Filterbriller og synshemmede

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Filterbriller og synshemmede"

Transkript

1 Filterbriller og synshemmede Fagfeltet rehabilitering av synshemmede er et omfattende og svært mangfoldig område. Antall synshemmede vil temmelig sikkert øke betydelig i årene som kommer. Dette vil sette krav til en god og faglig basert organisering av tjenesten. Et naturlig utgangspunkt for en synsrehabilitering er en grundig behovsanalyse og resultater fra kvantitative synsmålinger. Nødvendige bakgrunns- opplysninger vil blant annet være medisinsk diagnose, anamnese, visus, refraksjon, kontrastfølsomhet og fargesyn. Min erfaring er at hovedproblemet for svært mange synshemmede er lesing. Andre viktige områder er orientering/mobilitet samt dagligdagse gjøremål som for eksempel skriving, tvseing, matlaging, husvask, håndarbeid og hobbyer. Etterhvert har en fått et godt utvalg av forskjellige synshjelpemidler for eksempel innen optikk, elektronoptikk, data og ADL. En rekke tester har blitt videreutviklet og tilrettelagt for synshemmede (visustester, kontrasttester, fargesynstester etc). I de siste årene har en også blitt oppmerksom på den betydningen filterbriller kan ha for å lykkes med en synsrehabilitering. Mange synshemmede kommer uoppfordret inn på problemstillinger knyttet til lys, lysømfintlighet, blending, adaptasjon og kontraster. Dersom man er bevisst på områder hvor filterbriller kan ha en positiv effekt burde en relativt stor andel av pasientene få anbefalt denne type hjelpemiddel. I det følgende vil jeg prøve å gi et lite historisk tilbakeblikk, komme med noen definisjoner samt noen betraktninger rundt problemer knyttet til området filterbriller. Feltet er etter min mening preget av en del usikkerhet både med hensyn til anbefaling av type filterbrille, dokumentert effekt og forståelse av årsakene bak. Av Gaute Mohn Jenssen Historikk Blendingsproblematikk er ikke noe nytt fenomen. Menneskene har gjennom uminnelige tider på forskjellig vis prøvd å skjerme for lys, som nedsetter synsfunksjonen og/eller gir ubehag. Eskimoer på Grønland framstilte i tidligere tider avanserte snøbriller i tre eller skinn. Disse hadde en smal spalte foran øynene samt hull for utluftning over eller på sidene. Noen av egenskapene til disse snøbrillene var beskyttelse både mot UV lys og synlig lys. Brillene kunne forbedre visus opptil tre ganger under vanskelige synsforhold forårsaket av blending (Norn 1996). Brilleglass med farge har vært i bruk siden 1600-tallet. Grønne glass ble benyttet og de skulle være styrkende for øynene, fordi glassene var behagelige å se igjennom (Madsen 1984). Spesielle filterglass utviklet primært for synshemmede er av adskillig nyere dato. Noen av kravene som ble satt i forbindelse med utvikling av slike glass var blant annet: Redusert lystransmisjon uten nevneverdig visustap, spesiell spektral transmisjon for å beskytte stavene mer enn tappene, liten fargeforvrengning, samt absorbsjon både av UV og IR lys. Bakgrunnen for framstilling av et slikt filterglass var å minimalisere skadelig lys, som kunne ha en uheldig virkning på netthinnen til pasienter med retinitis pigmentosa. Et slik glass gikk under betegnelsen the Adrian filter og ble produsert av firma Carl Zeiss på begynnelsen av tallet (Brilliant 1999). Det er tydelig at den arvelige netthinnelidelsen retinitis pigmentosa har vært en viktig faktor for framstilling av filterglass. Den tyske ingeniøren Gerhardt Megla fikk ideen til et filterglass under en tenniskamp med en kollega, som hadde retinitis pigmentosa. Selv om vedkommende hadde relativt god synsfunksjon var han så plaget med blending at han ikke klarte å se tennisballen i motlys. Megla ønsket derfor å framstille et brilleglass som kunne redusere blendingen, uten å nedsette visus. Resultatet ble det såkalte CPF 550-glasset

