RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI

Transkript

1 RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI UTARBEIDET AV NORGES OPTIKERFORBUND, 05-08

2 FORORD Målet med retningslinjer i klinisk praksis innen optometri er å gi optikere et verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet. En ryddig kvalitetsnorm gjør det enklere å utføre yrket sitt og utvikle seg i takt med kolleger utenfor sin egen bedrift. Retningslinjene har ingen rettslig status, men er å betrakte som råd og anbefalinger. Retningslinjene skal gjenspeile det som er allment aksepterte faglige normer og gi signaler om hvor grensen for forsvarlighet ligger. De kan dermed ha indirekte rettslig betydning, og ved vesentlige avvik fra vanlige normer, må helsepersonell begrunne og dokumentere sine valg. Retningslinjene vil ikke overstyre lover eller lokale bestemmelser. Alle optikere med norsk autorisasjon er underlagt Lov om Helsepersonell, og prinsippet om forsvarlighet vil alltid være gjeldende. Det er i dag ingen lover eller forskrifter som beskriver hva som er forsvarlig optometrisk praksis. NOF har utarbeidet to ulike dokumenter som beskriver optometriske praksis; Kompetansestandarder for norsk optometri Retningslinjer i klinisk optometri. Retningslinjene er rådgivende i henhold til hva som forventes at en optiker utfører i kontakt med ulike pasientgrupper. I motsetning til retningslinjene, beskriver kompetansestandarden kunnskapene og ferdighetene som er nødvendig for å utføre yrket i henhold til den standard som forventes av en utøvende optiker. I retningslinjene er det tatt hensyn til at ikke alle optikere i Norge har samme kompetansen eller spesialistgodkjenninger. Det er den enkelte optikers ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tilfeller der pasienten krever oppfølging utenom optikerens fagområde og kompetanse, er det viktig at optikeren er bevisst sin egen begrensning og henviser til passende instans. Oslo, april 2005 Sist revidert: april 2008 (Kapittel 6 og 14) februar 2009 (Kapittel 15 og 16) april 2010 (Kapittel 8) 2

3 INNHOLD: 1 RUTINEUNDERSØKELSE Råd Anamnese Innledende undersøkelse Refraksjon Øyehelse Andre målinger Journalføring Henvisning til andre profesjoner Konklusjon og oppsummering Informasjon Kilder UNDERSØKELSE MED BRUK AV DIAGNOSTISKE MEDIKAMENTER Råd Generelt Vurderinger før bruk av diagnostiske medikamenter: Vurderinger ved bruk av diagnostika: Informasjon Kilder TILPASSING AV KONTAKTLINSER Råd Førstegangstilpassing av kontaktlinser: Vurdering av kontaktlinsetilpassing Tilpassing av tidligere eller eksisterende linsebruker Utlevering av kontaktlinser til pasienten Etter endt tilpassing: Oppfølging og etterkontroller av pasienter som bruker kontaktlinser: Øyehelse Fargede linser uten styrke Informasjon Kilder UNDERSØKELSE AV BARN Råd Cykloplegi Crowding

4 4.1.3 Kommunikasjon Informasjon: Kilder UNDERSØKELSE AV PASIENTER SOM ARBEIDER VED DATASKJERM Råd Informasjon Kilder TRAFIKK OG SYN Råd Tester Standardisering av utstyr og undersøkelsesbetingelser Synsrådgivning Journalføring Meldeplikt Informasjon Kilder UNDERSØKELSE AV ELDRE PASIENTER Råd Råd og informasjon til pasienten Kilder UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED KATARAKT Råd Pasienthistorie Refraksjonsbestemmelse Testing av nærvisus er anbefalt Spaltelampeundersøkelse Kliniske vurderinger Informasjon Kilder

