EMNEBESKRIVELSE 06/07

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EMNEBESKRIVELSE 06/07"

Transkript

1 SISTE OPPDATERING SIGNATUR Dato Sign. KHL EMNEBESKRIVELSE 06/07 BINOKULÆRT SYN 1 OBIN2001 Studieår: 1 og 2 Linje: Optometri Semester: VÅR OG HØST Studiepoeng: 5 MÅL Gir studenten en innføring i emnet binokulært syn Studenten skal kunne utføre målinger og undersøkelse av disossierte og assosierte forier, fiksasjonsdisparitet, stereosyn og akkommodasjon INNHOLD Emnet gir teoretisk og praktisk kunnskap om binokulært syn. VURDERING Skriftlig eksamen, 2 timer Tilgjengelige hjelpemidler til eksamen er: Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver. FORKUNNSKAPER Det anbefales at studenten har bestått emnet OVOP 1001 Visuell optikk 1, samt følger emnene OREF 1001 Refraksjon 1 og OVIS 2002 Visuell persepsjon 1 parallelt. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger Lab-utstyr som benyttes er standard og spesielt optometrisk testutstyr for evaluering av binokulært syn LITTERATUR Pensumlitteratur EVANS, B. & DOSHI, S. (2001). Binocular Vision & orthoptics. Investigation and management. Butterworth-Heineman, Oxford. ISBN Kap. 1 6 (ca. 49 sider). EVANS, B. (2002). Pickwell's binocular vision anomalies. Investigation and treatment. Butterworth-Heineman, Oxford. ISBN Kap. 1-2; 4-9 (ca. 130 sider). Støttelitteratur RABBETTS, R. (1998). Bennett & Rabbetts' Clinical visual optics. Butterworth-Heineman, Oxford. ISBN Kap (ca. 90 sider). Diverse artikler fra fagtidsskrifter vil bli utgitt.

2 ANNET Studenten må ha tilgang til enkelte optometriske håndinstrumenter som cover, fikseringspinne, prøvebrille, DETALJERT EMNELISTE Vår semester (1. årstrinn) 1 sp Betingelser for binokulært syn Funksjon og betydning for syn og utvikling Øyebevegelser og kinematikk Blikkretninger og okulær orientering Synergist-antagonist forhold Primære, sekundære og tertiere aksjoner Karakteristika for de forskjellige øyebevegelser: versjoner og vergenser Conjugate øyebevegelser, klassifisering Øyets mikrobevegelser Høst semester (2. årstrinn) 4 sp Korresponderende retinale punkter Binokulær lokalisering Horopteret Panums område Fysiologisk diplopi Okulomotoriske stillingsanomalier Heteroforitester Cover test Dissosierte tester Assosierte tester Fiksasjonsdisparitet Stereosyn Utvikling av syn Problemer med akkommodasjon og akkommodativ vergens

3 OKULÆR BIOLOGI 1 OOBI 2002 Studieår: 1, 2 Linje:Optometri og synsvitenskap Semester: VÅR/HØST Studiepoeng: 10 MÅL Gir studenten en innføring i øyets anatomi og fysiologi med spesiell vekt på de strukturer som har betydning for synsfunksjonen. Faget gir studenten kjennskap til den strukturelle og funksjonelle organiseringen av øyet og danner en kunnskapsplattform for beslektede fagområder. INNHOLD Orbita med innhold, Organisering av cornea, Limbus, Sklera, Øyelokket, Uvea, Indre medier, Øyets blodforskyning, Tåreapparatet, Synsbanen, Netthinnen, Det okulomotoriske system, Genetikk, Generell embryologi, Okulær embryolog,okular immunologi og mikrobiologi VURDERING Skriftlig eksamen, 3 timer Tilgjengelige hjelpemidler til eksamen er: Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: Det anbefales at studenten har gjennomført første del av grunnleggende anatomi og fysiologi. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger i histologi med bruk av lysikroskop. LITTERATUR Wolff`s anatomy of the eye and orbit (Bron et.al.) Øyets anatomi og fysiologi (Trygve Saude) Artikler fra ulike fagtidskrifter Clinical Ocular anatomy and physiology (J. Bergmanson) DETALJERT EMNELISTE Orbita Orbitale ben og åpninger Nerver som går igjennom disse og deres målorgan Cornea Histologiske forskjeller mellom vevslag (epitel, basalmembraner, stroma og endotel) Hva slags celler er tilstede hvordan de er bundet sammen (ulike cellekontakter). Metabolisme, næringstilførsel, distibusjon og renovasjon. Limbus

4 Metabolsk betydning (cornea er avaskulær), immunologisk betydning. Organiseringen av trabekelverket og kammervanndrenering. Sklera Lagene i sklera (Episklera, stroma og lamina fusca. Forbindelse med konjunktiva, cornea og Tennons kapselelse med tennons kapsel Øyelokket Funksjon, organisering. Hudlag,muskellag, submuskulære lag fiber lag, conjunctiva med ulike sekretoriske celler Uvea Choroidea (Lamina suprachoroidea,hallers lag Sattlers lag, Choriocapillaris og Bruchs membran). Corpus ciliare. Iris (fremre Grenselag, Stroma og sphinkter muskel, fremre epitel lag, dilitator muskel og bakre epitel lag Indre medier Linsen, kammervann og glasslegemet. Linsehistologi og akkommodasjons evne. Produksjon av kammervann og intraokulært trykk. Glasslegemets struktur og funksjon Øyets blodforskyning Sammenheng mellom Carotis, interna, a. Ophthalmica og den sentrale retinale arterie. Tåreapparatet Struktur og funksjon til glandula lacrimalis. Innervasjon. Tåreproduksjon, distribusjon og drenering. Tåresammensetning. Synsbanen Nervus opticus, Chiasma, Optisk trakt. Laterale geniculate body (LGB). Synsstrålingen (optic radiation). Visuell cortex Netthinnen Histologisk inndeling, reseptor, bipolar, ganglionceller. Blodforskyning. Reseptorfordeling og synsfeltutfall. Det okulomotoriske system Aktuelle hjernenrver og deres forløp. De ekstraokulære muskler med utspring forløp og feste. Histologi og fiberfordeling. Funksjon. PPRF og MLF. Supranukleære og subnukleære problemstillinger. Sammenhengen mellom akkommodasjon og konvergens Genetikk Mendels arvelover og generelle genetiske prinsipper Generell embryologi Befruktning, celle deling og celledifrensiering Okulær embryolog Innføring i hvordan øyets ulike strukturer utvikler seg. Okular immunologi og mikrobiologi Øyets spesifikke og uspesifikke immunforsvar. Øyets normalflora med gjennomgang av de mikroorganismene som øyet eksponeres mest for.

