EMNEBESKRIVELSE 06/07

Transkript

1 SISTE OPPDATERING SIGNATUR Dato Sign. KHL EMNEBESKRIVELSE 06/07 BINOKULÆRT SYN 1 OBIN2001 Studieår: 1 og 2 Linje: Optometri Semester: VÅR OG HØST Studiepoeng: 5 MÅL Gir studenten en innføring i emnet binokulært syn Studenten skal kunne utføre målinger og undersøkelse av disossierte og assosierte forier, fiksasjonsdisparitet, stereosyn og akkommodasjon INNHOLD Emnet gir teoretisk og praktisk kunnskap om binokulært syn. VURDERING Skriftlig eksamen, 2 timer Tilgjengelige hjelpemidler til eksamen er: Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver. FORKUNNSKAPER Det anbefales at studenten har bestått emnet OVOP 1001 Visuell optikk 1, samt følger emnene OREF 1001 Refraksjon 1 og OVIS 2002 Visuell persepsjon 1 parallelt. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger Lab-utstyr som benyttes er standard og spesielt optometrisk testutstyr for evaluering av binokulært syn LITTERATUR Pensumlitteratur EVANS, B. & DOSHI, S. (2001). Binocular Vision & orthoptics. Investigation and management. Butterworth-Heineman, Oxford. ISBN Kap. 1 6 (ca. 49 sider). EVANS, B. (2002). Pickwell's binocular vision anomalies. Investigation and treatment. Butterworth-Heineman, Oxford. ISBN Kap. 1-2; 4-9 (ca. 130 sider). Støttelitteratur RABBETTS, R. (1998). Bennett & Rabbetts' Clinical visual optics. Butterworth-Heineman, Oxford. ISBN Kap (ca. 90 sider). Diverse artikler fra fagtidsskrifter vil bli utgitt.

2 ANNET Studenten må ha tilgang til enkelte optometriske håndinstrumenter som cover, fikseringspinne, prøvebrille, DETALJERT EMNELISTE Vår semester (1. årstrinn) 1 sp Betingelser for binokulært syn Funksjon og betydning for syn og utvikling Øyebevegelser og kinematikk Blikkretninger og okulær orientering Synergist-antagonist forhold Primære, sekundære og tertiere aksjoner Karakteristika for de forskjellige øyebevegelser: versjoner og vergenser Conjugate øyebevegelser, klassifisering Øyets mikrobevegelser Høst semester (2. årstrinn) 4 sp Korresponderende retinale punkter Binokulær lokalisering Horopteret Panums område Fysiologisk diplopi Okulomotoriske stillingsanomalier Heteroforitester Cover test Dissosierte tester Assosierte tester Fiksasjonsdisparitet Stereosyn Utvikling av syn Problemer med akkommodasjon og akkommodativ vergens

3 OKULÆR BIOLOGI 1 OOBI 2002 Studieår: 1, 2 Linje:Optometri og synsvitenskap Semester: VÅR/HØST Studiepoeng: 10 MÅL Gir studenten en innføring i øyets anatomi og fysiologi med spesiell vekt på de strukturer som har betydning for synsfunksjonen. Faget gir studenten kjennskap til den strukturelle og funksjonelle organiseringen av øyet og danner en kunnskapsplattform for beslektede fagområder. INNHOLD Orbita med innhold, Organisering av cornea, Limbus, Sklera, Øyelokket, Uvea, Indre medier, Øyets blodforskyning, Tåreapparatet, Synsbanen, Netthinnen, Det okulomotoriske system, Genetikk, Generell embryologi, Okulær embryolog,okular immunologi og mikrobiologi VURDERING Skriftlig eksamen, 3 timer Tilgjengelige hjelpemidler til eksamen er: Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: Det anbefales at studenten har gjennomført første del av grunnleggende anatomi og fysiologi. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger i histologi med bruk av lysikroskop. LITTERATUR Wolff`s anatomy of the eye and orbit (Bron et.al.) Øyets anatomi og fysiologi (Trygve Saude) Artikler fra ulike fagtidskrifter Clinical Ocular anatomy and physiology (J. Bergmanson) DETALJERT EMNELISTE Orbita Orbitale ben og åpninger Nerver som går igjennom disse og deres målorgan Cornea Histologiske forskjeller mellom vevslag (epitel, basalmembraner, stroma og endotel) Hva slags celler er tilstede hvordan de er bundet sammen (ulike cellekontakter). Metabolisme, næringstilførsel, distibusjon og renovasjon. Limbus