5 9 UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED RISIKO FOR PRIMÆRT ÅPENVINKLET GLAUKOM Råd Informasjon Kilder UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED DIABETES MELLITUS Råd Informasjon Kilder UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED BEHOV FOR ØYEBLIKKELIG HJELP Råd Kilder UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED SPESIELLE BEHOV Råd Pasientrettigheter Undersøkelse av pasient Informasjon Kilder UNDERSØKELSE AV PASIENTER PÅ HJEMMEBESØK Råd Pasienter på institusjoner Anbefalt utstyr Kilder ANBEFALT HYPPIGHET AV SYNSUNDERSØKELSE Anbefalt hyppighet av synsundersøkelse Kliniske indikasjoner for hyppigere innkallelse til synsundersøkelse Anbefalt hyppighet av kontaktlinsekontroller

6 Indikasjoner for hyppigere kontroll av kontaktlinser Kilder JOURNAL- OG KARTOTEKFØRING Råd Informasjon: Arkiv Kilder HENVISNINGER Råd Henvisningsplikt Opplysningsplikt Informasjon Kilder HELSEPERSONELLOVEN OG PASIENTRETTIGHETSLOVEN MED GENERELLE RÅD OM ADMINISTRASJON AV KLINIKKEN Råd Informasjon Definisjoner Pasientrettigheter Pasientsamtykke Pasientsamtykke og barn Kilder PRODUKSJON, TILPASSING OG UTLEVERING AV OPTISKE HJELPEMIDLER Råd Informasjon Meldeplikt Standarder Kilder BRILLESEDDEL OG REFUSJONSRETTIGHETER

7 19.1 Brilleseddelen Refusjonsrettigheter Kilder

8 1 Rutineundersøkelse Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. Form og innhold i en synsundersøkelse vil derfor bli bestemt av optikerens kompetanse og yrkesmessige skjønn. Anbefalte tester og metoder er gitt ut fra symptomer og pasientens evne til samarbeid. Nødvendig utstyr og krav til faglig kompetanse er gitt i Norges Optikerforbunds Kompetansestandard. Det vil være tilfeller der ikke alle undersøkelsene er nødvendig eller hensiktsmessig å utføre. Det er viktig at optikeren utfører undersøkelsen slik at den retter seg etter pasientens behov, men dersom noen av testene utelates, må optiker være forberedt på å begrunne sine valg. I tilfeller der pasienten krever oppfølging utenfor optikerens fagområde og kompetanse, er det viktig at optikeren er bevisst egen kompetanse og begrensning, og henviser til passende instans. Dette vil for eksempel være tilfeller hvor bruk av diagnostiske medikamenter eller avansert utstyr er indikert, optikeren mangler kompetanse eller utstyr for å gjennomføre undersøkelsen. 1.1 Råd En rutineundersøkelse bør innholde følgende: Anamnese Anamnesen er viktig for å etablere et godt forhold mellom pasient og optiker. Tillit og fortrolighet gir gode arbeidsforhold for resten av synsundersøkelsen. Gjennom informasjon og tilbakemelding dannes et godt bilde av pasienten synssituasjon og synskrav. En anamnese bør innholde følgende: Årsak til synsundersøkelsen Siste undersøkelse hos optiker Tidligere / nåværende korreksjon Generell helse: Okulær helse Symptomer Pasientens synskrav og behov Oppsummering av pasientens synskrav og behov, symptomer og forventninger til resultatet av synsundersøkelsen Innledende undersøkelse Funksjonsvurdering 1. Evaluering av fri og / eller habituell visus. Utføres på avstand og nær. Habituell visus angis sammen med brukt korreksjon. 2. Pd måles for avstand og nær 8

