Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Lene Norman, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/ Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding/gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet ser på retning og innhald i utviklingsplan for Helse Førde si verksemd som positiv for å nå målsetjingane om «pasienten si helseteneste» 2. Fylkesutvalet stettar planen, men ber om at følgjande merknader blir teke omsyn til: Samhandling: Tal avtaledokument og tilhøyrande detaljnivå i høve kommunane bør ikkje bli for omfattande. Det kan hindre god oversikt og samordning i samarbeidet. Vidare bør Helse Førde rette søkelys mot den delen av folkehelsearbeidet dei samarbeider med kommunane om (helsetilstand), som berre er ein avgrensa del av det totale ansvaret som er pålagt kommunane på området. Endeleg vil teamorganisering rundt pasient/brukar, både i Helse Førde og kommunane, krevje stor merksemd omkring organisering og ansvarsplassering. Tenesteutvikling: Tenesteutvikling og behandling innan somatisk helse generelt, verkar noko mangelfult. Strategisk retning: Innvandrar-helse eit område Helse Førde og kommunane bør samarbeide på. Vedlegg: Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde høyring Høyringsutkast Verksemdsmessig utviklingsplan Helse Førde Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Helse Førde har sendt utviklingsplan for verksemda til høyring. Planen tek utgangspunkt i dei nasjonale føringane om å skape «pasienten si helseteneste»: Organisere tenestene rundt pasienten meir enn rundt fagområde. Pasientane skal bli meir involverte i eiga behandling. Opplevinga av tenestene skal bli betre (service og tilrettelegging). Rask hjelp av god kvalitet. For å nå desse måla ber Helse Førde om tilbakemelding på tre område: 1. Samhandling, 2. Tenesteutvikling og 3. Strategisk retning. 2. Bakgrunn for saka

2 Side 2 av 5 Helse Førde gjennomfører ein prosess med rullering av føretaket sin verksemdsmessige utviklingsplan. Planen skal gjelde for perioden Planen vil bli rullert jamleg, og det vil vere naturleg med ny oppdatering etter at ny nasjonal helse- og sjukehusplan er ferdig og Helse Vest har etablert ny strategi på bakgrunn av denne. Ved den rulleringa som no skjer, vert det ikkje lagt opp til endringar av strukturell art. Dei etablerte strukturane for arbeidsfordeling, samordning og leiing mellom sentrale og lokale funksjonar i helse-føretaket skal vidareførast og vidareutviklast. Utfordringsbilete Analysar av pasientgrunnlaget syner at Sogn og Fjordane vil få særskilde demografiske utfordringar i fram mot 2030/2040. Det vil bli vesentleg fleire eldre, især eldre over 80 år. Samstundes vil tal yrkes-aktive vere stabilt. Dette indikerer eit sett med utfordringar både for kommunane og Helse Førde. Alt no må Helse Førde starte planlegginga for å løyse oppgåvene på nye måtar. Det er peikt på at teknologi og endra samhandling kan virke modifiserande på utfordringane. Pasienten si helseteneste Planen tek også utgangspunkt i dei nasjonale føringane om å skape «pasienten si helseteneste»: - Organisere tenestene rundt pasienten meir enn rundt fagområde - Pasientane skal bli meir involvert i eiga behandling - Opplevinga av tenestene skal bli betre (service og tilrettelegging) - Rask hjelp av god kvalitet. Det vert framheva at tverrfagleg innsats her vil bli det viktigaste verkemiddel. Område der det er sentralt å skape ei god, samordna kjede av tenester gjeld særleg i høve barn og unge og pasientar med samansette og/eller langvarige lidingar. Samhandling mellom psykisk helsevern/rustenestene og somatikk er ein del av denne heilskapen. Dette inneber truleg organisatoriske og kulturelle omstillingar i det vidare utviklingsarbeidet. Kompetansestyrking og aktiv rekruttering