4 Metabolsk betydning (cornea er avaskulær), immunologisk betydning. Organiseringen av trabekelverket og kammervanndrenering. Sklera Lagene i sklera (Episklera, stroma og lamina fusca. Forbindelse med konjunktiva, cornea og Tennons kapselelse med tennons kapsel Øyelokket Funksjon, organisering. Hudlag,muskellag, submuskulære lag fiber lag, conjunctiva med ulike sekretoriske celler Uvea Choroidea (Lamina suprachoroidea,hallers lag Sattlers lag, Choriocapillaris og Bruchs membran). Corpus ciliare. Iris (fremre Grenselag, Stroma og sphinkter muskel, fremre epitel lag, dilitator muskel og bakre epitel lag Indre medier Linsen, kammervann og glasslegemet. Linsehistologi og akkommodasjons evne. Produksjon av kammervann og intraokulært trykk. Glasslegemets struktur og funksjon Øyets blodforskyning Sammenheng mellom Carotis, interna, a. Ophthalmica og den sentrale retinale arterie. Tåreapparatet Struktur og funksjon til glandula lacrimalis. Innervasjon. Tåreproduksjon, distribusjon og drenering. Tåresammensetning. Synsbanen Nervus opticus, Chiasma, Optisk trakt. Laterale geniculate body (LGB). Synsstrålingen (optic radiation). Visuell cortex Netthinnen Histologisk inndeling, reseptor, bipolar, ganglionceller. Blodforskyning. Reseptorfordeling og synsfeltutfall. Det okulomotoriske system Aktuelle hjernenrver og deres forløp. De ekstraokulære muskler med utspring forløp og feste. Histologi og fiberfordeling. Funksjon. PPRF og MLF. Supranukleære og subnukleære problemstillinger. Sammenhengen mellom akkommodasjon og konvergens Genetikk Mendels arvelover og generelle genetiske prinsipper Generell embryologi Befruktning, celle deling og celledifrensiering Okulær embryolog Innføring i hvordan øyets ulike strukturer utvikler seg. Okular immunologi og mikrobiologi Øyets spesifikke og uspesifikke immunforsvar. Øyets normalflora med gjennomgang av de mikroorganismene som øyet eksponeres mest for.

5 FARMAKOLOGI OFAR2001 Studieår: 2 Linje: Optometri Semester: HØST Studiepoeng: 3 MÅL Å gi studenten en innføring i generell farmakologi og kunnskap om de diagnostiske medikamenter som brukes i optometrisk praksis, den farmakologiske virkningen av disse, regulerende lovverk og handlingsplaner ved akutte bivirkninger. INNHOLD Generelle farmakologiske- og toksikologiske prinsipper. Relevante lovverk, Rekvirerbare preparater, Felleskatalogen, Innføring i øyepreparater, Cykloplegika, Mydriatika, Miotika, Lokal anestetika og medikamentinduserte okulære akuttsituasjoner. VURDERING Skriftlig multiple choice eksamen: 2 timer. Tilgjengelige hjelpemidler er: Standard: penn, blyant, viskelær og linjal. Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av evt. obligatoriske oppgaver. FORKUNNSKAPER Det anbefales at OOBI2001 (Okulær Biologi 1) følges parallelt med kurset. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Fagorienterte forelesninger og evt selvstudiumsoppgaver. LITTERATUR Pensumlitteratur SIMONSEN T, AARBAKKE J, LYSAA R. (2004) Illustrert farmakologi Bind 1. Fagboksforlaget. ISBN Kap (ca 75 sider). HOPKINS G, PEARSON RM (1998). O Connor Davies Ophthalmic drugs: Diagnostic and Therapeutic Uses 4th ed. Butterwort Heinemann. ISBN Kap. 1, 4, 6 9 (ca 95 sider). Støttelitteratur TØRISEN HM (red.) (2005): Felleskatalogen Felleskatalog over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge. Felleskatalogen AS, Oslo. ( (Fritt tilgjengelig på nettet) LOV nr 64: Lov om helsepersonell m.v. FOR nr 455: Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek LOV nr 132: Lov om legemidler m.v. LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Optikeren 4 / 04. Temanummer om diagnostiske øyedråper. LIEW G, MITCHELL P, WANG JJ, WONG TY. (2006). Fundoscopy: to dilate or not to dilate? BMJ 332: 3. PANDIT RJ, TAYLOR R. (2000). Mydriasis and glaucoma: exploding the myth. A systematic review. Diabet Med 17: HEGVIK J-A, RYGNESTAD T. (2002). Behandling av alvorlige allergiske reaksjoner. Tidskr Nor Lægeforen 122: FRICKE TR, MANTZIOROS N, VINGRYS AJ. (1998). Management of patients with narrow angles and acute-closure glaucoma. Clin Exp Optom 81:

