Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk. Nils Aarsæther UiT - Folkehelsesamling Østfold

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk. Nils Aarsæther UiT - Folkehelsesamling Østfold 150512"

Helena Aune
8 år siden
Visninger:

1 Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk

2 Eigen bakgrunn for framstillinga Fagleg bakgrunn i sosiologi, statsvitskap, samfunnsplanlegging Lang fartstid i yrkesliv, organisasjonliv, politisk aktivisme og familie (65 til sommaren) Inngifta i helse/omsorgsfaglegheit («Bortkasta tid på moralisme det du driv på med no. Vi blir eldre, sjuke og treng omsorg uansett») Forsking på kommunar - bydelsutvalg, plan, budsjettering, utviklingsarbeid og innovasjon Sterkt opptatt av sosial kapital-resonnementet

3 Om dagens tilstand Samhandlingsreform Folkehelselov Planlov Eit nasjonssamfunn som greier seg utruleg bra, gitt tilstanden kring oss svenskar fx. Men: Sutring og syt alle vegner; høyrer til, med kanskje ein kort pause 17. mai.

4 Hurra for sam-tenkinga! Umogleg å vere i mot grunntanken at betre samarbeid med sjukehus og førstelinja er bra Handlekraft: Reforma pressa fram utan tilstrekkelege ressursar og kunnskapsgrunnlag Vi burde eigentleg brukt minst 10 år på å utrede, førebu og teste ut ei slik reform Irreversibel: Uråd å gå tilbake til «det ryddige» Ein test på samfunnet og den sosiale kapitalen

5 Kan vi ta utfordringane i folket? Mange fleire eldre. Vi skal ikkje snakke om «bølge». Men kanskje tsunami er meir dekkande? Mange fleire kulturbakgrunnar i det norske (godt nok regelverk for omskjæring av gutebabyar?) Alt det eigentleg unødvendige (men røyking i ferd med å gå fullstendig av mote) Dagens problem er samansette. Mange ulike årsaker, nokre er langt utanfor helsesystemet sin horisont Bra med samansett løysing

6 MEN Det er (etter mitt syn) eit stort MEN i opplegget for den hye helsepolitikken Alle veit at det ikkje er ressursar nok til å ta seg av nøkkelgruppa i helse-omsorgssystemet, verken i sjukehusa eller i kommunane. Svaret på dette har blitt folkehelsesatsing langs dei klassiske linjene Altså den moralske middelklassens ønskereprise. Jogg. Spis sunt. Ver glad.

7 MEN (forts) For all del: Ikkje noko gale i at folk er glade, i bevegelse og i fruktfatet Men det vil ta kanskje 20 år før vi ser tydelege resultat av ein vellykka folkehelsepolitikk Røykelova var eit interessant unntak det gjekk faktisk, mot alle odds. Men så skulle vi fjerne sexkjøp også, når vi først var i gang Så mens utgiftene er NO, kjem gevinsten om 20 år?

8 Folkehelse som utjamning Forsking viser at helse og sosial/økonomisk ulikheit heng tydeleg i hop. Likskapsprega samfunn har betre folkehelsetiltand Utjamning har det tatt 100 år å få til Og det ser ut til å gå stadig treigare, og til dels i revers, med utjamningspolitikken (no er omkvedet at formueskatten er problem nr 1 i Norge) «Valfriheit» trumfar «omfordeling» i dagens politiske debatt. Det velfødde demokratiets dilemma.

9 Tre alternativ Alternativ 1: Livsstil (bruk barnehage, skole) Alternativ 2: Utjamningspolitikk (skatt, NAV) Begge er greie nok, det siste er best, men utsiktene til styrka utjamningstenking er bokstaveleg talt i det BLÅ Begge er sterkt avhengige av ekspertkunnskap og faglegheit i yrkesutøvinga Alternativ 3: Hent fram og dyrk sosial kapital

10 Sosial kapital også mot belastningsskader? Svar: Joda, det virkar. Men dette må forklarast! Sosial kapital handlar om eit samfunn (bydel, bygd, kommune, by) sitt lager/ behaldning av tillit, ikkje-lur-degunna-normer, og nettverk Sosial kapital-ltteraturen handlar om kva som skjer med samfunnet når folk bowlar aleine (Putnam: Bowling Alone boka utgitt 2000) Putnam sitt varsko: USA tømmes for sosial kapital. Indikasjon: Mindre friv. og.. sosialitet

11 Den enkle oppskrifta på «alt godt» Putnam sitt enkle poeng: Folk som bowlar på lag (bedriftslag, vennegjengar) har i seg tre gangar så mykje øl og pizza som dei som går aleine på bowling Omsetninga av øl og pizza er nødvendig for at bowlinghallen sin økonomi skal løpe rundt Aleine-bowling fører til tap av ein arena for organisert lagspel og for uformell sosialitet (også aleinebowlaren kan treffe nokon der)

12 Putnam sitt sterke poeng er at samfunnet treng begge delar Både organisert og uorganisert sosialitet Det får vi gjennom å bl.a gi rom for to typar: Type 1: «Macher» - tar initiativ til organisering, brenn for ei sak Type 2: «Schmoozer» - tar initiativ til fest og samkome, interessert i å det hyggeleg med folk Samfunn med machers og schmoozers: God behaldning av sosial kapital.

13 Og heile poenget er At så få som mogleg blir utan sosiale kontaktar Gevinstane ved sosialitet er enorme, fem her: 1. Rett og slett hjelp til å fikse ting «billig» 2. Lagt merke til om du uteblir: sikkerhetsnett 3. Lettare å utvikle gode atferdsnormer saman 4. Lettare å få organisert seg saksretta ved behov 5. Styrking av immunforsvaret (?) (påvist ved dyreforsøk så langt)

14 Samfunnet greier seg ikkje utan dette Men kva har det med helsereform og folkehelse og planlegging å gjere? Jo, alle desse tre reformene går «på tvers» Også den sosiale kapitalen går «på tvers» Litt usakleg er det motsatt ein samanheng mellom fagspesialisering og einsomheit Derfor bør «problema» som helsereforma skaper (sårbare ferdigbehandla pasientar i kommune-norge) bli eit tema i lokal meiningsdanning, med sikte på å finne kreative løysingar Når ikkje pengar eller spesialisert fagkompetannse strekk til, må vi tære på den sosiale kapitalen Men når vi brukar av den, blir det meir av den

15 Er utsiktene gode? Ja og nei. Samfunnet i dag fyllt av motstridande trendar Innsatsen for å inkludere blir viktigare enn innsatsen for å trimme, spise sunt og vere glad Innsatsen for å inkludere blir viktigare enn direkte kamp for sosial utjamning Sosial kapital-inkludering handlar om gjensidigheit, ikkje berre hjelp og å gjere det rette, livsstilsmessig.

16 Aldringa (skrøpelegheit) og innvandringa (nye kommunikative utfordringar) endrar samfunnet Eit samfunn der vi er blitt meir avhengige av kvarandre enn før. Vi kan ikkje kjøpe oss ut, mobilisere oss ut, eller utdanne/forske/ formidle oss (heilt) ut av problema Men vi som fagpersonar og folkevalgte må leite etter måtar vi kan bidra til å sette i gang eller styrke sjølberande og inkluderande sosialitetar. I dette ligg det ei utfordring for folkehelsearbeidet. Men basisen for dette arbeidet er til stades. Fortsatt. Heilt konkret!

Like dokumenter

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis