MOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016"

Transkript

1 MOBID-2 KONFERANSE GARDERMOEN OMSORG VED LIVETS SLUTT 27 og 28 oktober 2016

2 Hvordan kan Mobid-2 gi personer som ikke selv kan gi uttrykk for smerte, livskvalitet helt til det siste?

3 Varighet: Prosjekt MOBID-2 Tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet/Fylkesmannen i 2014 og nye friske midler i 2015, sluttfører des 2016 Gode erfaringer med prosjekt om innføring av tiltaksplanen LCP/Livets siste dager Ønsket å gjennomføre MOBID 2 prosjektet etter samme mal som LCP/Livets siste dager Laget Håndbok i palliasjon for Nedre Eiker i 2014 Håndbok i smertekartlegging for personer med demens er på høring i kommunen

4

5

6 Mål Pasienter med kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging Øke kompetanse og ansvarsfølelse hos personalet Implementere MOBID 2 som kartleggingsverktøy for hele kommunen

7 MOBID-2 Utviklet av Bettina Husebø Utviklet for pasienter med demens Sikre kompetent smertebehandling

8 Drammens Tidende

9 DEMENS Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer, og som er kjennetegnet ved en kronisk og irreversibel kognitiv svikt (Engedal og Haugen 2006)

10 Norge 2014: Ca demensrammede, mer enn 1000 nye tilfeller hvert år Norge 2040: mennesker med demens Ca 80 % av sykehjemspasienter har en demenssykdom

11 Trenger god pleie og omsorg i rolige, avgrensede omgivelser Fokus på å skape en skape trygg og forutsigbar hverdag

12 Smerter hos pasienter med demens Pasienter med alvorlig kognitiv svikt står i fare for å få undervurdert og underbehandlet smerte, og krever særskilt evaluering (Wyller 2012)

13

14 Demens/smerte 60-80% av sykehjemspasienter har smerte 80% av sykehjemspasienter har demens Ubehandlet smerteàatferdsproblemer 70% av sykehjemspasienter har atferdsproblemer (Husebø 2009)

15 Demens/smerte Demensatferd er lik smerteatferd Klarer ikke formidle smerte Personalet må observere atferd

16 Uttrykk for smerte Ansiktsuttrykk Smertelyder Endrede kroppsbevegelser Forandring i mellommenneskelig handling Forandring i aktivitetsmønster Endring i mental status

17 Kartleggingsverktøy ESAS, VAS, NRS, colourscale, facescale MOBID-2, Doloplus 2, CNPI, (PAIC)

18 MOBID-2

19

20 Skår over 3 = Smertelindring Skår over 6 = Ø.hjelp

21 Langtidssykehjemmet Solberglia Avdeling for demens ca 96% med demensdiagnose Avdeling for somatikk ca 80% med demensdiagnose

22 Pilotavdeling 1 8/8 med demensdiagnose 4/8 med smertelindring 3/4 økte smertebehandling

23 Pilotavdeling 2 8/8 med demensdiagnose 4/8 med smertelindring 4/4 økte smertebehandling

24 57 pasienter 12,5 sykepleiere 51 pasienter utførte MOBID-2 27 pasienter har endret eller økt smertebehandling

25 Omsorgsboliger Heldøgns bemanning 3 somatiske: 24 pasienter, 1,8 sykepleier 4 demens: 30 pasienter, 3 sykepleier

26 Omsorgsboliger 54 pasienter i boligene 44 pasienter utførte MOBID-2 11 pasienter har endret eller økt smertebehandling

27 Korttidssykehjemmet Bråta MOBID-2 legges inn i pakkeforløp demens

28 Hjemmesykepleien Demenskontakter får overordnet ansvar Systematisere listene Ønske om egne lister til personer med demens

29 Utviklingshemmede Stort behov for systematisk kartlegging Personalet bevisst på smerter Mistolker smertetegn

30 Evaluering Personalet egenevaluering/questback Pasientene - mindre uro Medikamentbruk - benzodiazepiner halvert

31 Rutine Ved innkomst og demensutredning, daglig i 3 dager Før årskontroller Ved atferdsendring eller delirium Ved mistanke om smerter og 1 time etter gitt behovsmedisin. Skåre over 3 pasienten får smertelindring. Skåre over 6 ø.hjelp, lege kontaktes snarest Ved oppstart og økning av smertebehandling (før og etter)

32 Rutine Når smerte oppdages: Ø Sykepleier gir smertelindring ØPasienten kartlegges i forhold til: Hyppighet Effekt av behovsmedisin Døgnrytme ØLege informeres om funn

33 Rutine Sykepleier/vernepleier har ansvar for at det blir tatt oppfølgingsskjema etter medisinendring.

34 Erfaringer Avdekket smerte hos pasienter vi trodde var godt smertelindret Viktig med lege som følger opp Personalet tar i bruk MOBID-2 ved mistanke om smerter og synes det er et godt verktøy

35 Erfaringer Fast smertelindring kontra behovsmedisin? Kjent personale Små endringer kan utgjøre store forskjeller

36 Utfordringer og veien videre Legedekning i kommunen Pårørende en viktig ressurs Koble inn demensnettverk/ressursnettverk Internundervisning