9 3. Pupillereaksjon evalueres for direkte og indirekte respons og eventuelt reaksjon ved akkommodasjon og konvergens. 4. Øyedominans angis avstand og nær 5. Perifert synsfelt undersøkes ved bruk av konfrontasjonstest eller tilsvarende test. Testen utføres monokulært. 6. Covertest benyttes for å vurdere okulomotorisk balanse (fori/tropi) på avstand og nær. 7. Motilitet og Hirshbergsrefleks benyttes for å vurdere øyebevegelser og okulomotorisk balanse. 8. Konvergensnærpunkt 9. Akkomodasjonsbredde. Testen utføres monokulært og binokulært. Andre undersøkelser 10. Akkomodasjons og vergensfleksibilitet 11. Fargesyn. 12. Stereosyn 13. Fysiologisk diplopi for å undersøke binokulær funksjon Refraksjon En objektiv vurdering av øynenes refraktive tilstand foretas ved retinoskopi eller tilsvarende. Bruk av cykloplegi kan være nødvendig for å få tilfredsstillende resultat, særlig hos barn. Der bruk av cykloplegi er nødvendig, men utøvende optiker selv ikke innehar kompetansen, må pasienten henvises til rett instans. Subjektiv refraksjon inkluderer monokulær refraksjon, samt en binokulær avbalansering. Addisjon gis ut fra akkomodative målinger, krysskort, alder og behov. Funnet korreksjon anbefales og prøves ut i prøvebrille. Evaluering av okulomotorisk balanse med funnet avstand- og nærkorreksjon gjennomføres både på avstand og nær. Relevante undersøkelser er forimåling, vergensmåling og måling av fysiologisk diplopi Øyehelse Fremre segment Undersøkelse av øyets fremre segment og omliggende strukturer ved hjelp av spaltelampe Bakre segment Undersøkelse av det indre øyet ved hjelp av direkte/indirekte oftalmoskopi eller spaltelampe indirekte oftalmoskopi. Dilatering av pupillen (mydriasis) kan være nødvendig for å få tilfredsstillende innsyn til fundus. Der bruk av mydriasis er 9

10 nødvendig, men utøvende optiker selv ikke innehar kompetansen, må pasienten henvises til rett instans Andre målinger Intraokulært trykk Intraokulært trykk skal måles på pasienter over 40 år og ved mistanke om høyt trykk i øynene og/eller ved familiehistorie med glaukom Synsfeltscreening Utvidet synsfeltscreening bør foretas ved måling av høyt intraokulært trykk, mistanke om unormalt synsfelt og/eller mistenkelige funn på retina. Dersom utøvende optiker selv ikke har utstyr til å foreta screening eller kompetanse til å lese resultatene, bør pasienten henvises. Se også kapittel 9 Undersøkelse av pasienter med risiko for primært åpenvinklet glaukom Journalføring Ved utførelsen av prosedyren skal det alltid føres journal. Journalen skal innholde følgende: Pasientens navn, fødselsdato, adresse, Resultat av undersøkelser som er foretatt Spesifikasjon av utleverte synshjelpemidler Eventuelt notat om henvisning av pasienten Navn på optikeren som utførte synsundersøkelsen /utstederen av brilleseddel All relevant informasjon bør noteres. Dette inkluderer negative svar på spørsmålene som stilles i anamnesen. Se også kapittel 15 Journal- og kartotekføring Henvisning til andre profesjoner Optikeren skal henvise pasienten til lege dersom pasienten har patologisk forstyrrelse av samsynet, øyesykdom eller andre sykdommer av betydning for synet. I tillegg anbefales henvisning av pasienter med redusert visus selv med beste korreksjon, dersom dette ikke er en tidligere utredet synsnedsettelse Se også kapittel 16 Henvisninger 10

11 1.1.8 Konklusjon og oppsummering Ved konklusjon og oppsummering av resultatene er det viktig å sammenligne funnet korreksjon med pasienten symptomer slik at pasientens synsmessige behov blir oppfylt. Informer pasient om problemstillinger, mulige løsninger og synshjelpemidler. Brilleseddel skal utleveres og man avtaler gjerne videre oppfølging. Se kapitel 17 for anbefalt oppfølging Optikeren som utsteder en attest eller brilleseddel skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attesten/brilleseddelen skal være korrekt og kun inneholde opplysninger som er nødvendig for formålet. 1.2 Informasjon Optikerens arbeid er regulert av lov om Helsepersonell mv,. Optikeren kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell dersom det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølging som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonell kontroll og tilsyn. Dette gjelder for eksempel ved bruk av medhjelpere til opplæring i kontaktlinsebruk og synstrening. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensyn til opplæring. 1.3 Kilder Lov om helsepersonell Lov om pasientrettigheter 11