6 DETALJERT EMNELISTE Basal farmakologi - Farmakodynamikk - Farmakokinetikk - Legemiddelsformer og tilførselveier - Individuell variasjon i legemiddelsrespons - Legemiddelsinteraksjoner - Bivirkninger - Dosering av legemiddel - Legemiddels innvirkning på øyet Preparater med rekvireringsrett for optikerer Lovverk begrensninger i bruk, forpliktelser Administrasjonsveier for øyepreparater - Direkte injisering, systemisk, lokal - Applisering av øyedråper - Faktorere som påvirker effekten av øyedråpen Øyedråpers sammensetning - Beholder og oppbevaring Klassifisering av øyepreparater Cykloplegikum - Farmakologiske virkningsmekanismer og klassifisering - Kriterium for optimal virkning - Preparater med rekvisisjonsrett Preparater - Farmakologiske egenskaper - Klinisk bruk - Okulære og systemiske bivirkninger - Kontraindikasjoner Mydriatikum - Farmakologiske virkningsmekanismer og klassifisering - Kriterium for optimal virkning - Preparater med rekvisisjonsrett Preparater - Farmakologiske egenskaper - Klinisk bruk - Okulære og systemiske bivirkninger - Kontraindikasjoner Miotikum - Farmakologiske virkningsmekanismer og klassifisering - Kriterium for optimal virkning - Preparater med rekvisisjonsrett Preparater - Farmakologiske egenskaper - Klinisk bruk - Okulære og systemiske bivirkninger - Kontraindikasjoner

7 Lokalanestetikum - Farmakologiske virkningsmekanismer og klassifisering - Kriterium for optimal virkning - Preparater med rekvisisjonsrett Preparater - Farmakologiske egenskaper - Klinisk bruk - Okulære og systemiske bivirkninger - Kontraindikasjoner Besvimelse / Synkope - Akuttvedtak ved kollaps - Basal hjerte- lung redning (eget kurs) Anafylaksi - Akuttbehandling - Adrenalin (EpiPen) Akutt vinkelblokk - Behandlingsregimer Akuttbehandling i optom GENERELL PATOLOGI OGPA2001 Studieår: 2 Linje: Optometri Semester: HØST Studiepoeng: 5 MÅL Gi studenten grunnleggende kunnskap i generell og organ spesifikk sykdomslære. INNHOLD Organisering av norsk helsevesen, generell patologi og et utvalg av organ spesifikke patologier VURDERING Skriftlig eksamen 2 timer. Tilgjengelige hjelpemidler er: Standard: penn, blyant, viskelær og linjal. Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av evt. obligatoriske oppgaver. FORKUNNSKAPER Det anbefales at OBIO 1001 er bestått før studenter følger kurset. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Fagorienterte forelesninger og selvstudiums oppgaver. LITTERATUR Pensumlitteratur BERTELSEN B-I. (2000). Patologi: Menneskets sykdommer, Gyldendal Akademisk (185 sider). Støttelitteratur KUMAR V, COTRAN RS, ROBBINS SL. Basic Pathology 6th ed. WB Saunders Company, Philadelphia. DETALJERT EMNELISTE

