Et felles gløtt inn i skumringstimen...

Transkript

1 Et felles gløtt inn i skumringstimen...

2 Auguste D (1901) Alois Alzheimers første pasient

3 Du er så vakker der du går i skumringstimen!

4 Skumringstimen - Når dag går mot natt Er også vakker Kalles innimellom den blå time,

5 Så... hva vet vi egentlig om skumringstimen vår?

6 Et felles gløtt inn i skumringstimen... Et prosjekt om demens og depresjon

7 Et felles gløtt inn i skumringstimen... Depresjon og demens. En sammenlignende studie av kartleggingsverktøyene Cornell og Qualid i hjemmesykepleien og på korttidsavdeling på sykehjem

8 Bakgrunn for prosjektet - 1 Både demens og depresjon er isolert sett hyppig forekommende i den eldre befolkningen Prevalensen av en samtidig demens og depresjon er også høy

9 Bakgrunn for prosjektet - 2 Mange likhetstrekk og nære sammenhenger mellom demens og depresjon Depresjon -> demens Demens -> depresjon Forekommer uavhengig av hverandre Demenslignende depresjon ( pseudodemens ) Overlappende symptomer Diagnostisk og behandlingsmessig viktig å vite hva som er hva Depresjon gir lavere livskvalitet

10 Bakgrunn for prosjektet - 3 Funn i en studie indikerer at Qualid, som måler livskvalitet hos pasienter med langkommen demens, i stor grad også måler depresjonssymptomer. Det antydes også at dette verktøyet kanskje er bedre egnet til denne gruppen enn Cornell

11 De to kartleggingsverktøyene blir systematisk brukt på en korttids/utredningsavdeling Ved at hjemmesykepleien foretok tilsvarende registreringer, ville man få et bredere bilde av samvariasjonen mellom Cornell og Qualid Dette åpnet også for å sammenligne livskvalitet og depressive symptomer hos enkeltindivider med kognitiv svikt/demens på ulikt omsorgsnivå.

12 To målsettinger i prosjektet Bidra til å kaste lys over sammenhengen mellom Cornell depresjonsskala og Qualid. Bidra til å belyse pasientenes grad av depresjon/livskvalitet når de er hjemme vs. når de er på korttidsopphold på sykehjem.

13 Deltakere i studien 18 pasienter inkludert Inkluderingen foregikk fortløpende etter vedtak om ko 2 ble registrert mens de var på dagsenter => tatt ut av hovedstudien 6 pasienter var uaktuelle etter ko

14 Framgangsmåte Tre prosjektledere i hjemmesykepleien gjennomførte registrering/intervju med pårørende (Cornell og Qualid) Før ko Minst 3 uker etter ko Prosjektleder gjennomførte tilsvarende registrering under ko

15 Skalaene Cornell depresjonsskala (0-38 poeng) A: Stemningssymptomer B: Forstyrret atferd C: Kroppslige uttrykk D: Døgnvariasjoner E: Tankeforstyrrelser Qualid - Livskvalitet ved langtkommen demens (11-55 poeng) A. Personen smiler B. Personen virker trist C. Personen gråter D. Personen har et ansiktsuttrykk som uttrykker ubehag virker ulykkelig eller smertepåvirket E. Personen viser kroppslig ubehag hun/han vrir på seg, virker utilpass, skifter stadig stilling F. Personen kommer med ytringer eller lager lyder som tyder på misnøye, tristhet eller ubehag G. Personen er irritabel og aggressiv H. Personen nyter å spise I. Personen liker berøring / kroppskontakt J. Personen liker samvær med andre K. Personen virker følelsesmessig rolig og avslappet

16 Resultater 1 Samvariasjon mellom Cornell og Qualid

17 Resultater hjemme, før ko Cornell Qualid

18 Resultater fra ko Cornell Qualid

19 Dagsenter Cornell Qualid 0 1 før 2 før 1 ko 2 ko

20 Alle verdier i stigende rekkefølge Cornell Qualid

21 Konklusjoner og implikasjoner Stor grad av korrelasjon. Vanskelig å si hvor stor denne er. Cornell har en definert cutoff for depresjon på 7-8. Er det mulig å definere en cutoff også for Qualid gjennom å sammenligne disse to instrumentene?

22 Resultater 2 Forskjeller i depresjon og livskvalitet hjemme og på ko.

23 Gjennomsnitt før, under og etter ko Cornell Qualid 0 Før Under Etter

24 Konklusjoner og implikasjoner Ingen depresjon på sykehjem; stor grad av depresjon hjemme, både før og etter ko (nesten identisk) Forklaring? Trygghet, ensomhet, stimulans, ernæring Overrapportering fra pårørende i hjemmesituasjonen? Registreringsfeil? Vissheten om at sykehjemsoppholdet kun var et intermesso Mer reaktiv depresjonsvariant...?

25 Konsekvenser 1 - Det må settes økende fokus på tilbud til hjemmeboende personer med demens i kommunene Ulik type dagsentra Ulik type avlastningsordninger Støttekontakter Besøksvenner Frivillige

26 Konsekvenser 2 - Qualid er et mer brukervennlig verktøy enn Cornell Tar mindre tid Krever ikke samme grad av kompetanse => Ved å bruke Qualid i førstelinjetjenesten, er sjansene større for å avdekke evt. depresjon hos personer med demens

27 Ønsker for framtiden - En tilsvarende studie som er mer vitenskapelig fundert, og som korrigerer for faktorer som antidepressiv behandling, hjemmesituasjon og dagsentertilbud mv. differensierer mellom ulike typer demens kan angi en cutoff-verdi for Qualid, om mulig

28 Takk - Til prosjektmedarbeiderne i hjemmesykepleien: Susanne Giglberger, Elise Bjørnson-Langen og Elisabeth deflon Arntsen Til avdeling 2 C/D på Orkerød sykehjem Til veiledere og referansepersoner Nina Jahren Kristoffersen og Lorentz Nitter Til styringsgruppen: Edel Bruun, Jeanette Blondin og Ragnhild Dahl Til Fylkesmannen og undervisningssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold for støtte til prosjektet