12 2 Undersøkelse med bruk av diagnostiske medikamenter Optikeren plikter å vise varsomhet og nøyaktighet ved bruk av diagnostiske medikamenter. Bruk av diagnostika må alltid baseres på en individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle Råd Generelt 1. Optikeren skal alltid handle etter de gjeldene lovene som kontrollerer bruk av medikamenter i optometrisk praksis. 2. Optikere i Norge har ikke lov til å benytte diagnostiske medikamenter ved undersøkelse av barn under 5 år. 3. Pasienten skal alltid gi samtykke ved bruk av diagnostiske medikamenter. Det er viktig at hensikten og virkningen av medikamentet forklares før bruk, slik at pasienten har mulighet til å gi et informert samtykke. 4. Pasienten skal alltid gis informasjon om de vanlige virkningene forårsaket av cycloplegi/mydriasis. Informasjonen bør gis skriftlig sammen med dosering og navn på medikament, samt et kontaktnummer eller adresse dersom uventede bivirkninger skulle oppstå. 5. Bruk av diagnostike medikamenter skal alltid journalføres både med hensyn til medikamenttype, dosering og eventuelt bivirkninger Vurderinger før bruk av diagnostiske medikamenter: 1. Klinisk indikasjon 2. Mulig negative reaksjoner, a. Bivirkninger, forutsigbare skjer hos alle i varierende grad b. Idiosynkratiske, uforutsigbare, involverer ikke immunsystemet. Dette er en uvanlig, individuell reaksjon spesifikk for den enkelte person. c. Allergiske, ofte uforutsigbare, involverer immunsystemet, 3. Kontraindikasjoner 4. Interaksjon med annen medisin 5. Pasientfaktorer: a. Alder b. Generell helse c. Irisfarge d. Psykologi e. Graviditet og amming f. Risiko/nyttevurdering 12

13 2.1.3 Vurderinger ved bruk av diagnostika: 1. Det anbefales å benytte endoseforpakninger der dette foreligger som et alternativ 2. Observer pasienten en periode etter drypping med tanke på bivirkninger 3. Vask hendene før og etter drypping 4. Dersom flasketuten berører pasienten skal flasken ikke benyttes på andre pasienter 5. Oppbevar medikamentene adskilt og les alltid to ganger på forpakningen for å sikre mot feil medikamentbruk 6. Vurder alltid kammervinkelen før bruk av mydriatika og mål gjerne IOP før og etter utdrypping. En trykkstigning på mer enn 6-8 mmhg regnes som suspekt. 7. Lokalanestetika skal ikke brukes som smertestillende etter skade, pasienten skal henvises til øyelege for behandling. 8. Bruk medikamentene som anbefalt av produsenten For pasientens beste, plikter optikeren å vedlikeholde og opprettholde et hensiktsmessig kunnskapsnivå. Kunnskap om medikamenter og deres virkemåte bør opprettholdes gjennom systematisk og jevnlig etterutdanning. 2.2 Informasjon Bivirkninger, anbefalt bruk og dosering er beskrevet i Felleskatalogen og Norsk Legemiddelhåndbok. Optikere i Norge som bruker diagnostiske medikamenter er pålagt å ha EpiPenn i beredskap i tilfelle anafylaktisk sjokk. Denne finnes også i en juniorutgave. I slike tilfeller kontaktes lege/ambulanse umiddelbart. Helsepersonelloven forsvarlighetsprinsipp vil kunne begrense den enkelte optikers rett til bruk av legemidler og gjelder i tillegg til forskriften som regulerer rekvireringsrett. Optikeren skal aldri benytte diagnostiske medikamenter med mindre han/hun har tilstrekkelig kompetanse og vurderer dette som forsvarlig og hensiktismessig. Dette gjelder også de med kompetansebevis og særlig ved eventuelle endringer på listen over medikamenter optikere kan rekvirere. Optikeren har kun lov til å bruke og rekvirere de varianter av et legemiddel som er beskrevet på listen fra legemiddelverket. Denne listen vil kan endres. Optikeren er selv ansvarlig for holde seg oppdatert. Bivirkninger ved bruk av medikamenter skal rapporteres. Bivirkninger som er meldepliktige er dødelige og livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt alvorlige følger, samt nye eller uventede bivirkninger. Mistanke om bivirkning er 13