vil vere ei prioritert oppgåve. Det er eit mål å samarbeide med kommunane om desse viktige oppgåvene, for gjensidig drivkraft og utvikling. Prosess vidare Føremål med planen er å tydeleggjere prioriteringar og legge ei ramme for framtidige vegval. Planen skal danne grunnlag for bygningsmessig utvikling og arealplanar for sjukehusa. Eit anna føremål er å få eit kunnskapsbasert og formelt rett grunnlag for nye investeringar som må gjennomførast i helseføretaket. Det har vore informasjons- og drøftingsmøte med aktuelle instansar i fylket, m.a. regionråda, KS, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Vidare har det vore møte med brukarutvalet i Sogn og Fjordane. Det er lagt slik plan for den vidare prosessen: Utkast til utviklingsplan for verksemda vert sendt på høyring Høyringsfrist Handsaming i styret i Helse Førde HF. Verksemdsmessig utviklingsplan er ein omfattande plan. Helse Førde ønskjer innspel på utvalde tema/spørsmål, i tillegg til eventuelt andre områder ein er opptekne av:

3 Side 3 av 5 1. Samhandling. Den demografiske og epidemiologiske utviklinga vil vere krevjande for alle partar, og det vil bli behov for samordna innsats. Intensjonane i samhandlingsreforma er meir førebygging, samhandling og at fleire oppgåver skal utførast av kommunane. Ser de vesentlege utfordringar knytt til samhandling som ikkje er fanga opp? Har de innspel til ytterlegare utfordringar og tiltak for område der partane best kan bistå kvarandre for å gjennom-føre naudsynte tiltak for å møte dette utfordringsbiletet? 2. Tenesteutvikling. Verksemdsplanen peikar på behovet for å utføre tenestene på ein annan måte og å gjere prioriteringar. I kva grad meiner de planen omfattar dei viktigaste prinsippa? Har de innspel til andre viktige utviklingsområde? 3. Strategisk retning. Verksemdsmessig utviklingsplan inneheld ei skildring av strategisk retning og utvikling. I kva grad meiner de planen inneheld dei rette utviklingsområda og riktig retning? Er det område de saknar i planen? Frist for høyringsinnspel er sett til Fylkeskommunen har fått utsett fristen til veke Vurderingar Fylkesrådmannen ser positivt på utviklingsplanen for verksemda i Helse Førde Pasientane sin situasjon kan verte vesentleg betra dersom den heilskaplege behandlinga kan utviklast som skissert i strategiplanen. Dette gjeld spesielt den nye organiseringa som er vist til for delar av helsetilbodet (pkt.6. Strategisk retning og utvikling for Helse Førde). Det er ei utfordring å få til ei organisering som både ivaretek den stadig aukande spesialiseringa i helsevesenet og mange pasientar sitt behov for ei heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa teneste. Samhandling - spørsmål Den demografiske og epidemiologiske utviklinga vil vere krevjande for alle partar, og det vil bli behov for samordna innsats. Intensjonane i samhandlingsreforma er meir førebygging, samhandling og at fleire oppgåver skal utførast av kommunane. Ser de vesentlege utfordringar knytt til samhandling som ikkje er fanga opp? Har de innspel til ytterlegare utfordringar og tiltak for område der partane best kan bistå kvarandre for å gjennomføre naudsynte tiltak for å møte dette utfordringsbiletet Samhandling og strategisk retning kan sjåast på som to sider av same sak i det vidare arbeidet. Uti frå det som er skissert i Verksemdsmessig utviklingsplan ser Helse Førde (HF) ut til å vere på rett kurs. HF har utarbeidd ein eigen strategi for samhandling. Denne har resultert i fleire avtaledokument som skal regulere samarbeidet mellom kommunane og føretaket. Desse avtalane er å finne i HF sitt Samhandlingsbarometer. For å sikre god oversikt og koordinering for ulike aktørar, både i HF og i kommunane, bør ikkje avtalane bli for mange og for detaljerte. HF si samhandling med kommunane