2 (Corning Photochromatic Filters) som kom i 1981 (Marker og Rosenberg 1985). Tallbetegnelsen angir ved hvilken bølgelengde glassene har såkalt cut off. Dette betyr at et CPF 550-glass stopper stråler med kortere bølgelende enn 550 nanometer (nm). De mineralske fotokromatiske CPF-glassene finnes i dag i en rekke forskjellige varianter. I løpet av de siste årene har det kommet en rekke såkalte filterglass/filterbriller for synshemmede på markedet. Noen av de mest kjente er foruten CPF fra Corning, NoIr og UvShield fra NoIr Medical Technology og Clarlet medisinske linser fra Carl Zeiss. Også andre store glassleverandører som Essilor, Hoya og Rodenstock har ulike filterglass i sine sortimenter. Hva er et filterglass? Det finnes to hovedtyper av filterglass, fargede filtre ( colored filters ) og grå filtre ( neutral density filters ). Et farget filterglass absorberer (tar opp i seg) enkelte bølgelengder, mens andre transmitteres (slippes igjennom). Dette fører til at den spektrale spredningen av lys som kommer ut fra filteret er forskjellig fra det som treffer filteret. Dersom hvitt lys fra en lampe treffer et filter som sender ut et grønt lys, skyldes dette at filteret i stor grad absorberer de fleste bølgelengder bortsett fra de i området rundt 540 nm. Denne typen filter er et eksempel på et smalbåndet filter. Filterglass kan framstilles slik at de kun slipper igjennom en bestemt bølgelende. Disse kalles for interferens filtere. Filterglass som transmitterer et relativt bredt utvalg av bølgelengder kalles for et bredbåndet filter. Betegnelsen kantfilter brukes på glass som stopper alle stråler under en oppgitt bølgelengde.grå filterglass har en flat transmisjonskurve. Dette betyr at transmisjonen er lik for alle bølgelender og glassene forårsaker i liten grad fargeendring (Schwartz 1999). Enkelte definerer filterglass for synshemmede kun til å være linser som endrer den synlige delen av spekteret. Det vil i praksis si farget brilleglass og ikke nøytrale grå glass (Eide 1993, Gustafsson 1999). Egen erfaring har vist at neutral density filtere (ND filtere) er av vesentlig klinisk betydning og disse bør komme med i kategorien filterbriller for synshemmede. Filterglass lages både av mineralsk og organisk materiale. De kan være overflatefarget, gjennomfarget eller fotokromatiske. En stor andel av filterløsningene kan leveres både som enstyrke- og flerstyrke glass. Disse kan kombineres med vanlige overflatebehandlinger som antirefleks og herding. Kombinasjon mellom filter og polarisasjon er også tilgjengelig. Et stort utvalg av filterløsninger presenteres som planlinser i form av forhengere, bakhengere eller egne briller. Områder hvor filterbriller kan benyttes Filterbriller har vist seg særlig nyttige knyttet til områder som fotofobi, lysskyhet/lysømfintlighet og ulik blendingsfølsomhet. Blending I følge Bjørset (1980) oppstår blending når det i synsfeltet forekommer flater, som er for sterkt lysende, har for høy luminans, i forhold til det midlere luminansnivået i omgivelsene. Det er vanlig å dele blending inn i to hovedtyper, nemlig synsnedsettende blending og ubehagsblending. Ubehagsblending kan hos synshemmede medføre store astenopiske plager og føre til at personer under bestemte lysforhold ikke klarer å oppholde seg utendørs (Brilliant 1999). Kontrastsyn

3 Kontrast kan enkelt defineres som graden av svarthet mot hvithet i et objekt (Patorgis 1998). Mens visustesting gir oss viktig informasjon om øyets oppløsningsevne, forteller kontrastfølsomhetstesting noe om kvaliteten til det funksjonelle synet. Ved å benytte såkalte sinusgittere med forskjellige spatiale frekvenser kan man framstille en persons kontrastfølsomhetskurve. Denne kurven viser at det normale menneskelige øyet har en maksimal kontrastfølsomhet ved ca 4 perioder (cycler) per grad. Dette betyr at synssystemet ved lav kontrast lettere registrerer moderate spatiale frekvenser enn både lave og høye spatiale frekvenser. Når visus registreres benyttes høykontrasttavler. Med tilnærmet normal visus befinner vi oss i et kontrastområde med høye spatiale frekvenser (ca 30 perioder per grad). Dette målet på høyfrekvent oppløsningsevne er svært viktig i dagens samfunn, fordi det sier noe om vår evne til å oppfatte detaljer (lesing, dataskjermer,skilt etc). Vanlig lesing som skal oppfattes behagelig skjer ved 3-4 perioder per grad. Visus representerer imidlertid kun ett punkt på kontrastfølsomhetskurven og sier svært lite om vår evne til å oppfatte omgivelsene under forskjellige kontrastforhold. For å kunne orientere oss, samt gjenkjenne objekter som trær, biler, en hund eller et ansikt, er det vår kontrastfølsomhet for lave og midlere spatiale frekvenser vi baserer oss på (Schwartz 1999). Kontrastfølsomheten endrer seg med avstanden fra fovea (Valberg 1998). Dette kan bety at personer med diagnosen makuladegenerasjon, som i stor grad utnytter sitt perifere syn, får en redusert kontrastfølsomhet. Pasienter med begynnende katarakt klager relativt ofte over store synsproblemer selv om visusreduksjonen er liten. Dette kan skyldes at katarakten fungerer som en diffusor for hele frekvensområdet og gir en redusert bildekontrast på netthinnen (Schwartz 1999). Forskjellige kontrastfølsomhetskurver hos personer med samme diagnose og tilnærmet lik visus kan forklare store forskjeller i opplevde synsproblemer, eller avvik i forventet synsprestasjon ut i fra målt visus. Skadelig stråling Det synlige lyset utgjør som kjent bare en liten del av det elektromagnetiske spekteret. Når det gjelder mulige øyeskader forårsaket av stråling, utgjør det energirike kortbølgede ultrafiolette lyset den største risikoen. Strålens energi er omvendt proporsjonal med bølgelengden, og det er en klar sammenheng mellom bølgelengde og biologisk effekt på vev (Madsen 1984). Selv om ozonsjiktet i atmosfæren absorberer mesteparten av UVstrålene under 380 nm og hornhinna, kammervannet, øyelinsa og glasslegemet bidrar til å beskytte bakre deler av øyet, er likevel viktige vev i øyet utsatt for skadelig stråling. UVstrålenes påvirkning av hornhinna kan føre til snøblindhet og de energirike kortbølgete strålene kan også være en medvirkende årsak til katarakt (Valberg 1998). Det har i mange år vært fokusert på at afake som ikke har øyelinsen som et naturlig absorbsjonsfilter utgjør en gruppe med ekstra stor risiko for stråleskade av netthinnen (Madsen 1984). Det har også vært spekulert i om man kan forsinke eller stoppe en netthinnesykdom, som for eksempel retinitis pigmentosa i et øye, ved å beskytte det mot lys. Tanken var å ha det ene øyet i reserve, ved å bruke en ugjennomsiktig kontaktlinse og på denne måten bremse opp sykdomsutviklingen (van den Berg 1990). Har filterglass en positiv effekt? Hos personer som av forskjellige årsaker er lysømfintlige, vil nøytrale grå filterbriller ofte ha en tilstrekkelig effekt. Hvor mye lys linsene bør absorbere avhenger av graden av lysømfintlighet og lysnivå i omgivelsene. For mørke briller kan redusere hele synsinntrykket og gjøre det vanskeligere å se. Behovet for å ha flere briller med forskjellig transmisjon er ofte tilstede. Mange har erfart at det også er viktig å skjerme for lys, som kommer fra sidene eller ovenfra. Dette kan gjøres ved å ha en innfatning som slutter godt til

