Direktiv Program «Pasientens helseteneste - Helse Førde »

Transkript

1 Direktiv Program «Pasientens helseteneste - Helse Førde » Versjon 1.1, Anne Kristin Kleiven, KVIFOR skal programmet gjennomførast, KVA er bakgrunnen Styret for Helse Førde vedtok verksemdsmessig utviklingsplan hausten Gjennomføring av planen krev eit større utviklingsarbeid i alle delar av verksemda. Utviklingsplanen er forankra i overordna strategiar og føringar, og omfattar alle oppgåvene til helseføretaket; klinisk verksemd, opplæring, forsking og utdanning, samt ikkje - medisinske sørvistenester. Planen teiknar eit overordna bilete av korleis Helse Førde ser føre seg utviklinga av spesialisthelsetenestene utifrå utfordringsbilete, og innanfor eksisterande ressursar og rammer. Planen legg føringar for prioriteringar og rammer for framtidige vegval. Planen dannar grunnlag for bygningsmessig utvikling, og gjev kunnskapsbasert og formelt grunnlag for tiltak som skal gjennomførast. Tenesteutviklinga skal bidra til å trygge og nære helsetenester heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk ein framtidsretta kompetanseorganisasjon Det er føresett at utviklingsarbeidet skal gjerast innanfor til kvar tid gjeldande økonomiske rammer, og at det skal gje gevinstar av kvalitativ og kvantitativ art. Dei ikkje-medisinske støttetenestene vil bli utvikla i samsvar med utvikling av den kliniske verksemda. Dersom det blir gitt lån til om-/utbygging ved Førde sentralsjukehus, vil verksemdsmessig og bygningsmessig utvikling i stor grad skje parallellt. Arbeidet må samordnast godt. Tenesteutviklinga skal gje premissar, men må også tilpassast dei rammene som bygningane representerer. Nedanfor er vegkart for vidare arbeid skissert. Dette er utarbeidd av AD og toppleiargruppene (nivå 2-3) i fellesskap. Vegkartet inneheld aktivitetar som: 1. er kontinuerlege og gjentakande 2. inneber å definere rammer for arbeidet mandat i handlar om å kartlegge, definere og endre arbeidsprosessar 4. handlar om å gjennomføre byggeprosessane Side 1