14 tilstrekkelig for å melde fra. Meldeskjema finnes på internettsidene til Statens legemiddelverk, og sendes utfylt til RELIS (Produsentuavhengig legemiddelinformasjon) i din helseregion. Skader ved bruk av medisinsk utstyr meldes til sosial og helsedirektoratet. I Norge er helsepersonelloven førende for alt helsepersonell. Sosial og helsedirektoratet har delegert ansvaret for spesialistgodkjenning til Norges Optikerforbund. Helsepersonelloven 11 og forskrift til denne 2-10 omfatter rekvireringsretten. Optikere med autorisasjon eller lisens, som har opplæring i bruk av diagnostiske medikamenter enten i sin grunnutdanning eller i form av tilleggsutdanning bekreftet ved utstedelse av bevis fra Norges Optikerforbund, kan rekvirere øyedråper til diagnostisk bruk. Statens legemiddelverk fastsetter hvilke øyedråper som omfattes av denne bestemmelsen. 2.3 Kilder Lov om helsepersonell Lov om legemidler Felleskatalogen Norsk Legemiddelhåndbok Statens Legemiddelverk: Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek: Skjema for melding om bivirkninger ved bruk av legemidler: Skjema for Melding om feil, skade, uhell eller svikt i medisinsk utstyr: 14

15 3 Tilpassing av kontaktlinser Ved tilpassing av kontaktlinser tillegges optikeren ansvar utover den generelle synsundersøkelsen. Optikeren må utføre tilleggsundersøkelser for å avgjøre pasientens egnethet, og samtidig informere og råde pasienten om kontaktlinsebruk. Innenfor kontaktlinsefeltet finnes det flere spesialområder, for eksempel Ortho keratologi og keratokonustilpassing, og det er viktig at optikeren er bevisst sin kompetanse og egen begrensning. 3.1 Råd Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tillegg til de generelle retningslinjene for rutineundersøkelse bør følgende foretas: Førstegangstilpassing av kontaktlinser: 1. Anamnese vektlagt ekstra informasjon som: a. Motivasjon, behov og forventninger til kontaktlinsebruk b. Allergi og systemiske sykdommer c. Tidligere bruk av kontaktlinser d. I hva slags miljø (eks. støv, forurensing, tørrhet) linsene vil bli brukt 2. Pasientinformasjon Informasjonen må være tilstrekkelig slik at pasienten kan ta et informert valg. Følgende bør inngå ved pasientinformasjonen: a. Fordeler og ulemper ved bruk av kontaktlinser b. Tilgjengelige kontaktlinsetyper og deres egenskaper. c. Hvilke kontaktlinser som anbefales og hvorfor de anbefales. d. Generell hygiene e. Kostnader forbundet med kontaktlinsebruk. f. Viktigheten av kontroll av øynene ved bruk av kontaktlinser. Fornying av kontaktlinser må kun skje etter anvisning fra optiker. g. Det er pasientens ansvar å komme til kontroll. Dersom pasienten ikke kommer til kontroll og det kan dokumenteres at slik informasjon er gitt, fritas optiker for det faglige ansvar. 3. Detaljert undersøkelse av øyets ytre og fremre segment inkludert keratometermåling og spaltelampeundersøkelse fluorescein. Følgende strukturer bør undersøkes: a. Ytre øyelokk inkludert øyelokksrand og cilier b. Conjunctiva inkludert øyelokk. 15