4 ansiktet, benytte sidebeskyttelse og /eller skyggelue. Ved å ha disse tilleggsbeskyttelsene kan man prøve å bruke filtre med høyere transmisjon, som ikke påvirker visus i like stor grad som briller med mørkere glass. En fordel med nøytrale filterbriller er at de grå linsene ikke gir fargeforvrengning siden de har en flat transmisjonskurve. Benyttes nøytrale glass som blokkerer for både UV- og IRstråler har man muligens fått med en helsemessig positiv effekt i tillegg til synskomforten. Hva sier litteraturen? En rekke undersøkelser slår fast at pasienter som benytter filterbriller opplever klare subjektive forbedringer. Dette kan være økt okulær komfort, redusert adaptasjonstid ved store endringer i lysforholdene og forbedret visuell funksjon, med unntak av dårlig fargeoppfattelse (Morisette et al 1984). I følge Dowie (1988) rapporterte en gruppe brukere av forskjellige CPF-filtre om bedre øyekomfort, mindre anstrengelse ved blending, lettere adaptasjon ved lysforandringer og følelse av forbedret synsskarphet. I en annen undersøkelse ble pasienter med retinitis pigmentosa tilpasset med Zeiss medisinske linser (F90, F80 og F60) og fulgt over en periode på fem år. De subjektive tilbakemeldingene tilsa at glassene reduserte blending på en tilfredsstillende måte og at pasientene opplevde en generell forbedring i dagliglivet (Kiyohara 1990). Litteraturen kan i stor grad vise til fornøydhet blant synshemmede som benytter filterglass. Egen erfaring bare forsterker dette inntrykket. Ut i fra dette skulle en tro at det var mulig å finne en rekke undersøkelser, som også kan vise til objektive forbedringer av for eksempel visus og/eller kontrastsyn. Mange artikler konkluderer imidlertid med at objektive forbedringer ved bruk av filterbriller er vanskelig å registrere. Gawande et al (1992) viste at hos en gruppe pasienter, med forskjellige netthinne-lidelser, var det de oransje, gule og lyse nøytrale grå filtre som ga subjektiv best effekt. Ved å måle visus og kontrast i klinikken var det imidlertid umulig å forutse den subjektive forbedringen pasientene opplevde. I en annen undersøkelse, som fulgte pasienter med retinitis pigmentosa over en periode på fem år, klarte man ikke å påvise noen positiv effekt av filterglass på visus og synsfelt (Kiyohara 1990). Dickinson (1998) hevder at det er vanskelig å vise at filterglass er fordelaktige i det hele tatt og uansett er det få objektive data som sier noe om hvilken type filterlinse som er best egnet, sett i relasjon til diagnose og grad av sykdomsutvikling. Farrall (1991) hevder imidlertid at gule filtre kan være nyttige med tanke på forbedret kontrastsyn for pasienter med makuladegenerasjon eller for personer plaget med blending. Dowie (1988) sier at synshemmede med forskjellige patologiske tilstander, ved bruk av Noir filterbriller eller CPF glass i enkelte tilfelle har forbedret visus med en linje på Snellen tavler. I en undersøkelse hvor kontrastfølsomhet ble målt med og uten gule filtre hos en gruppe personer med normalt syn, ble det funnet signifikant forbedret kontrastfølsomhet med gule glass (Rieger 1992). Rieger hevdet i samme artikkel at man kan forvente at synshemmede i særdeleshet vil ha stor nytte av forbedret kontrastsyn i dagliglivet. I en annen studie hvor man sammenlignet CPF-filtre med neutral density filtre fant man at CPF-linsene forbedret lavkontrastvisus, ved en rekke forskjellige okulære tilstander sammenliknet med de nøytrale linsene. De som hadde best nytte av filterbrillene var personer med patologiske tilstander i øyets fremre segmenter (Leat et al 1990). En av de vanligste forklaringer i litteraturen på hvorfor gulaktige filterglass kan gi forbedret kontrastsyn, henger sammen med absorbsjonen av korte bølgelengder (UV-stråler og blått lys). Spredning av lys er avhengig av bølgelengden og kortbølget lys spres mer effektivt enn langbølget lys. Det er velkjent at det blå lyset i atmosfæren gir et diffust synsinntrykk når noe betraktes i det fjerne. I fotografisk sammenheng vil et gult filter kunne redusere spredningen og øke kontrasten og skarpheten av et bilde (Dickinson 1998).