2 Pasientens helseteneste Vegkart for utviklingsplan «Kva, korleis og når» Etablere rammer Mandat Program Etablere møteplassar Definere omgrep Informasjon/kommunikasjon, medverknad/forankring. Kartlegge interessentar, vurdere risiko og suksessfaktorar Organisasjons- og kulturutvikling sjå føretaket i heilskap - nytte personell og areal optimalt Prioritere og hente «lågthengande frukter» og gevinstar sikre økonomiske handlingsrom følgje forbetringsmetodikken Kartlegge og analysere det vi gjer og identifisere forbetringsområde Justere når naudsynt (endringar t.d. nye styringssignal, økonomi mv) = modifiserande faktorar Heiskaplege tenester Samordne PHV-somatikk Felles fleirfagleg sengepost Samordna mottak Betre operasjonslogistikk Fleirfagleg poliklinikk mv FSS Bygg aust Flaumsikr FSS Lærdal arealplan Etablere pasientsentrerte tenester styrke brukarmedverknad Planlegge og prioritere rekkefølgje for prosjekt (kjerneprosessar) Utvikle nye pasientforløp ilag (internt og eksternt) Etablere forbetra arbeidsprosessar med betre sørvis og brukaroppleving Nybygg psykiatri Tilpasse organisasjonen til nye arbeidsmåtar Ta i bruk ny teknologi og utvikle areal for betre pasientopplevd og medarbeiderkvalitet FSS Nybygg operasjon, plan 0/2 Styring og dagleg drift FSS Ombygg. Sjukehot/adm., fasade Oppgradering/vedlikehald ulike bygningar FSS Sengepost Poliklinikk 1 og 3, omstrukturering plan 0 og 2 Etablert heilskaplege tenester Samordna PHV-somatikk Felles fleirfagleg sengepost Samordna mottak Betra operasjonslogistikk Fleirfagleg poliklinikk mv Koordinering Forklaring til vegkartet: I 2015 er verksemdsmessig og bygningsmessig utviklingsplan vedteken, samt idefase/konseptfase for arealplan for Førde sentralsjukehus. Hausten 2015 og tidleg 2016 vert nytta til å etablere program for å utvikle pasientens helseteneste med både verksemds- og byggutvikling. Dei gule linjene syner langsgåande, kontinuerlege aktivitetar fram mot Dei blå linjene syner korleis vi skal utvikle nye måtar å arbeide på. Dei grøne linjene syner korleis byggprosessen er tenkt. Arbeid med verksemdsmessig og bygningsmessig utviklingsplan skal vere samla og koordinert. Verksemdsmessig utvikling skal gje premissar for utvikling av areal. Utvikling av verksemda skal skje i framkant av arealplanlegging/forprosjekt. Samstundes gjev arealet rammer som vi må ta omsyn til. Dette tilseier ein stram tidsplan, og at delprosjekta blir prioriterte utifrå byggplanen over. Byggeprosjektet i Førde har fått ein sentral plass i vegkartet, ettersom dette er ein omfattande og viktig prosess for å sikre framtidige spesialisthelsetenester til innbyggjarane. Heile føretaket blir involvert, med sikte på god utnytting av samla ressursar. Arbeidet vil bli delt inn i tidsavgrensa prosjekt og delprosjekt. I kvart prosjekt vi kartlegge nosituasjonen, identifisere gap til framtidig ønska situasjon, jobbe fram nye arbeidsmåtar og setje desse i verk. KVA er hovudmålet med programmet Helse Førde skal etablere «pasientens helseteneste». Dette inneber tenester som er samordna, tilpassa behovet og gjev pasienten så stor medverknad som råd. KVA er delmåla med programmet <kva skal målet vere i høve til brukarane, fagleg kvalitet og pasientsikkerheit, medarbeidarar og ressursutnytting > <utarbeidast saman med prosjektgruppe > Delmål skal utarbeidast ved at programmet konkretisere overordna strategiske retningar frå verksemdsmessig utviklingsplan og utleda prinsipp for realisering av planen (sjå under), og opprette prosjekt for gjennomføring av desse. Verksemdsmessig utviklingsplan skisserer strategiske retningar for utvikling i kapittel 6, som har følgjande overskrifter: Side 2