16 c. Limbus. d. Cornea. e. Tårefilmen og dens kvalitet. 4. Vurdering av pasientens evne til bruk, håndtering og rengjøring av kontaktlinser. Dersom optikeren vurderer pasienten til ikke å være kompetent til å følge instrukser om trygg linsebruk, vil det være til pasientens beste å ikke tilpasse linser. 5. Ved tilpassing av for eksempel terapeutiske linser til pasienter med spesielle øyetilstander, bør dette utføres i samarbeid med pasientens øyelege. 6. Hvis pasienten ikke anbefales å begynne med kontaktlinser, noteres dette i journalen med begrunnelse Vurdering av kontaktlinsetilpassing Kontaktlinsen skal alltid vurderes på øyet, vurderingen av tilpassing bør foretas ved bruk spaltelampe og etter anbefalinger fra kontaktlinseleverandør. Følgende punkter bør vurderes: 1. Bevegelse ved alle blikkretninger og ved blunk, samt push-up 2. Sentrering 3. Kantløft, samt lens-fluting ved myke linser 4. Linsematerialets egenskaper med hensyn på fukting av tårer og evt. belegg 5. Ved tilpassing av harde linser bør man benytte fluorescein 6. Overrefraksjon Subjektiv refraksjon inkludert monokulær og binokulær visus, eventuell restastigmatisme bør også måles Tilpassing av tidligere eller eksisterende linsebruker. Når pasienten er en tidligere eller eksisterende linsebruker anbefales følgende, uavhengig om pasienten har vært tilpasset et annet sted eller i samme praksis tidligere. 1. Rutineundersøkelse inkludert de tester som anamnese og annen informasjon indikerer. 2. Ved endring av linsetype bør de samme vurderingen som ved 1. gangstilpassing av kontaklinser foretas. 3. Det vil være viktig å repetere ulike aspektene og forhåndsregler som gjelder ved linsebruk. 16

17 3.1.4 Utlevering av kontaktlinser til pasienten Etter forberedende undersøkelser må optikeren forsikre seg om at pasienten har blitt tilpasset den best egnede kontaktlinsetypen med hensyn på optimalt syn og ønsket bruk. Optikeren plikter å informere om riktig og trygg bruk av kontaktlinser og bør anbefale rengjøringsmetoder og foreslå en fast etterkontrollrutine. Optiker bør forsikre seg om følgende før utlevering av linser: 1. Kontaktlinsen skal kontrolleres mot oppgitte mål (dersom dette er mulig). Få optikere har i dag utstyr for verifisering og dette er heller ikke hensiktsmessig med dagens myke linser. En forsikring om at pakningsvedlegg og forpakningens parametere stemmer med bestillingen må da være tilstrekkelig. 2. Pasienten skal instrueres i, og selv demonstrere ferdigheter i påsetting og avtakning av kontaktlinsen. Dette skal gjøres på begge øyne. 3. Pasienten skal ha informasjon om, og demonstrasjon av hånd- og kontaklinsehygiene, inkludert kontaktlinserengjøringssystem og oppbevaring. 4. Pasienten skal informeres om bæretid (dag/uke) og linsens forventede varighet. 5. Pasienten skal informeres om viktigheten av kontroll av øynene ved bruk av kontaktlinser. 6. Pasienten skal informeres om viktigheten av å ta kontakt med en autorisert optiker eller lege hvis det skulle oppstå komplikasjoner eller ubehag ved linsebruk. 7. Pasienten skal informeres om viktigheten av å rådføre seg med en autorisert optiker før det gjøres endringer i rengjøringssystem eller bæretid. 8. Pasienten skal informeres om viktigheten av å ha og benytte avlastningsbrille Etter endt tilpassing: 1. Pasienten bør motta en linseseddel med fullstendige opplysninger om de tilpassede linsene og datoen for siste kontaktlinseundersøkelse. Når en kontaktlinsetilpassing ansees for å være avsluttet vil variere, men optiker skal føle seg trygg på at pasienten er tilvent og velfungerende med kontaktlinsene. 2. Pasienten bør også få med seg skriftlig informasjon om riktig bruk av kontaktlinser. NOF har brosjyren: Riktig bruk av kontaktlinser. 3. Det er anbefales at optikeren har faste innkallingsrutiner for sine linsepasienter. Dette styrker brukerens etterlevelse av rådene for trygg kontaktlinsebruk og forebygger komplikasjoner Oppfølging og etterkontroller av pasienter som bruker kontaktlinser: Det anbefales en kontroll av okulær helse hos kontaktlinsepasienter minimum en gang i året. Enkelte typer kontaktlinsebruk fordrer hyppigere kontroller. Ved okulære endringer skal det iverksettes tiltak for å redusere disse. 17