5 Leat et al (1990) mener at personer med medieopasiteter, som får en unormal høy spredning av det blå lyset inne i øyet, kan ha en god effekt av filterglass som stopper dette lyset. Blending kan også føre til økt spredning av det blå lyset inne i øyet, og også under slike forhold vil enkelte filterglass kunne ha en positiv effekt. Ved å redusere spredningen inne i øyet vil man få et netthinnebilde med bedre kontrast. En annen forklaring på en eventuelt positiv effekt av gulaktige filterglass kan i følge Rieger (1992) være at den del av UV lyset, som blir absorbert av øyelinsen og som forårsaker luminescens (en type lysutvikling), fjernes. En slik luminescens synes å tilsløre avbildede objekter og forårsake en redusert kontrastfølsomhet. En kan også tenke seg at kromatisk aberrasjon spiller en rolle i denne sammenhengen. Øynene fokuserer på bølgelengdeområdet rundt 580 nm; det betyr at det blå kort-bølgede lyset fokuseres noe foran netthinnen, mens rødt langbølget lys fokuseres noe bak netthinnen. Dersom et filterglass fjerner en del av det ufokuserte lyset kan dette også gi et forbedret netthinnebilde. Chung et al (1999) målte diameteren på pupillen når et objekt med en viss luminans ble sett på gjennom et gult filter (CPF 550). Pupillediameteren var større med filteret enn når objektet ble sett uten filter, men under tilsvarende luminansforhold. Den lysheten mange opplever når gulaktige filterglass benyttes, mener Chung et al delvis kan forklares med den økte pupillediameter som medfører at mer lys når netthinnen. Sammenligner man med et grått nøytralt filter kan lysmengden inn til netthinnen bli opp til 40% større med et gult filter med samme transmisjon. Wolffshon et al (2000) registrerte blant annet kontrastfølsomhet og subjektiv vurdering hos 20 yngre personer med normalt syn. Disse brukte klare kontrollglass (380 nm cut off) og forskjellige gule/oransje filterglass. Forsøkspersonene opplevde en ulempe med hensyn på fargegjengivelse med de gule/oransje glassene. Jo høyere cut off jo mer markert var fargeforvrengningen. Alle de fargede glassene reduserte kontrastfølsomheten når et hvitt og svart gittermønster ble brukt. Med et hvitt og blått gittermønster ble det derimot funnet en signifikant forbedret kontrastfølsomhet i området lave til middels spatiale frekvenser. Wolffshon et al konkluderte med at nedsatt fargeoppfattelse, som forårsakes av de gulaktige linsene, forbedrer kontrasten når man betrakter lyse objekter mot en blåaktig bakgrunn, som for eksempel himmelen. De gule glassene absorberer blått lys og reduserer dermed luminansen til den blå bakgrunnen, noe som gir følelse av økt kontrast mellom objekt og bakgrunn. Utprøving Det finnes per i dag ingen enkle, sikre og raske metoder for å slå fast om et filterglass vil ha en positiv effekt, og i tilfelle hvilken type filterglass som vil være best egnet for den enkelte synshemmede. Anamnesen gir som regel indikasjoner på om utprøving av filterglass vil være nødvendig. Man kan også få en indikasjon ved å måle visus og/eller kontrast samtidig som man utsetter personen for blending. Reduseres visus og/eller kontrast ved moderat blending er det sannsynlig at en filterbrille vil ha en positiv effekt. Ideelt sett bør forskjellige filterbriller prøves under de forhold som oppleves som problematiske. På kontoret bør man prøve å etterlikne disse forholdene ved for eksempel å se ut gjennom et vindu, samtidig som forskjellige filterglass prøves. Ofte kan man oppleve å få en relativt sikker tilbakemelding fra pasientene om at det og det filteret var best. Andre klarer imidlertid ikke å komme til en slik konklusjon og da bør flere filterbriller og/eller forhengere lånes ut og prøves en periode. Det er ikke uvanlig at en person kan ende opp med flere forskjellige filterbriller avhengig av lysforhold og bruksområde.

