KRØDSHERAD KOMMUNE. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: OBS! Tidspunktet Gruppemøter kl: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR 150/08 08/799 KRØDSHERAD KOMMUNE Q80 & /08 08/827 AKSJON SKOLEVEG SØKNAD OM FYLKESKOMMUNAL STØTTE 202 Q /08 08/803 PRINSIPPAVKLARING VEDR GRAD AV UTNYTTELSE I PLANSAKER L /08 06/656 REGULERINGSPLAN H2 L /08 08/856 FORESPØRSEL OM BOK-KJØP /08 08/831 EVERKETS FRAMTIDIGE INVESTERINGSOPPGAVER /08 08/849 TERTIALRAPPORT - 2. TERTIAL /08 08/832 RAPPORTERING AV FINANSFORVALTNINGEN PER Unntatt offentlig ofl 5aOfl 5a LØNNSOPPGJØRET LOKALE FORHANDLINGER LØNN RÅDMANNENS 158/08 08/544 LEDERGRUPPE /08 08/825 Unntatt offentlig ofl 5aOfl 5a STARTLÅNSSØKNAD /08 08/834 Unntatt offentlig ofl 5aOfl 5a AVSKRIVNING AV ETABLERINGSLÅN 252 &09 29 Noresund, Olav Skinnes Ordfører 1

2 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: Q80 &30 Arkivsaknr.:08/799 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /08 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE Vedlegg: Krødsherad kommune: Trafikksikkerhetsplan (Eget hefte) Saksopplysninger: Krødsherad kommune har tidligere ikke utarbeidet egen trafikksikkerhetsplan. Det betyr imidlertid ikke det samme som at kommunen ikke har hatt stort fokus på trafikksikkerhet og at det ikke har blitt gjennomført tiltak for å bedre situasjonen både for både myke og harde trafikkanter. Krødsherad kommune har gjennom mange år gjort en betydelig innsats når det gjelder fysiske tiltak og forbedringer, både gjennom egne initiativ og i samarbeid med Statens Vegvesen. Barnehager, skoler, eldreråd og andre har også hatt fokus på opplæring og utvikling av gode trafikkholdninger hos kommunens innbyggere. Men en overordnet trafikksikkerhetsplan med mål, tiltak og prioriteringer har manglet. Det har også hatt som konsekvens at Krødsherad ikke har kunnet søke om fylkekommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak, Aksjon Skoleveg. Vedlagte dokument er utarbeidet av oppvekstsektoren sommeren/høsten Viktige og nyttige bidragsytere har vært Krødsherad lensmannskontor, Statens Vegvesen og Trafikktryggleik Hallingdal. Et planforslag ble i slutten av august sendt ut til et bredt utvalg av høringsinstanser i Krødsherad; Barnehager, skoler, elevråd, foreldreråd, helsestasjon, eldreråd, ungdomsklubb, registrerte velforeninger, samt alle blålysetater. De ble utfordret til å komme med innspill til både mål, tiltak og prioriteringer i planforslaget. De ble samtidig invitert til et dialogmøte i slutten av september. Sju av de inviterte høringsinstansene møtte opp og ga der sine innspill til planutkastet. Ved høringsfristens utløp 10. oktober hadde innkommet ytterligere 8 skriftlige innspill. Alle disse innspillene er så vurdert, og de har påvirket det endelige plandokumentet. En såpass omfattende prosess fram mot den framlagte plan bør borge for at arbeidet med trafikksikkerhetsplanen har en god forankring i bygda. Trafikksikkerhetsplanen har to hovedfokus hva gjelder mål og tiltak: 1. Handlingsplan for fysiske tiltak på og langs veiene. 2. Handlingsplan for opplæring, informasjon og adferdsregulerende tiltak. 2