5 FARMAKOLOGI OFAR2001 Studieår: 2 Linje: Optometri Semester: HØST Studiepoeng: 3 MÅL Å gi studenten en innføring i generell farmakologi og kunnskap om de diagnostiske medikamenter som brukes i optometrisk praksis, den farmakologiske virkningen av disse, regulerende lovverk og handlingsplaner ved akutte bivirkninger. INNHOLD Generelle farmakologiske- og toksikologiske prinsipper. Relevante lovverk, Rekvirerbare preparater, Felleskatalogen, Innføring i øyepreparater, Cykloplegika, Mydriatika, Miotika, Lokal anestetika og medikamentinduserte okulære akuttsituasjoner. VURDERING Skriftlig multiple choice eksamen: 2 timer. Tilgjengelige hjelpemidler er: Standard: penn, blyant, viskelær og linjal. Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av evt. obligatoriske oppgaver. FORKUNNSKAPER Det anbefales at OOBI2001 (Okulær Biologi 1) følges parallelt med kurset. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Fagorienterte forelesninger og evt selvstudiumsoppgaver. LITTERATUR Pensumlitteratur SIMONSEN T, AARBAKKE J, LYSAA R. (2004) Illustrert farmakologi Bind 1. Fagboksforlaget. ISBN Kap (ca 75 sider). HOPKINS G, PEARSON RM (1998). O Connor Davies Ophthalmic drugs: Diagnostic and Therapeutic Uses 4th ed. Butterwort Heinemann. ISBN Kap. 1, 4, 6 9 (ca 95 sider). Støttelitteratur TØRISEN HM (red.) (2005): Felleskatalogen Felleskatalog over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge. Felleskatalogen AS, Oslo. (http://www.felleskatalogen.no) (Fritt tilgjengelig på nettet) LOV nr 64: Lov om helsepersonell m.v. FOR nr 455: Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek LOV nr 132: Lov om legemidler m.v. LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Optikeren 4 / 04. Temanummer om diagnostiske øyedråper. LIEW G, MITCHELL P, WANG JJ, WONG TY. (2006). Fundoscopy: to dilate or not to dilate? BMJ 332: 3. PANDIT RJ, TAYLOR R. (2000). Mydriasis and glaucoma: exploding the myth. A systematic review. Diabet Med 17: HEGVIK J-A, RYGNESTAD T. (2002). Behandling av alvorlige allergiske reaksjoner. Tidskr Nor Lægeforen 122: FRICKE TR, MANTZIOROS N, VINGRYS AJ. (1998). Management of patients with narrow angles and acute-closure glaucoma. Clin Exp Optom 81:

6 DETALJERT EMNELISTE Basal farmakologi - Farmakodynamikk - Farmakokinetikk - Legemiddelsformer og tilførselveier - Individuell variasjon i legemiddelsrespons - Legemiddelsinteraksjoner - Bivirkninger - Dosering av legemiddel - Legemiddels innvirkning på øyet Preparater med rekvireringsrett for optikerer Lovverk begrensninger i bruk, forpliktelser Administrasjonsveier for øyepreparater - Direkte injisering, systemisk, lokal - Applisering av øyedråper - Faktorere som påvirker effekten av øyedråpen Øyedråpers sammensetning - Beholder og oppbevaring Klassifisering av øyepreparater Cykloplegikum - Farmakologiske virkningsmekanismer og klassifisering - Kriterium for optimal virkning - Preparater med rekvisisjonsrett Preparater - Farmakologiske egenskaper - Klinisk bruk - Okulære og systemiske bivirkninger - Kontraindikasjoner Mydriatikum - Farmakologiske virkningsmekanismer og klassifisering - Kriterium for optimal virkning - Preparater med rekvisisjonsrett Preparater - Farmakologiske egenskaper - Klinisk bruk - Okulære og systemiske bivirkninger - Kontraindikasjoner Miotikum - Farmakologiske virkningsmekanismer og klassifisering - Kriterium for optimal virkning - Preparater med rekvisisjonsrett Preparater - Farmakologiske egenskaper - Klinisk bruk - Okulære og systemiske bivirkninger - Kontraindikasjoner

7 Lokalanestetikum - Farmakologiske virkningsmekanismer og klassifisering - Kriterium for optimal virkning - Preparater med rekvisisjonsrett Preparater - Farmakologiske egenskaper - Klinisk bruk - Okulære og systemiske bivirkninger - Kontraindikasjoner Besvimelse / Synkope - Akuttvedtak ved kollaps - Basal hjerte- lung redning (eget kurs) Anafylaksi - Akuttbehandling - Adrenalin (EpiPen) Akutt vinkelblokk - Behandlingsregimer Akuttbehandling i optom GENERELL PATOLOGI OGPA2001 Studieår: 2 Linje: Optometri Semester: HØST Studiepoeng: 5 MÅL Gi studenten grunnleggende kunnskap i generell og organ spesifikk sykdomslære. INNHOLD Organisering av norsk helsevesen, generell patologi og et utvalg av organ spesifikke patologier VURDERING Skriftlig eksamen 2 timer. Tilgjengelige hjelpemidler er: Standard: penn, blyant, viskelær og linjal. Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av evt. obligatoriske oppgaver. FORKUNNSKAPER Det anbefales at OBIO 1001 er bestått før studenter følger kurset. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Fagorienterte forelesninger og selvstudiums oppgaver. LITTERATUR Pensumlitteratur BERTELSEN B-I. (2000). Patologi: Menneskets sykdommer, Gyldendal Akademisk (185 sider). Støttelitteratur KUMAR V, COTRAN RS, ROBBINS SL. Basic Pathology 6th ed. WB Saunders Company, Philadelphia. DETALJERT EMNELISTE