6 Tradisjonelt har bruk av filterbriller primært foregått utendørs. Av og til får man imidlertid tilbakemeldinger fra brukere om at brillene har vært benyttet til andre formål enn det som var tenkt. Enkelte, som er svært lysømfintlige, har også hatt god nytte av sin filterbrille innendørs. En filterbrille med høyere lystransmisjon enn utendørsbrillen kan da være aktuell. Andre kan ha opplevd positiv effekt både i forhold til lesning og TV-seing ved bruk av filterbrille. Avsluttende kommentarer Det er ikke enkelt å få noen entydig støtte i litteraturen når det gjelder målte objektive forbedringer for synshemmede ved hjelp av filterbriller. Å finne dokumenterte subjektive forbedringer er imidlertid ikke vanskelig. De samme opplevelser har en også i sin hverdag i arbeidet med rehabilitering av synshemmede. Filterbriller ser imidlertid ut til å være et akseptert og nyttig hjelpemiddel, sett både fra brukerenes og tilpasserenes ståsted. Folketrygdloven støtter også opp om aksepten av filterbriller som et nyttig hjelpemiddel, siden den åpner opp for stønad på visse vilkår. Leat et al (1990) skriver at et stort antall artikler kan konkludere med subjektive forbedringer med filterglass som primært absorberer kortbølget lys, mens objektiv dokumentasjon synes å være mer tvilsom. Imidlertid trenger ikke subjektiv komfort og objektive målinger å korrelere. Har man oppnådd forbedret komfort for brukeren, uten at filterbrillen forårsaker noen reduksjon av synsopplevelsen, må en filterbrille kunne betraktes på lik linje med andre hjelpemidler, som har en positiv effekt i rehabiliteringsprosessen. Referanser: Bjørset H.H. (1980): Lys og belysning i arbeidsmiljøet. Tapir Forlag Brilliant R.L (1999): Essentials of Low Vision Practice. Butterworth Heinemann. Chung S.T.L, Pease P.L (1999): Effect of Yellow Filters on Pupil Size. Optometry and Vision Science, Vol.76, No 1: Dickinson C (1998): Low Vision: Principles and Practice. Butterworth Heinemann. Dowie A.T (1988): Management and Practice og Low Viusal Acuity. Association of British Dispensing Opticians. Eide H (1993): Erfaringer med filterglass for svaksynte. Synspedagogen 3/93: Farrall H (1991): Optometric Management of Visual Handicap. Blackwell Scientific Publications. Gawande A, Roloff I.W, Marmor M.F (1992): The Specificity of Colored Lenses as Visual Aids in Retinal Disease. Journal of Visual Impairment and Blindness. Juni 1992: Gustafsson J: Foredrag på landsdekkende samling for hjelpemiddelsentralenes synsseksjoner i Bergen november Kiyohara T (1990): Clinical applications of neuro-epithelium theories of retinitis pigmentosa using colored protective glasses. Nihon University, Journal of Medicine, No 32, 1990: Leat S.J, North R.V, Bryson H (1990): Do long wavelength pass filters improve low vision performance? Opthal.Physiol.Opt., Vol.10: Madsen T (1984): Filterglass som synshjelp. Aspit brosjyre Marker J, Rosenberg T (1985): Corning-glas, et nyt optisk hjælpemiddel. Danske Optikeren nov/des 1985.

7 Morisette D.L, Mehr E.B, Keswick C.W (1984): Users`and Nonusers` Evaluation of the CPF 550 Lenses. American Journal of Optometry & Physiological Optics, Vol.61, No 11: Norn M (1996): Eskimo Snow Goggles in Danish and Greenlandic Museums, their protective and optical properties. Meddelelser om Grønland, Man&Society 20, Rieger G (1992): Improvement of contrast sensitivity with yellow filter glasses. Canadian Journal of Ophthalmology, Vol 27, No 3: Schwartz S.H (1999): Visual Perception. A Clinical Orientation. Second Edition. Appleton & Lange. Valberg A (1998): Lys syn farge. Tapir Forlag. van den Berg T.J.T.P (1990): Red glasses and visual function in retinitis pigmentosa. Documenta Ophthalmologica 73: Wolffshon J.S, Cochrane A.L, Khoo H, Yoshimitsu Y, Wu S (2000): Contrast Is Enhanced by Yellow Lenses Because of Selective Reduction of Short-Wavelength Light. Optometry and Vision Science, Vol 77, No 2: Gaute Mohn Jenssen Arneberg Illustrasjonsbilder (bruk det som passer) F 304a og F 304b: F A 14a og 15 a Solens lysstråler - til glede og besvær Et utvalg av forskjellige filterbriller Solbrille eller filterbrille? Pupillekontraksjon - øyets naturlige reaksjon for å redusere lysnivået

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Litt historikk Blendingsproblematikk er ikke noe nytt fenomen Menneskene har i uminnelige

Detaljer

Ulike løsninger og muligheter. Simon Birkals Optiker/Rådgiver // Rådgivning og utredning NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus

Ulike løsninger og muligheter. Simon Birkals Optiker/Rådgiver // Rådgivning og utredning NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Ulike løsninger og muligheter Simon Birkals Optiker/Rådgiver // Rådgivning og utredning NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Alle brukere er ulike Svaksynt (VA 0,33 0,1) Sterkt svaksynt (VA 0,1 0,05)