3 Det er ofte nærliggende å tenke at trafikksikkerhet i hovedsak handler om å gjøre fysiske forbedringer og tiltak på og langs veiene, og at noen i kommunen, fylkeskommunen eller Staten må sørge for at så skjer. Trafikksikkerhetsplanen for Krødsherad forsøker i tillegg å vektlegge at holdningsdannelse er minst like viktig, at min og din daglige oppførsel i trafikken gjenspeiler våre holdninger til trafikkultur og trafikksikkerhet, og at alle vi som er voksne er rollemodeller for den oppvoksende generasjon. Vi har alle et felles ansvar. Planen, med sine mål, tiltak og prioriteringer, vil danne grunnlag for Krødsherad kommunes eget arbeid med trafikksikkerhet. Den vil også danne grunnlag for årlige søknader om fylkeskommunal medfinansiering av kommunale trafikksikkerhetsoppgaver knyttet til Aksjon skoleveg. Teknisk etat i samarbeid med oppvekstetaten er ansvarlig for at søknader utarbeides og sendes. Planen har en fireårig horisont. Den skal således første gang rulleres i Det skal utarbeides årlige statusrapporter knyttet til framdriften i planen. Disse legges fram for kommunestyret. Rådmannen viser til foranstående og anbefaler at formannskapet gir følgende innstilling til kommunestyret: Trafikksikkerhetsplan for Krødsherad kommune vedtas. Det understrekes at målene og tiltakene i handlingsplanen for opplæring, informasjon og adferdsregulerende tiltak må være et felles ansvar for alle kommunens innbyggere. Handlingsplanen for fysiske tiltak på og langs fylkesveger og kommunale veger danner grunnlag for kommunens egne trafikksikkerhetstiltak, samt søknader om fylkeskommunal medfinansiering til trafikksikkerhetstiltak i Krødsherad kommune. Handlingsplanen for fysiske tiltak på og langs riksveger legges til grunn for kommunens arbeid med å påvirke Statens Vegvesen til å prioritere og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. 3

4 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: 202 Q80 Arkivsaknr.:08/827 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /08 AKSJON SKOLEVEG SØKNAD OM FYLKESKOMMUNAL STØTTE Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til Krødsherad kommunes vedtatte trafikksikkerhetsplan Under fysiske tiltak på og langs fylkeskommunale veger (planens s.9) er gitt 1. prioritet til utbedringstiltak i Glesnemoen langs Fv 191: Opprusting av eksisterende gang/sykkelveg 300 meter Nytt krysningspunkt med lys. Under fysiske tiltak på og langs kommunale veger (planens s. 10) er gitt 2. prioritet til tiltak i Glesnemoen langs Finnerudveien: Anlegge gangvei gjennom nytt boligfelt. (Det kan bemerkes at tiltak gitt 1. prioritet er gjennomført og avsluttet høst 2008) Krødsherad kommune velger å se på disse tre tiltakene i en helhet, bestående av følgende tre elementer: 1. Etablere opphevet gang-/sykkelveg langs kommunal veg (Finnerudvegen) samt å oppruste/heve eksisterende gang-/sykkelveg et stykke langs Fylkesveg 191, samlet lengde 380 m. Kalkulert pris kr eks mva. 2. Etablere 40 m ledegjerde mellom Fv191 og gang-/sykkelveg fra krysningspunkt ved Finnerudvegen og mot Krøderen bru, etter anbefaling fra Vegvesenet. Kalkulert pris 40m à kr , ferdig montert. Totalt kr eks mva. 3. Etablere ett nytt lyspunkt (lik de 3 eksisterende) ved krysningspunkt, i henhold til anbefaling fra Vegvesenet. Kalkulert pris kr , ferdig montert, eks mva.. Samlede kostnader er kalkulert til kr , eks mva. 4

