Eit kritisk blikk på prioriteringer i dagens helse-norge

Transkript

1 Eit kritisk blikk på prioriteringer i dagens helse-norge Kva er prioriteringsrådets rolle? Kva er prioriteringsrådets problem? Kva er prioriteringsarbeidets problem?

2 Eigen bakgrunn Innsikt i klinikk og klinisk tenkemåte Lønning II Prioriteringsrådet Rådet for legeetikk Prioritering: Di meir ein arbeider med det, di meir komplisert synest feltet!

3 Lønning II Prioriteringskriterier (tre kriterier) Prosess 1. Faggruppearbeid. Rydding i medisinsk intervensjon basert på prioriteringskriteria Skal, bør og kan tenester. Og tenester som skal finansierast utenom det offentlege. Eigenbetaling bør drøftast. 2. Prioriteringsråd

4 Lønning II Et samordnende, uavhengig og bredt sammensatt prioriteringsutvalg skal 1. Samordne og vurdere faggruppenes råd og dimensjonering av kapasitet, prioritering mellom pasientgrupper / fag 2. Stimulere til offentlig debatt om prioriteringer 3. Gi råd om vanskelige enkeltspørsmål

5 Mandat til det første prioriteringsrådet Gi råd til departementet Utarbeide og framlegge saker på eige initiativ Gi råd om prioritering av nye og etablerte behandlingstilbud Fokus på effektiv ressursutnytting, sikre likeverdig tilbod Avdekke forhold som påverkar prioritering Bidra i den offentlege debatten

6 Korleis blei det? Sterkt sekretariat Relativt lite synleg Ingen klar bestiller Få oppdrag Mykje seminarverksemd (BUP, lindrande behandling, sjuke gamle, forhold mellom 1. og 2. linjetenesta) Viktig utredningsarbeid rundt eigenbetaling Dei råda som er gitt om ulike intervensjonar er ikkje blitt følgt opp

7 Korleis gjekk det- mulege forklaringar Ikkje faggruppearbeid i botn. Avstanden til der ting foregår altfor stor Politikkens logikk Politikarane vil ikkje ha råd. Gjeld både Stortinget og ministrar. Politikarane baserer seg ikkje på prinsippielt / langsiktig arbeid i kontroversielle saker Ingen lojalitet i media

8 Mulige forklaringar forts: Det er ikkje i prioriteringsrådet at prioriteringane blir gjort! Medikaliseringsbølga. Helsismen Finansieringssystema Medisinsk teknologisk utvikling Helsepolitiske reformer. Fem RHF Legemiddelindustrien Jusen. Pasientrettar, tidsgaranti, fritt sykehusvalg Media Konkurranse om pasientane

9 Fakta Helseutgifter per capita- Norge på 3.plass etter USA og Sveits (OECD-data 2003) Rask vekst! Vi har store geografiske skildnader.

10 Skjulte profesjonsverdiar er også bremseklossar i prioriteringsarbeidet Mykje er bedre enn lite Nytt er bedre enn gammalt Mitt eige fagfelt er viktigast Måten vi gjer det på her er den beste. Når det kjem krav til omstilling, skyv vi pasienten framfor oss.

11 Chris Ham. Improving the performance of health care: the role of clinical leadership. Lancet 2003; 361: Improvement of the performance of health care.hinges on changing the day-to-day decisions of doctors, nurses, and other staf. Thus, ways have to be found of generating change bottom up, not just top down, especially by enganging professionals in the reform process.

12 Konklusjon Ein kjem ikkje utenom fagmiljøa! Gjennomsiktigheit er viktig. Denne krev kartlegging av faktisk prioritering (synleg og usynleg). Rpportering viktig Prioriteringsarbeidet er ein stor pedagogisk utfordring ikkje minst i media og blant politikarar

13 Utfordringane Det fins ingen enkle løysingar! Prioriteringsarbeidet er ueigennyttig, dirty business Å identifisere skjulte ikke stovereine motiv hos oss sjølve Ansvarleggjering av befolkninga Å gjere fagmiljøa til sentrale aktørar i dette arbeidet

14 Hjelpemiddel Eit finansieringssystem som bygger opp under dei overordna verdiane Kvalitetssikringsarbeidet må utvidast, til å gjelde rette prioriteringar Gode register Legitimitet for prioriteringsarbeidet i fagmiljøet Prioriteringsarbeidet debattert i det offentlege rommet