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

Sammenhengen mellom synsevne og alder

Sammenhengen mellom synsevne og alder Sammenhengen mellom synsevne og alder Sammenfatning av litteraturgjennomgang Alf Glad Veg- og trafikkavdelingen Vegdirektoratet Statens vegvesen Innledning Bakgrunnen for dette litteraturstudiet er det

Detaljer

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Optiker Tambartun Kompetansesenter Syns- og lyslaboratoriet en liten, men viktig del av Tambartun Etablert i 1995 Professor Arne Valberg, Institutt for

Detaljer

Regelverk. Kriterier og lovverk. 11. april 2018 // Maida Bosnić Thomassen

Regelverk. Kriterier og lovverk. 11. april 2018 // Maida Bosnić Thomassen Regelverk Kriterier og lovverk 11. april 2018 // Maida Bosnić Thomassen Hvorfor bør du kjenne til regelverket? Regelverket gjør det lettere for deg å kommunisere tydelig til bruker hva som kan søkes på.

Detaljer

Seminar NDT nivå 3 personell.

Seminar NDT nivå 3 personell. Hva vil bli omtalt? Hva påvirker synet vårt? dosent/optiker Magne Helland Høgskolen i Buskerud Avdeling for optometri og synsvitenskap Kongsberg Introduksjon! Kort om synsfunksjonen! Synsskarphet (visus)!

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Tid for hørsel NR 03/17. Rolf Lund og Ann-Britt Johansson

Tid for hørsel NR 03/17. Rolf Lund og Ann-Britt Johansson NR 03/17 Rolf Lund og Ann-Britt Johansson Tid Magnus for Tollefsrud syn Tid for hørsel Innovasjon med ny teknologi for optimalisering av syn for personer med nedsatt syn og hørsel. Hørselsrehabilitering

Detaljer

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009 Midt i siktet Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler Assistansesamling 18. oktober 2009 Masteroppgave i spesialpedagogikk Universitet i Oslo 2008 Hilde Tvedt Ryen Innhold Bakgrunn

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Lysbehovet øker med alderen 2. utgave

Lysbehovet øker med alderen 2. utgave Forord Lysbehovet øker med alderen 2. utgave Synet blir betydelig svekket gjennom livet selv for et friskt øye, og en 80 år gammel person må ha nesten 5 ganger så mye lys som en 20- åring for å kompensere

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

Effekten av filterbriller for personer med lysømfintlighet og nedsatt kontrastsyn

Effekten av filterbriller for personer med lysømfintlighet og nedsatt kontrastsyn Victoria Stöhlmacher Effekten av filterbriller for personer med lysømfintlighet og nedsatt kontrastsyn Masteroppgave i Synspedagogikk Veiledere: Per Egil Mjaavatn og Arve Vassli Trondheim, november 2016

Detaljer

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Belysning STE 6228 INNEMILJØ Belysning STE 6228 INNEMILJØ Lysforhold og belysning er avgjørende viktig for synsfunksjonen Belysning må vurderes også i sammenheng med fargevalg på Lysforhold omgivelsene (estetisk miljø) Feil belysning

Detaljer

Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark

Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark I Might Be Wrong I might be wrong Installasjon fra 2007. 56 silketrykkplakater i størrelse 70 x 100 cm Foajegalleriet, Høgskolen i Telemark Tittelen av verket I Might Be Wrong henviser til relativitet

Detaljer

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata LYS OG SYN - auget som ser Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata Lys og syn Kva er lys? Korleis beveg lyset seg? Kva er det som gjer at vi kan sjå? Kan vi vere sikre

Detaljer

Når slaget rammer - hva ser du da?

Når slaget rammer - hva ser du da? Rapport Når slaget rammer - hva ser du da? Synsproblemer før og etter en rammes av hjerneslag. Hva er hjerneslag? Hjerneslag skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernens blodårer som kan gi lammelser,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

FOR DE MINSTE BARNA BARN MELLOM 2-5 ÅR

FOR DE MINSTE BARNA BARN MELLOM 2-5 ÅR BRILLER TIL BARN 2 FOR DE MINSTE FOR DE MINSTE BARNA For de minste barna (0-2 år) anbefales helstøpte myke plastbriller. Brillen bør tåle røff behandling. Innfatningen kan festes med et fleksibelt hodebånd.

Detaljer

Feedback og debrief - teori og fallgruver

Feedback og debrief - teori og fallgruver Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres

Detaljer

PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE

PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE 1. FORMÅL Formålet er å forebygge syns- og helseplager som følge av arbeid

Detaljer

Dagslysdesign i skolebygg

Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg, er en bacheloroppgave som ble skrevet høsten 09/ våren 10 av Tiril Nervik Gustad, Ole Gunnar Vinger, Helga Iselin Wåseth, Ester Itland og Ida Forde,

Detaljer

Kan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole?

Kan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Kan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole? Forfattere: Krister Johannessen

Detaljer

Henvisninger. Hvem skal du henvise til og hvordan? 11. april 2018// Maida Bosnić Thomassen

Henvisninger. Hvem skal du henvise til og hvordan? 11. april 2018// Maida Bosnić Thomassen Henvisninger Hvem skal du henvise til og hvordan? 11. april 2018// Maida Bosnić Thomassen Veien fram Henvisning Utprøvning Søknad Henvisning Ved vurdering av en henvisning til hjelpemiddelsentralen er

Detaljer

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012 Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Tønna mi For mennesket er lys kommunikasjon: Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

Handlesentersyken fleip eller fakta?

Handlesentersyken fleip eller fakta? 1 Handlesentersyken fleip eller fakta? (Denne teksten er publisert som bloggpost på einarflydal.com den 4.12.2015) For litt siden tok jeg med meg en et måleapparat til Storo storsenter i Oslo. Der fant

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Rapport fra måling av strålingsgjennomgang i solbriller.

Rapport fra måling av strålingsgjennomgang i solbriller. Rapport fra måling av strålingsgjennomgang i solbriller. Statens strålevern har på oppdrag fra KK testet et utvalg av 16 solbriller og en vanlig lesebrille. Hensikten er å undersøke om glasset i brillene

Detaljer

Voksnes rett til opplæring - Syn

Voksnes rett til opplæring - Syn Voksnes rett til opplæring - Syn Søknader til fagavdeling syn. Vår fagavdeling jobber i forhold til voksne som har nedsatt synsfunksjon. Vanlige årsaker til dette er: Genetisk betinget (syndromer) Skade

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Fargesynets betydning i dagens luftfart: Definisjon, testmetoder og praktiske implikasjoner

Fargesynets betydning i dagens luftfart: Definisjon, testmetoder og praktiske implikasjoner Fargesynets betydning i dagens luftfart: Definisjon, testmetoder og praktiske implikasjoner Jörn Beckröge Øyelege Fargesynets betydning i dagens 1. Bakgrunn luftfart: Agenda 2. Fargesynets fysiologi 3.

Detaljer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Refleksjonsnotat Januar

Refleksjonsnotat Januar Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Hva kreves av flisfarger og kontraster i ledelinjer i golv og trapper. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen.

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Kap 13. MILJØ OG HELSE Kap 13. MILJØ OG HELSE TERMISK INNEKLIMA Innemiljø 13-4 Termisk inneklima 1 Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under

Detaljer

Veiviser til vilbli.no for rådgivere

Veiviser til vilbli.no for rådgivere Veiviser til vilbli.no for rådgivere Hva inneholder vilbli.no? en innholdsfortegnelse til denne veiviseren Hva er vilbli.no? vilbli.no er søkernes hovedkilde til informasjon om videregående opplæring.

Detaljer

RAPPORT. Syn for hørsel NR 01/18 FAGUTVIKLING. Rolf Lund og Ann-Britt Johansson

RAPPORT. Syn for hørsel NR 01/18 FAGUTVIKLING. Rolf Lund og Ann-Britt Johansson NR 01/18 FAGUTVIKLING RAPPORT Rolf Lund og Ann-Britt Johansson Syn for hørsel Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde, 2018 Rolf Lund og Ann-Britt Johansson: Syn for hørsel Utprøving av filterbriller

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002 HUND Spm. om medfødt lidelse og om sykdom viste symptomer innen 20 dager etter tegning. Sikrede kjøpte valpen Lotta f. 25.6.99 og overtok den 20.8.99.

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Simulering av hørselstap

Simulering av hørselstap Simulering av hørselstap En CD med ulike varianter av hørselstap 1 Prosjektleder: Aslaug Lunde Vi ønsker å lage en CD med norske lydfiler som simulerer hørselstap i forskjellige situasjoner. CDen ønsker

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN Tema: denne måneden er adventstid og juleforberedelser Mål: formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Rammeplan sier: barnehagen skal formidle

Detaljer

Skolen et oversiktelig landskap også for synshemmede?" Arne Kjelstad Bengt Elmerskog. Rehabilitering av skoleanlegg. Sterkt svaksynte Blinde

Skolen et oversiktelig landskap også for synshemmede? Arne Kjelstad Bengt Elmerskog. Rehabilitering av skoleanlegg. Sterkt svaksynte Blinde Rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm m 27. - 28. oktober 2005 Skolen et oversiktelig landskap også for synshemmede?" Sterkt svaksynte Blinde Forbedre orienteringsforholdene Øke tilgjengeligheten/ organisering

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Kontor og data - Godt syn på jobben.

Kontor og data - Godt syn på jobben. Kontor og data - Godt syn på jobben. God kunnskap om hvordan styrken fordeler seg i ulike typer brilleglass er viktig forutsetning for at utmålt korreksjon i foropteret skal bli til en brille som gir god

Detaljer

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær

Detaljer

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling: Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling: Hva kjennetegner praksis på skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Når det målbare teller. Vi lever i «an age

Detaljer

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet?

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet? Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet? Agenda: Lys og energibruk teknisk utvikling og status Belysning og helse Drift og vedlikehold

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Per O. Lundmark. Hva er glaukom?

Per O. Lundmark. Hva er glaukom? Hva er glaukom? Glaukom er et samlingsnavn for sykdommer som skader synsnerven slik at synet gradvis går tapt. Sykdommen oppstår og utvikles i overgangen mellom synsnerven og øyet (synsnervehodet). Case

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting

Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting Gerard Cairns, PhD, MCOptom, FAAO Paul China, OD, BS, FAAO Tim Green, MS Bill T Reindel, OD, MS Bausch & Lomb Incorporated, Rochester, New York, USA

Detaljer

Gode råd og tips for bedre lesbarhet klarer dine kunder å lese det du skriver?

Gode råd og tips for bedre lesbarhet klarer dine kunder å lese det du skriver? Gode råd og tips for bedre lesbarhet klarer dine kunder å lese det du skriver? En kampanje fra Opp med skrifta vær lesbar! I denne brosjyren vil du finne gode råd til hvordan du med enkle grep kan gjøre

Detaljer

Slik tolker du epikriser fra øyeleger. 23. mai 2018 // Camilla Christensen-Ngo og Maida Bosnić Thomassen

Slik tolker du epikriser fra øyeleger. 23. mai 2018 // Camilla Christensen-Ngo og Maida Bosnić Thomassen Slik tolker du epikriser fra øyeleger 23. mai 2018 // Camilla Christensen-Ngo og Maida Bosnić Thomassen Kravene for å få synshjelpemidler Hovedsakelig må utfordringen være: Avstands- eller nærvisus dårligere

Detaljer

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater 4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi

Detaljer

Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg.

Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg. Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg. Klientens mål * Hva ønsker våre klienter med en behandling? Selvsagt å bli friskere, bedre, bli kvitt

Detaljer

Sammenhengen mellom lys, farger og alder. 20 år 60 år 80 år LYS. = å se eller ikke se

Sammenhengen mellom lys, farger og alder. 20 år 60 år 80 år LYS. = å se eller ikke se Sammenhengen mellom lys, farger og alder 20 år 60 år 80 år LYS = å se eller ikke se Innhold Forord: Lysbehovet øker med alderen _ 2 Hvordan vi ser 3 Kontrastenes betydning 4 Sansecellene 6 Øyets tap av

Detaljer

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Bruk av laboratorietjenester til utredning Jonny Nersveen, dr.ing Per Fosse, dr.philos Ulike vinklinger Fokus Jonny N Fokus Per

Detaljer

3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm. Et klart. Valg

3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm. Et klart. Valg 3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm Et klart Valg Den nye vindusfilmgenerasjonen fra 3M En ny ytelsesstandard De fleste vindusfilmer som reduserer solvarme er tonet mørke, inneholder

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

For more information visit Visianinfo.com

For more information visit Visianinfo.com For more information visit Visianinfo.com For mer informasjon besøk: www.visianinfo.eu/no STAAR Surgical Head Office 1911 Walker Ave. Monrovia, CA 91016 (800) 352-7842 STAAR Surgical International Head

Detaljer

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler

Detaljer

HD Vision Demonstrator

HD Vision Demonstrator HD Vision Demonstrator EN NY MÅTE Å VISUALISERE SFÆRISK ABERRASJON PÅ DOKUMENTASJON FRA ET SEMINAR PÅ NOORS SLOTT 13. JUNI 2008. Hvordan forklarer du sfærisk aberrasjon for dine kunder? Når en kunde kommer

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Kurs i universell utforming. Utfordringer for blinde og svaksynte

Rogaland fylkeskommune Kurs i universell utforming. Utfordringer for blinde og svaksynte Rogaland fylkeskommune Kurs i universell utforming Utfordringer for blinde og svaksynte Jonny Nersveen, PhD Førsteamanuensis Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, NTNU Utfordringer for

Detaljer

Tittel: Syn for hørsel. Utprøving av ny teknologi for optimalisering av syn for personer med kombinert syns- og hørselstap.

Tittel: Syn for hørsel. Utprøving av ny teknologi for optimalisering av syn for personer med kombinert syns- og hørselstap. PROSJEKTBESKRIVELSE Tittel: Syn for hørsel. Utprøving av ny teknologi for optimalisering av syn for personer med kombinert syns- og hørselstap. Jeg fremmer denne søknaden fordi det i retningslinjene for

Detaljer

10/18/2017. Pediatri OPED Normal utvikling - milesteiner. Formål med å sette seg litt inn i generell utvikling og milesteiner

10/18/2017. Pediatri OPED Normal utvikling - milesteiner. Formål med å sette seg litt inn i generell utvikling og milesteiner Pediatri OPED3013 - Normal utvikling - milesteiner Trine Langaas 10/18/2017 Normal utvikling - milesteiner 1 Formål med å sette seg litt inn i generell utvikling og milesteiner Forstå viktigheten av milesteiner

Detaljer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer

Interaksjon mellom farger, lys og materialer Interaksjon mellom farger, lys og materialer Etterutdanningskurs 2015. Lys, syn og farger - Kine Angelo Fakultet for arkitektur og billedkunst. Institutt for byggekunst, form og farge. Vi ser på grunn

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre

Detaljer