3 Pasientmottak felles og individualisert Dagkirurgisk aktivitet Sengepost felles og fleirfagleg Dagpost for medisinsk dagbehandling Fleirfagleg poliklinikk og diagnostisk senter Felles prøvemottak Radiologi drop in Integrering av psykisk og somatisk helsevern Fokus på pasientoppleving Tjenesteutvikling, tjenesteinnovasjon, tjenestedesign Samhandling Utvikling i tilbod til barn og ungdom Utvikling i tilbod til eldre Prinsipp for utviklingsarbeidet som er utleda av verksemdsmessig utviklingsplan til bruk i arealplanarbeidet (henta frå Konseptfaserapport, Arealplan FSS: 1. Vi skal legge til rette for raskt å stille rett diagnose og utforme plan for behandling 2. Vi skal etablere nye heilskaplege behandlingsforløp for eldre og multisjuke 3. Vi skal ha mottaksfunksjon som ivaretek behovet for multidisiplinær og rask utgreiing og avklaring av rett behandlingsnivå 4. Vi skal utnytte eksisterande areal og spesialrom betre og tilpasse dette endra pasientbehov 5. Vi skal modernisere døgntilboda og etablere nye rammer for fagleg samhandling 6. Vi skal lage pasientsentrerte poliklinikkar 7. Vi tek i bruk ny teknologi og utnyttar denne for å effektivisere tenestene 8. Vi skal utnytte ressursane effektivt og samordne det vi kan 9. Vi skal modernisere kirurgiske behandlingsforløp, og unngå unødige innleggingar 10. Vi skal gjere pasientopplevinga betre 11. Vi skal ha funksjonelle lokale for medarbeidarkvalitet KVA er rammene og avgrensingane til programmet Programmet skal planlegge og gjennomføre utviklingsarbeidet innan økonomiske rammer og i samsvar med gjeldande planverk og styringsdokument. Nasjonal helse- og sjukehusplan og andre føringar skal gjerast gjeldande. Planen skal oppdaterast med eventuelle nye føringar og endringar i grunnlagstal undervegs. Arbeidet skal i første fase legge til grunn demografisk framskriving som framgår av verksemdsmessig utviklingsplan. KVA skal gjerast i programmet (direktiv) 1. Etablere programmet / organiseringa 2. Definere kjerne/hovudprosessar og delprosessar (=arbeidsprosessar som t.d. eit pasientforløp) som skal vere styrande for utviklingsarbeidet (målhierarki) 3. Prioritere større og mindre tiltak og prosjekt i tid (inkludert «lågthengande frukter») og syte for koordinert gjennomføring 4. Planlegge og gjennomføre kartlegging, måldefinering og prosessmodellering for nye arbeidsmåtar for delprosessane 5. Utarbeide gevinstrealiseringsplanar og sikre at det vert arbeidd målretta med desse 6. Planlegge og gjennomføre arealutvikling for å støtte opp under tenesteutviklinga 7. Overvake og sikre at programmet ivaretek behovet for endringar, t.d. endra styringssignal, økonomiske føresetnader, aktivitet mv., og justere kursen når det er naudsynt 8. Overvake og justere kurs for organisering av program og prosjektarbeidet ved behov Side 3

4 9. Etablere og gjennomføre prosessar som sikrar god forankring gjennom heile programgjennomføringa a. God informasjon heilt ut i organisasjonen, gjennom heile programmet b. møteplassar for å gjennomføre programmet c. utvikle felles begrep som organisasjonen skal nytte i arbeidet d. Kommunikasjonsplan som syner korleis vi tek i vare medverknad frå brukarar og tilsette vert teke i vare, og involverer samarbeidspartar e. ROS- og interessentanalyser på overordna nivå og for delprosessar f. aktivitetar som ivaretek behovet for kulturendring og organisasjonsutvikling for tilpassing til framtidig verksemd 10. Planlegge og gjennomføre naudsynte tiltak for å tilpasse organisasjon til nye arbeidsmåtar 11. Ivareta brukar og medarbeidarperspektiv gjennom heile prosessen 12. Sikre god dokumentasjon i heile prosessen 13. Utarbeide milepælsplan med definerte fasar som sikrar at forprosjekt arealplan FSS kan gjennomførast så snart finansiering ligg føre. Identifiserte prosjekt-inndelingar som er vurdert aktuelle ved oppstart: 1. Døgntilbod/sengepostar og sjukehotell 2. Poliklinikkar 3. Operasjon 4. Psykisk helsevern 5. Mottak 6. Kontor/administrasjon 7. Støttefunksjonar medisinske tenester 8. Støttefunksjonar ikkje medisinske Viser elles til vegkart for tidsplan KVEN gjeld programmet for? Fagområde/klinikkar/avdelingar Heile Helse Førde/alle tilsette Brukarar Samarbeidspartar Oppstart dato: Avslutning dato: 2030 KORLEIS skal programmet gjennomførast, planlagde hovudaktivitetar/tiltak i prosjektet <vis gjerne til eigen milepælsplan, som skal utarbeidast saman med prosjektgruppe> Arbeidsprosessar, organisasjon og bygg skal i størst mogleg grad utviklast samla i alle prosjekt/delprosjekt. - Strukturen i prosjekta vert organisert slik: Dette inneber at alle prosjekt høyrer inn under overordna program Det kan organiserast ulike delprosjekt under prosjekta I tillegg til delprosjekta kan det organiserast arbeidsgrupper for samordning av tverrgåande funksjonar Under delprosjekta kan det iverksetjast tiltak, som leverer til delprosjekta For å støtte gjennomføringa av tiltaka kan det organiserast arbeidsgrupper som støttefunksjon, for kryssande interessepunkt (støttefunksjon). Desse kan vere adhoc eller vare over tid. - Programmet skal følgje arbeidsmetoden i forbetringsprogrammet - Det skal utarbeidast milepælsplan for prosjekt og delprosjekt Side 4