om folkehelse og førebygging, vil røre ved ein avgrensa del av det totale folkehelsearbeidet som er pålagt kommunane, og dels fylkeskommunen. Det er positivt at HF samarbeider med kommunane i den delen av folkehelsearbeidet som dreiar seg om helsetilstand. Dette gjeld informasjon om sjukdomsutvikling innanfor ulike diagnosar eller sjukdomsgrupper (epidemiologiske data, ulukkesstatistikk) og bistand når det gjeld livstils-rettleiing. I følgje Lov om folkehelsearbeid har kommunane eit vidt ansvar når det gjeld folkehelse: 4 Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen»

4 Side 4 av 5 Kommunane skal fremje folkehelse innanfor dei oppgåver og med dei verkemiddel kommunane er tillagde. Dermed skal kommunane ha oversikt over ei rekkje tilhøve for god planlegging, forvalting og tenesteyting. Innanfor folkehelsearbeidet skal kommunane ha oversikt over: Innbyggjarane (demografi, flytting, etnisitet,..) Oppvekst- og levekår (arbeid, inntekt, utdanning, butilhøve) Miljø (fysisk, kjemisk, biologisk, sosialt) Helserelatert åtferd (levevanar..) Helsetilstand (sjukdommar, risikofaktorar, trivsel) Det at folkehelsearbeidet er omfattande og mangslunge er vesentleg å ha i mente i samarbeidet med kommunane. I ei tid som varslar endringar i kommunestrukturen, kan vi sjå føre oss at det trengs ei viss tid for at kommunane skal få organisert tenestestrukturen sin på ein fullgod måte. I Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, varslar regjeringa at ho vil legge til rette for ei meir teambasert helse- og omsorgsteneste. I dag er tenestene for fragmenterte, mellom anna som følgje av siloorganisering. Samlokalisering av tenester er eit godt første steg for betre samhandling og samordning på tvers av deltenester. Men samlokalisering åleine skapar ikkje team. Regjeringa ønskjer å legge til rette for to typar team: Primærhelseteam og oppfølgingsteam. Primærhelseteam skal vere team med ansvar for grunnleggande helsetenester til alle innbyggjarane. Det skal sørgje for eit breiare og meir samordna tilbod, betre tilgjenge og nytte av personellressursane. Brukarar med langvarige eller kroniske helseplager, men som framleis er sjølvhjulpne, vil få eit betre tilbod. Oppfølgingsteam skal ikkje lenger vere diagnosetilknytt. Regjeringa ønskjer ei meir strukturert tilnærming til grupper av brukarar, basert på funksjon og behov, uavhengig av diagnose. Ei strukturert tilnærming inneber mellom anna ein koordinator, bruk av kunnskapsbaserte prosedyrar, ein individuell plan utarbeidd i samarbeid med brukar og systematisk oppfølging for å nå måla fastsett i planen. Koordinatoren er leiar for eit team som samarbeider med fleire, gjerne på tvers av nivåa, og samordnar tilbodet. Regjeringa vil legge til rette for slike team til brukarar med store og samansette behov gjennom fleire tiltak; til dømes å vidareføre læringsnettverk, kompetansetiltak og fagleg rettleiing (jf. s ). Rehabilitering er ein tankegang som må gjennomsyre alle ledd og deltenester i dei kommunale helse- og omsorgstenester (s. 22). Ved oppretting av slike team i kommunane vil HF truleg få eit betre mottakarapparat og organisering av rettleiingsverksemd, opplæring og ambulante team. Mykje av tenkinga for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester er gjort. Dette har resultert i avtaledokument mellom HF og kommunane. Men ein kan sjå føre seg at samarbeidet i framtida kan dreie seg om grupper av brukarar, i tillegg til einskildbrukar med individuell plan. Individuell plan-tenkinga kan utvidast til ein individuell samarbeidsavtale for pasientar som har behov for koordinerte tenester. Dette kan gjelde andre pasientar/brukarar enn dei som tradisjonelt har vore definerte innanfor området habilitering og rehabilitering; og som dermed har rett til ein