8 Undersøkelsesmetoder. Anamnese. Supplerende undersøkelser. Vevsprøver. Spesialisering. EØS-avtalen. Hovedspesialiteter i medisin i Norge. Viktige profesjoner i tillegg til medisin. Sykehusorganisering. DRG-systemet - case mix-problematikken. Stortingsmelding nr. 9, Helseforetaksloven, odelstingsproposisjon nr. 66 ( ). Finansiering av helsetjenester. Eksempel på regionhelseforetak. Akutt og kronisk inflammasjon. Celledød, regenerasjon og tilheling, trombose og sjokk, ødem, immunsykdommer, arvelige sykdommer, infeksjonssykdommer, læren om svulster. Akutt inflammasjon. Purulent- serøs- fibrinøs- hemorragisk betennelse. Utbredelse: flegmone, erysipel, empyem, lymfangit, lymfadenit. bakteriemi, sepsis. Kronisk infeksjon. Mononucleære celler, lymfocytter og plasmaceller inklusive makrofager, vevsdestruksjon, proliferasjon av kar, fibrose. Celledød. Hypertrofi, atrofi. Regenerasjon og tilheling. Ødem. Hydrostatisk trykk. Redusert kolloidosmotisk trykk. Obstruksjon av lymfedrenasjen. Trombose, venøs og arteriell emboli. Infarkt. Sjokk. Autoimmune sykdommer. Reumatoid artrit. Sjøgrens syndrom. Primær og sekundær immundefekt. AIDS. Genetisk betingede sykdommer. Kromosomfeil. Down-, Klinefelter- Turner- syndrom. Dominante, ressesive arvelige sykdommer. Kjønnsbunden arv. Multifaktoriell arv. Teratologi. Svulstlære. Inndeling av svulster, benigne, maligne. Diagnostikk, gradering, stadieinndeling, prognose og behandling. Sykdommer pga. miljø. Alkohol- narkotika- og tokakk-relaterte sykdommer. Iatrogene sykdommer. Tungmetallforgiftning. Hypo- og hypertermiske skader. Sykdom og skade pga. radioaktiv stråling. Ernæringsykdommer. Vitaminmangelsykdommer. Infeksjonssykdommer. Resistens. Virulens. Smitteveier. Virus. Herpes zoster. Herpes simplex. Mononucleosis infectiosae. Bakterier. Streptokokker. Stafylokokker. Meningokokker. Skarlagensfeber. Difteri. Meningit. Gonorrhoe. Syfilis.Tuberkolose. Clamydia. Kolonbakterier. Klostridiumbakterier. Stivkrampe, gassgangren og botulismus. Sykdommer i blodårene. Mønckebergs mediasklerose, arteriolosklerose, aterosklerose. Aneurisme. Hypertensjon. Åreknuter. Haemorrhoider. Arteritis temporalis. Hjertesykdommer. Angina pectoris. Hjerteinfarkt. Hjertesvikt. Myokardit. Endokardit. Hjerteklaffefeil. Lungesykdommer. Atelektase. Bronkopneumoni. Lobær pneumoni. Bronkit. Astma. Emfysem. Kronisk obstruktiv lungesykdom. Lungekreft. Lungeemboli. Basal hjerte-lunge-redning.

9 Sykdommer i nyrene og urinveiene. Sykdommer i glomeruli, tubuli og interstitium, i nyrenes blodårer. Nyrecyster. Urinretensjonssykdommer. Nyrekreft. Nyrestein. Nyrebekkenog blærebetennelse. Fordøyelsessykdommer. Refluksøsofagit. Spiserørskreft. Etseskader. Mage- og tolvfingertarmsår. Magekreft. Infektiøs enterit. Crohns sykdom. Malabsorpsjon. Ulcerøs colit. Kreft i tykktarm og endetarm. Divertikulose, divertikulit. Leversykdommer. Ikterus. Hepatit A, B og C. Skrumplever. Leverkreft. Gallesteinsykdom. Sykdommer i pankreas. Pankreatit, bukspyttkjertelkreft. Diabetes mellitus. Diabetisk nefropati, diabetisk retinopati, diabetisk angiopati og diabetisk nevropati. Sykdommer i endokrine organer. Hypofyseadenomer. Akromegali. Diabetes insipidus. Tyreotoksikose. Myksødem. Struma. Kreft i skjoldkjertelen. Hyperparatyreoidismus. Cushing syndrom. Addisons sykdom. Sykdommer i de mannlige kjønnsorganer. Hydrocele testis. Varicocele. Spermatocele. Epididymi. Testikkelkreft. Prostatahyperplasi. Prostatakreft. Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganer. Menstruasjonsforstyrrelser. Herpes simplex type 2. Egglederbetennelse. Ekstrauterin graviditet. Muskelknuter i livmoren. Ovarialcyster. Kreft i livmorhalsen. Cervixkarsinom. Kreft i livmorslimhinnen. Kreft i eggstokkene. Sykdommer i brystkjertlene. Fibroadenomatose. Brystkreft. Sykdommer i nervesystemet. Intrakraniell trykkøkning. Kreftsvulster i hjernen. Hjerneblødning. Hjerneinfarkt. Subarachnoidalblødning. Hodeskader. Subdural- og epiduralbløning. Epilepsi. Meningit. Encefalit. Hydrocefalus. Multippel sklerose. Parkonsons sykdom. Alzheimers sykdom. Huntingtons sykdom. Amyotrofisk lateralsklerose. Sykdommer i blodet, benmargen og lymfatiske organer. Anemityper. Blødningssykdommer. Koagulasjonsdefekter. Trombocytopeni. Malignt lymfom. Lymfatisk og myelogen leukemi. Myelomatose. Sykdommer benvev, muskler og ledd. Dvergvekst. Osteoporose. Osteogenesis imperfekta. Osteomer. Sarkomer. Progressiv muskeldystrofi. Myastenia gravis. Reiters sykdom. Reumatoid artrit. Bechterews sykdom. Artrose. Hudsykdommer. Eksem. Erysepelas. Herpes zoster. Skabb. Nevus. Malignt melanom. Epitelcellekarsinom. Basalcellekarsinom.

