God bosetting av flyktninger. «Boligen som verktøy for god integrering»

Transkript

1 God bosetting av flyktninger «Boligen som verktøy for god integrering»

2 Hva er god integrering? - Deltakelse i arbeidslivet (sikre sin fremtid) - Aktiv deltakelse i samfunnet du bor i - Helse

3 Vellykket bosetting (og integrering) gir et vesentlig bidrag til å opprettholde de velferdsgoder vi har etablert

4 Produktivitetskommisjonen - «Høy arbeidsinnsats krever at vi kan mobilisere de tilgjengelige arbeidskraftressursene som er i befolkningen» - «Potensialet for å få flere (innvandrere) i arbeid er derfor stort, og en vellykket integrering i arbeidsmarkedet vil kunne bidra vesentlig til å dekke behovet for arbeidskraft framover» - «yrkesdeltakelse blant innvandrere er generelt lavere en befolkningen for øvrig»

5

6 «Boligen er en viktig velferdsarena. Den er et sted å bo og sove, der man oppbevarer sine eiendeler og har samvær med venner og familie. Men bolig er også et økonomisk objekt; en investering og en utgiftspost. Hvor godt boligen er tilpasset husholdningens behov, hvilken standard den har og i hvilken grad den påvirker husholdningens økonomi er derfor sentrale levekårsspørsmål» NOU 2011: 7 Kapittel 9 Velferd og migrasjon

7 Boligen som fundament Vellykket integrering Språk Arbeide Frivillige organisasjoner (Folke- )helse Bolig som fundament og utgangspunkt

8 Bekymringen «Tiden fra ankomst til bosetting i kommunene tar for lang tid»

9 Viktige grunnleggende element En profesjonalisert eiendomsforvaltning En klar og tydelig politisk og administrativ ledelse Gode planprosesser

10 Verktøy Tydelig politisk og administrativ lederskap -Husbanken -Imdi VO NAV Flyktningtj Eiendomsforvaltning - Oversikt egne boliger - Kvalitet egne boliger - Botid i kommunale boliger Planstrategi Samfunnsdelen Arealplan Delplaner Planavdeling - Samarbeide utbyggere - Arealplanlegging - Oversikt tomteområder - Delplaner Boligbyggerlag Utbyggere Utleiere Frivillige

11 Hensyn/vurderinger: Et behov som stadig endrer seg Eiendom koster - mye Husleienivå økonomisk sosialhjelp

12 Sosial kapital som grunnlag for integrasjon (Nils Aarsæther prof UiT) Sosial kapital kan definerast som eit steds eller ein kommunens evne til kollektiv problemløysing. Denne evna tenker vi vanlegvis styrka gjennom tilgang til pengar(privat og offentlegkapital) og kompetanse, og det er viktig. Sosial-kapital-poenget er følgande: Verken pengar eller kompetanse er tilstrekkeleg for å oppnå gode samfunnsmessige resultat. Den viktigaste faktoren som skaper sosial kapital er eit allsidig frivillig organisasjonsliv. Organisasjonsliv har alle fordelar: (1)Løyser felles problem/oppgåver, (2) gir opplæring, (3) lærer ansvar, (4) gir trening i demokrati, (5) viser fordelarved arbeidsdeling, (6) lett å skape hygge, (7) kan gi nye vennskap, (8) utvider nettverket, (9) få informasjon, (10) stimulerer sladder (11) får folk ut av sofa og familieliv, (12) stimulerer kreativitet og nyskaping (13) inkluderer ved låg terskel for å delta (14) bidrar til likskap (15) gir betre psykisk helse (16) skaper tilbud lokalt for andre (17) lærer om samspelogså oppover (18) bidrar til folkeskikk og toleranse.

13 Organisasjonslivet og stedet (Nils Aarsæther prof UiT) Utan eit levande organisasjonsliv kan steder og kommunar få makteslause innbyggarar og bli avhengig av stadig nye hjelpetiltak, som staten kan stiller opp med i form av pengar og kompetansetilførsel. Organisasjonslivet tørkar inn utan folk. Gjennom tilflytting frå utland som frå innland av arbeidssøkarar og av asylsøkande, ligg det ein mulighet for å styrke organisasjonslivet lokalt. Noko som føreset at terskelen for å delta forblir låg. Låg kontingent, men kanskje viktigast: At sjølve ideen bak organisasjonar blir rotfesta, og kommunisert både i organisasjonen og blant nykomarar: Alle er velkomne som er interesserte i formålet. Men også ved at nyankomne kan danne eigne foreiningar, basert på interesser som ikkje finst lokalt. Dermed bidrar deitil organisasjonsfloraen. Og den er viktig.

14 Folkehelse fordi: Delta i organisasjonslivet Delta i arbeidslivet Unngå utstøting fra arbeidslivet Lavere sykefravær Livsstilssykdommer

15 Organisering Oppfølgning av utbyggere Plan for utvikling av tomter/eiendommer Lære å bo Samarbeide/nært forhold til utleiere Deltakelse i organisasjonslivet (frivillige org) Gode tjenester

16 Metodikk bygger på: Politisk og administrativ støtte og engasjement Fagområdet har en klar plass i planarbeidet En vel organisert eiendomsforvaltning Plan/teknisk avdeling som har oversikt over tomter og har god dialog med utbyggere Tverrfaglighet i alt arbeide Forholdet til kommunenes private utleiere

17 Ønsket metode En enda sterkere bruk av boligbyggerlag og boligstiftelser La boligbyggerlag og boligstiftelser få momsrefusjon på linje med kommunene ifm sosial boligbygging som også omfatter boliger for flyktninger og ungdommer Ungdomsboliger som er eget juridisk begrep med tilknyttede finansielle ordninger