individuell plan. For å lukkast i dette arbeidet er god organisering med ansvarsplassering vesentleg både i HF og i kommunane. Venteleg vil ei slik organisering kunne betre situasjonen for fleire brukar-/pasientgrupper når det gjeld nærleik og samordning av tenestene. Tenesteutvikling - spørsmål Verksemdsplanen peikar på behovet for å utføre tenestene på ein annan måte og å gjere prioriteringar. I kva grad meiner de planen omfattar dei viktigaste prinsippa? Har de innspel til andre viktige utviklingsområde? Framskriving av aktivitet i HF basert på demografisk utvikling er godt gjort greie for når det gjeld psykisk helsevern for vaksne, barn og unge og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Når det gjeld tenesteutviklinga innanfor somatisk helse er framstillinga i utviklingsplanen noko svakare. For å nemne to døme, korleis vil utviklinga og behandlingstilbod verte innan områda hjarte/kar- og kreftlidingar? Strategisk retning spørsmål:

5 Side 5 av 5 Planen inneheld ei skildring av strategisk retning og utvikling. I kva grad meiner de planen inneheld dei rette utviklingsområda og riktig retning? Er det område de saknar i planen? Strategisk retning og utvikling for HF varslar ei gjennomgripande endring når det gjeld teamorganisering rundt pasienten og bort frå siloorganiseringa i helsevesenet. Å sette pasienten først, i møte med/behandling i sjukehus, gjennomsyrar strategien i dei delar av helsetilbodet som er omtala. Ved teamorganisering i kommunane, som gjort greie for under «Samhandling» ovanfor, vil samordning og kommunikasjon mellom dei to helse- og omsorgsnivåa kunne betrast. Under pkt Tenesteutvikling, tenesteinnovasjon, tenestedesign (der standard pasientforløp er skildra) er bruk av koordinator som heile tida sikrar ei god framdrift for pasienten nemnt. Dette er tiltak som vil vere framtidsretta for andre pasientgrupper, i tillegg til kreftpasientar. Til dømes ved Haukeland Universitetssjukehus har dei/er i ferd med å få på plass forløpskoordinator for mange pasientgrupper. Dette ser ut til å lette informasjonen til pasient og pårørande monaleg. Når det gjeld førebygging og sosial utjamning er helsa til innvandrar eit tema. I følgje Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen er: diabetes utbreidd blant personar frå Sri Lanka og Pakistan kvinner frå land med høg førekomst av diabetes, har spesielt høg risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes i enkelte grupper er fedme og overvekt utbreidd ved besøk i tidlegare heimland t.d. lav-inntektsland i Asia eller Afrika er det auka risiko for å bli smitta av enkelte infeksjonssjukdommar dei fleste som er ramma av tuberkulose er utanlandsk-fødde vaksne innvandrarar og barn rapporterer om meir psykiske helseplager enn innbyggjarane elles (jf. s. 179). Innvandrarhelse kan vere døme på eit område det er aktuelt å samarbeide med den kommunale helse- og omsorgstenesta på i tida framover. 4. Konklusjon Det som er omtala i Helse Førde sin utviklingsplan for verksemda inneheld positive visjonar og planar i høve intensjonane i samhandlingsreforma. Det er sett søkelys på å få bukt med siloorganiseringa i helsevesenet ved å organisere tenestene rundt pasienten meir enn fagområde. Dette er best konkretisert under pkt i høyringsdokumentet og utvikling av tilbod til barn og ungdom; vidare utvikling av tilbod til eldre. Sidan ligge- og behandlingstid i sjukehus har blitt stadig kortare før pasienten vert utskriven til heimkommunen; er det vesentleg at kommunane får på plass ei tilsvarande organisering. Denne er skissert i Meld. St.26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Å få på plass ei slik organisering, koordinering og ansvarsplassering i og mellom helseog omsorgsnivåa i fylket, vil vere tenleg for pasientane/brukarane våre.