5 - Ekstern innleige for bistand til prosessmodellering, gjennomføring av byggaktivitetar mv skal løpande vurderast KVA er dei økonomiske rammene og finansieringa for programmet Programmet skal gjerast innan dei til kvar tid gjeldande rammer Organisering Arbeidet blir organisert som eit program. Sjå kart under (Prosjektboksane kan ha heilt andre namn og vil vere tverrgåande). Pasientens helseteneste Helse Førde Styret i Helse Førde AD Helse Førde Programeigar Arbeidsutval Programleiing Klinikkdirektørar Leiarmøter nivå 1-3 Dialogmøter alle leiarar i føretaket Programstyre Føretaksleiing, vt, tv, brukar Programleiing VAD - programleiar Utviklingsdirektør - verksemd Dir DE bygning Prosjektleiarar Støttefunksjonar Helsefag Kommunikasjon Samhandling/Fag Arkitekturstøtte Økonomi, Byggfag IKT, HR Administrativ støtte Brukarutvalet Samhandlingsfora Ekstern referansegruppe Kommunar, Fylkesmann, fylkeskommune, Hisf/Uib, Helse Vest, mv Døgntilbod Poliklinikkar Mottak Psykisk helsevern Tenester/Bygg Medisinske støttefunksjonar Prosjekt Deltaking frå brukarar, verneteneste, tillitsvalde og leiarar i alle prosjekt Prosjekt verksemd og bygg (fleire av dei vil også kreve delprosjekt) Prosjekt Prosjekt Programmet vil involvere leiarar og tilsette frå heile organisasjonen. Forklaring til figurar Teikninga viser korleis Helse Førde organiserer arbeidet med pasientens helseteneste, og dermed korleis gjennomføringa av strategiar, verksemdsmessig utviklingsplan, bygningsmessig utviklingsplan og arealplanar skal gjerast. Eitt av fleire mål er å integrere gjennomføringa av dei ulike planane i eitt program for å sikre at arbeidet er samordna og målretta. Nærare om dei enkelte funksjonane: Styret i Helse Førde er oppdragsgjevar, legg dei overordna og strategiske føringane og vert halde jamnleg orientert om framdrifta. AD i Helse Førde eig programmet og leier programstyret. Side 5

6 Programstyret skal orienterast om, drøfte og vedta saker av taktisk karakter og har møte ved behov. Programstyret godkjenner mandat for prosjekt, og større delprosjekt som er tverrgåande og av strategisk omfang. Programleiinga har ansvaret for den operative og kontinuerlege gjennomføringa av utviklingsarbeidet. Prosjektleiarar deltek i programleiinga. Samansetjinga vil kunne variere over tid, alt etter kva prosjekt som er aktuelle. Legg mandat for mindre delprosjekt, etter framlegg frå prosjektleiing, fram for AU. Godkjenner tiltak i delprosjekt etter samråd med AU. Arbeidsutvalet er del av programleiinga o sikrar at heile linjeorganisasjonen deltek. o tek stilling til operative saker som treng løysast undervegs i prosessen, og er forum for å forankre gjennomføring. o godkjenner mandat for mindre delprosjekt etter framlegg frå programleiing Prosjekta får ei sentral rolle i programmet, ved at desse skal gjennomføre endringsarbeidet både av verksemdsmessig og bygningsmessig karakter. For fleire av dei vil det vere behov for underprosjekt og - utval (prosjekta vil kunne få andre namn og samansetjing enn det som står i boksane i dag). Prosjekta utarbeider mandat for delprosjekt og fremjer desse for programleiinga. Delprosjekta fremmar framlegg til tiltak og tverrgåande arbeidsutval til prosjekt- og programleiinga Brukarutvalet vil vere eit viktig rådgjevande organ i prosessen. Det same gjeld koordineringsrådet og andre etablerte samhandlingsorgan. Den eksterne referansegruppa skal ha møte minimum ein gong i året og vere breitt samansette. Gruppa er eit rådgjevande organ. Andre aktørar enn dei som står der i dag kan verte aktuelle Støttefunksjonar vil det vere behov for på mange område. Programstyret har ansvar for å hente inn nødvendig støtte undervegs i prosessen. Programeigar AD Programstyre Føretaksleiinga Direktør for drift og eigedom Tillitsvalde: Randi Aven, Fagforbundet og Wenche Røkenes, NSF. Verneombod: Berit Hornnes Brukarrepresentantar: Gerd Bjørkedal og Svein Lundevall. Vara: Audun Nedrebø. Programleiing VAD, programleiar Utviklingsdirektør, ass. programleiar verksemdsutvikling Direktør for drift og eigedom, ass. programleiar bygningsutvikling Prosjektleiarar Arbeidsutval og leiarfora Side 6

