Studieinnhold Bachelor i optometri. 1. klasse (kull 2012)

Transkript

1 HiBu Bachelor i optometri Gjelder for studieåret Side 1/32 Studieinnhold Bachelor i optometri 1. klasse (kull 2012) Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41, 3611 Kongsberg / (f) Bente.M.Aakre@hibu.no Filnavn: Studieinnhold bachelor optometri kull2012 H12V Dato: Sign:BMA

2 Bachelor i Optometri Side 2/32 Tabellen gir en oversikt over emnene i studiet. har nylig gjennomgått en del endringer i forbindelse med akkreditering og utvikling av mastergradstudier. Det kan derfor komme endringer i emnesammensetning for 2. og 3. studieår. Noen emner går over to semestre. Det vil da ikke være avsluttende eksamen i desember, men deleksamen kan gis. De fleste emnene har skriftlig eksamen, men enkelte emner har praktisk eksamen og/eller innleveringsoppgaver og/eller krav om loggføring av praksis. Disse er merket med en stjerne (*). Merk: Alle emner hvert studieår må bestås for å ha rett til å gå opp til eksamen i emnene som går påfølgende år. STUDIEPLAN BACHELOR I OPTOMETRI KULL Emner 1. studieår Emnekode SP høst vår høst vår høst vår Matematikk 1 ROMA Fysikk OFYS Geometrisk optikk OGOP Oftalmisk optikk og optoteknikk 1 OOTE Generell anatomi, fysiologi og biokjemi OBIO Okulær anatomi og fysiologi 1 OOBI Matematikk 2 ROMA Oftalmisk optikk og optoteknikk 2 OOTE Refraksjon 1 OREF Grunnleggende optometri OOPT Emner 2. studieår Emnekode SP høst vår høst vår høst vår Visuell persepsjon OVIS Undersøkelsesmetoder 1 OUSM Samfunnsoptometri OSAM Okulær anatomi og fysiologi 2 OOBI Binokulært syn OBIN Klinisk optometrisk praksis 1 OKOP Biostatistikk OBST Kontaktlinser 1 OKLI Farmakologi og generell patologi OFGP Emner 3. studieår Emnekode SP høst vår høst vår høst vår Grunnleggende ortoptikk og pediatri OPED Undersøkelsesmetoder 2 OUSM Synsrehabilitering og visuell ergonomi OSVE Kontaktlinser 2 OKLI Okulær patologi OOPA Klinisk optometrisk praksis 2 OKOP Klinisk optometrisk praksis 3 (ekstern) OPRA SUM

3 Bachelor i Optometri Side 3/32 ROMA1012 Matematikk 1 5 studiepoeng Norsk Første år Høstsemester LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal: oppnå grunnleggende kunnskap i matematiske begreper og metoder innen emnene som er listet opp under punkt 2. kunne se nytten av hvordan matematikken anvendes i praksis. Det vil si kunne anvende kunnskapen generelt og spesielt innenfor andre emner og fagområder i optometriutdanningen. INNHOLD Emnet inneholder: (1) Asymptoter, (2) Derivasjon og funksjonsdrøfting, (3) Generell trigonometri, (4) Trigonometriske funksjoner og (4) Logaritmer og eksponentialfunksjoner. LÆRINGSAKTIVITETER Læringsaktivitetene består av forelesninger og øvingstimer. Totalt undervises det 5t/uke hvorav 3t forelesning og 2t regneøving per uke. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på generell studiekompetanse og gjennomført sommerkurs. Det blir arrangert både et sommerkurs- og et oppstartskurs i matematikk før semesterstart. Hvis du kun har et år med matematikk fra videregående, har P-matte, har vært borte fra matematikk en stund eller synes matematikk er vanskelig, så anbefaler vi at du følger sommerkurset. OBLIGATORISK DELTAKELSE Ingen obligatoriske krav om frammøte. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Tilgang til eksamen kan forutsette innlevering av obligatoriske oppgaver. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer. Ved kontinuasjonseksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt (også avansert kalkulator), unntatt computer, mobiltelefon eller andre kommunikasjonshjelpemidler. LITTERATUR Oldervoll/Orskaug/Vaaje. Sinus. Matematikk for ettårig forkurs. Cappelen, 2009 ( ) Oldervoll/Orskaug/Vaaje. cosinus. Matematikk for ettårig forkurs. Cappelen, 2009 ( )