8 Undersøkelsesmetoder. Anamnese. Supplerende undersøkelser. Vevsprøver. Spesialisering. EØS-avtalen. Hovedspesialiteter i medisin i Norge. Viktige profesjoner i tillegg til medisin. Sykehusorganisering. DRG-systemet - case mix-problematikken. Stortingsmelding nr. 9, Helseforetaksloven, odelstingsproposisjon nr. 66 ( ). Finansiering av helsetjenester. Eksempel på regionhelseforetak. Akutt og kronisk inflammasjon. Celledød, regenerasjon og tilheling, trombose og sjokk, ødem, immunsykdommer, arvelige sykdommer, infeksjonssykdommer, læren om svulster. Akutt inflammasjon. Purulent- serøs- fibrinøs- hemorragisk betennelse. Utbredelse: flegmone, erysipel, empyem, lymfangit, lymfadenit. bakteriemi, sepsis. Kronisk infeksjon. Mononucleære celler, lymfocytter og plasmaceller inklusive makrofager, vevsdestruksjon, proliferasjon av kar, fibrose. Celledød. Hypertrofi, atrofi. Regenerasjon og tilheling. Ødem. Hydrostatisk trykk. Redusert kolloidosmotisk trykk. Obstruksjon av lymfedrenasjen. Trombose, venøs og arteriell emboli. Infarkt. Sjokk. Autoimmune sykdommer. Reumatoid artrit. Sjøgrens syndrom. Primær og sekundær immundefekt. AIDS. Genetisk betingede sykdommer. Kromosomfeil. Down-, Klinefelter- Turner- syndrom. Dominante, ressesive arvelige sykdommer. Kjønnsbunden arv. Multifaktoriell arv. Teratologi. Svulstlære. Inndeling av svulster, benigne, maligne. Diagnostikk, gradering, stadieinndeling, prognose og behandling. Sykdommer pga. miljø. Alkohol- narkotika- og tokakk-relaterte sykdommer. Iatrogene sykdommer. Tungmetallforgiftning. Hypo- og hypertermiske skader. Sykdom og skade pga. radioaktiv stråling. Ernæringsykdommer. Vitaminmangelsykdommer. Infeksjonssykdommer. Resistens. Virulens. Smitteveier. Virus. Herpes zoster. Herpes simplex. Mononucleosis infectiosae. Bakterier. Streptokokker. Stafylokokker. Meningokokker. Skarlagensfeber. Difteri. Meningit. Gonorrhoe. Syfilis.Tuberkolose. Clamydia. Kolonbakterier. Klostridiumbakterier. Stivkrampe, gassgangren og botulismus. Sykdommer i blodårene. Mønckebergs mediasklerose, arteriolosklerose, aterosklerose. Aneurisme. Hypertensjon. Åreknuter. Haemorrhoider. Arteritis temporalis. Hjertesykdommer. Angina pectoris. Hjerteinfarkt. Hjertesvikt. Myokardit. Endokardit. Hjerteklaffefeil. Lungesykdommer. Atelektase. Bronkopneumoni. Lobær pneumoni. Bronkit. Astma. Emfysem. Kronisk obstruktiv lungesykdom. Lungekreft. Lungeemboli. Basal hjerte-lunge-redning.

9 Sykdommer i nyrene og urinveiene. Sykdommer i glomeruli, tubuli og interstitium, i nyrenes blodårer. Nyrecyster. Urinretensjonssykdommer. Nyrekreft. Nyrestein. Nyrebekkenog blærebetennelse. Fordøyelsessykdommer. Refluksøsofagit. Spiserørskreft. Etseskader. Mage- og tolvfingertarmsår. Magekreft. Infektiøs enterit. Crohns sykdom. Malabsorpsjon. Ulcerøs colit. Kreft i tykktarm og endetarm. Divertikulose, divertikulit. Leversykdommer. Ikterus. Hepatit A, B og C. Skrumplever. Leverkreft. Gallesteinsykdom. Sykdommer i pankreas. Pankreatit, bukspyttkjertelkreft. Diabetes mellitus. Diabetisk nefropati, diabetisk retinopati, diabetisk angiopati og diabetisk nevropati. Sykdommer i endokrine organer. Hypofyseadenomer. Akromegali. Diabetes insipidus. Tyreotoksikose. Myksødem. Struma. Kreft i skjoldkjertelen. Hyperparatyreoidismus. Cushing syndrom. Addisons sykdom. Sykdommer i de mannlige kjønnsorganer. Hydrocele testis. Varicocele. Spermatocele. Epididymi. Testikkelkreft. Prostatahyperplasi. Prostatakreft. Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganer. Menstruasjonsforstyrrelser. Herpes simplex type 2. Egglederbetennelse. Ekstrauterin graviditet. Muskelknuter i livmoren. Ovarialcyster. Kreft i livmorhalsen. Cervixkarsinom. Kreft i livmorslimhinnen. Kreft i eggstokkene. Sykdommer i brystkjertlene. Fibroadenomatose. Brystkreft. Sykdommer i nervesystemet. Intrakraniell trykkøkning. Kreftsvulster i hjernen. Hjerneblødning. Hjerneinfarkt. Subarachnoidalblødning. Hodeskader. Subdural- og epiduralbløning. Epilepsi. Meningit. Encefalit. Hydrocefalus. Multippel sklerose. Parkonsons sykdom. Alzheimers sykdom. Huntingtons sykdom. Amyotrofisk lateralsklerose. Sykdommer i blodet, benmargen og lymfatiske organer. Anemityper. Blødningssykdommer. Koagulasjonsdefekter. Trombocytopeni. Malignt lymfom. Lymfatisk og myelogen leukemi. Myelomatose. Sykdommer benvev, muskler og ledd. Dvergvekst. Osteoporose. Osteogenesis imperfekta. Osteomer. Sarkomer. Progressiv muskeldystrofi. Myastenia gravis. Reiters sykdom. Reumatoid artrit. Bechterews sykdom. Artrose. Hudsykdommer. Eksem. Erysepelas. Herpes zoster. Skabb. Nevus. Malignt melanom. Epitelcellekarsinom. Basalcellekarsinom.