5 Totalsum inkl. mva (avrundet): kr. I søknadskriteriene for fylkeskommunal støtte til Aksjon skoleveg heter det: Godkjent kommunal trafikksikkerhetsplan skal ligge til grunn for tildeling av tilskuddsmidler. Prosjektene det gis tildeling til skal gi god trafikksikkerhetsgevinst i skolenære områder og nærmiljø. Tilskudd kan gis til planlegging og bygging av fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale/fylkeskommunale veger for å sikre barns skoleveg i nærmiljø og skolenære områder. Kommunene stiller med egenandel på 40 %. Prosjektene skal foregå i kommunal regi og kommunen er byggherre. Krødsherad kommune kan således til de omtalte tiltak søke om kroner i fylkeskommunal støtte mot å stille til rådighet en egenandel på kroner. Til K-sak 94/08 Opparbeiding Glesnemoen sluttfinansiering skrev rådmannen i saksframlegget:.. I tillegg er det fra politisk hold uttrykt ønske om at det skal bygges fortau langs hovedvegen mot Finnerud, og at deler av gangveg langs Fv 191 fra brua mot Glesnemoen skal utbedres, samt tilpasses overgang til boligfelt i Glesnemoen K-styret fattet på denne bakgrunn følgende vedtak i saken. Det bevilges ytterligere kr til finansiering av sluttarbeider Glesnemoen boligfelt og utbedring/tilpasning gangvei. Merkostnadene dekkes ved bruk av kr i inntekter fra tomtesalg Glesnemoen, samt bruk av kr fra midler tidligere avsatt til stedsutvikling. Kommunens garanti for egenandel knyttet til søknad om trafikksikkerhetsmidler til Aksjon skolevei 2009, kr , er således klargjort og ivaretatt gjennom vedtak i K- sak 94/08. Rådmannen viser til foranstående og anbefaler at formannskapet gir følgende innstilling til kommunestyret: Det sendes søknad om fylkeskommunal medfinansiering til tiltak knyttet til Aksjon skoleveg 2009 på kr Kommunens egenandel på kr hentes fra midler avsatt i vedtak i K-sak 94/08. 5

6 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Anders Braaten Arkivnr.: L10 Arkivsaknr.:08/803 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /08 PRINSIPPAVKLARING VEDR GRAD AV UTNYTTELSE I PLANSAKER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn: Formannskapet har anmodet administrasjonen om å se på muligheten for å legge til grunn entydige definisjoner i plan- og byggesaker. Tillatte definisjoner av grad av utnytting: Den 1. juli 2007 trådte det i kraft nye regler for angivelse av grad av utnytting i plansaker, jf. forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK), Bakgrunnen for denne endringen i forskriften var å forenkle begrepsbruken i forhold til plan- og byggesaker. Etter den nye forskriften er det nå kun 2 definisjoner som tillates lagt til grunn ved angivelse av grad av utnytting; - Bebygd areal (BYA) og - Bruksareal (BRA). Begge kan angis i m² eller %. 6

7 Bebygd areal (BYA) Def. i NS3940: Det arealet som bygningen eller bygningene opptar av terrenget ( fotavtrykket ). NS3940, pkt Bebygd areal (BYA): Bebygd areal bestemmes av den vertikale projeksjonen av bygningens utvendige dimensjoner på terrenget. I bebygd areal medregnes: - det arealet som bygningen eller bygningene opptar av terrenget. - åpnet overbygd areal. - utkragete bygningsdeler som stikker mer en 0,50 m over terreng mindre (lavere) enn 5,00 m - konstruksjoner og bygningsdeler som stikker mer enn 0,50 m over planert terrengs gjennomstnittsnivå rundt konstruksjonen/bygningsdelen. 7

8 I bebygd areal medregnes ikke: - bygningsdeler som ligger laver enn 0,50 m over planert terreng som for eksempel lyssjakt, utvendig trapp, svømmebasseng, terrasse og gårdsplass over kjelleretasjer. - utstikk/utkragete bygningsdeler inntil 1,00 m ut fra fasaden. TEK 3-4. Bebygd areal (BYA) Bebygd areal for bebyggelse på en tomt angis i m 2 og skrives BYA=00 m 2. Bebygd areal beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard 3940, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter TEK 3-5. Prosent bebygd areal (%-BYA) Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter 3-4 og tomtearealet. Prosent bebygd areal skrives %-BYA=00%. Bruksareal (BRA) Def. i NS3940: Areal som omfatter nettoarealet og arealer av bruksenhetens innvendige vegger. (Nettoareal = areal mellom omsluttende bygningsdeler) TEK 3-6. Bruksareal (BRA) 8

