Hvor står vi i folkehelsearbeidet?

Transkript

1 Hvor står vi i folkehelsearbeidet? Status for dagens lokale og regionale folkehelsearbeid Hege Hofstad Seniorforsker

2 v Hvilket oppdrag har kommunene fått? v Hvordan er kommunene rustet for oppdraget?

3 Folkehelseoppdraget

4 Et helhetlig samfunnsperspektiv

5 Helseårsakskjeden reorientering fra tjenester til grunnleggende årsaker Materielle og sosiale ressurser Risikofaktorer Tjenester Risikofakt Inntekt Arbeid Oppvekstvilkår Utdanning Helseatferd Bomiljø Arbeidsmiljø Helsetjenesten Fra St.meld. nr. 20 ( og Helsedirektoratet 2010)

6 Det systematiske folkehelsearbeidet Hentet fra helsedirektoratet.no

7 Perspektiver som er styrende for kommunenes innsats: Populasjonsperspektivet befolkningen er i fokus Påvirkningsperspektivet helse skapes av et mangfold av positive og negative faktorer i ulike sektorer og på ulike nivåer Utjevningsperspektivet det er en systematisk sammenheng mellom helse på den ene siden og sosioøkonomiske variabler på den andre siden (Prop 90 L , St meld )

8 Hvordan er kommunene rustet for oppdraget?

9 Kognitive betingelser: Å utvikle oversetterkompetanse

10 Hva bidrar til å gjøre oversetterjobben enklere? ü Å utvikle omforente mål større kapasitet å sette inn i folkehelsearbeidet ü Å formulere tydelige mål og klare roller hindrer forvirring og usikkerhet, styrker involvering, ansvarlighet og eierskap ü Å ha et tydelig lederskap gjør det mulig å prioritere folkehelseoppgaver og ha dedikerte folkehelsearbeidere, kapasiteten i arbeidet øker ü Å satse på etter og videreutdanning gir faglig trygghet og legitimitet, større trygghet ü Å være utholdende endring krever langvarig påtrykk og langsiktig innsats Weiss et al (2016:4)

11 Organisatoriske betingelser: Lokal handlingskapasitet og -kompetanse

12 Hvem tar ansvar? Lokale aktører Tar ansvar (norske kommuner) Folkehelsekoordinatoren 81 % Ledende helsesøster 71 % Frivillige organisasjoner 59 % Kommunelegen 51 % (Helgesen et al 2017)

13 Folkehelsekoordinatoren spiller en nøkkelrolle Drivkraft i oversiktsarbeidet ü For utvikling av oversikten ü For å oversette oversikten inn i planleggingen ü For å bruke oversikten som grunnlag for politiske beslutninger Driver utadrettet virksomhet ü Knytter kontakt med frivillige organisasjoner OBS! En forutsetning er tilstrekkelig kapasitet = 100 % stilling

14 Samarbeid en kjerneaktivitet 72 % av kommunene har etablert strategiske tverrsektorielle grupper med bred deltakelse Samarbeid på tvers er den enkeltfaktoren som bidrar mest positivt til folkehelsearbeidet Viktig med involvering i hele prosessen, fra idé via utforming, til iverksetting Viktigheten av en dynamisk og syklisk prosess hvor man hele tiden tar hensyn til ny kunnskap og erfaring underveis

15 Finansiering en utfordring Folkehelse lett en salderingspost til fordel for mer presserende aktiviteter Finansieringen fragmentert og kortsiktig - prosjektmidler

16 Betingelser for det systematiske folkehelsearbeidet

17 Oversikt over helsetilstand & påvirkningsfaktorer Ja Nei I ferd med å utvikle 48 0 Vet ikke N= Schou et al 2014, Helgesen et al 2017

18 Status 89 prosent av kommunene har laget en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer men innholdet varierer! Oversiktsarbeidet et langsiktig utviklingsarbeid, gradvis utvidelse av bredden og dybden i kunnskapsgrunnlaget Utfordring 1: å få dataene i folkehelseprofilen nedskalert til subkommunalt nivå Utfordring 2: systematisering og kartlegging av egne data fra tjenestene. OBS! Personvern (Helgesen et al 2017)

19 Oppfølging av oversikten Helgesen et al 2017

20

21 Veien videre Folkehelsefeltet blitt imponerende bygd opp de siste tiårene med folkehelseloven som selve krumtappen Men dette er skjørt: Kommunene er så lydhøre for endrede signaler og finansieringen så usikker at et retningsskifte hos folkehelsemyndighetene kan ha store konsekvenser relativt raskt Stabil, tilstrekkelig og langsiktig finansiering av en dedikert ressurs en suksessfaktor Behov for kompetansehevingstiltak rettet mot planleggere?

22 Aktuelle spørsmål Hvordan kan man i større grad integrere velferds- og folkehelsetiltak i planleggingen i områder med levekårsutfordringer? Kan en utvikle tommelfingerregler for hva en må være spesielt oppmerksom på når det gjelder fordeling av ressurser og tilgjengelighet til goder i planleggingen? Samarbeid på tvers er folkehelsearbeidets grunnstoff: Men hvordan arbeider vi best på tvers? Hvordan være en konstruktiv kraft, ikke bare et gnagsår? Hvordan treffe med timingen - å kjenne til når og hvor en skal engasjere seg?