10 Studieår:2 Linje: Optometri Semester: HØST Studiepoeng: 4 MÅL Gi studenten teoretiske og praktiske kunnskaper i optometrisk synsundersøkelse av pasienter med ulike refraksjonstilstander Studenten skal være i stand til å gi adekvat pasientbehandling og pasient- informasjon. INNHOLD Anomalier i forbindelse med Epidemiologi, anamnese og symptomer. Klinisk undersøkelse og ulike metoder for bestemmelse av refraktiv tilstand Innledende tester satt i system. Nærkorreksjon for presbyope. Aldersforandringer og synsundersøkelser på eldre. Aniseikoni, afaki, pseudoafaki, intraokulære linser: Epidemiologi, årsaker, symptomer og prognoser. Klinisk undersøkelse og ulike metoder for bestemmelse av refraktiv tilstand VURDERING Skriftelig eksamen 2 timer. Tilgjengelige hjelpemidler er standard: penn, blyant, viskelær og linjal Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: Det anbefales at studenten har bestått emnet OREF 1001 refraksjon 1. Det anbefales at emnene OVIS 2001 Visuell persepsjon 2 og OBIN 2001 Binokulært syn 1 følges parallelt STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Undervisningsopplegget består av forelesninger, gruppeundervisning, selvstudium og praktisk arbeid. Pasienter kartotekføres. LITTERATUR David B Elliot; Clinical procedures in primary care 2.nd.Ed Butterworth and Heinemann (2003) ISBN Nancy.B Carlson, Daniel Kurtz Clinical procedures for ocular examination 3.rd. Ed McGraw-Hill Companies Inc (2004) ISBN ANNET Studenten må ha tilgang til enkelte optometriske håndinstrumenter som cover, fikseringspinne, prøvebrille, retinoskop og oftalmoskop DETALJERT EMNELISTE Kort repetisjon av objektiv refraksjon

11 Kort repetisjon av subjektiv refraksjon, samt binokulær avballansering Anamnese Innledende tester, herunder: måling av visus, evt med pinhole covertest akkomodasjonsbredde konvergensnærpunkt pupillerefleks motilitetstest konfrontasjonstest, synsfelts yttergrenser måling av pupilledistanse øyedominanstester Anisometropi og anisekoni, klassifisering, symptomer, og tiltak Afaki; refraksjon og korreksjonsmetodet Presbyopi og akkomodasjon Aldersrelaterte forandringer med kort innføring i noe generell- og øyepatologi

12 VISUELL PERSEPSJON 2 Studieår: 2 Linje: Optometri Semester: HØST Studiepoeng:6 OVIS2001 MÅL Gi studenten en teoretisk grunnlaget som er nødvendig for å forstå radiometri, fotometri, og visuell persepsjon av lys, form, dybde, bevegelse og farger. Students vil erverve seg en grunnleggende forståelse for testing av fargesyn og ulike tester som er tilgjengelige for optometrister. Studenten skal kunne anvende OVIS2001 på nye og beslektede fagområder. INNHOLD Beskrivelse av emnet: Emnet inneholder Radiometri, fotometri, visuell persepsjon av lys, form, dybde, bevegelse og farger. Introduksjon til pediatrisk og geriatrisk visuell utvikling, samt aldersrelaterte forandringer VURDERING Skriftlig (eventuelt Multiple Choice) eksamen, 2 timer. Tilgjengelige hjelpemidler til eksamen er: Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver. FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: OVIS2001 bygger på OVIS 1001 Visuell Persepsjon 1, OOPT1001 Optikk 1, OREF1001 Refraksjon 1, ROMA1001 Matematikk 1 og ROMA1002 Matematikk 2. Studenten skal kunne anvende emnet i praktisk klinisk sammenheng i kurset Refraksjon 2 som blir undervist parallelt. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Fagorienterte forelesninger og gruppetimer, to til tre laboratorieoppgaver, gruppetimer og selvstudiumsoppgaver. LITTERATUR Pensumlitteratur Kaufman P. L. and Alm A. (2002) Adler s Physiology of the eye (10th edition), Mosby, ISBN : Kap. 16 Entopic Phenomena: s Kap. 17 Visual Acuity: s Kap. 20 Temporal properties of vision: s Kap. 22 Colour vision: s Bjørset H-H. (1980) Lysteknikk, Lys og belysning, Pensumtjeneste (Universitetsforlaget), ISBN : Strålingsfysiske begreper og enheter (s.9-13); Øyets reaksjon på lysstråling (s.15-17); Lystekniske begreper og enheter (s.19-25); De fotometriske grunnlover (s.27-34); Framstilling av lys (s.61-72); Måleutstyr og målemetoder (s ).

