativt høy stillingsandel. Ved å avgrense utvalget på denne måten fokuserer vi på individer som er sterkt knyttet til arbeidslivet, og vi får en direkte kobling mellom sykelighet og uføretrygd. Analysen viser at blant heltidsansatte lønnstakere på langtidssykemelding var det i gjennomsnitt omkring 15 prosent som ble uføretrygdet fra ett år til det neste. Vi finner også at dette forholdstallet har vært relativt stabilt gjennom hele 1990-tallet når vi ser kvinner og menn under ett, og at andelen er noe høyere for menn enn for kvinner. Kvinnene har imidlertid hatt en økning i andelen som blir uføretrygdet fra 1992 til 1999, og nærmer seg nivået for menn. Resultatene fra den empiriske analysen viser imidlertid at når man kontrollerer for endringer i underliggende faktorer, har tilbøyeligheten til å bli uføretrygdet økt klart for både kvinner og menn. For å analysere hvilke faktorer som virker inn på sannsynligheten for å bli uføretrygdet har vi brukt en type ikke-lineær regresjonsmodell (logit-modell) som er velegnet for å analysere sannsynligheten for at en avhengig variabel skal ta en av to verdier (i dette tilfellet uførepensjonert eller fulltidssysselsatt i lønnet arbeid). Analysen er gjennomført for kvinner og menn separat, se Andreassen og Kornstad (2006) for dokumentasjon av resultatene. I tillegg til demografi og medisinsk prognose/tid syk antar vi at økonomiske incentiver er en viktig faktor i å forklare overgangen fra sysselsetting til uførhet. I vår studie knytter vi økonomiske incentiver til forholdet mellom (logaritmen til) inntekt i arbeid og (logaritmen til) forventet inntekt som ufør. Det betyr ikke at vi nødvendigvis tror at individer blir uføretrygdet kun av økonomiske
3 årsaker. Vi tenker oss heller at gitt en sykdom som gjør det vanskelig å stå i arbeid, så vil mange pine seg på jobb hvis de får en relativt liten uføretrygd, men gå i redusert stilling eller slutte i jobben hvis de får en akseptabel erstatning for lønna. Analysen viser at i tillegg til økende alder og endringer i helse så spiller økonomiske incentiver en viktig rolle for overgang til uføretrygd. Dette er i tråd med funnene i noen tidligere norske studier som for eksempel (Bratberg; Disability Retirement in a Welfare State. Scand. J. Economics, 1999). Et annet viktig funn er at det ser ut til å være en kompleks sammenheng mellom sykemeldingens lengde og tilbøyeligheten til å bli uføretrygdet. Effekten av tid som syk på tilbøyeligheten til å bli uførepensjonert bør ses i relasjon til legens prognose for at man skal bli frisk. Det spesielle i vår studie er imidlertid at vi har sett på utviklingen i uføretrygding over en lengre tidsperiode. Vi finner at selv når vi kontrollerer for endringer i en rekke variable slik som befolkningssammensetning, lengden på sykemeldingsperioden, sykdomsprognosen individer har, produksjonssektor, bostedsregion, utdanningsbakgrunn og i økonomiske insentiver, så sitter vi igjen med en klar økning over tid gjennom 1990-tallet i sannsynligheten for å bli uføretrygdet, både for kvinner og for menn. Den uforklarte økningen i overgang fra langtidssykemelding til uføretrygding kan skyldes flere forhold. Det kan spekuleres i om det er blitt vanskeligere å komme tilbake til arbeidslivet etter langtidssykemelding, for eksempel som følge av økt arbeidsbelastning og et hardere arbeidsmiljø. Endringer i sosiale normer kan også være en medvirkende årsak. Behandlende lege står i mange tilfeller i en vanskelig situasjon med hensyn til vurdering av personens sykdomsbilde. Pasienten kan ha mer eller mindre diffuse helseplager, og legens vurdering kan i ulik grad bygge både på objektive kriterier samt subjektivt skjønn. I den grad det har skjedd en endring i normer over tid, kan man tenke seg at dette gir seg utslag både i legens subjektive skjønn samt pasientens vurderinger av eget sykdomsbilde og muligheter for yrkesaktivitet. For å øke vår forståelse av hvilke faktorer som ligger bak den observerte utviklingen i uføretrygdingen på 1990-tallet, har vi også gjort et forsøk på å dekomponere utviklingen i hva som skyldes 1) det enkelte individs ønske om å få innvilget uføretrygd, 2) bedriftenes ønske om å uføretrygde en ansatt og 3) legenes praktisering av regelverket for uføretrygding. Dekomponeringen er gjort med utgangspunkt i en bestemt spesifikasjon av sannsynligheten for å bli uføretrygdet, hvor de tre komponentene nevnt ovenfor inngår med separate sannsynligheter. Arbeidet med å estimere denne relasjonen/sannsynligheten har imidlertid vist seg vanskeligere enn først antatt. Grunnen til det er at det i praksis viser seg å være vanskeligere å bestemme (identifisere) de ulike sannsynlighetene enn det en ren teoretisk betraktning tilsier, og vi har derfor måttet anta relativt sterke a priori forutsetninger i analysen. Andreassen, Leif og Tom Kornstad (2006): Hvorfor går flere fra sykemelding til uførhet?, Tidsskrift for velferdsforskning, vol. 9, nr. 3, Andreassen, Leif og Tom Kornstad: Transitions to disability in the 1990s. Kommer som Discussion Papers, SSB. Delprosjekt (c): Teknologiske endringer, endrede kompetansekrav og tidligpensjonering Teknologiske endringer og tidligpensjonering I studien analyseres sammenhengen mellom teknologiske endringer og tidligpensjonering. Vi undersøker to hypoteser. Den første hypotesen er hvorvidt arbeidere i foretak med høye forventede teknologiske endringsrater pensjoner seg senere enn arbeidere i foretak med lavere teknologiske endringsrater. I virksomheter med høye teknologiske endringsrater vil det trenges mer investeringer i
4 opplæring under yrkeskarrieren, noe som vil gi en høyere avlønning senere i yrkeskarrieren og dermed stimulere til å bli lenger i arbeid. Den andre hypotesen går på om en (ikke forventet) endring i virksomhetens prosessteknologi er positivt korrelert med tidligere avgang fra arbeidslivet. Bakgrunnen for denne hypotesen er at endring av teknologi innebærer et behov for opplæring, og for noen eldre arbeidere med kort tid igjen til planlagt pensjonering kan dette medføre at kostnaden for opplæring overstiger nytten av fortsatt arbeid, slik at man velger å gå av tidligere enn planlagt. Vi finner at mannlige arbeidere mellom 62 og 66 år i industriforetak med høyt nivå på teknologiske endringer går ut av arbeid senere enn arbeidere i foretak med lavere teknologisk endringstakt. For kvinner finner vi ingen forskjell i tidligpensjoneringstilbøyeligheten etter teknologisk endringstakt. Videre finner vi at endring i prosessteknologi for noen mannlige alderskohorter over 60 år er korrelert med tidligere pensjonering. For kvinner finner vi en slik positiv korrelasjon kun for de som er 65 år. Alle sammenhenger kan kun tolkes som korrelasjoner, siden vi ikke kan identifisere om det er for oss uobservert planlagt pensjonering eller teknologi som driver resultatene. Teknologiske og organisatoriske endringer og alderssammensetningen av arbeidsstokken I analysen studeres effekten av teknologiske og organisatoriske endringer på etterspørselen av arbeidskraft etter alder. Utgangspunktet er en hypotese om at teknologiske og organisatoriske endringer er positive for etterspørselen etter yngre arbeidere på bekostning av eldre arbeidere. Grunnen til at det skulle være slik er en antakelse om at yngre arbeidere er bedre enn eldre arbeidere i å tilpasse seg ny teknologi og endrede arbeidsformer. I den økonometriske analysen estimeres effekten av teknologiske og organisatoriske endringer i løpet av perioden på endringen i lønnsandelene for 5 aldersgrupper mellom 2001 og Det mest slående resultatet er at lønnsandelen til arbeidere i 40-årene, dvs. de som er omtrent midt i yrkeskarrieren, øker i foretak som har gjennomført organisatoriske endringer. I tillegg viser resultatene at lønnsandelen til 50-åringene blir redusert som følge av organisatoriske endringer. For yngre arbeidstakere enn 40 år og arbeidstakere i 60-årene finner studien at verken teknologiske eller organisatoriske endringer ser ut til å ha noen signifikant effekt på disse aldersgruppenes lønnsandeler. Vi finner derfor ingen støtte for hypotesen om at yngre arbeidere tjener på teknologiske og organisatoriske endringer på bekostning av eldre arbeidere. Hægeland, T., D. Rønningen og K.G. Salvanes: Technological changes and early retirement in the Norwegian manufacturing industry. Blir publisert i serien Discussion Papers, SSB. Rønningen, D.: Technological and organizational changes and the age composition of workers. Blir publisert i serien Discussion Papers, SSB. Rønningen, D. (2004): Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere - en deskriptiv analyse for perioden Økonomiske analyser 5/2004, SSB. Rønningen, D. (2005): Rettelse til artikkelen Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere - en deskriptiv analyse for perioden Økonomiske analyser 3/2005, side 76, SSB. Foredrag/seminarer: Rønningen, D. Paperet Technological changes and early retirement in the Norwegian manufacturing industry, presentert på det internasjonale Forskermøtet i Bergen i januar Rønningen, D. Doktorgradsseminar ved Norges Handelshøyskole i april Rønningen, D. Arbeids- og velferdskonferansen på Oslo Plaza i november 2006.
5 Delprosjekt (d): Arbeidsledighet, arbeidstilbud og "motløs arbeider" -fenomenet I mange land registrerer man at arbeidstilbudet synes å variere med konjunkturene. I perioder med høy arbeidsledighet ser det ut som at tilbudet av arbeid er lavere enn i perioder med lav arbeidsledighet. En populær forklaring på dette er at i nedgangstider får personer som er utenfor arbeidsmarkedet, lavere forventninger med hensyn til mulighetene for å skaffe seg jobb i arbeidsmarkedet, og som en følge av dette blir de motløse og lar være å søke arbeid. Økonomer ser typisk på dette fenomenet som et resultat av at arbeiderne betrakter sjansene for å få seg arbeid som så små at kostnadene knyttet til å søke arbeid gir en forventet avkastning av å søke arbeid som er lavere enn nytten av å være utenfor arbeidsmarkedet. Kostnadene inkluderer her både pekuniære kostnader, og det vi kan assosiere med psykologiske kostnader i den forstand at det for mange kan være en psykologisk belastning å søke jobb og ikke minst hvis søknaden ender i avslag. I tillegg til effekten beskrevet ovenfor har en effekten av at konjunkturene påvirker tilbudet av arbeid gjennom effekter på reallønn. Den empiriske analysen fokuserer på gifte eller samboende kvinner siden de i prinsippet ofte har muligheten til å trekke seg ut av arbeidsmarkedet på grunn av at familien har andre inntekter utover hennes potensielle lønnsinntekt. Det tas utgangspunkt i at den enkelte kvinne står overfor valget mellom å søke arbeid eller ikke. Ved hjelp av søketeori avledes en modell for strukturen på kvinnens beslutningsregel for hvorvidt hun skal søke arbeid eller ikke. Denne teorien forsøker å ta hensyn til at det er knyttet usikkerhet til de potensielle jobbene kvinnen kan tenkes å stå overfor, sett fra hennes perspektiv. Usikkerheten er knyttet til lønnsbetingelser og andre egenskaper ved jobbene. Modellen er tallfestet på grunnlag av data for gifte og samboende kvinner for perioden Opplysningene knyttet til arbeidsmarkedet er hentet fra de kvartalsvise arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) innhentet av Statistisk sentralbyrå. For å få opplysninger om antall barn etter alder (under 19 år), inntekt og utdanning, er AKU-dataene koblet mot lignings- og utdanningsregisteret. Det endelige utvalget er redusert ved at vi bare ser på kvinner i alderen 25 til 60 år. Kvinner som har trygd og er eldre enn 60 år er utelatt på grunn av at mange da går over på trygd. Ved å analysere gifte og samboende kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet finner vi at det var et betydelig innslag av motløse arbeidere i perioden Eksempelvis var arbeidsledighetsraten for gifte/samboende kvinner mellom 25 og 50 år ca. 2.8%. Den tilsvarende andelen i denne gruppen som var motløse var ca. 4.4%. Dette betyr at 88.4% i denne gruppen ville vært i arbeidstyrken isteden for den aktuelle yrkesprosenten på 84%, dersom ingen av disse kvinnene hadde vært motløse. Fenomenet med motløse arbeidere betyr at når økonomien er i ferd med å bedre seg etter en nedgangskonjunktur vil flere kvinner "melde seg på" arbeidsmarkedet både som følge av at lønnen øker, men også som følge av at de nå i større grad tror det er mulig å få jobb. En viktig konsekvens av dette er at i perioder hvor økonomien går inn i en oppgangskonjunktur vil man ha en arbeidskraftreserve. Dette kan ha konsekvenser for utøvelsen av den kortsiktige økonomiske politikken. Dagsvik, J. K., T. Kornstad og T. Skjerpen (2006): Analysis of the Discouraged Worker Phenomenon. Discussion Papers no. 543, SSB. (Paper er til 2. gangs vurdering i Scandinavian Journal of Economics). Dagsvik, J. K., T. Kornstad og T. Skjerpen (2006): En empirisk analyse av fenomenet med motløse arbeidere. Økonomiske analyser, 3/2006. Foredrag/seminarer: Kornstad, T. Paper presentert på ESEM konferansen i Wien, august 2006.
6 Henningsen, M. Foredrag: Forskermøtet for økonomer i Tromsø januar Presentasjon av paperet Job search, job durations and wage profiles. Avisoppslag: Leder i Dagens Næringliv ( ) om motløse arbeidere ( kler/avis/article4373.ece )
Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen
Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad
DetaljerSysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1
Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen
DetaljerFlere står lenger i jobb
AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerEn empirisk analyse av fenomenet med motløse
En empirisk analyse av fenomenet med motløse arbeidere Økonomiske analyser 3/2006 En empirisk analyse av fenomenet med motløse arbeidere John K. Dagsvik, Tom Kornstad og Terje Skjerpen Tilbudet av arbeid
DetaljerSosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB
Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen 18-67 år uføretrygd
DetaljerHøyest dødelighet blant ufaglærte menn
Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerHvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?
Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerHva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014
Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerTemanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000
Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse
DetaljerBlir vi syke av å miste jobben? Mari Rege
Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved
DetaljerStatistikk Dette er Norge
Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk
DetaljerGifte kvinners yrkesdeltaking og betydningen av motløshet analysert ved bruk av data fra Arbeidskraftundersøkelsene
Artikkelen er publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, nr. 3, 2013; https://www.idunn.no/spa/2013/03/gifte_kvinners_yrkesdeltaking_og_betydningen_av_motloeshet_ Gifte kvinners yrkesdeltaking og
DetaljerEn lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger
En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent
DetaljerKeynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014
Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start
DetaljerFølgende personer har vært bidragsytere til notatet:
Innhold INNHOLD 1 VELFERDSSTATENS BÆREKRAFT 2 2 ANTALL 62-67-ÅRINGER (YNGRE ELDRE) I BEFOLKNINGEN 3 2.1 ARBEIDSDELTAKELSE I ULIKE ALDERSGRUPPER 6 2.2 UTDANNINGSNIVÅ HOS ULIKE ALDERSGRUPPER 8 2.3 ARBEIDSDELTAKELSE
DetaljerNAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland
NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom
DetaljerKvinner og sykefravær
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kvinner og sykefravær Astrid Grasdal HEIA Nordland Mot et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv Bodø, 2.-3. mai 2012 Sykefraværsprosenten etter kjønn, AKU 1979-2009
DetaljerPermitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift
Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,
DetaljerÅfjord kommune Sentraladministrasjonen
Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no
DetaljerSeniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes
Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen
DetaljerYrkesdeltakelsen lavere enn i 1998
AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.
DetaljerHjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå
Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended
DetaljerInnvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet
Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Illustrert ved to arbeider: 1. Er vikarbyråer et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige
DetaljerFiguren nedenfor viser at det er få leger som har veldig lange lister eller korte lister. Antall fastleger fordelt på listelengde
Utkast til vedlegg nettartikkel Planlagt publisering: mai 2012 Oppdatert: 25.5.2012 Statistikk om fastlegene og deres lister I denne oversikten presenterer vi tallmateriale om fastlegene, og vi belyser
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerHvem går av med tidligpensjon?
Arild Aakvik, Svenn-Åge Dahl og Kjell Vaage Hvem går av med tidligpensjon? Antall pensjonister med AFP har økt fra 10 000 i 1996 til nesten 34 000 i 2002. Antall uførepensjonister har også økt i denne
Detaljer6. Arbeidsliv og sysselsetting
6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerOmstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole
Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Det skapes hele tiden nye jobber, uavhengig av konjunktursykelen
DetaljerSeminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB
1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker
DetaljerÅrsaker til uførepensjonering
økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden
DetaljerSNORRe Statistics Norway s Open Research Repository
SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository http://brage.bibsys.no/ssb/ Dagsvik J.K., T. Kornstad og T. Skjerpen (2007): Betydningen av motløshet for yrkesdeltaking. I: Søkelys på arbeidslivet,
DetaljerHvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen. Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå
Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Motivasjon Stort fokus på arbeidstilbud i mange land, Norge inkludert
DetaljerHos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?
Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting
DetaljerStyrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)
Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker
DetaljerTorbjørn Eika, Zhiyang Jia og Tom Kornstad Økonomiske virkninger av to tiltak for likere lønn
Rapporter 2008/21 Torbjørn Eika, Zhiyang Jia og Tom Kornstad Økonomiske virkninger av to tiltak for likere lønn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
DetaljerPensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa
Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.
DetaljerVEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er
DetaljerKjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun
Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979
DetaljerEndringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder
Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder 1.1 Kort om dagens ordning Permisjon ved fødsel og adopsjon
DetaljerHva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?
Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil
DetaljerSeniorer i arbeidslivet
Seniorer i arbeidslivet Hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb? Pensjonsforum 7. desember 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Seniorenes tilknytning til arbeidslivet
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk
Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk 2
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd
DetaljerUtviklingen pr. 31. desember 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen
DetaljerAFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP
AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988
DetaljerKonsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår
Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet
DetaljerHva koster utstøtingen og hvordan forebygges den. Ebba Wergeland
Hva koster utstøtingen og hvordan forebygges den Ebba Wergeland Lanseringen av arbeidslinja (1) - På begynnelsen av 1970-tallet ble økningen i antallet personer som forlot arbeidslivet.. forklart med utstøting
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerAndreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær
Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig
DetaljerNoen trenger sosialhjelp i tillegg
Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden
DetaljerDelmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk
Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk 2
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på foreldrenes yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd
DetaljerPappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?
Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.
DetaljerSteinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013
Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 1 1. Hvorfor skal vi ha et særskilt blikk på de eldste i arbeidslivet? 2. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i bedriftene? 3. Hva kan vi gjøre på en bedre
DetaljerAvtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner
ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på
DetaljerSykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB
Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens
DetaljerHvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerInnvandrere som utvandrer igjen
Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030
Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet
DetaljerEffekter av pensjonsreformen
Effekter av pensjonsreformen Møte i Pensjonsforum 15. juni 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Hva vet vi hittil om effekten av pensjonsreformen: Hvor
DetaljerVEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 50 ÅR
VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 5 ÅR Av Espen Steinung Dahl Sammendrag Det er et mål å øke sysselsettingen blant seniorer. Vi har identifisert personer som var i arbeid ved 5 års alder og fulgt dem
DetaljerMOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo
MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag
DetaljerVed tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.
Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerKonsekvenser av familiepolitikk 2
Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtteordningen på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av -
DetaljerSENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten
DetaljerHeltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007
Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerKvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær.
Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær. Astrid L. Grasdal, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. IA-konferansen, Lillestrøm, November 2011. Bakgrunn: Sykefravær: - Kvinner har vesentlig
DetaljerSykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid
Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt
DetaljerFlere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen
Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerNOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.
NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte
DetaljerNy pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor? Knut Røed
Ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Påslagsmodell Fjerner disinsentivene
DetaljerArbeid eller pensjon? En studie av hvilke faktorer som påvirker seniorers beslutning om å fortsette i jobb
// Rapport 1 // 2013 Arbeid eller pensjon? En studie av hvilke faktorer som påvirker seniorers beslutning om å fortsette i jobb NAV Januar 2013 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs
DetaljerHvor mye pensjon trenger jeg egentlig?
Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig
DetaljerBedømmelse av usikkerhet
Bedømmelse av usikkerhet Karl Halvor Teigen Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Hvorfor bedømmingspsykologi? All planlegging inneholder usikkerhet Graden av usikkerhet beror ofte på skjønn Usikkerhet
DetaljerSaksframlegg Vår dato 12.05.2014
Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerArbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed
Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere
DetaljerSpringbrett for integrering
Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i
DetaljerHvordan virker gradert sykmelding?
Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent
DetaljerArbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen
Foreløpige resultater vennligst ikke siter! Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen Presentasjon for Pensjonsforum 2. november 204 Erik Hernæs Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerIngen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost
Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig
DetaljerUtfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.
Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen
DetaljerFedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker
Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden
DetaljerEr kvinner fornøyd med arbeidstiden sin?
Kvinners avtalt og ønsket Kvinners avtalt og ønsket Er kvinner fornøyd en sin? Tidligere forskning fra mange land tyder på at langt flere kvinner ønsker å jobbe mindre, ikke mer enn det de gjør. Dette
DetaljerMann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega
Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes
Detaljer