10 Studieår:2 Linje: Optometri Semester: HØST Studiepoeng: 4 MÅL Gi studenten teoretiske og praktiske kunnskaper i optometrisk synsundersøkelse av pasienter med ulike refraksjonstilstander Studenten skal være i stand til å gi adekvat pasientbehandling og pasient- informasjon. INNHOLD Anomalier i forbindelse med Epidemiologi, anamnese og symptomer. Klinisk undersøkelse og ulike metoder for bestemmelse av refraktiv tilstand Innledende tester satt i system. Nærkorreksjon for presbyope. Aldersforandringer og synsundersøkelser på eldre. Aniseikoni, afaki, pseudoafaki, intraokulære linser: Epidemiologi, årsaker, symptomer og prognoser. Klinisk undersøkelse og ulike metoder for bestemmelse av refraktiv tilstand VURDERING Skriftelig eksamen 2 timer. Tilgjengelige hjelpemidler er standard: penn, blyant, viskelær og linjal Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: Det anbefales at studenten har bestått emnet OREF 1001 refraksjon 1. Det anbefales at emnene OVIS 2001 Visuell persepsjon 2 og OBIN 2001 Binokulært syn 1 følges parallelt STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Undervisningsopplegget består av forelesninger, gruppeundervisning, selvstudium og praktisk arbeid. Pasienter kartotekføres. LITTERATUR David B Elliot; Clinical procedures in primary care 2.nd.Ed Butterworth and Heinemann (2003) ISBN Nancy.B Carlson, Daniel Kurtz Clinical procedures for ocular examination 3.rd. Ed McGraw-Hill Companies Inc (2004) ISBN ANNET Studenten må ha tilgang til enkelte optometriske håndinstrumenter som cover, fikseringspinne, prøvebrille, retinoskop og oftalmoskop DETALJERT EMNELISTE Kort repetisjon av objektiv refraksjon

11 Kort repetisjon av subjektiv refraksjon, samt binokulær avballansering Anamnese Innledende tester, herunder: måling av visus, evt med pinhole covertest akkomodasjonsbredde konvergensnærpunkt pupillerefleks motilitetstest konfrontasjonstest, synsfelts yttergrenser måling av pupilledistanse øyedominanstester Anisometropi og anisekoni, klassifisering, symptomer, og tiltak Afaki; refraksjon og korreksjonsmetodet Presbyopi og akkomodasjon Aldersrelaterte forandringer med kort innføring i noe generell- og øyepatologi

12 VISUELL PERSEPSJON 2 Studieår: 2 Linje: Optometri Semester: HØST Studiepoeng:6 OVIS2001 MÅL Gi studenten en teoretisk grunnlaget som er nødvendig for å forstå radiometri, fotometri, og visuell persepsjon av lys, form, dybde, bevegelse og farger. Students vil erverve seg en grunnleggende forståelse for testing av fargesyn og ulike tester som er tilgjengelige for optometrister. Studenten skal kunne anvende OVIS2001 på nye og beslektede fagområder. INNHOLD Beskrivelse av emnet: Emnet inneholder Radiometri, fotometri, visuell persepsjon av lys, form, dybde, bevegelse og farger. Introduksjon til pediatrisk og geriatrisk visuell utvikling, samt aldersrelaterte forandringer VURDERING Skriftlig (eventuelt Multiple Choice) eksamen, 2 timer. Tilgjengelige hjelpemidler til eksamen er: Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver. FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: OVIS2001 bygger på OVIS 1001 Visuell Persepsjon 1, OOPT1001 Optikk 1, OREF1001 Refraksjon 1, ROMA1001 Matematikk 1 og ROMA1002 Matematikk 2. Studenten skal kunne anvende emnet i praktisk klinisk sammenheng i kurset Refraksjon 2 som blir undervist parallelt. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Fagorienterte forelesninger og gruppetimer, to til tre laboratorieoppgaver, gruppetimer og selvstudiumsoppgaver. LITTERATUR Pensumlitteratur Kaufman P. L. and Alm A. (2002) Adler s Physiology of the eye (10th edition), Mosby, ISBN : Kap. 16 Entopic Phenomena: s Kap. 17 Visual Acuity: s Kap. 20 Temporal properties of vision: s Kap. 22 Colour vision: s Bjørset H-H. (1980) Lysteknikk, Lys og belysning, Pensumtjeneste (Universitetsforlaget), ISBN : Strålingsfysiske begreper og enheter (s.9-13); Øyets reaksjon på lysstråling (s.15-17); Lystekniske begreper og enheter (s.19-25); De fotometriske grunnlover (s.27-34); Framstilling av lys (s.61-72); Måleutstyr og målemetoder (s ).

