Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 26. mars 2008 Styresak: 024/08 O Arkivkode: Arkivsak: 2008/236 Dato skrive: Sakshandsamar: Tove Hovland Godkjent av: Jon Bolstad Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008 Bakgrunn Den 26. oktober 2006 i sak 068/07 V, Handlingsprogram for effektivisering og forbetring i Helse Førde, pkt 1 vart det gjort slik vedtak: Omstilling og modernisering av drifta ved Førde sentralsjukehus (FSS) skal ha hovudfokus. Dette inneber reduksjon av sengetalet og auka dagbehandling/poliklinikk og snarleg driftsstart av internt pasienthotell. Det er styret si klare føring av ingen funksjonar/pasientilbod skal fjernast. Styret sluttar seg til etableringa av eit langsiktig program for forbetring og effektivisering i Helse Førde Styret ber administrasjonen sette av ressursar til arbeidet i samband med budsjettet for På bakgrunn av dette vedtaket vart Forbetringsprogrammet i Helse Førde etablert. I det følgjande ønskjer adm. direktør å gje styret status på arbeidet så langt. Generelt I Helse Førde sitt arbeid med å utforme eit langsiktig program for forbetring og effektivisering er det lagt vekt på at programmet skal underbyggje Helse Vest sin strategi HELSE2020 og Helse Vest sin kvalitetsstrategi. Programmet skal også spegle styringsdokumentet i val av prosjekt. Sjølv om styrevedtaket (068/07 V) skisserer ein tidshorisont fram mot 2010 ynskjer administrerande direktør at programmet utviklar metodar og verktøy som Helse Førde kan nytte i sitt kontinuerlege forbetringsarbeid også etter Mål - å forbetre arbeidsmetodar, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur og behandlingslinjer systematisk og kontinuerleg innanfor gitte rammer frå styresmaktene og eigar. 1

2 Forbetringsprogrammet skal ha fokus på å forbetre kjerneoppgåvene som er skissert i spesialisthelsetenestelova; pasientbehandling, utdanning, forsking og opplæring. Forbetringsarbeidet i Helse Førde skal medføre god kvalitet på helsetenestene og vi legg til grunn dei same kriteria som Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten nyttar: Helsetenester av god kvalitet er: - er verknadsfulle - er trygge - involverer brukarane og gir dei innverknad - er samordna og prega av kontinuitet - utnyttar ressursane på ein god måte - er tilgjengelege og rettferdig fordelte Alle forbetringar som vert sett i verk skal vere kunnskapsbaserte samtidig som dei skal skje innanfor dei rammer og krav som styresmaktene og eigar set for organisasjonen. Tema For å få kontinuerleg forbetring i kjerneoppgåvene set programmet fokus på fire temaområde. Det største og viktigaste handlar sjølvsagt om å forbetre pasientbehandlinga. Skal vi få det til treng vi robust leiing som er rusta til å møte og takle dei utfordringane som ein organisasjon i stadig endring vil møte. Eit temaområde er støttefunksjonar. IKT, økonomisystem, personaladministrasjon, mm må legge til rette for og underbyggje pasientbehandlinga slik at den kan gjevast på ein god og effektiv måte. Skal vi ha kontroll på prosessane og styre dei treng vi å kunne dokumenter resultat av endringane som vert gjort. Data er naudsynt som grunnlag for forbetring og difor er resultatmåling også eit temaområde. Tema Kjerneoppgåver Pasientbehandling Utdanning Opplæring Forsking Leiing og organisasjon Element i temaområda Kunnskap, pasienterfaringsundersøkingar, behandlingslinjer og pasientflyt, pasientryggleik, samhandling mellom yrkesgrupper og avdelingar i spesialisthelsetenesta og mellom nivå i helsetenesta, funksjonsfordeling, bemanning, behandling og omsorg på rett nivå, faglege retningslinjer, m.m. Leiaravtaler, leiarnettverk, leiarutvikling, målstyring, forbetringskompetanse, kunnskapsleiing, kulturbygging styringsdata, styringssystem og internkontroll, informasjon, systematisk bruk av indikatorar for å styre, leiarstøtte m.m. Støttefunksjonar Resultatmåling Pasienttransport, økonomifunksjonar, personaladministrasjon, pasientadministrasjon, medisinske støttefunksjonar, merkantile støttefunksjonar, IKT, internkontroll, areal m.m. Identifisering av lokale kvalitetsindikatorar, KPI, regionale og nasjonale indikatorar, overvake og evaluere verksemda, fagrevisjonar, avvik m.m. 2