4 Bachelor i Optometri Side 4/32 DETALJERT INNHOLD Asymptoter: Vertikale, horisontale og skrå. Polynomdivisjon. Derivasjon og funksjonsdrøfting: n Veksthastighet. Definisjon og bakgrunn for den deriverte. Derivasjonsregler ( x, sum, produkt, brøk, kjerneregel). Funksjonsdrøfting (ekstremal- og vendepunkt, krumning). Trigonometri: Generell trigonometri. Sinussetning, cosinussetning og arealsetning. Trigonometriske ligninger og ulikheter. Sinus- cosinus- og tangensfunksjonen. Den deriverte av trigonometriske funksjoner. Drøfting av trigonometriske funksjoner. Logaritmer og eksponentialfunksjoner: Definisjon av logaritmer. Briggske logaritmer. Logaritmeligninger. Tallet e og den naturlige logaritmen. Logaritmefunksjonen. Den deriverte av logaritme-funksjonen. Eksponentialfunksjoner. Den deriverte av eksponentialfunksjonen. Tilbake til tabelloversikten over studiet

5 Bachelor i Optometri Side 5/32 OFYS1012 Fysikk 3 studiepoeng Norsk Første år Høstsemester LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal oppnå grunnleggende kunnskap innen de fysiske emnene lys og elektromagnetisk stråling, mekanikk og elektrisitet. få innsikt i den vitenskapelige tenkemåte som kjennetegner fysikkfaget. kunne se nytteverdien av fysikkfaget innenfor andre emner og fagområder i optometriutdanningen. INNHOLD Emnet inneholder: (1) Vitenskapelig tenkemåte, (2) Bevegelse, (3) Krefter og Newtons lover, (4) Energi, (5) Trykk og temperatur, (6) Bølger, (7) Interferens, (8) Brytning og totalrefleksjon (9) Atomfysikk og (10) Elektrisitet. LÆRINGSAKTIVITETER Læringsaktivitetene består av forelesninger, diskusjon og regneøving. Undervisningen vil bli delt opp i bolker i løpet av semesteret (jfr. fremdriftsplan i faget) FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på generell studiekompetanse. OBLIGATORISK DELTAKELSE Ingen obligatoriske krav om fremmøte. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatoriske innleveringer må bestås for å få faget godkjent. Avsluttende vurdering Obligatoriske innleveringer legges til grunn for avsluttende vurdering av emnet. Vurderingsuttrykk Bestått/ ikke bestått. LITTERATUR Callin NP, Pålsgård J, Stadsnes R, Tellefsen CW, ERGO Fysikk1, Aschehoug, 2007, ISBN DETALJERT INNHOLD Naturvitenskapelig metode, Bevegelsesligningene for konstant akselerasjon, grafer og tolkninger av disse, Fritt fall. Masse, krefter Newtons lov. Mekanisk energi og arbeid. Trykk og temperatur. Bølger og lys. Overlagring og interferens. Brytning og refleksjon. Snells lov med totalrefleksjon. Atomfysikk knyttet til lys. Kontinuerlig, emisjon og absorbsjonsspekter. Hydrogenspekteret balmerserien. Lasere.