37 Takk for oppmerksomhetenj

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer Grunnleggende palliasjon ivaretar: INNFØRING I RELEVANTE VERKTØY ESAS-R INDIVIDUELL PLAN Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon og kommunikasjon Ivaretakelse av pårørende osv ANN-KRISTIN

Detaljer

Smertelindring til personer med demens

Smertelindring til personer med demens Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte

Detaljer

Prosjekt smertelindring og demens

Prosjekt smertelindring og demens Statusrapport Oppdragsgiver: Kommunalsjef Trygve Øverby Leder for arbeidsgruppen: Kreftkoordinator Irene Nygård Pedersen Dato: 24.02.2016 Innhold 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Prosjektets mål...4

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

TID for praktisk samhandling

TID for praktisk samhandling TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig

Detaljer

Masfjorden kommune vil gi god smertelindring, også til personer med demens!

Masfjorden kommune vil gi god smertelindring, også til personer med demens! Masfjorden kommune vil gi god smertelindring, også til personer med demens! Masfjorden kommune har eit folketal på 1652 og eit areal på 558 km2. Kommunen er geografisk inndelt i tre soner, der kvar sone

Detaljer

USHT Drammensområdet. Planer og forventninger

USHT Drammensområdet. Planer og forventninger USHT Drammensområdet Planer og forventninger Kompetansehevende fokus i Lier kommune Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» - Pilot Fall Ernæring Legemiddelhåndtering Jobbet systematisk sammen med

Detaljer

God dokumentasjonspraksis

God dokumentasjonspraksis God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Smertelindring til pasienter og brukere av sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Midt-Norge

Smertelindring til pasienter og brukere av sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Midt-Norge Smertelindring til pasienter og brukere av sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Midt-Norge Karin Torvik Høgskolen i Nord-Trøndelag Senter for omsorgsforskning Rapportserie nr. 2/2013 Smertelindring til

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Smerter hos demente Pain in persons with dementia Smertevurdering og kartlegging hos eldre demente Pain assessment in elderly with dementia Ina Christin Haugen Storvold SPU 110 Bachelorgradsoppgave

Detaljer

Kartlegging av smerte hos demente pasienter

Kartlegging av smerte hos demente pasienter Kartlegging av smerte hos demente pasienter Hvordan kan sykepleier kartlegge smerte hos demente pasienter, ved bruk av systematiske kartleggingsverktøy? Kandidatnummer: 113 Bacheloroppgave Bachelor i sykepleie

Detaljer

Smerter og kognitiv svikt. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Smerter og kognitiv svikt. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Smerter og kognitiv svikt Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet 2 Definisjon på smerter En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevskade, eller

Detaljer

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

21. mar Torunn Edøy, demenskoordinator og prosjeketleder

21. mar Torunn Edøy, demenskoordinator og prosjeketleder «Systematisk oppfølging etter demensdiagnose» -erfaringer fra Aukra og Molde Bakgrunn Demensplan 2020 Demensplan 2020 «Under arbeidet med planen har personer med demens og deres pårørende gitt regjeringen

Detaljer

Det var i Telemark det begynte

Det var i Telemark det begynte Pasienter med demens og deres behov for god palliativ symptomlindring Ingunn Holmefoss Hovland Sykehjemsoverlege ved langtidsavdelingene i Nedre Eiker kommune Det var i Telemark det begynte Behandlingsavklaring

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder Demensfyrtårn Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder Demensfyrtårnprosjektet Tre utviklingssenter for hjemmetjenester fikk i 2012 tildelt status som Demensfyrtårn:

Detaljer

Nye kompetansebehov. Hvilken kompetanse må utvikles i sykehjem under samhandlingsreformen?

Nye kompetansebehov. Hvilken kompetanse må utvikles i sykehjem under samhandlingsreformen? Oslo kommune Sykehjemsetaten Nye kompetansebehov Hvilken kompetanse må utvikles i sykehjem under samhandlingsreformen? Per Johannessen, direktør Sykehjemsetaten 1 Sykehjemsetaten (SYE) 2012 29 sykehjem

Detaljer

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Kristiansen Bente Innholdsfortegnelse Bakgrunn for ny forskrift

Detaljer

Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter

Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter Nygård Bo -og Behandlingssenter - 160 plasser; Langtid, Korttid, Rehabilitering,

Detaljer

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Innkomst og årskontroll i sykehjem Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med demens

Detaljer

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Bakgrunnen for DemiNor Målet er at alle kommuner i 2015 skal ha satt

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Smertekartlegging hos pasienter med demens

Smertekartlegging hos pasienter med demens Smertekartlegging hos pasienter med demens HØYSKOLEN DIAKONOVA Bachelor i Sykepleie Modul 11: Bacheloroppgave Kandidatnummer: 149 Antall ord: 9955 Dato: 11. 03. 2016 Tillater du at artikkelen blir publisert

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem Pasienteksempler Ei faglig uro Et ønske om å hjelpe Å føle seg hjelpeløs Hva er smerte og hva er demens? Dette vil jeg

Detaljer

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN Høstkonferansen Bodø, 11 Oktober Prosjektleder: Elin Johansen, Teammedlem: Ann Margitt Aaker DØNNA OMSORGSENTER

Detaljer

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang

Detaljer

Hvordan kan bruk av MOBID-2 smertekartleggingsverktøy bidra til bedre smertebehandling hos personer med demens på sykehjem?