3 Organisering Forbetringsprogrammet er organisert i linja. Det er direktørmøtet utvida med to tillitsvalde og føretaksverneombodet som er styringsgruppa. Forbetringsprosjekta vert organisert på tvers av klinikkane med prosjektleiarar frå linjeorganisasjonen. Metode For å dokumentere, forbetre og styre pasientflyt, kvalitet og samarbeid nyttar vi kartlegging av behandlingslinjene som metode. Forbetringskunnskap Forbetringsprogrammet krev at helsepersonellet i Helse Førde får tilført kunnskap om korleis drive kvalitetsutviklingsarbeid. Det er difor invitert til kvalitetskonferanse 3. april der tre førelesarar med vid kompetanse og praktisk erfaring med forbetrings- og kvalitetsarbeid deltek. Desse er Bjarne Riis Strøm, fagdirektør i Legeforeningens sekretariat, Olav Klausen, seksjonsleiar i Helse Fonna og Alf Henrik Andreassen, nytilsett fagdirektør i Helse Bergen. 3

4 Forbetringsprosjekt Forbetringsprogrammet starta opp i januar. Det er per mars starta opp prosjekt under temaområde, kjerneoppgåver og temaområde, leiing og organisasjon. Dei ulike prosjekta vert nærmare omtala under. Pasientlogistikk kring nytt dagkirurgisk senter, anestesipoliklinikk og bruk av pasienthotell I kirurgisk klinikk vart det sett ned eitt hovudprosjekt med fire delprosjekt. Desse prosjekta skulle planlegge nytt dagkirurgisk senter med anestesipoliklinikk for alle dagkirurgiske og elektive pasientar. Vidare skulle samarbeid om og bruk av pasienthotellet planleggast. (prosjektomtalane ligg som vedlegg) Arbeidet har vore omfattande med deltaking frå alle avdelingar i kirurgisk klinikk i tilegg til støttefunksjonar som t.d. skrivetenesta, laboratoriet og radiologisk avdeling. Den vedtekne pasientflyten ligg som vedlegg. For å dokumentere dei endringane som vert gjort er deltakarane i prosjekta einige om at prosjektet skal medføre: - at pasientane vert meir nøgde med tenestene - redusert ta strykingar på operasjonsprogrammet - redusert preoperativ liggetid - pasienthotellet vert nytta i staden for sengeposten for alle dagkirurgiske pasientar - det skal verte færre blodprøvar - det skal verte færre rtg torax - dagkirurgiske pasientar skal ha epikrise/operasjonsnotat i handa ved utskriving - dei aller fleste pasientane har gjennomgått anestesi previsitt på poliklinikkdagen - auka tal dagbehandling - kortare liggetid Data skissert i strekpunkta over skal monitorerast fortløpande og vi vonar å kome attende til styringsgruppa med desse resultata. Prosjekt organisasjon og leiing Det er også sett ned ei gruppe med deltakarar frå ulike nivå og institusjonar i føretaket som i første omgang skal setje i verk ei kartlegging av korleis leiing vert utført i Helse Førde, kome med forslag til tiltak som må gjerast for at leiinga i føretaket skal utvikla seg vidare og korleis arbeidet med leiing og organisasjon bør vere. (vedlegg) Planlagde prosjekt I kirurgisk klinikk vil prosjektet verte vidareført ved mellom anna å sjå på logistikk innan operasjon. Etter påske vert det starta opp kartlegging av forbetringspotensiale i medisinsk klinikk og tidleg sommar håpar vi å få i gang kartlegging i klinikk for psykisk helsevern. 4

5 Framlegg til vedtak Styret tek saka til orientering. Vedlegg: Prosjektomtale, hovudprosjekt og delprosjekt kirurgi Prosjektomtale leiing og organisasjon Flytskjema, pasientlogistikk dagkirurgisk senter 5