13 Voke J. (1999) Radiation effects on the eye, Part 1. Optometry Today, May 21. s Voke J. (1999) Radiation effects on the eye, Part 3a. Optometry Today, July 16. s Voke J. (1999) Radiation effects on the eye, Part 3b. Optometry Today, July 30. s Kabat A. G. and Sowka J. W. (2001) A clinician's guide to flashes and floaters, Optometry Today, March 23 s Henson D. B. (1993) Visual Fields, Oxford University Press, ISBN : Kap. 2 Psychophysics: s Davson H. (1990) Davson s Physiology of the Eye (5th edition), Macmillan, ISBN : Kap. 13 Flicker: s Kap. 15 Wavelength discrimination and the theory of colour vision: s Gregory R. L. (1990) Eye and brain 4th Edition, Weidenfields Paperbacks, ISBN : Kap. 7 Seeing movement: s Kap. 8 Seeing colour: s Zeki S. (1993) A vision of the brain, Blackwell Scientific Publications, ISBN : Les om akinetopsia (Kap. 10): s 82-86, og s Les om Achromatopsia (Kap. 27): s Birch J. (2001) Diagnosis of defective colour vision 2nd Edition, Butterworth Heinemann, ISBN : Kap. 1-7: s Kap 10-11: s Atkinson J. (2000). The developing visual brain, vol. No. 32. Oxford Medical Publications, Oxford. Kap. 2, 3, 4 p 7-56 Leat S., Shut R. & Westhall C. (1999). Assessing children's vision. A handbook. Butterworth- Heinemann, Oxford. Kap. 7. s Kap. 10 s Rosner J. & Rosner J. (1990). Paediatric optometry. Butterworths, Boston Støttelitteratur Carlson, N. B. et al. (1996) Clinical Procedures of Ocular Examination, Appelton & Lange, ISBN : Visual Acuity, Pinhole visual acuity: s 14-20

14 Zadnik, K. (1997) The Ocular Examination, Saunders, ISBN : Kap. 2 Visual Acuity (Bullimore M. A.): s Levine M. W., Shefner J. M. (1991) Fundamentals of sensation and perception 2nd Edition, Brooks/Cole, ISBN : Kap. 14 The perception of movement: s Schwartz S. H. (1999) Visual Perception, Appleton & Lange, ISBN : Kap. 7 Spatial Vision: s ; Kap. 4 Photometry: s Burr D. C. (1991) Vision and Visual Dysfunction, Vol 5, Limits of Vision, J. J. Kulikowski, V. Walsh & I.J. Murray (eds), Macmillan Press, ISBN : Kap. 12 Human sensititvity to flicker and motion: s Valberg A. (1998) Lys, Syn og Farge, Tapir, ISBN Følsomhet og respons: s Kontrastfølsomhet: s Syn og erfaring (Visuelle illusjoner): s 21 Optikk (Synsskarphet, kontrastgjengivelse): s Persepsjon av rom s Farge og Fargefysiolgi: s Hjerneprosesser og Nevrale korrelater til perseptive egenskaper: s Fotometri: s Hubel D. H. (1995) Eye, Brain and Vision, Scientific American Library, ISBN Brown B, Lovi-Kithvin JE (1989), Temporal summation in age-related maculopathy, Optom & vis sci, s Donaldson, L., (2002) Paediatric Optometry, Part 1 Terminology and epidemiology, Optician, March 8, No 5841,Vol 223 s16-30 Freeman, HH, et al (2005), Measures of visual function and time to driving cessation in older adults. Optom Vis Sci. Aug;82(8): Gregory R.L. (1998) Eye and Brain, The psychology of seeing (5th Ed,) ISBN , s Rosenblom A.A (1988) Essential factors in the care of elderly patients, J Am Opt Ass, Vol 59, number 10, s

15 Rudduck G. (2002) Paediatric optometry, Part 2 The development of vision, Optician April 12, No 5846 Vol 223 s Saunders K., (2002), Paediatric optometry, Part 3 Assessment of visual acuity in infancy an early childhood, Optician May 10, No 5850 Vol 223 s Sekuler R. and Blake R., (1994) Perception, 3rd ed., ISBN Viner C. (2002) Paediatric optometry, Part 4 Refractive examination of children, June 14, No 5854 Vol 223 s B Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg 1. utgave Lyskultur. DETALJERT EMNELISTE Høst 3. semester 6sp/6 ECTS Visuell optikk 1. Radiometri Radiometri (stråling, intensitet, radians og irradians) Fotometri (luminans funksjon, luminans intensitet, luminans og illuminans, Lambert og cosinus lover) Spectral transmissjon av okulære media Retinal illuminans Stråling og påvirkning (infrarødt, synlig stråling og ultrafiolett stråling) 2. Entoptiske fenomen Karakteristikk og årsak til ulike fenomen som involverer cornea, linse og vitreus Fenomen som påvirkes av vakulære og sirkulære forandringer (Purkinje tre, kapilært nettverk) Fenomen assosiert med sentralsynet (Maxwells spot, Haidingers brushes) Fenomen assosiert med retniale strekkinger eller andre retinale endringer (Moore's lightning streaks, blue arcs of the retina, fosfener) Stråling og øyet Visuell persepsjon 3. Lys persepsjon Absolutt lyspersepsjon og grenseverdier (spektrale, avstandsmessige, og temporale aspektre) Lyshets forskjeller og grenseverdier (Webers og DeVries-Rose lover), spesifikasjon av kontrastsyn Lys og mørke adaptasjon, prosesser og teori Spatial og temporale summasjons karakteristikker (Riccos, Pipers og Blochs lover) 4. Persepsjon av form Statisk visus Spatial kontrast sensitivitet Modulation transfer function (MTF) Sinus and square waves Vistech charts Illusjoner Perspektiv Form konstant Spatial freqency illusjon 5. Persepsjon av rom Retnings og dybde diskriminering (monocular and binocular cues, oculocentric and egocentric localization)

16 Karakteristikker av sensorisk funksjon (binokulær interaksjon inkl. summering, suppresjon og rivalisering, korresponderende punkter inkl. horopter) Utvikling av sensorisk fusjon og binokularitet Avvikende persepsjon av retning og avstand (aniseikoni og amblyopi) Sensorisk-motor interaksjoner (fiksering, diasparitet, past pointing, visuelt guida oppførsel, kroppsholdning-og oppfattet orientering og self-motion) 6. Motion/bevegelse Faktorer involvert i bestemmelse av reell og virtuell bevegelse Bevegelses etter-bilder Stabilisering Dynamisk visus 7. Temporal persepsjon Kritisk flikker-fusjon frekvens Bartley brightness enhancement Successive contrast and masking Temporal contrast sensitivity function Troxler effekt Saccadic supresjon 8. Farge persepsjon Kromatisk diskreminering (hue og saturation) for normalt defekt fargesyn Fargemiks og synsinntrykk Farge kontrast, konstant og adaptasjon Farge spesifisitet og colorimetri (CIE) Spektral sensitivitet til personer med normalt og defekt fargesyn Mekanismer til fargedefekter 9. Anomailer og fargesyn Fargesyn anomalier fordelt på forekomst og type Anomalous trikomasi Dikromasi Monokromasi Fargesynstester til bruk ved synsscreening og diagnostisering av medfødte fargesyns anomalier Pseudoisochromatiske tester Sorterings tester som Farnsworth Panel D-15, Farnsworth-Munsell 100-Hue Anomaloskop Omgivelser for fargesynstestene (lyssetting, adaptasjon) 10. Sosiale implikasjoner for personer med defekt fargesyn (fargesyns anomali) Skole Yrkesvalg Pasient informasjon Pasientens strategi for å leve med tilstanden Rådgiving Spesielle hjelpemidler Mennesket og synsutvikling 11. Barn (pediatri) Visus Visual Evoked Potentials (VEP) Rutemønster Elektrisk respons Preferential looking (PL) Keeler Acuity Card/Cardiff. Optiker avhengig

17 Pasient avhengig Kontrast sensitivitet Refraktiv status og refraktive feil Fargesyn Spektral transmisjon i okulære media Form reproduksjon og persepsjon Normal bevegelses utvikling (motor development) 12. Effekt av synsdeprivasjon (dyremodeller) Plastisiteten i systemet Dyremodeller (katt og ape) Lys og mønster deprivasjon Monokulær og binokulær deprivasjon Refraktive feil Cataract 13. Eldre (geriatri) Visus Kontrast sensitivitet Refraktiv status og refraktive feil Fargesyn Spektral transmisjon i okulære media Lyssensitivitet Blending(disability and discomfort) Mørke adaption, blendings- recovery Synsfelt Critical flicker fusion frequency Annet

18 OPTOTEKNIKK 2 OOTE2002 Studieår:2 Linje: Optometri Semester: HØST/VÅR Studiepoeng: 5 MÅL Gi en teoretisk og praktisk innføring i optiske hjelpemidler og instrumenter. Gi studentene kunnskap om brilleglass og bruk av ulike optiske løsninger. Opplæring i bruk av maskiner og utstyr. Materialkunnskap for å vurdere ulike glasstyper og fatningsmaterialer samt individuell tilpasning, innsliping og reparasjon. Alle briller som lages må være innenfor gjeldene toleranse regler INNHOLD Studentene vil få en rekke praktiske og skriftlige oppgaver tilpasset en moderne optometrisk praksis. Innsliping, reparasjon og tilpasning av forskjellige typer synshjelpemidler og en teoretisk framføring innenfor optoteknikk. VURDERING Studentene vil fortløpende bli vurdert etter hvert som de leverer inn oppgavene i optoteknikk. Snittet av karakterene på oppgavene vil danne grunnlaget for endelig karakter i faget. Er en del av oppgavene ikke levert inn eller oppgaven har fått karakteren F, vil studenten bli vurdert om hun/han har bestått faget. Det er derfor ikke eksamen i emnet. FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: Det forutsettes at OOPT 1001 Optoteknikk 1 er bestått før kurset følges. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger. Labutstyr som benyttes er tilgjengelig på optoteknisk laboratorium.. LITTERATUR Pensumlitteratur Mo Jalie, Ophtalmic Lenses & dispensing, ISBN Beskriver glass og glasskunnskap samt teknologi. Brooks C. W. Borish I.M. System for Ophtalmic Dispensing. 2 ed, 1996, ISBN Beskriver mye om praktisk brillearbeid ss tilpassninger og målsetninger. Engod del om bi.glass av eldre type. Henri Obstfeld, Spectable Frames and their Dispensing, 1997, ISBN Beskriver mye praktisk mhp. det å lage briller, PD og PD måling og work shop samt historikk, design og materialer. Hans Ormelfot og Gunnar Tveten, Optikk, 1993, ISBN Den eneste boken på norsk og har det meste. Heiner Bohn, Technologie fur Augen optiker, 2002, ISBN Beskriver om materialer og produksjon av fatninger og glass. Freeman, Optics, 1990, ISBN ANNET Studentene må selv skaffe enkelt utstyr slik som skrutrekkere

19 DETALJERT EMNELISTE Optotekniske oppgaver 1. Lodding av metallbrille og sveising av plastsinnfatning. 2. PD måling 3. Fokusmåler 4. Velge innfatning til pasienter/kunder 5. Brilletilpasning 6. Ulike brilleglasstyper og glasstørrelser 7. Sentrering av brilleglass 8. Brilleglassfasett 9. Innsliping av briller med vektlegging av garnityrlignende briller 10. Innsliping glass som krever spesielle hensyn 11. Verifisering av brilleglass 12. Kontrollmåling av ferdige briller. Ta hensyn til aksepterte toleransegrenser. 13. Brillematerial kunnskap 14. Motstandskraft i brilleglass. Mulig å utføre praktiske tester 15. Europeisk lovgivning i forhold til brilleglass og innfatninger samt profesjonsutøvelse på tvers av landegrenser. 16. Vernebriller og øyevern.

20 PRAKSIS OPRA 2002 Studieår: 2 Linje: Optometri Semester: VÅR Studiepoeng: 20 MÅL Hensikten med praksisperioden er å omsette og videreutvikle teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter gjennom eget arbeid under veiledning, refleksjon og oppgaveløsning. Studenten skal oppnå erfaring med, og innblikk i, ulike deler av optometrisk virksomhet, samt utvikle økt forståelse for tverrfaglig samarbeid. INNHOLD Hovedtemaene i praksisperioden er synsundersøkelse og optoteknikk og omhandler følgende: 1. refraksjon 2. samsynsvurdering 3. rådgivning i forhold til optisk korreksjon 4. optoteknisk verkstedarbeid 5. jus og etikk i optometrisk praksis VURDERING For å bestå emnet må studenten ha levert og fått godkjent obligatoriske oppgaver, nådd målene om antall synsundersøkelser og optotekniske oppgaver, oppfylle kravene til studentens ansvar i henhold til emnebeskrivelsen, samt og få godkjent sluttevalueringsrapporten. FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: Det kreves at 1. og 2. semester er bestått før praksisperioden påbegynnes, i tillegg må alle oppgavene i være godkjent. Studenten må også bestå en praktisk prøve i refraksjon og samsynsvurdering. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Semesteret vil være konsentrert rundt synsundersøkelser og optoteknisk arbeid i samsvar med veileder i optometrisk praksis. Det skal utføres skriftlige oppgaver og rapporter i henhold til praksishåndboken. Alle pasientene skal kartotekføres. LITTERATUR David B Elliot; Clinical procedures in primary care 2.nd.Ed Butterworth and Heinemann (2003)ISBN Nancy.B Carlson, Daniel Kurtz Clinical procedures for ocular examination 3.rd. Ed McGraw-Hill Companies Inc (2004) ISBN ANNET internett. Studenten må selv ha tilgang til enkelte optometriske håndinstrumenter og DETALJERT EMNELISTE Henviser til Praksishåndboken