NÆRMILJØ, FOLKEHELSE, OG PLANLEGGING NILS AARSÆTHER, FORSKAR NORUT/NORCE TIDL. PROFESSOR I SAMFUNNSPLANLEGGING, UIT

Transkript

1 NÆRMILJØ, FOLKEHELSE, OG PLANLEGGING NILS AARSÆTHER, FORSKAR NORUT/NORCE TIDL. PROFESSOR I SAMFUNNSPLANLEGGING, UIT

2 EIGEN BAKGRUNN FOR FRAMSTILLINGA Deltatt i utviklinga av studietilbodet «Helse og omsorg i plan» Foredrag om betydninga av sosial kapital for folkehelse Deltatt i EVAPLAN- evalueringa av plan- og bygningslova ( ) Bygger på arbeida til Hege Hofstad (NIBR) i EVAPLAN-prosjektet (Kap 13 i Bok2) Vore tilknytta «Nærmiljøprosjektet» i sluttfasen ( )

3 NÆRMILJØPROSJEKTET SOM FOLKEHELSE- INNOVASJON EIN DISPOSISJON Påvirkar nærmiljøet folkehelse-tilstanden? Kva påvirkar utviklinga i nærmiljøet? Kva er kommunal planlegging? Planlegging - for nærmiljøutvikling som er folkehelse-inspirert

4 NÆRMILJØET BETYDNING FOR FOLKEHELSE? Ein vakker tanke. Ideen om at godt nærmiljø gir god folkehelse Men vi veit ikkje kor mykje nærmiljøet betyr, samanlikna med andre faktorar som virkar inn på folkehelsa Faktorane er for øvrig økonomi/inntekt, oppvekstforhold, arbeids- og bomiljø, helseatferd og tilgang på helsetjenester kan svikt her oppvegast av «godt nærmiljø»? Vi antar at det kan dei, men berre eit stykke på veg.

5 MEN PÅ KVA MÅTE GIR NÆRMILJØET FOLKEHELSE? Vi opererer med fire typar nærmiljø (framstilt i Nyseth & Aarsæther Nærdemokratiet). Kort fortalt er typane: (1) Oppsplitta («fragmentert») der folk ikkje omgåas/kjenner kvarandre (2) Konfliktfylt («segmentert») der alt skjer ut frå tilstivna gruppetilhørighet (3) Samstemt og tett («kommunitært») nærmiljøet som storfamilie (4) Allsidig-overlappande («sosial kapital-prega») der det myldrar med samanslutningar og frivillige organisasjonar/idrettslag

6 FOKUS PÅ TYPE 4 DET ALLSIDIGE NÆRMILJØET Type 1 og 2 er åpenbart negativt for folkehelse Type 3 er det vi kan drømme om, men det kan bli eit mareritt Type 4 er undervurdert og har klart positive bidrag til folkehelse. Type 4 - Det allsidige nærmiljøet har mange sprikande aktivitetar, men haldast saman gjennom ein ikkje-planlagd mekanisme, som vi heller nedsettande kallar «tidsklemme» eller «møte seg sjøl i døra»-mekanismen Som utløysast når den enkelte har meir enn ein aktivitet/tilknyting (vi vil jo så gjerne spesialisere oss, bli GOD på noko, rydde unna det uvesentlege)

7 EIT NÆRMILJØ SOM OPNAR FOR FRIVILLIGHET - Type 4 gir gode resultat for folkehelse. Dokumentert i boka «Bowling Alone» frå 2000, av Robert Putnam, basert på ei samanlikning av delstatane i USA Så enkelt kan det uttrykkast: «Data viser at Folk lever lenger der det er eit aktivt organisasjonsliv» (Putnam 2000:331)

8 SÅ: KVA SKAPER SLIKE NÆRMIJØ? Fråver av gratispassasjoner-tenking, altså ein «norm» om å stille opp kanskje har det med oppdragelse å gjere? Ildsjeler og entusiastar på mange område Kunnskap om korleis lage organisasjon Forsking igjen: Slik blei det rike USA bygd, på 1850-talet (de Tocqueville Demokratiet i Amerika) gjennom eit mylder av frivillighet i New England

9 MEN VISS DET ER TILFELDIG, KVA BETYDNING HAR PLANLEGGING OG POLITIKK? Jo, planlegging og politikk er nødvendig for å skape ein infrastruktur for det allsidige nærmiljøet Møteplassar for eksempel Fjerne hindringar for framkomelighet, kommunikasjonar Jobbar og inntekter Bærekraft-tiltak den enkelte ikkje (alltid) ser som fx ungdomen sin situasjon

10 PBL 2008 OG FOLKEHELSELOV 2011 Lovgrunnlag for å sikre sosial bærekraft Som skal få i gang tiltak folk flest deltar i, i samspel med faglge råd, ikkje påførast av ekspertisen (som kanskje veit best, men vi lever i eit demokrati) Kommune, understøtta av fylke og statlege tiltak, kan skape rammer som sikrar alldisige samfunn og gode oppvekstforhold. Som ungdom flest vil rømme frå (slik er det) men kanskje kome tiltbake til.

11 2019: TID FOR NY PLANSTRATEGI «drøfte strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling» (pbl 10-1)