9 Bruksareal for bebyggelse på en tomt angis i m 2 og skrives BRA=00 m 2. Bruksareal beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard 3940, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter I tillegg gjelder følgende: - For bygninger med etasjehøyde over 3,0 m, beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver 3. m. Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan. - For bruksareal under terreng, se 3-8. TEK 3-7. Prosent bruksareal (%-BRA) Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal etter 3-6 og tomtearealet. Prosent bruksareal skrives %-BRA=00%. Dersom bruksareal skal legges til grunn må i tillegg 3-8 hensyntas: TEK 3-8. Bruksareal under terreng Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. I følge NS3940, pkt , skal måleverdig areal helt eller delvis under terreng medregnes med i bruksarealet. 9

10 NS3940 angir videre hvilke arealer som er måleverdige, jf. Pkt. 5.1 Måleverdighet: Generelt. Arealer beregnes av måleverdige arealer. Et areal er måleverdig når fri høyde er minst 1,90 m og bredden er på minst 0,60 m. Deler med skråtak regnes som måleverdig inntil 0,60 m utenfor høyden 1,90 m. Fri høyde er høyden fra overkant ferdig gulv til underkant av bærende konstruksjoner. 10

11 Definisjon av høyder: TEK 3-9. Gjennomsnittlig terrengnivå Kotehøyden for gjennomsnittet av planert terreng rundt bygningen. TEK Bygningers høyde Gesims- og mønehøyde angis med kotetall eller i meter fra planert terreng. Høyder måles som i 4-2. Avvik fra høydebestemmelsene i plan- og bygningsloven 70 nr. 1 må fastsettes i den enkelte plan. Kommunen kan i bestemmelsene til plan fastsette høyder for ulike deler av bygning. TEK 4-2. Høyde Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med en ark eller en brystning som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten ved brystningen, regnes høyden til toppen av arken eller brystningen. Gesimshøyde måles i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. 11

12 Mønehøyde er høyde fra overkant møne til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven 70 nr. 2 er gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot vedkommende nabogrense. Kommunen kan i planbestemmelsene fastsette at høyder skal måles i forhold til planert terreng, gatenivå eller en nærmere fastsatt kotehøyde. For bygning som går gjennom et kvartal, bestemmer kommunen hvilke høyder som skal brukes for de ulike deler av bygningen. Det samme gjelder for hjørnebygninger og for byggverk med meget stort areal eller uvanlig form. Veileder til Grad av utnytting (T-1459) vedr. gjennomsnittlig terrengnivå: Planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen er utgangspunkt for måling av gesims- og mønehøyde, jf Planert terreng kan være opprinnelig, oppfylt eller utgravd terreng. Gjennomsnittlig terrengnivå beregnes etter at eventuelle terrengarbeider har funnet sted, med mindre kommunen i planbestemmelser fastsetter annet. Planert terrengs gjennomsnittsnivå er en beregnet kvotehøyde. Med utgangspunkt i terrenglinjene for planert terreng rundt bygningenberegnet et gjennomsnittlig horisontalt nivå. Planert terrengs gjennomsnittsnivå fastsettes for bygningen under ett. Kommunen kan i planbestemmelsene i stedet fastsette at høyder skal måles i forhold til opprinnelig terreng, gatenivå eller en nærmere fastsatt kvotehøyde. Når høyden angis over planert terrengs gjennomsnittsnivå, får utbygger frihet til å bearbeide terrenget og dermed justere byggehøydene. Dette kan være hensiktsmessig for større områder med kupert terreng. På sterkt skrånende tomter bør høyde fastsettes i forhold til opprinnelig eller planert terreng og ikke terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Høyde måles da fra gesimspunktet eller mønepunktet langs fasaden loddrett ned til underliggende terreng, planert eller opprinnelig. Kommunen kan gjennom planbestemmelser også styre høyder på terrengendringer. Ved å fastsette høyder for terrenget, kan kommunen blant annet styre oppfylling i forhold til opprinnelig terreng. Oppfylling av terreng kan ha betydning ved beregning av bebygd areal (BYA), jf. 3-4 og bruksareal under terreng, jf Ved tilbygg til eksisterende bygning må det beregnes et gjennomsnittlig horisontalt nivå rundt hele bygningen, inklusiv tilbygget. 12

