Bærekraftig by og tettstedsutvikling. Nils Aarsæther Seniorforskar NORUT (tidl. professor i samfunnsplanlegging UiT)

Transkript

1 Bærekraftig by og tettstedsutvikling Nils Aarsæther Seniorforskar NORUT (tidl. professor i samfunnsplanlegging UiT)

2 Bærekraftig by- og tettstedsutvikling: Kor står vi i dag? Fire spørsmål Er målet klart og godt begrunna? Har «vi» tilgang på verktøy? Kor ligg hindringane? Korleis kan «vi» overvinne dei?

3 Kort om eigen bakgrunn Utdanna sosiolog/statsvitar, dr.grad på kommunale budsjettprosessar i ein innstrammingsfase. Professor på det tverrfaglege studiet «samfunnsplanlegging og kulturforståelse» ved UiT. Undervist der i 44 år, fram til No seniorforskar, Norut Forsking og formidlingsarbeid på tema lokaldemokrati, planlegging og kommunal utvikling/innovasjon Deltar i EVAPLAN prosjektet - evalueringa av pbl Rapportering 17. august 2018 Politisk erfaring: Medl. sentralstyret til eit av regjeringspartia, i den rødgrønne perioden. Styremedlem i BoBy Nord.

4 Kort om EVAPLAN : Evaluering pbl 2008 (plandelen) 17 forskarar, prosjektleiar Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, med NORUT, UiT, TØI, NMBU, INN + internasjonale kapasitetar Fokus på måloppfylling (bærekraft) og på samanheng (plansystem) Utført dokumentanalyser, survey til ordf + planansav, 10 casekommunestudiar, 5 aktør-panel. Dekt alle sider ved plandelen. 2 bøker (fagfellevurderte), 48 kapittel, lansering opplærings/pensumbøker (Winge/Holt,2017 Aarsæther mfl 2018) Ei rekke tidsskriftartiklar under arbeid (innland, utland) Finansiering frå KMD/NFR/UiT (ca 18 mill) Oppspill til mogleg utredning/ ny pbl: Endringspunkt

5 Bærekraftige bysamfunn: Er målet klart definert og begrunna? Bærekraft: Det Brundtlandske perspektivet (Vår felles framtid 1987): Legge vekt på omsynet til framtidige generasjonar, i dagens handlingar, må fortolkast som eit klart miljø-utgangspunkt. «Utvatna» til ei tilnærma sidestilling av miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. Oppspelet til denne glidinga låg i Brundtland-rapporten. Men så kom klimaspørsmålet på dagsordenen, med fokus på utslipp, og forståinga av bærekraft går meir tydeleg i retning av miljø-dimensjonen. Målet klart definert, operasjonalisert ved utslippsreduksjon/nivå Grunngivinga (klimautviklinga) nesten ikkje (lenger) omstridd

6 Forestillinga om den bærekraftige byen: Eit «hageby-inspirert ideal»? Arbeidsplassar primært i tenesteyting og symbolproduksjon Boligstruktur: Varierte blokkleiligheter, gjerne i høgda Barnehagar, skolar og helse/sosial/eldreinst. i umiddelbar nærheit Grøntareal (inkl. takterasser), tilgang til natur Fritids/kulturtilbod - møteplassar, idrettsanlegg, kulturbygg Transport gjennom kollektiv, (el)sykkel og gange Digitalisert bylogistikk, smarte byar (utsleppsovervaking)

7 Den bærekraftige byen har vi virkemiddel for å skape den? Arbeidet i planmiljøet starta alt på 1980-talet med NAMIT-prosjektet natur- og miljøvennlig tettstedsutvikling (Næss mfl 1993). Problemet identifisert som byspreiing (sprawl) og forfall i bysentra gjort mogleg av privatbilen som alles eige, velstandsutvikling (2-inntekstfamiliar) Svaret har lenge vore: Samordna areal- og transportplanlegging for kompakt byutvikling, større del av boligmassen i sentrum(snærhet) for å minimere (bil)transport, kollektivtrafikk,jordvern og restriksjonar på sentra. Strategien vidareført gjennom «fortetting ved kollektivknutepunkt» (jfr tallets New Towns) og jernbanetriangelet rundt Oslo. Sjøsideomforming og «bakgårdsutfylling» ser vi i by etter by. Restriksjonar på planlegging for å bu landleg. Tidlegare eit miljø-ideal, i dag omtalt som suspekt, med eit overklasse-stempel?