18 Etterkontroll av linsebrukere bør inneholde: 1. Anamnese inkludert: a. Hvor godt kontaktlinsene tilfredsstiller synsbehov og forventninger til kontaktlinsebruk b. Bæretid c. Bruk av rengjøringssystem og bytte av kontaktlinsetui d. Endringer i generell helse / medikamentbruk e. Endringer i arbeidssituasjon / studiesituasjon / hobbyer f. Komplikasjoner forbundet med kontaktlinsebruk 2. Vurdering av kontaktlinsene på øyet 3. Overrefraksjon 4. Undersøkelse av øyets fremre segment uten linse, for å oppdage eventuelle negative effekter av linsebruk. Her bør det inkluderes bruk av fluorescein eller lignende. 5. Keratometermål når det er nødvendig for å identifisere eventuelle endringer. 6. Opplyse om viktigheten av etterkontroller ved fornyelse av linser, og gi råd om rutiner og hygiene. Det anbefales maksimum et år mellom hver kontroll for linsebrukere. 7. Det bør foretas regelmessig synsundersøkelse inkluderert undersøkelse av det indre øyet og eventuelt måling av intraokulært trykk og synsfelt Øyehelse Ved undersøkelse av en kontaktlinsebruker skal optikeren forsikre seg om at også generell øyehelse blir undersøkt jevnlig. Optikeren må være klar over sitt ansvar for pasientens totale øyehelse og refraktive situasjon. Hvis slik rutineundersøkelse ikke er innlemmet i linsekontrollen, bør pasienten opplyses om dette og få råd om når og hvor ofte han bør til rutinemessig synsundersøkelse Fargede linser uten styrke Fargede kontaktlinser i plano styrke skal behandles på lik linje med kontaktlinser som korrigerer for refraktive feil. 3.2 Informasjon 3.3 Kilder 18

19 4 Undersøkelse av barn Ved undersøkelse av et barn plikter optikeren å bruke tester som er tilpasset barnets alder og tilegne seg så mye informasjon som mulig om barnets syn, visus, okulomotorisk balanse, refraktiv status og øyehelse. 4.1 Råd En nøyaktig undersøkelse av barnets syn, visus, okulomotorisk balanse, refraktiv status og øyehelse utføres for fastlå normal utvikling av barnets syn. Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som er forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tillegg til de generelle retningslinjene for en rutineundersøkelse bør følgende vurderes: 1. Anamnese som tar spesielt hensyn til tilstander som disponerer barnet for synsproblemer, for eksempel familiehistorie med refraktive feil og/eller skjeling, fødselsproblemer, unormal eller forsinket utvikling. 2. Bruk av tester som er tilpasset barnets alder, ved undersøkelse av barnets syn og visus. For eksempel: Peketest Sheridan Gardiner/ LH test, MassVAT test-lea symboler 3. Test av barnets okulomotoriske balanse ved bruke av objektive og/eller subjektive metoder. For eksempel: Covertest med prismestav 4. Måling av stereoskopisk syn, for indirekte å avdekke anisometropi, amblyopi eller skjeling. 5. Refraktiv status vil ofte kun bli bestemt ved objektive metoder hos små barn. 6. Fundusundersøkelse hos små barn kan være vanskelig å få til, men bør utføres for å kunne fastslå normal okulær utvikling. 7. Undersøkelse av fargesynet bør foretas så snart det er klinisk mulig å gjennomføre Cykloplegi Bruk av cycloplegi bør vurderes av følgende grunner: 1. For å oppnå en eksakt måling av barnets refraktive tilstand, særlig viktig ved tegn på amblyopi og /eller skjeling. 2. For å oppnå best mulig innsyn til fundus. 3. Det skal ved slik undersøkelse alltid informeres om bivirkninger, spesielt redusert nærsyn og lysskyhet. En må alltid sørge for at det er blitt gitt et informert samtykke etter gjeldene regler. 19