13 Administrasjonens anbefalinger: Ut fra Formannskapets ønske om at plan- og byggesaker skal gis enhetlige og enkle retningslinjer vil administrasjonen anbefale at Krødsherad kommune legger til grunn følgende prinsipp: Grad av utnytting: 1. For områder for boliger/fritidsboliger: Bebygd areal (BYA) skal legges til grunn. 2. For områder for annet enn boliger/fritidsboliger: I utgangspunktet skal bebygd areal (BYA) legges til grunn, men Bruksareal (BRA) kan legges til grunn dersom kommunen anser dette formålstjenelig. 3. Kommunen avgjør etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om m² eller % skal benyttes. Terrenghøyde maks. tillatt gesims-/mønehøyde: 4. For tomter med lite eller moderat fall (inntil 20 %) skal maksimal høyde måles fra gjennomsnittlig terrenghøyde. 5. For sterkt skrånende tomter (fall over 20 %) skal maksimal høyde måles fra opprinnelig terreng. 6. Ved tilbygg til eksisterende bygning må det beregnes et gjennomsnittlig horisontalt nivå rundt hele bygningen, inklusiv tilbygget. 7. For pkt. 5, 6 og 7 legges det til grunn en maksimalt tillatt endring av opprinnelig terreng på ± 1 m. 8. I plansaker kan det kreves at grad av utnytting, fall, maksimal gesims- /mønehøyde skal fastsettes for hver tomt. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Følgende prinsipper skal legges til grunn for alle plan- og byggesaker i Krødsherad kommune: Grad av utnytting: 1. For områder for boliger/fritidsboliger: Bebygd areal (BYA) skal legges til grunn. 2. For områder for annet enn boliger/fritidsboliger: I utgangspunktet skal bebygd areal (BYA) legges til grunn, men Bruksareal (BRA) kan legges til grunn dersom kommunen anser dette formålstjenelig. 3. Kommunen avgjør etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om m² eller % skal benyttes. Fastsetting av terrenghøyde maks. tillatt gesims-/mønehøyde: 4. For tomter med lite eller moderat fall (inntil 20 %) skal maksimal høyde måles fra gjennomsnittlig terrenghøyde. 5. For sterkt skrånende tomter (fall over 20 %) skal maksimal høyde måles fra opprinnelig terreng. 13

14 6. Ved tilbygg til eksisterende bygning må det beregnes et gjennomsnittlig horisontalt nivå rundt hele bygningen, inklusiv tilbygget. 7. For pkt. 5, 6 og 7 legges det til grunn en maksimalt tillatt endring av opprinnelig terreng på ± 1 m. I plansaker kan det kreves at grad av utnytting, fall, maksimal gesims-/mønehøyde skal fastsettes for hver tomt. 14

15 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Anders Braaten Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:06/656 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /06 FORMANNSKAPET /08 REGULERINGSPLAN H2 Vedlegg: (Samlet i eget hefte) Forslag til planbeskrivelse, revidert Forslag til reguleringsbestemmelser, revidert Forslag til reguleringsplan, revidert Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for område H2 i kommunedelplan for Norefjell ble 1. gangsbehandlet i formannskapsmøte den og lå ute til offentlig ettersyn med høringsfrist opprinnelig satt til Det ble underveis gitt utvidet frist til Etter høringsfristens utløp har det ikke vært nevneverdig fremdrift i planarbeidet før revidert planforslag ble mottatt hos kommunen den Etter en gjennomgang av det reviderte planforslaget ble det konstatert at det er gjort flere vesentlige endringer i forhold til det forslag som lå ute til offentlig ettersyn. I tillegg har behandlingen av reguleringsplanen for H6 medført en justering av plangrensen for H2 samt at det i H6-planen er vedtatt rekkefølgebestemmelser som legger føringer for H2-området. Administrasjonens konklusjon etter gjennomgangen ble at planforslaget måtte legges ut til nytt offentlig ettersyn, noe forslagsstiller har gitt sin tilslutning til. Planforslaget er etter dette ytterligere revidert av forslagsstiller, hhv og (mottatt ). Administrasjonens vurderinger: Rekkefølgebestemmelse i reguleringsplan for H6/adkomst til tidl. felt A: I reguleringsplanen for H6 er det vedtatt en rekkefølgebestemmelse som skal sikre fremtidig adkomst til hytter i felt A som følge av tomtestrukturen i H6. Bestemmelsen lyder som følger: Felt J (tomt 26 og 31) kan ikke opparbeides eller bebygges før det foreligger vedtatt reguleringsplan for H2 hvor løsning mht. adkomst til felt A er ivaretatt. (Felt J ligger i H6 og felt A i H2) 15