7 Programleiing Klinikkdirektørane I tillegg til arbeidsutval, vil leiargruppene til klinikkdirektørane / VAD og leiardialogmøta som AD har med alle leiarane vere viktig for informasjon, drøfting og forankring av arbeidet Programtilretteleggar/støttefunksjonar Kommunikasjon Helsefagleg Administrativ støtte Fag og utvikling Økonomi HR Statistikk/Analyse (Helse Førde og Helse vest) Helse Førde og Helse Vest IKT Byggfag Arkitekturstøtte (Regionalt arkitekturkontor) Sjukehusbygg Rettleiarar NTP (utvikling leiargrupper) Andre Undergrupper Prosjektgruppe(r) og undergrupper vert oppretta når delprosjekta er definerte. Rapportering / målepunkt Programstyret/AU Styringsgruppa Det vert utarbeidd milepælsplan Side 7

8 Vedlegg Prinsipp utleda av verksemdsmessig utviklingsplan # Prinsipp frå VMU til arealplan FSS (Kva/Korleis skal Helse Førde være?) 1 Vi skal tilrettelegge for raskt å stille rett diagnose og utforme plan for behandling Føringar - Multidisiplinære team og forløpstenking (pakkeforløp) utover kreftforløpa - Ambulante team og tidleg intervensjon innan PHV. - Sjukehotellfunksjonar - Ikkje ventetider for radiologiske undersøkingar 2 3 Vi skal etablere nye heilskaplege behandlingsforløp for eldre og multisjuke Vi skal ha mottaksfunksjon som ivaretek behovet for multidisiplinær og rask utgreiing og avklaring av rett behandlingsnivå - Etablering av heilskapleg og tverrfagleg tilbod (også PHV) til eldre og mulitisjuke, døgn og dag. - Storbrukarprosjekt og samhandling med kommunane - Øyremerke areal for denne pasientgruppa inklusive lærings og meistringsfunksjonar - PHV og somatikk skal kunne samarbeide om mottak og vurdering av pasientar - Det skal vurderast inndeling i utgreiingssenger og korttidssenger i mottak. - Laboratorium og røntgenfunksjonar skal vurderast integrert i akuttmottak - Det må leggast til rette for skjerming ved alvorlig smitte og utagering - Mogleggjer sitjande triage/ stolkrok - Framskoten kompetanse i mottaksfunksjonar - Telemedisin skal kunne nyttast 4 5 Vi skal utnytte eksisterande areal og spesialrom betre og tilpasse dette endra pasientbehov Vi skal modernisere døgntilboda og etablere nye rammer for fagleg samhandling - Barneavdeling, nyfødtavsnitt og fødeavdeling vert ikkje foreslått flytta - Det skal utviklast standard for rom og bad, samt basisutrusting på nye sengerom - Høgblokk: Pasientstover og gangareal skal skjermast mot endringar og fortrinnsvis tilbakeførast til opphavleg stand. Informasjons og kafefunksjonar skal ligge i heisområda - Fleksible undersøkingsrom bør utviklast og utrustast - Areal for ulike typar smitte og skjerming må planleggast ved omlegging til færre sengeplassar pr rom - Poliklinikkar i høgblokka bør flyttast til øvrig poliklinikkareal - Samordne skyllerom og spesialvaskefunksjonar - Barn og ungdom og deira familiar skal møte eit koordinert hjelpeapparat - Sengepostar kan organiserast uavhengig av klinikk eller fagtilhøyrsle i dag - Einerom er hovedmodell og det bør vurderast sjukehotell - Ny teknologi skal gjere tilboda meir brukarvenlege Side 8

9 Vi skal lage pasientsentrerte poliklinikkar Vi tek i bruk ny teknologi og utnyttar denne for å effektivisere tenestene Vi skal utnytte ressursane effektivt og samordne det vi kan Vi skal modernisere kirurgiske behandlingsforløp, og unngå unødige innleggingar Vi skal gjere pasientopplevinga betre - Multidisiplinær tilnærming i døgntilbod slik at pasientane slepp å flyttast - Felles pasientmottak/felles ekspedisjon for polikliniske timar inklusiv radiologi - Pasientvertfunksjonar - Samlokaliserte poliklinikkar med fleksibelt areal og breiddekompetanse - Pasientane som skal til utgreiing/behandling/oppfølging bør få time til tverrfagleg time der det er naudsynt. - Innføre eigenregistrering av opplysningar og mobile tilkallingssystem for pasientar der dette er mogeleg. - «Drop inn» funksjonar - Tilrettelegge for bruk av framtidsretta trådlaus teknologi i pasientbehandlinga - Etablere ein teknologisk operasjonssentral for blant anna de-sentral pasientbehandling - Henta ut gevinstar ved innføring teknologi (f.esk KULE, DMA og Alle møter». - Legge til rette for bruk av telemedisin i konsultasjonar, undervisning og behandling. - Mogelegheit for bruk av elektronisk kommunikasjon i alle delar av forløpet. - Det skal vere lett å orientere seg og pasientane skal ha færrast mogleg kontaktpunkt. - Ein skal arbeide med tenestedesign og sjå til andre tenester og også innan helsevesenet tilby moderne teknologiske løysingar som i samfunnet elles. - Sikre tilgang på teknologiske hjelpemiddel for sjølvregistrering, betaling, internettbesøk med meir på sjukehuset - Teknologi skal nyttast for kvalitetsheving og for å effektivisere drifta, herunder forsking. - Vidareutvikle eksisterande lokalisasjonar og tenesteinnhald framfor auke areal - Ein må organisera teneste på ein slik måte at ein sikrar størst mogeleg fleksibilitet og effektivitet. Dette gjeld blant anna kostnader til bemanning og vakt. - Vidareutvikle samordna tenester med gjennomgåande, felles organisering, styring og kvalitetsutvikling sentralsjukehus lokalsjukehus gjeldande somatikk og psykisk helsevern - - Tilrettelegge for dagbehandling innen psykisk helsevern, kirurgisk- og medisinsk klinikk - Auke andelen dagkirurgi - Vidareføre dagkirurgisk verksemd med fokusert logistikk etter modell for «beste prakis» - Utvikle samarbeidet med KAD - Informasjonen frå helseføretaket skal være eintydig - Skilting skal være rett, og det skal være ryddige og oversiktlige ventefunksjonar - Det skal leggast til rette for pasientmedverknad i avgjerder Side 9

10 som omhandlar pasienten. - Det skal tilretteleggast for besøk - Pasientvertar - Tilrettelagt informasjon til pårørande. - Brukarvennleg, lett å forstå, lett å finne frem, godt merka. - Åpningstider skal være lik telefontider, og nettinformasjon skal være rett og relevant - Einerom - Moglegheit for pårørande til stades og pårørandemedverknad. - Høflig og imøtekomande personale - Skranker og luker skal ikkje «privatiserast» Side 10