Utfordringer, muligheter og dilemmaer i folkehelsearbeidet. Hege Hofstad, NIBR/NMBU 11. mars 2014

Transkript

1 Utfordringer, muligheter og dilemmaer i folkehelsearbeidet Hege Hofstad, NIBR/NMBU 11. mars 2014

2 Fokus Hvordan kan folkehelse som samfunnsutfordring karakteriseres? Hvilke utfordringer og muligheter finnes?

3 Godt bomiljø Det brede folkehelsebegrepet Tilgang på sunn mat Aktivitet Hva gir god helse? Rent miljø Nærhet Venner Omsorg Kunnskap om helserisiko og hvordan de kan unngås Tilgang på helsetjenester

4 Helsefremmende offentlig politikk Health promotion goes beyond health care. It puts health on the agenda of policy makers in all sectors and at all levels, directing them to be aware of the health consequences of their decisions and to accept their responsibilities for health (Ottawacharteret). Ansvarliggjøring av alle sektorer og nivåer

5 Skape støttende miljøer Nær kobling mellom folk og miljøet de lever i den sosio-økologiske tilnærmingen Bevaring av naturmiljøet og det bygde miljøet bør stå sentralt i helsefremmende strategier

6 Å styrke lokalsamfunnenes medbestemmelse Sikre befolkningens medvirkning i prioriteringer, vedtak, planleggingsstrategier og i implementering av tiltak

7 Hvorfor dette brede folkehelseperspektivet? Hva slags type problem tar man sikte på å løse?

8 Risikosamfunnet

9 tame wicked problems De tidlige planleggingsproblemene: enkle og regulere/temme Vitenskap og ingeniørkunst var løsningen Dagens planleggingsproblemer: wicked /komplekse, vanskeligere å håndtere (Rittel & Webber 1973)

10 Wicked/komplekse problemer: De er vanskelige å definere De er vanskelige å lokalisere De er vanskelige å implementere De er kontinuerlige De har ingen objektivt riktig løsning

11 Folkehelsepolitikken en respons på risikosamfunnet /samfunnsflokene

12 Wicked problems skaper: Kognitiv usikkerhet ingen sikker kilde til kunnskap, hvordan henger problemet sammen (årsak-virkning) Strategisk usikkerhet ingen sikker kilde til løsning Demokratisering av kunnskap Institusjonell usikkerhet- ingen håndterer problemet alene Samstyring og samarbeid

13 Virkemiddel: Samstyring

14 Hva er samstyring? Samarbeid & forhandlinger mellom gjensidig avhengige, autonome offentlige og/eller private aktører Mål: Å produsere visjoner, ideer, planer, konkrete tiltak, etc. Partnerskap kontraktsfestet samarbeid

15 Ulike former for samstyring Koopterende styrke offentlig kontroll og innflytelse på et område gjennom samarbeid med marked/sivilsamfunn ( partnerskap under tvang ) Byttebaserte for å få tilgang til flere ressurser, offentlig-privat samarbeid, byggeprosjekter/byutvikling ( spleiselag ) Institusjonelle gjensidig avhengighet, felles forståelse (operasjonalisering av visjoner/mål)» Andersen og Røiseland, 2008

16 Grad av samarbeid Felles handling Tilpasning - oppnå synergier/unngå konflikt Konsultasjon og dialog Informasjon og kunnskapsdeling

17 Regionale nettverk Kommunene er hovedfokus Fra koopterende til institusjonelle partnerskap Stor variasjon i samarbeidsintensitet Maserollen - internt og eksternt

18 Lokale nettverk 1 Internt i kommunen: Folkehelse fra helsesak til kommunesak, Hvordan komme i inngrep med plan- og styringsprosesser?

19 Lokale nettverk 2 Is there anybody out there? Asymmetri mellom folkehelseidealet og dagens frivillige organisasjoner? Asymmetri mellom partnerskapsmodellen og mobilisering av frivillige organisasjoner? Tør kommunen å gi fra seg kontroll? Må det, om frivilligheten skal inviteres med på mer enn løsing av konkrete oppdrag (samfunnsutvikling)

20 Organisatorisk plassering essensielt for påvirkningskraft Jeg arbeidet i årevis for å få gjennomslag i regional planlegging og planstrategi. Og det er folkehelseutfordringen i dag: Å få lov til at folkehelse skal bli en del av det ordinære arbeidet (informant i FK).

21 Planlegging som virkemiddel Plan- og bygningsloven, Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven: f) Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet.

22 Planleggingens attraktivitet Planlegging som arena for horisontal og vertikal koordinering Planlegging som arena for interaksjon og forhandlinger Planlegging som arena for medvirkning Planlegging som forankret i det representative demokratiet Planlegging som et lokalt virkemiddel Planleggingen som virkemiddel for iverksetting

23 Dagens planleggingspraksis Strategisk (planstrategi, områdeplanlegging, uformelle planer) Kunnskapsorientert Forhandlingsbasert 90 % av reguleringsplanleggingen gjennomføres av private

24 Å få innpass i planleggingen krever: Levere kunnskapsgrunnlag Utforme prioriteringer Gjøre folkehelsearbeidet relevant for den fysiske utviklingen

25 Takk for meg!