20 4.1.2 Crowding Der det er mulig bør visus måles ved bruk av en linje med tegn eller bokstaver for å indusere crowding. Crowding fenomenet er særlig fremtrendende hos barn med amblyopi. Det vil si at et barn som blir presentert enkeltbokstaver oppnår en høyere visus i forhold til om bokstavene blir presentert på en linje Kommunikasjon Der det er mulig bør personen som er med barnet til undersøkelsen ha kunnskap om barnets bakgrunn og symptomer. Optikeren bør være nøye med å forklare testene og hensikten med dem til barnet og den ledsagende voksne. Det er viktig at barnets foreldre eller omsorgsperson får nøyaktig informasjon om utfallet av undersøkelsen. For å sikre seg dette, bør ledsagende person være tilstede gjennom hele undersøkelsen. Det er viktig å oppnå tillit mellom optiker og barnet slik at barnet skal føler seg vel, både i undersøkelsesrommet og med optikeren. Dette vil være med på å sikre gyldige/riktige resultater. Kommunikasjon er nøkkelen til suksess i arbeid med barn, da tester gjerne må repeteres og flere undersøkelser kan være nødvendig. 4.2 Informasjon: Optikere i Norge har ikke tilgang til å bruke diagnostiske medikamenter på barn under 5 år. Foreldre eller andre med foreldreansvar rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år, og opp til 18 år når pasienten ikke har samtykkekompetanse. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Se kapittel 17 Helsepersonelloven og Pasientrettighetsloven med generelle råd om administrasjon av klinikken 4.3 Kilder 20

21 5 Undersøkelse av pasienter som arbeider ved dataskjerm 5.1 Råd Optiker plikter å utføre en fullstendig synsundersøkelse også i de tilfellene hvor pasienten kun skal ha arbeidsplassbriller. Optikeren har også plikt til å informere om de rettighetene pasienten har i følge arbeidsmiljøloven. Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tillegg til de generelle retningslinjene for rutineundersøkelse bør følgende vurderes: 1. Dataskjermarbeidsplasser er synskrevende og plager som ikke er merkbare ved andre arbeidsoppgaver kan dukke opp. Astenopisymptomer er vanlig ved skjermarbeid. Rundt fylte 40 år er det i tillegg et økende behov for arbeidsplass briller på grunn av presbyopi. Symptomer assosiert med skjermarbeid kan være mange. De viktigste er; rødhet, tørrhet med følelse av sand i øynene og lyssensitivitet. Graden av ubehag varierer med tiden tilbrakt foran skjermen, reflekser fra overflater og bakgrunnsbelysning. 2. Det er viktig å vurdere arbeidsplassen som en helhet ved tilpassing av briller og ikke bare de synsmessige behov. Lysforhold og den generelle ergonomiske situasjonen, som arbeidsstilling og møblering, bør også tas med i en vurdering. 3. Arbeidsplassens utstyr skal være justerbart og kunne tilpasses den enkeltes arbeidsoppgaver, slik at synsproblemer og belastningsskader unngås. Anbefalte mål er at skjermen bør plasseres 90 på synsretningen og under øyehøyde. Det bør være mulighet for underarmsstøtte og variasjon i arbeidsstillingen. Målene på arbeidsplassen bør være tatt før en eventuell brilleordinasjon, det er klart å foretrekke at optiker gjør et bedriftsbesøk. Pasienten selv, ergoterapeuter eller bedriftslege kan også ta målene og notere i et eget skjema, gjerne i samarbeid med optiker, men vær oppmerksom på feilmålinger og begrepsforvirring. NOF s har skjema for oppmåling av arbeidsplassen.. 4. En nøyaktig vurdering av pasientens arbeidsplass må ligge til grunn for anbefalingen av type glassløsning. Studier viser at progressive glass designet spesielt for dataarbeidsplasser fungerer bedre enn progressive glass som forsøker å ha klart syn over større områder (>2m). Enstyrke glass er et godt alternativ foran skjerm på de arbeidsplassene som ikke krevere godt syn på flere avstander, og særlig for de tidlig presbyope. De nye designene har flere variasjonsmuligheter og mange av disse tilbyr mer fleksibilitet og har vist seg å være gode når en trenger klart syn på flere avstander (lese-data). 21