Hvordan kan bruk av MOBID-2 smertekartleggingsverktøy bidra til bedre smertebehandling hos personer med demens på sykehjem? Hvordan kan bruk av MOBID-2 smertekartleggingsverktøy bidra til bedre smertebehandling hos personer med demens på sykehjem? Kandidatnummer: 111 Lovisenberg diakonale høgskole Fordypningsoppgave i Videreutdanning

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Demensplan Måsøy Kommune

Demensplan Måsøy Kommune Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.

Detaljer

Etablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon.

Etablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon. Nr Mål Kort beskrivelse tiltak Start Ferdig Status pr januar Status pr august Kommentar Åpent, inkluderende og forebyggende "Det som er bra for hjertet er bra for hjernen" - Etablere og videreutvikle gode

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjektet «Framsynt tilsyn» Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

DEMENSVENNLIG SYKEHUS PRESENTASJON AV ET PILOTPROSJEKT PÅ DIAKOHJEMMET SYKEHUS

DEMENSVENNLIG SYKEHUS PRESENTASJON AV ET PILOTPROSJEKT PÅ DIAKOHJEMMET SYKEHUS DEMENSVENNLIG SYKEHUS PRESENTASJON AV ET PILOTPROSJEKT PÅ DIAKOHJEMMET SYKEHUS NSH-konferansen «Framtidens eldreomsorg» 18.10.19 1 Bakgrunn for prosjektet Diakonhjemmet Sykehus ble våren 2017 kontaktet

Detaljer

Bacheloroppgave 2009

Bacheloroppgave 2009 Bacheloroppgave 2009 Smertekartlegging hos demente sykehjemsbeboere. En litteraturstudie HØGSKOLEN STORD HAUGESUND Avdeling Haugesund Kull 2006 Kandidat nr. 19 Antall ord:7686 Sammendrag Mange eldre har

Detaljer

Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN

Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN 07.06.16 Tradisjonelt har barns smerte ofte vært undervurdert, spesielt smerte

Detaljer

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KRITERIER VENTELISTE VED TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM I ÅMLI KOMMUNE BAKGRUNN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient-

Detaljer

SMERTEKARTLEGGING VED ALVORLIG GRAD AV DEMENSSYKDOM. Kandidatnummer: 129. VID vitenskapelige høgskole campus Diakonhjemmet.

SMERTEKARTLEGGING VED ALVORLIG GRAD AV DEMENSSYKDOM. Kandidatnummer: 129. VID vitenskapelige høgskole campus Diakonhjemmet. SMERTEKARTLEGGING VED ALVORLIG GRAD AV DEMENSSYKDOM Kandidatnummer: 129 VID vitenskapelige høgskole campus Diakonhjemmet Bacheloroppgave Bachelor i Sykepleie Kull: SYKHEL13 Antall ord: 10 994 17. Mars

Detaljer

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN

RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN RINGSAKER KOMMUNE DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING NES: AVDELING MOELV: Demensenheten Sund, Nes med 8 plasser

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram

Detaljer

Kartlegging av smerte

Kartlegging av smerte Kartlegging av smerte Hvordan kan sykepleier kartlegge smerter hos demente pasienter i sykehjem? Bacheloroppgave i sykepleie Kull 09 SYK Kandidatnummer: 124 Dato: 21.03.2013 Antall ord: 9286 Skal man hjelpe

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv

Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv Bakgrunn for artikkelen. Vi ønsket å innføre en ikke medikamentell måte å behandle

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Undervisning TID-administratorer 2017 Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet

Undervisning TID-administratorer 2017 Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Undervisning TID-administratorer 2017 Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet Dagens program 3x45 min Hva det

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011.

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. Forset omsorgssenter 2653 Vestre Gausdal Tlf: 61 24 89 00 Fax:.61 24 89 01 www.gausdal.kommune.no. Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. 1. Utredning av brukere med tanke

Detaljer

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN

HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler Verktøy: TILTAKSPLAN 07.11.2016 1 . Utredning av utfordrende adferd Finne årsak til den utfordrende atferden Iverksette hensiktsmessige tiltak

Detaljer

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Eidsberg kommune Kommune i indre Østfold Mysen adm.senter 11 400 innbyggere Utviklingssenter

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN

GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN GRUNNLAGSDOKUMENT DEMENSENHETEN MÅLSETTING INNTAKSKRITERIER OPPHOLDSKRITERIER TJENESTER 1 Demensenheten består av: AVDELING FORSTERKET SKJERMET ENHET Sundheimen, Helgøya 10 plasser Helgøyvegen 99 2350

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline) 1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE

Detaljer