8 Verktøy og instrument for bærekraftig byutvikling Regulering særleg på trafikk (bom, parkering, piggdekk) Stimulering: Godt kollektivtilbod (ikkje nødvendigvis gratis), bysyklar, elsykkelsubsidiar Informasjon (barnehage, skole, media) Planlegging etter pbl det hjelper ikkje med temaplan klima/miljø Av den enkle grunn at eitkvart prisverdig enkeltgrep må inn i ein samla by/kommunekontekst. (Hindre eksternatiltetar, sikre synergiar)

9 6 teser om pbl 2008: På sitt beste kan pbl Gjere plansystemet samanhengande, gi ny rytme i planlegginga Gjere planlegging litt meir forståeleg for vanlege folk Involvere gjennom krav om allmenn deltaking Sette dei folkevalde i førarsetet Sikre strategitenking for bærekraft Pålegge private utbyggarar til å opptre som offentlege planleggarar

10 Den fire nøkkelaktørane drar dei i lag? Planleggarane og fagfolket med ideologi og kunnskap som ligg eitpar hestehoder foran. «Kommunestyret sjøl» dei folkevalde leiarar og dei på bakerste benk Og så har vi eigedoms- og utbyggingsaktørar med sine planar Og sist, men ikkje minst: Den jamne kvinne, mann, jente og gut

11 Nei, det gjer dei normalt ikkje Fagpersonalet er statslojale (tar klima på alvor), kunnskapsrike og i ein herleg spagat inn mot politikk og befolkning. (Vegprising) Dei folkevalde har leiarskap tett på fagpersonalet, men den jamne representant er som folk flest Utbyggarane og eigedomsfolket ser muligheter for store gevinstar på boliginvesteringar i/nær sentrum; er mindre interesserte i grønt, natur, jordvern. Men dei kan kome inn på rett spor ved arealplan, områderegulering, forhandskonferanse og medvirkningsopplegg. Så då er det berre folk flest igjen. Men her startar moroa:

12 Folket og den bærekraftige byen Internasjonalt forsking, presentert i ein ny NIBR-rapport viser at folks velstandsutvikling er nøye kopla til til det å foretrekke ein sjøleigd einebolig utanfor byen. Drivaren her er ikkje økonomisering, heller ikkje klimafiendlegheit, men rett og slett eit hus som er større, rimelegeare og betre (mindre støy) enn det ein kan få i byen Pluss at mange meiner oppvekstmiljøet er betre eit stykke utanfor bykjerna Gode boforhold er den viktigaste drivaren for flytting, ikkje jobb, stedsmiljø, eller familie Det er nærast uråd å tilfredsstille denne preferansen for god plass, fred og ro og tryggheit i den bærekraftige byen. Romslege, rimelege, grønt-nære leiligheter kan berre tilbys eit fåtal, svært betalingsdyktige familiar.

13 Eit argument for småbyen? Bærekraftige byar for alle kan ein realisere i mindre bysamfunn. Mange kan leve «romslege» liv utan å undergrave miljøet, forutsatt at det jobbar der. Ingen heksekunst å legge skole, barnehage, sport/kulturtilbod i gangavstand I storbyregionen vil sentrum vere for dei fattige (einslege pensjonistar, innvandrarar/servicepersonale, elevar/studentar), for turistar og for dei (søkk)rike i toppleilighetane. (Resten tar bane km inn til jobbar i sentrum, om dei ikkje tilfeldigvis skulle foretrekke bilen )