13 Voke J. (1999) Radiation effects on the eye, Part 1. Optometry Today, May 21. s Voke J. (1999) Radiation effects on the eye, Part 3a. Optometry Today, July 16. s Voke J. (1999) Radiation effects on the eye, Part 3b. Optometry Today, July 30. s Kabat A. G. and Sowka J. W. (2001) A clinician's guide to flashes and floaters, Optometry Today, March 23 s Henson D. B. (1993) Visual Fields, Oxford University Press, ISBN : Kap. 2 Psychophysics: s Davson H. (1990) Davson s Physiology of the Eye (5th edition), Macmillan, ISBN : Kap. 13 Flicker: s Kap. 15 Wavelength discrimination and the theory of colour vision: s Gregory R. L. (1990) Eye and brain 4th Edition, Weidenfields Paperbacks, ISBN : Kap. 7 Seeing movement: s Kap. 8 Seeing colour: s Zeki S. (1993) A vision of the brain, Blackwell Scientific Publications, ISBN : Les om akinetopsia (Kap. 10): s 82-86, og s Les om Achromatopsia (Kap. 27): s Birch J. (2001) Diagnosis of defective colour vision 2nd Edition, Butterworth Heinemann, ISBN : Kap. 1-7: s Kap 10-11: s Atkinson J. (2000). The developing visual brain, vol. No. 32. Oxford Medical Publications, Oxford. Kap. 2, 3, 4 p 7-56 Leat S., Shut R. & Westhall C. (1999). Assessing children's vision. A handbook. Butterworth- Heinemann, Oxford. Kap. 7. s Kap. 10 s Rosner J. & Rosner J. (1990). Paediatric optometry. Butterworths, Boston Støttelitteratur Carlson, N. B. et al. (1996) Clinical Procedures of Ocular Examination, Appelton & Lange, ISBN : Visual Acuity, Pinhole visual acuity: s 14-20

14 Zadnik, K. (1997) The Ocular Examination, Saunders, ISBN : Kap. 2 Visual Acuity (Bullimore M. A.): s Levine M. W., Shefner J. M. (1991) Fundamentals of sensation and perception 2nd Edition, Brooks/Cole, ISBN : Kap. 14 The perception of movement: s Schwartz S. H. (1999) Visual Perception, Appleton & Lange, ISBN : Kap. 7 Spatial Vision: s ; Kap. 4 Photometry: s Burr D. C. (1991) Vision and Visual Dysfunction, Vol 5, Limits of Vision, J. J. Kulikowski, V. Walsh & I.J. Murray (eds), Macmillan Press, ISBN : Kap. 12 Human sensititvity to flicker and motion: s Valberg A. (1998) Lys, Syn og Farge, Tapir, ISBN Følsomhet og respons: s Kontrastfølsomhet: s Syn og erfaring (Visuelle illusjoner): s 21 Optikk (Synsskarphet, kontrastgjengivelse): s Persepsjon av rom s Farge og Fargefysiolgi: s Hjerneprosesser og Nevrale korrelater til perseptive egenskaper: s Fotometri: s Hubel D. H. (1995) Eye, Brain and Vision, Scientific American Library, ISBN Brown B, Lovi-Kithvin JE (1989), Temporal summation in age-related maculopathy, Optom & vis sci, s Donaldson, L., (2002) Paediatric Optometry, Part 1 Terminology and epidemiology, Optician, March 8, No 5841,Vol 223 s16-30 Freeman, HH, et al (2005), Measures of visual function and time to driving cessation in older adults. Optom Vis Sci. Aug;82(8): Gregory R.L. (1998) Eye and Brain, The psychology of seeing (5th Ed,) ISBN , s Rosenblom A.A (1988) Essential factors in the care of elderly patients, J Am Opt Ass, Vol 59, number 10, s

15 Rudduck G. (2002) Paediatric optometry, Part 2 The development of vision, Optician April 12, No 5846 Vol 223 s Saunders K., (2002), Paediatric optometry, Part 3 Assessment of visual acuity in infancy an early childhood, Optician May 10, No 5850 Vol 223 s Sekuler R. and Blake R., (1994) Perception, 3rd ed., ISBN Viner C. (2002) Paediatric optometry, Part 4 Refractive examination of children, June 14, No 5854 Vol 223 s B Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg 1. utgave Lyskultur. DETALJERT EMNELISTE Høst 3. semester 6sp/6 ECTS Visuell optikk 1. Radiometri Radiometri (stråling, intensitet, radians og irradians) Fotometri (luminans funksjon, luminans intensitet, luminans og illuminans, Lambert og cosinus lover) Spectral transmissjon av okulære media Retinal illuminans Stråling og påvirkning (infrarødt, synlig stråling og ultrafiolett stråling) 2. Entoptiske fenomen Karakteristikk og årsak til ulike fenomen som involverer cornea, linse og vitreus Fenomen som påvirkes av vakulære og sirkulære forandringer (Purkinje tre, kapilært nettverk) Fenomen assosiert med sentralsynet (Maxwells spot, Haidingers brushes) Fenomen assosiert med retniale strekkinger eller andre retinale endringer (Moore's lightning streaks, blue arcs of the retina, fosfener) Stråling og øyet Visuell persepsjon 3. Lys persepsjon Absolutt lyspersepsjon og grenseverdier (spektrale, avstandsmessige, og temporale aspektre) Lyshets forskjeller og grenseverdier (Webers og DeVries-Rose lover), spesifikasjon av kontrastsyn Lys og mørke adaptasjon, prosesser og teori Spatial og temporale summasjons karakteristikker (Riccos, Pipers og Blochs lover) 4. Persepsjon av form Statisk visus Spatial kontrast sensitivitet Modulation transfer function (MTF) Sinus and square waves Vistech charts Illusjoner Perspektiv Form konstant Spatial freqency illusjon 5. Persepsjon av rom Retnings og dybde diskriminering (monocular and binocular cues, oculocentric and egocentric localization)

16 Karakteristikker av sensorisk funksjon (binokulær interaksjon inkl. summering, suppresjon og rivalisering, korresponderende punkter inkl. horopter) Utvikling av sensorisk fusjon og binokularitet Avvikende persepsjon av retning og avstand (aniseikoni og amblyopi) Sensorisk-motor interaksjoner (fiksering, diasparitet, past pointing, visuelt guida oppførsel, kroppsholdning-og oppfattet orientering og self-motion) 6. Motion/bevegelse Faktorer involvert i bestemmelse av reell og virtuell bevegelse Bevegelses etter-bilder Stabilisering Dynamisk visus 7. Temporal persepsjon Kritisk flikker-fusjon frekvens Bartley brightness enhancement Successive contrast and masking Temporal contrast sensitivity function Troxler effekt Saccadic supresjon 8. Farge persepsjon Kromatisk diskreminering (hue og saturation) for normalt defekt fargesyn Fargemiks og synsinntrykk Farge kontrast, konstant og adaptasjon Farge spesifisitet og colorimetri (CIE) Spektral sensitivitet til personer med normalt og defekt fargesyn Mekanismer til fargedefekter 9. Anomailer og fargesyn Fargesyn anomalier fordelt på forekomst og type Anomalous trikomasi Dikromasi Monokromasi Fargesynstester til bruk ved synsscreening og diagnostisering av medfødte fargesyns anomalier Pseudoisochromatiske tester Sorterings tester som Farnsworth Panel D-15, Farnsworth-Munsell 100-Hue Anomaloskop Omgivelser for fargesynstestene (lyssetting, adaptasjon) 10. Sosiale implikasjoner for personer med defekt fargesyn (fargesyns anomali) Skole Yrkesvalg Pasient informasjon Pasientens strategi for å leve med tilstanden Rådgiving Spesielle hjelpemidler Mennesket og synsutvikling 11. Barn (pediatri) Visus Visual Evoked Potentials (VEP) Rutemønster Elektrisk respons Preferential looking (PL) Keeler Acuity Card/Cardiff. Optiker avhengig

17 Pasient avhengig Kontrast sensitivitet Refraktiv status og refraktive feil Fargesyn Spektral transmisjon i okulære media Form reproduksjon og persepsjon Normal bevegelses utvikling (motor development) 12. Effekt av synsdeprivasjon (dyremodeller) Plastisiteten i systemet Dyremodeller (katt og ape) Lys og mønster deprivasjon Monokulær og binokulær deprivasjon Refraktive feil Cataract 13. Eldre (geriatri) Visus Kontrast sensitivitet Refraktiv status og refraktive feil Fargesyn Spektral transmisjon i okulære media Lyssensitivitet Blending(disability and discomfort) Mørke adaption, blendings- recovery Synsfelt Critical flicker fusion frequency Annet

18 OPTOTEKNIKK 2 OOTE2002 Studieår:2 Linje: Optometri Semester: HØST/VÅR Studiepoeng: 5 MÅL Gi en teoretisk og praktisk innføring i optiske hjelpemidler og instrumenter. Gi studentene kunnskap om brilleglass og bruk av ulike optiske løsninger. Opplæring i bruk av maskiner og utstyr. Materialkunnskap for å vurdere ulike glasstyper og fatningsmaterialer samt individuell tilpasning, innsliping og reparasjon. Alle briller som lages må være innenfor gjeldene toleranse regler INNHOLD Studentene vil få en rekke praktiske og skriftlige oppgaver tilpasset en moderne optometrisk praksis. Innsliping, reparasjon og tilpasning av forskjellige typer synshjelpemidler og en teoretisk framføring innenfor optoteknikk. VURDERING Studentene vil fortløpende bli vurdert etter hvert som de leverer inn oppgavene i optoteknikk. Snittet av karakterene på oppgavene vil danne grunnlaget for endelig karakter i faget. Er en del av oppgavene ikke levert inn eller oppgaven har fått karakteren F, vil studenten bli vurdert om hun/han har bestått faget. Det er derfor ikke eksamen i emnet. FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: Det forutsettes at OOPT 1001 Optoteknikk 1 er bestått før kurset følges. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Undervisningsopplegget er fagkonsentrert med innlagte øvinger. Labutstyr som benyttes er tilgjengelig på optoteknisk laboratorium.. LITTERATUR Pensumlitteratur Mo Jalie, Ophtalmic Lenses & dispensing, ISBN Beskriver glass og glasskunnskap samt teknologi. Brooks C. W. Borish I.M. System for Ophtalmic Dispensing. 2 ed, 1996, ISBN Beskriver mye om praktisk brillearbeid ss tilpassninger og målsetninger. Engod del om bi.glass av eldre type. Henri Obstfeld, Spectable Frames and their Dispensing, 1997, ISBN Beskriver mye praktisk mhp. det å lage briller, PD og PD måling og work shop samt historikk, design og materialer. Hans Ormelfot og Gunnar Tveten, Optikk, 1993, ISBN Den eneste boken på norsk og har det meste. Heiner Bohn, Technologie fur Augen optiker, 2002, ISBN Beskriver om materialer og produksjon av fatninger og glass. Freeman, Optics, 1990, ISBN ANNET Studentene må selv skaffe enkelt utstyr slik som skrutrekkere

19 DETALJERT EMNELISTE Optotekniske oppgaver 1. Lodding av metallbrille og sveising av plastsinnfatning. 2. PD måling 3. Fokusmåler 4. Velge innfatning til pasienter/kunder 5. Brilletilpasning 6. Ulike brilleglasstyper og glasstørrelser 7. Sentrering av brilleglass 8. Brilleglassfasett 9. Innsliping av briller med vektlegging av garnityrlignende briller 10. Innsliping glass som krever spesielle hensyn 11. Verifisering av brilleglass 12. Kontrollmåling av ferdige briller. Ta hensyn til aksepterte toleransegrenser. 13. Brillematerial kunnskap 14. Motstandskraft i brilleglass. Mulig å utføre praktiske tester 15. Europeisk lovgivning i forhold til brilleglass og innfatninger samt profesjonsutøvelse på tvers av landegrenser. 16. Vernebriller og øyevern.

20 PRAKSIS OPRA 2002 Studieår: 2 Linje: Optometri Semester: VÅR Studiepoeng: 20 MÅL Hensikten med praksisperioden er å omsette og videreutvikle teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter gjennom eget arbeid under veiledning, refleksjon og oppgaveløsning. Studenten skal oppnå erfaring med, og innblikk i, ulike deler av optometrisk virksomhet, samt utvikle økt forståelse for tverrfaglig samarbeid. INNHOLD Hovedtemaene i praksisperioden er synsundersøkelse og optoteknikk og omhandler følgende: 1. refraksjon 2. samsynsvurdering 3. rådgivning i forhold til optisk korreksjon 4. optoteknisk verkstedarbeid 5. jus og etikk i optometrisk praksis VURDERING For å bestå emnet må studenten ha levert og fått godkjent obligatoriske oppgaver, nådd målene om antall synsundersøkelser og optotekniske oppgaver, oppfylle kravene til studentens ansvar i henhold til emnebeskrivelsen, samt og få godkjent sluttevalueringsrapporten. FORKUNNSKAPER Forutsetninger for å følge kurset: Det kreves at 1. og 2. semester er bestått før praksisperioden påbegynnes, i tillegg må alle oppgavene i være godkjent. Studenten må også bestå en praktisk prøve i refraksjon og samsynsvurdering. STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Semesteret vil være konsentrert rundt synsundersøkelser og optoteknisk arbeid i samsvar med veileder i optometrisk praksis. Det skal utføres skriftlige oppgaver og rapporter i henhold til praksishåndboken. Alle pasientene skal kartotekføres. LITTERATUR David B Elliot; Clinical procedures in primary care 2.nd.Ed Butterworth and Heinemann (2003)ISBN Nancy.B Carlson, Daniel Kurtz Clinical procedures for ocular examination 3.rd. Ed McGraw-Hill Companies Inc (2004) ISBN ANNET internett. Studenten må selv ha tilgang til enkelte optometriske håndinstrumenter og DETALJERT EMNELISTE Henviser til Praksishåndboken

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV. Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse

INFORMASJONSSKRIV. Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse INFORMASJONSSKRIV Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse Kunnskapstest for optikere vurdert av Norges Optikerforbunds Spesialistgodkjenningskomité til å inneha

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Seminar NDT nivå 3 personell.

Seminar NDT nivå 3 personell. Hva vil bli omtalt? Hva påvirker synet vårt? dosent/optiker Magne Helland Høgskolen i Buskerud Avdeling for optometri og synsvitenskap Kongsberg Introduksjon! Kort om synsfunksjonen! Synsskarphet (visus)!

Detaljer

VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng)

VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng) Videreutdanning 2014-2015 Side 1/5 VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng) Norsk Videreutdanning bachelor nivå deltid Høst 2014 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: kan gjøre rede for indikasjoner

Detaljer

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk EMNEBESKRIVELSE Studieløpsemne 1. Grad Bachelor i Osteopati 2. Semester 4.semester/2. studieår 3. Studiepoeng 10 4. Emneansvarlig Høyskolelektor Martin Engedahl 5. Forkunnskaper Bestått MED 4 og 5 ved

Detaljer

Studieplan 2014 2016. Videreutdanning i Øyesykepleie 60 studiepoeng. Kull 2014 høst

Studieplan 2014 2016. Videreutdanning i Øyesykepleie 60 studiepoeng. Kull 2014 høst Side 1/16 Studieplan 60 studiepoeng Kull 2014 høst HBV - Fakultet for Helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235, 3003Kongsberg tlf. 31008000 e-post: postmottak@hbv.no Filnavn: Side 2/16

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Læringsmål og læringsutbytte i 8.semester (2012)

Læringsmål og læringsutbytte i 8.semester (2012) Læringsmål og læringsutbytte i 8.semester (2012) I 8. semester inngår fagene psykiatri (voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri) og øyesykdommer foruten farmakologi, anatomi, nevrobiologi, patologi

Detaljer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene

Detaljer

Studieinnhold 2012-2013. Bachelor i optometri. 1. klasse (kull 2012)

Studieinnhold 2012-2013. Bachelor i optometri. 1. klasse (kull 2012) HiBu Bachelor i optometri Gjelder for studieåret 2012-2013 Side 1/32 Studieinnhold 2012-2013 Bachelor i optometri 1. klasse (kull 2012) Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41, 3611 Kongsberg 32 86 95 00 / 32

Detaljer

Studieplan. studieår 2013-2016. Bachelorgrad i optometri. kull 2013-2016

Studieplan. studieår 2013-2016. Bachelorgrad i optometri. kull 2013-2016 HiBu - Fakultet for helsevitenskap Bachelor i Optometri 2013-2016 Side 1/7 Studieplan studieår 2013-2016 Bachelorgrad i optometri kull 2013-2016 Høgskolen i Buskerud Fakultet for Helsevitenskap Institutt

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Litt historikk Blendingsproblematikk er ikke noe nytt fenomen Menneskene har i uminnelige

Detaljer

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI UTARBEIDET AV NORGES OPTIKERFORBUND, 05-10 FORORD Retningslinjer i klinisk praksis innen optometri gir optikere et verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet. En ryddig

Detaljer

Studieplan. studieårene 2014-2017. Bachelorgrad i optometri. kull 2014

Studieplan. studieårene 2014-2017. Bachelorgrad i optometri. kull 2014 Studieplan studieårene 2014-2017 Bachelorgrad i optometri kull 2014 HBV: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Fakultet for Helsevitenskap Institutt for optometri og synsvitenskap Frogsvei 41, 3611 Kongsberg

Detaljer

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI UTARBEIDET AV NORGES OPTIKERFORBUND, 05-08 FORORD Målet med retningslinjer i klinisk praksis innen optometri er å gi optikere et verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet.

Detaljer

Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares?

Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares? Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares? LHLs helsekonferanse 2015 Dag Album Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Anseelse (prestisje)- og

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Studieplan Profesjonsår i osteopati 7. semester

Studieplan Profesjonsår i osteopati 7. semester Studieplan Profesjonsår i osteopati 7. semester 1. Grader Profesjonsgrad D.O. Det fjerde året i osteopatiutdannelsen er et fordypningsår med klinisk praksis ved studentklinikken, emnespesialisering, teoretisk

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner. Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn..

Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner. Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn.. Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn.. 1 2070 Råholt Agenda Helsekrav klasse 1 Førstegangsundersøkelsen Forlengelse-

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3 Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50

Detaljer

Diabetes og øyekomplikasjoner. David Simonsen

Diabetes og øyekomplikasjoner. David Simonsen Diabetes og øyekomplikasjoner David Simonsen EPIDEMIOLOGI RISIKOFAKTORER PATOGENESE INNDELING BEHANDLING Epidemiologi hyppigst enkelt årsak til ervervet blindhet i yrkesaktive aldersgrupper i Norge 6

Detaljer

Filterbriller og synshemmede

Filterbriller og synshemmede Filterbriller og synshemmede Fagfeltet rehabilitering av synshemmede er et omfattende og svært mangfoldig område. Antall synshemmede vil temmelig sikkert øke betydelig i årene som kommer. Dette vil sette

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Øyesykdommer 13 14 Barn der det er fare for amblyopiutvikling

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter Ved Ki-Terapi skolen Moelv 1 Fagoversikt /emner: Fagområder: Anatomi Fysiologi Patologi: Ki-Terapi Skolen vil følge

Detaljer

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Optiker Tambartun Kompetansesenter Syns- og lyslaboratoriet en liten, men viktig del av Tambartun Etablert i 1995 Professor Arne Valberg, Institutt for

Detaljer

Arvelige lidelser hos Siberian Husky

Arvelige lidelser hos Siberian Husky Arvelige lidelser hos Siberian Husky av Anita H. Engebakken, Snøfrost Siberian Husky Jeg vil fremover skrive noen artikler som omhandler ulike temaer rundt Siberian Husky. Artikler relatert til rasens

Detaljer

Studieplan 2013 2017. 120 studiepoeng

Studieplan 2013 2017. 120 studiepoeng Side 1/36 Studieplan 120 studiepoeng HiBu Fakultet for Helsevitenskap, Institutt for optometri og Høgskolen i Buskerud Postboks 235 N-3603 Kongsberg Tlf. +47 32 86 95 00 Fax.+47 32 86 95 16 postmottak@hibu.no

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

10/9/2013 HORNHINNESÅR OG ANDRE ARVELIGE ØYELIDELSER HOS BOXER ØYETS ANATOMI. Ernst-Otto Ropstad, Phd, DVM, Dipl ECVO Norges veterinærhøgskole

10/9/2013 HORNHINNESÅR OG ANDRE ARVELIGE ØYELIDELSER HOS BOXER ØYETS ANATOMI. Ernst-Otto Ropstad, Phd, DVM, Dipl ECVO Norges veterinærhøgskole HORNHINNESÅR OG ANDRE ARVELIGE ØYELIDELSER HOS BOXER Ernst-Otto Ropstad, Phd, DVM, Dipl ECVO Norges veterinærhøgskole 1 Øyets anatomi Øyelokk HORNHINNESÅR OG ANDRE ARVELIGE ØYELIDELSER HOS BOXER Distichiasis

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige

Detaljer

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling

Detaljer

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Bente Haughom, øyelege 2.sept 2011

Bente Haughom, øyelege 2.sept 2011 Bente Haughom, øyelege 2.sept 2011 Begreper: Myopi: Nærsynthet, trenger minus-glass Hypermetropi: Langsynthet, trenger pluss-glass Astigmatisme: Trenger minusglass i en gitt akse Presbyopi: Alderslangsynthet,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve. Kull V01. Onsdag 11. august 2004

Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve. Kull V01. Onsdag 11. august 2004 Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve Kull V01 Onsdag 11. august 2004 Oppgave 1 En tidligere frisk mann kommer til legen fordi han har vært svimmel i noen måneder. Tilfeldig har han merket at når han

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

HØGSKOLEN I BUSKERUD AVDELING FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP HOVEDPROSJEKT 2007/2008

HØGSKOLEN I BUSKERUD AVDELING FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP HOVEDPROSJEKT 2007/2008 HØGSKOLEN I BUSKERUD AVDELING FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP HOVEDPROSJEKT 2007/2008 OPPGAVE TITTEL Instrumentering i optometrisk praksis vurdert opp mot Norges Optikerforbunds kliniske retningslinjer

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer 1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011

Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011 Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011 Diabetes er assosiert med Diabetisk retinopati Hjernenervepareser(3.,4. og 6.) Glaucoma Katarakt Rask refraksjonsendring (hyperopi/myopi) Diabetisk retinopati(dr)

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Rehabilitering og fysioterapi for hund og katt

Rehabilitering og fysioterapi for hund og katt Rehabilitering og fysioterapi for hund og katt Foreløpig program- Samling 1; introduksjon til rehabilitering og fysioterapi. Forberedelse før samling 1: Pensumlitteratur: Canine Rehabilitation and Physical

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene

Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Trygve Kongshavn Fastlege Avd sjef Praksiskonsulentordningen (PKO) i vestre Viken Målsetning: Trygghet

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Fargesynets betydning i dagens luftfart: Definisjon, testmetoder og praktiske implikasjoner

Fargesynets betydning i dagens luftfart: Definisjon, testmetoder og praktiske implikasjoner Fargesynets betydning i dagens luftfart: Definisjon, testmetoder og praktiske implikasjoner Jörn Beckröge Øyelege Fargesynets betydning i dagens 1. Bakgrunn luftfart: Agenda 2. Fargesynets fysiologi 3.

Detaljer

Grunnmedisin, Våren 2014

Grunnmedisin, Våren 2014 Grunnmedisin, Våren 2014 NNH- Godkjent Anatomi & fysiologi, offentlig godkjent, 10 studiepoeng Patologi & Sykdomslære Mikrobiologi, Førstehjelp www.sirius-skole.no, post@sirius-skole.no Copyright Sirius

Detaljer

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Eksamen 7. semester 10. juni 2005 Ordinær prøve. Kull V02

Eksamen 7. semester 10. juni 2005 Ordinær prøve. Kull V02 Eksamen 7. semester 10. juni 2005 Ordinær prøve Kull V02 Oppgave 1 En 3 år gammel gutt har hatt gradvis tiltagende heshet, og med tiden blir hans stemmeproblem permanent. Han får visse pusteproblemer når

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer