Tove C. Kittelsen // Fylkesmannen i Telemark - NAV Telemark. «Nye talenter» fokus på barn av minoritetsspråklige stønadsmottakere

Transkript

1 Tove C. Kittelsen // Fylkesmannen i Telemark - NAV Telemark «Nye talenter» fokus på barn av minoritetsspråklige stønadsmottakere

2 «Nye talenter»// Mål Målet i prosjektet er å bidra til: «Økt overgang til utdanning og arbeid for barn av stønadsmottakere med minoritetsspråklig bakgrunn i kommunene Skien, Kragerø og Notodden». NAV, Side 2

3 «Nye talenter»// Organisering Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Telemark, NAV Telemark og NAVkontorene/flyktningetjenesten i Skien, Notodden og Kragerø. Finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Styringsgruppe: Merethe Solstad (underdirektør sosial- og helse, Fylkesmannen i Telemark) Tone Størseth (avdelingsdirektør marked, NAV Telemark) Per Stokstad (leder, NAV Skien) Geir Midtbø (leder, NAV Notodden) Beathe With (leder, NAV Kragerø) Fagutvikler/prosjektansatt: Tove C. Kittelsen. NAV, Side 3

4 Et større bilde «Nye talenter» er ett av seks prosjekter i Telemark i 2015, som er finansiert av «barnefattigdomsmidler» fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, via Fylkesmannen. Også prosjekter i Bamble, Porsgrunn, Skien, Nome og Kragerø i år, tidligere år også i andre kommuner. En rekke liknende prosjekter landet rundt. I tillegg prosjekter finansiert av BUF-dir. Arbeid mot barnefattigdom og med lavinntekts- familier i ordinær drift. Fylkesmannen med initiativ til nytt nettverk: «Barn i lavinntektsfamilier, Telemark». Direktoratets forsknings- og utviklingsprosjekt for lavinntektsfamilier: helhetlig oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier. NAV, Side 4

5 «Nye talenter»// Mål «Økt overgang til utdanning og arbeid for barn av stønadsmottakere med minoritetsspråklig bakgrunn i kommunene Skien, Kragerø og Notodden». Hvorfor? - For å forebygge reproduksjon av fattigdom og utenforskap er det vesentlig at neste generasjon lykkes med utdanning og får mulighet til å delta i arbeidslivet på lik linje med majoritetsbefolkningen. «the ultimate benchmark of incorporation of newcomer immigrant populations is not so much how the immigrants themselves fare, but the extent to which their children experience socioeconomic progress and move ahead in the social hierarchy (Are Skeie Hermansen, 2015). - For at vårt nåværende velferdssystem skal være bærekraftig er vi avhengige av å inkludere flest mulig innvandrere og deres barn i skole og arbeid. NAV, Side 5

6 Bakgrunn Barn av personer som er stønadsmottakere har større sannsynlighet enn andre for selv å bli framtidige stønadsmottakere. Familier med minoritetsspråklig bakgrunn (fra noen områder/land) er overrepresentert i sosialhjelpsstatistikken. Familier med minoritetsspråklig bakgrunn (fra noen områder/land) er overrepresentert blant familier med vedvarende lavinntekt. Arbeidsledigheten er større blant innvandrere (fra noen områder/land) enn i majoritetsbefolkningen. Andelen som gjennomfører videregående og høyere utdanning er lav i enkelte innvandrergrupper. Andelen av arbeidsledige er størst i grupper med lav utdanning. Ufaglærte kjemper allerede nå om 3 % av jobbene. Økende digitalisering og økte kompetansekrav i framtida. NAV, Side 6

7 «Nye talenter» // Prosjektmål og plan ( ) Prosjektmål: 1) Sikre lokal forankring av prosjektets målsetting og relevans i forhold til lokale utfordringer (august desember 2015). a. Kartlegge lokale erfaringer og utfordringer ved NAV-kontorene/flyktningetjenesten i forhold til prosjektets målsetting. b. Kartlegge brukernes opplevde utfordringer, sørge for gjennomgående brukermedvirkning i utviklingsarbeidet. c. Finne relevant målgruppe og aktuelle brukere i hver kommune. d. Se prosjektet i sammenheng med andre satsinger i kommunen. e. Utarbeide konkrete prosjektplaner for hver av de tre kommunene. 2) Utvikle og teste ut nye metoder for kartlegging og oppfølging av brukere for å oppnå prosjektmål. 3) Dokumentere resultater og implementere nye rutiner/metoder i ordinær drift. NAV, Side 7

8 «Nye talenter»// Organisering lokalt Arbeidsgruppe og ressursgruppe opprettet i 3 prosjektkommuner. NAV-kontor /flyktningetjeneste ulikt organisert i kommunene; dette har vært bestemmende for hvem som er med i gruppene. Form på samarbeidet med andre etater/tjenester varierer også mellom de 3 kommunene; dermed noe ulik framgangsmåte i forankring av prosjektet lokalt. Arbeidsgruppene = veiledere som jobber direkte med brukere. Samarbeider tett med fagutvikler mht. utvalg av deltakere i prosjektet, gjennomføring av kartlegging, intervjuer/samtaler, gjennomgang av nåværende arbeidspraksis, forslag til endringer, teste ut ny metodikk, evaluere, implementere i ordinær drift. Ressursgruppene = ledere og avdelingsledere som bidrar til å forankre prosjektmål og prosjektarbeid i egen organisasjon, åpne dører lokalt, ta beslutninger i prosjektarbeidet lokalt, kvalitetssikre fokus og framdrift. NAV, Side 8

9 Noen problemstillinger. o Tid og ressurser i fht. annet arbeid ved kontorene; engasjerte og interesserte ansatte, men de må ha tid til prosjektarbeid - også o «A en i NAV» vs. barna i NAV; tilsynelatende motsetninger? o Hva menes med «metodeutvikling» her? o Hvor stort kan vi tenke ifht. ny metodikk? Ressurser? o Hvordan planlegge for overgang til ordinær drift? Hvem skal gjøre jobben? - Fagutviklers oppgave å sørge for TYDELIGHET og FELLES FORSTÅELSE av mål i arbeidet i prosjektkommunene. - Styringsgruppe og ressursgrupper med ansvar for å avklare, prioritere og avgjøre. NAV, Side 9

10 Dette jobber vi med Hvordan ser bildet faktisk ut pr. i dag i kommunen når det gjelder 2. generasjons flyktninger? Hvordan ligger de an mht. utdanning og arbeid? Hva er «pull in» / «push out»- faktorer for minoritetsspråklige barns videre utdanning? Hva er suksesskriterier, hva er risikofaktorer? Kan vi se noen mønstre i mht. de som blir stående utenfor? Mht. familiebakgrunn, landbakgrunn, botid i Norge, økonomi, helse, foreldres utdanning/sosial status? Finnes det kulturelle/religiøse barrierer mht. utdanning? Hvem og hva har påvirkningskraft i barnas oppvekst? God og dårlig påvirkning? Eksempel: Sofia (Etiopia) - alenemor nå, 3 barn, analfabet ved ankomst Norge, bodd her 15 år - ser ut til å ha «drive», energi, fikser sitt eget liv og legger godt grunnlag for barna - hva kan vi lære av henne? NAV, Side 10

11 Dette jobber vi med Er utdanning bare skolens ansvar? Foreldrenes? På hvilken måte kan eventuelt NAVansatte og flyktningetjenesten jobbe annerledes for å bidra til økt fokus på utdanning? Hvordan jobbes det med disse barna i dag? Hvem har ansvar for hva? Hvordan samarbeides det på tvers av sektorer/nivåer? Har foreldrene god nok innsikt i det norske utdanningssystemet og krav som stilles for å få jobb i dagens Norge? Hvordan kan NAV og flyktningetjenesten bidra til å øke foreldrenes KARRIEREHÅNDTERINGSFERDIGHETER for barnas skyld? Eksempel: Saynab (Afghanistan) - fra et område/etnisk gruppe som tradisjonelt ikke gir jenter utdanning, analfabet ved ankomst Norge, gift, 4 barn, mann også analfabet, botid Norge ca. 10 år. - Har hatt full jobb i 2 år, nå deltidsarbeid, påbegynt utdanning som barne- og ungdomsfagarbeider - «intenst» fokus på barnas utdanning! - Hva kan vi lære av henne? NAV, Side 11

12 Framover Kartlegging av første familier/prosjektdeltakere; fokus på risikofaktorer/suksesskriterier. Samtaler/intervjuer med utvalgte familier/deltakere; deres virkelighetsforståelse og livssituasjon. Deres løsningsforslag. RE-SPECT: «se om igjen». Hva ligger bak? Diskusjoner i arbeidsgruppene; hva ser vi av viktige faktorer? Flere intervjuer/samtaler? Fortsatt samtaler med eksterne informanter, ressurspersoner. Studiebesøk? Utvikle forslag til ny metodikk for kartlegging, veiledning, oppfølging. Nye kurs? Nye tiltak? Nye samarbeidsfora/-rutiner? Teste ut. NAV, Side 12