16 Det skal bemerkes at det felt A det siktes til i reguleringsplan for H6 refererer til det felt A i forslag til reguleringsplan for H2 som forelå på tidspunkt for vedtak av H6-planen. I siste reviderte plan er de opprinnelige felt A og B slått sammen til ett felt; Felt A. Felt A er følgelig vesentlig endret. I planforslaget for H2 er det nå tatt inn en ny gangsti som skal sikre (opprinnelig) felt A ny gangadkomst til erstatning for den gangadkomst som blir avskåret ved opparbeiding av, og bebyggelse på, tomtene 26 og 31 i reguleringsplan for H6. I forslag til planbestemmelser for H2, pkt. 4.7, er det videre inntatt en rekkefølgebestemmelse som sikrer fremkommelighet på atkomster og tur-/skiløyper innen planområdet i hele anleggsperioden. Gjennom kravet om godkjent detaljplan for det enkelte felt åpner planforslaget videre for muligheten til å etablere kjørevei inn i felt A via regulert adkomst ved Midtre Djupsjøløype. Det skal i denne forbindelse understrekes at tillatelse til veietablering og kostnader knyttet veiopparbeiding ansees å være forhold av privatrettslig karakter. Angivelse av grad av utnytting, måling av høyder: Den trådte det i kraft nye forskrifter for angivelse av grad av utnytting. Administrasjonen vil legge fram en egen sak til politisk behandling om prinsipper for grad av utnytting (jf. f.sak nr 08/803) med sikte på å få etablert en enhetlig praksis med hensyn til bl.a. angivelse av grad av utnytting. Det må forutsettes at planforslaget for H2 justeres i tråd med forslag til nye retningslinjer før utleggelse til offentlig ettersyn. Byggegrenser: Plankartet viser kun byggegrenser mot Norefjellveien og turløyper gjennom området. Administrasjonen mener imidlertid at byggegrenser må opprettholdes mot bekk i vest, veier og i plangrensen mot H6. Foreløpige kommentarer til forslaget til reguleringsbestemmelser: Til bestemmelsenes pkt. 4.3: Det forutsettes at all bebyggelse skal være tilknyttet godkjent felles vann- og avløpsanlegg. Til bestemmelsenes pkt. 5.3: Det skal stilles krav om godkjent tomtedelingsplan med veiframføring for det respektive felt ved initiering av bygge og-/eller delingstiltak. Veier inn i feltene tillates ikke lokalisert umiddelbart inntil eller parallelt med turløyper. Til bestemmelsenes pkt. 7.3: Felles parkeringsplasser skal dimensjoneres med 2 stk p- plasser pr. fritidsbolig og 1,5 p-plasser pr. leilighet. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at planforslaget ikke kan ventes fremmet for 2. gangs behandling i kommunestyret før det foreligger signert hhv. utbyggingsavtale og avtale som fritar kommunen fra eventuelle erstatningskrav som følge av planvedtaket. Magnetfeltnivå høyspentledninger 16

17 Kommunene er pålagt å påse at magnetfeltnivå blir utredet for planområder med nærhet til høyspentanlegg. Det vises i denne sammenheng til informasjonsheftet Bebyggelse nær høyspentanlegg. Mer informasjon kan finnes på og Videre skal netteier kunne svare på spørsmål om feltnivå nær høyspentanlegg. Aktuelle netteiere i dette området er Statnett og EB-nett AS. Dokumentasjon på aktuelle feltnivå for begge linjer må foreligge før 2.gangs behandling av planforslaget. Turløypetraséer Planvedtaket for H6 var bl.a. basert på en forutsetning om at det forelå erklæring fra eier av naboeiendom om fremføring av Øvre Djupsjøløype. Slik erklæring ble ikke fremlagt, men forslagsstiller bekreftet under befaringen før vedtaket ble fattet at denne forelå. I ettertid viser det seg imidlertid at slik erklæring ikke foreligger. Konsekvensen av dette er at kvaliteten på Øvre Djupsjøløype nå står i fare for å bli vesentlig forringet. Planvedtaket er således delvis basert på sviktende grunnlag. Kommunen er opptatt av å legge til rette for en høy kvalitet på hovedturløypene på Norefjell og tilgjengeligheten til disse. Det anses derfor som svært viktig at løypeframføring fra området rundt Skistua, fra øvre område i forhold til bl.a. avstigning fra stolheis og fra eksisterende og fra fremtidig bebyggelse i området og ut i hovedløypenettet må sees på helhetlig. Kommunedelplan for Norefjell legger riktig nok opp til at Snekkermyra-området skal bli det nye sentralområdet på Norefjell, men selv med en realisering av dette området må det erkjennes at Norefjellstua/Skistua-området i overskuelig framtid vil forbli svært sentrale områder som også vil betinge høy kvalitet på hovedturløypene gjennom H2 og H6. Adminstrasjonen er derfor av den oppfatning at før det kan tas endelig stilling til utleggelse av planforslaget må det foretas en grundig og helhetlig gjennomgang av hovedløypetilførsel fra Norefjellstua-/Skistuaområdet, gjennom H2 og H6, ut til det videre hovedløypenettet. Resultatet av denne gjennomgangen skal legges til grunn for revidering av planforslaget før det fremmes til 1. gangs behandling. Bakgrunnen for dette er at så snart planforslaget vedtas lagt ut til offentlig ettersyn blir dette planutvalgets forslag, og det bør således være i tråd med planutvalgets holdning til planforslaget. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Saken utsettes. Det skal foretas en grundig og helhetlig gjennomgang av hovedløypenettet fra Norefjellstua-/Skistuaområdet, gjennom H2 og H6, ut til det videre hovedløypenettet. Resultatet av denne gjennomgangen skal legges til grunn for revidering av planforslaget for H2 før det fremmes til 1. gangs behandling. 17

18 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 223 Arkivsaknr.:08/856 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /08 FORESPØRSEL OM BOK-KJØP Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Forlaget Tom & Tom (Tom Schandy og Tom Helgesen) har akkurat fullført boka Drammensvassdraget fra fjell til fjord sammen med forfatterne og fotografene Svein Grønvold og Tor Møllebak. Denne gang er temaet Drammensvassdragets kultur- og naturhistorie med fløtning, sagbruk, energiproduksjon, industri samt natur, fiske og annet friluftsliv. Kort sagt livet som har foregått langs vassdraget. Boka tar også for seg sidevassdragene, slik at dette er den komplette boka om hele vassdraget. Drammensvassdraget fra fjell til fjord inneholder over 300 bilder. Deriblant både fargebilder og gamle sv/hv-bilder, blant annet noen flotte motiver fra Krødsherad kommune inkludert forsidebildet fra Boka er på 240 sider og har svært høy trykk-kvalitet. I utsalgspris vil den koste kr. 398,-, men dere vil få tilbud om å kjøpe boka for kr. 250,- pr. stk. ved kjøp av over ti bøker (+ porto). Dette vil være en flott julepresang eller gaveartikkel både for politikere og andre i Krødsherad kommune. Kommentar: Dette er et par aktive markedsførere av bøker som de selv har relativt stor produksjon av. For ikke veldig lenge siden foretok kommunen innkjøp av Holleia-boka til de samme forfatterne. Saksbehandler synes det er berettiget å spørre seg hvilken nytteverdi det er for Krødsherad kommune å eie slike bøker. Forfatterne selv peker på at det er en fin gavebok, men har vi som kommune noen praksis med å gi bort bøker, og ønsker vi å ha det? Det mest riktige ut fra denne saksbehandlers ståsted ville være å kjøpe inn et tilstrekkelig antall bøker til våre bibliotek, og la det bli med det. Det overlates til ordfører å fremme en innstilling i denne saken, da det er han som har hatt kontakt med forfatterne. 18

19 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 280 Arkivsaknr.:08/831 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /08 EVERKETS FRAMTIDIGE INVESTERINGSOPPGAVER Vedlegg: Saksframlegg og vedtak i Everkstyresak 20/08. Saksopplysninger: Det vises til everkstyresaken. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Everkstyrets vedtak i Everkstyresak 20/08 tiltres som følger: 1. Styret slutter seg til everksjefens framstilling og legger til grunn en årlig avsetning på kr ,- pr. år i perioden til framtidig rehabilitering og nyinvesteringer. 2. Rehabilitering av høyspentnettet starter i Innføring av 2VK starter i Rehabilitering av mastetrafoarrangement sluttføres i Det bygges ned 4 stk. pr. år. 5. Det disponeres kr ,- til oppkjøp i Ramfoss så snart skattespørsmål er avklart. 6. Investering i biobrenselanlegg om dette er rentabelt, er ikke kalkulert. 7. Arbeidene utføres så langt som mulig av egne ansatte. 8. Kommunen og everket må gjennomgå kommunens uttak/bruk av everksmidler sett i lys av de investeringer everket står ovenfor. 19

20 KRØDSHERAD EVERKETS STYRE ADMINISTRASJONS BYGGET 20/08 VURDERING AV BEHOV FOR REHABILITERING AV HØYSPENTNETTET OG NETTSTASJONER, KOSTNADER I FORBINDELSE MED DETTE OG ANDRE KJENTE INVESTERINGER. Denne saken er belyst i everkstyret sak 11/96, 13/97, 13/00 og 4/08. Til grunn for nye vurderinger ligger følgende faktorer: Overføringskapasitet, reserveforhold, personsikkerhet, leveringssikkerhet, mekanisk/teknisk standard, alder, miljøhensyn og nye forskrifter fra NVE. Nett Nedenfor følger en oversikt over data på våre hovedinnmatinger: L2 Øst Ramfoss FeAl 35 Ramfoss Noresund Ø. Byggeår L3 Vest Ramfoss FeAl 70 Ramfoss Noresund V. Byggeår 1976 L1 Sandum FeAl 35 Sandum Noresund Byggeår 1972 L2 Sandum FeAl 25 Sandum Ringnes Byggeår Følgende linjer og kabler er også å betrakte som viktige forsyninger: Skeiet Norefjell FeAl 35 til Tørkop Byggeår 1975 FeAl 25 Tørkop til Norefjell Byggeår 1976 Noresund Ørgenvika FeAl 25 Byggeår 1974 Redalslinja FeAl 25 Byggeår 1990 Grimelidlinja FeAl 25 Byggeår 1993 Nore Haslerud 3 x 1 x 150 kabel Byggeår 1994 Norefjell Leineseter BLX 95 Byggeår Rishovd Tryterud BLX 50 Byggeår 1996 Hovedkabel fra Ramfoss til hovedlinja 3 x 1 x 150 Byggeår 1996 Everket Heia 3 x 1 x 95 kabel Byggeår 2005 Planlagte viktige forsyninger Norefjell Bøseter 3 x 1 x 150 kabel 3000 m Byggeår 2008 Leineseter - Sigdal grense 3 x 1 x 150 kabel 2000 m Byggeår Det kan nevnes at tyngdepunktet for belastning i bygda er noe endret siden Belastningen i Norefjellområdet øker og den minker rundt industrien på Krøderen. 20