6 Bachelor i Optometri Side 6/32 Fluorescens og fosforescens Tilbake til tabelloversikten over studiet

7 Bachelor i Optometri Side 7/32 OGOP1002 Geometrisk optikk 5 studiepoeng Norsk Første år Høstsemester LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal oppnå grunnleggende kunnskap i emnene som er listet opp i punktene 2 og 8. Studenten skal demonstrere grunnleggende innsikt og være i stand til å løse problemer relater til øyet og optiske linser, deres funksjon og korreksjon. INNHOLD Hovedpunktene I geometrisk optikk er; (1) Refleksjon på enkle sfæriske og plane flater, (2) Tynne linser, (3) Tykke linser, (4) Aberrasjoner, (5) Blendere eller lysstoppere, (6) Sfærisk sylindriske glass, (7) Tynne prismer, (8) Speil, (9) Forstørrelse, (10) Toriske linser, (11) Galileisk kikkert, (12) Keplersk kikkert, (13) Fokusmåler. UNDERVISNING OG LÆRINGSUTBYTTE Forelesninger og øvingstimer. Andre læringsaktiviteter innbefatter: selvstudie av pensum, frivillig laboratoriearbeid og teoretisk øvelse: databasert optisk benk ( Looking Glass ). Studenten har selv ansvar for å gjennomføre oppgaver i emnet og vil måtte utøve selvstendig disponering av aktivitetene innenfor rammen av studiene. FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper i dette faget. OBLIGATORISK INNLEVERINGER Det kreves en obligatorisk innlevering hvor man må gjøre flere typer beregninger på lysbrytning i glass. VURDERING Underveisvurdering Den obligatoriske oppgaven vil bli vurdert til bestått eller ikke bestått. Dersom studenten ikke leverer inn den obligatoriske oppgaven innen fristen, vil karakteren «ikke bestått» bli gitt. For å ha rett til å gå opp til eksamen må den obligatoriske oppgaven være bestått. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen på 4 timer. Det vil bli gitt både regneoppgaver og teoretiske spørsmål. Vurderingsuttrykk (totalt for emnet) Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Avansert kalkulator og formelark vil ligge ved eksamensoppgaven.

8 Bachelor i Optometri Side 8/32 LITTERATUR Norsk Ministerråd, Nordisk lærebok i optikk, ISBN , kapittel 1 til 14, totalt 160 sider. Clifford W. Brooks, Irvine M Borish, System for Ophthalmic Dispensing, Third edition, ISBN- 13: , kapittel 11 til 19, totalt 232 sider Hans Aamelfot og Gunnar Tveten, Optikk, 1993, ISBN Michael P. Keating, «Geometric, Physical, and Visual Optics, second edition, 2002, ISBN Støttelitteratur. Brooks, C. W., Understanding lens surfacing, Butterworth-Heinemann (1992) ISBN 0 75f Fincham, W. H. A. & Freeman, M. H., Optics, Butterworths (1974) ISBN Jalie, M, Ophthalmic lenses and dispensing, Optician, 1999, Oxford ISBN: Wakefield, K. G., Bennett s Ophthalmic Prescription Work 3rd Ed., Butterworth-Heinemann (1994) ISBN Drew, R., Opthalmic Dispensing, the present-day realities, Butterworths (1990) ISBN X Topliss, W. S., Optical dispensing & Workshop practice, Butterworth & Co. (1975) ISBN DETALJERT INNHOLD 1) Refraksjon av enkle sfæriske og plane flater a) Sirkelfront og saggital. b) Brytnings indeks og lysets rettlinjede bevegelse. c) Vergens og dioptre styrke. d) Bildets beliggenhet, forstørrelse og plassering. e) Lysstråle konstruksjon, nodalpunkt med nodalstråler. f) Vertikal og horisontal forstørring. g) Snells lov om refleksjon. 2) Tynne linser a) Vergens, dioptrisk styrke og effektiv styrke. b) Objekt og bilde sammenheng. c) Horisontal og vertikal forstørrelse. d) System av tynne linser. e) Prismatisk effekt. (Prentices regel om prismatisk effekt). f) Stråle konstruering, optisk senter og optisk akse. 3) Tykke linser a) Kardinal punkter. b) Verteks og effektiv styrke. c) Horisontal og vertikal forstørrelse. d) Reduserte systemer. 4) Avbildingsfeil a) Sfærisk. b) Koma. c) Skrå astigmatisme. d) Bilde avbøyning. e) Distorsjon. f) Fargespredning (Horisontal og vertikal).

9 Bachelor i Optometri Side 9/32 5) Blendere a) Inngangs- og utgangspupillstørrelse og plassering b) Dybde fokusering, bilde plassering og fokal avstand. c) Synsfelt og lysgjennomgang. 6) Toriske linser a) Plassering av brennpunkter, bilde plan, hoved meridianer, sirkel med minst sløring. b) Toriske linser med skjeve akser. c) Omskriving av pluss og minus sylinder. d) Prismatisk effekt. 7) Tynne prismer a) Definisjon av prisme (prisme dioptre). b) Prisme avbøyning. c) Kombinasjon av prismer. d) Vektor regning av et skrå prisme til horisontal og vertikal komponent. e) Total innvendig refleksjon. 8) Speil a) Plane og sfæriske speil. Linse/speil systemer. b) Lys reflektert fra en speiloverflate (Fresnels lov). c) Brennpunkt styrke og plassering, speil kurve og stråle konstruksjon. d) Objekt og bilde sammenheng. e) Forstørrelse. 9) Fokusmåler, strålegang Tilbake til tabelloversikten over studiet

10 Bachelor i Optometri Side 10/32 OOTE1010 Oftalmisk optikk og optoteknikk 1 (6 studiepoeng) Norsk Første år Høstsemester LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal etter avsluttet emne: ha grunnleggende kunnskap om hvordan optiske anordninger fungerer samt forstå hvordan synskorreksjoner gjensidig påvirker øyet ha grunnleggende kunnskap om temaene som er listet opp under punkt 2 og 8 samt forstå og kunne anvende teorien praktisk kunne bruke kunnskapen i andre emner som går parallelt og senere i studiet kunne bruke nødvendige instrumenter, verktøy og maskiner for å måle, verifisere og sette sammen briller med mineralske og organiske enstyrkeglass kunne måle og kontrollere (verifisere) enstyrkeglass ha en forståelse for toleranseavvik og prismatisk effekt kunne reparere metall- og plastikkinnfatninger INNHOLD Emnet inneholder: Oftalmisk optikk (2 sp): (1) Fysiske karakteristikker av oftalmiske glass, (2) Optiske karakteristikker av oftalmiske glass, (3) Oftalmiske prismer og prismatisk effekt, (4) Metoder for å redusere refleksjoner og sekundære bilder Optoteknikk (4 sp): (1) Introduksjon til innfatningstyper og deler, (2) Måling av innfatning og markeringer, (3) Måling av pupilledistanse (PD), (4) Måling og verifisering av enstyrkeglass, (5) Oppmerking og sentrering av enstyrkeglass, (6) Sliping og kanting av brilleglass, (7) Montering av briller, (8) Standard justering av innfatninger, (9) Reparasjoner og modifiseringer av innfatninger LÆRINGSAKTIVITETER Emneorienterte forelesninger og gruppetimer utgjør undervisningen i emnet. Metodene og instrumenteringen som benyttes for å løse de obligatoriske praktiske oppgavene vil bli demonstrert. Selvstudier og innleveringsoppgaver av teoretisk art vil også bli gitt. Studenten må regne med å bruke vesentlig mer (ikke veiledet) tid på optometrisk laboratorium enn det som er timeplanlagt. Studenten har selv ansvar for å gjennomføre oppgaver i emnet og vil måtte utøve selvstendig disponering av aktivitetene innenfor rammen av studiet. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at man følger, ROMA1003 Matematikk, OFYS1010 Fysikk og OGOP1002 Geometrisk optikk, som går parallelt. OBLIGATORISK DELTAKELSE Det er obligatorisk å være tilstede når demonstrasjon av utstyr blir gitt og når oppgavene gjennomgås. Hvis studenten har mer en 20 % fravær, vil det i samråd med studieleder bli gjort en individuell vurdering om hvorvidt det skal gis sluttkarakter i faget.

11 Bachelor i Optometri Side 11/32 VURDERING Vurdering gjennom studietiden Underveis tilbys en muntlig vurdering av de obligatoriske praktiske oppgavene. Hver enkelt oppgave kan bare bli levert inn en gang og karaktersettes A-E (bestått) eller F (ikke bestått). Avsluttende eksamen De praktiske oppgavene utgjør til sammen en deleksamen. Skriftlig eksamen er flervalgsspørsmål (MQs) : 2t Deleksamen Det er 12 stk. praktiske obligatoriske innleveringsoppgaver som vil bli betraktes som en deleksamen. Hvis en student får karakteren F på to eller flere innleveringsoppgaver, er en individuell vurdering av studentens praktiske ferdigheter påkrevet. En slik vurdering kan være en eller flere praktiske prøver. De forskjellige praktiske prøvene er innenfor området, håndslip, maskinslip, fokusmåleoppgaver, reparasjoner, og PD-måling. Vurderingsuttrykk Obligatoriske oppgaver levert etter fastsatt frist medfører vurderingen ikke bestått. (F) Avsluttende eksamen og deleksamen (skriftlige og praktiske innleveringsoppgaver) karaktersettes A-E (bestått) eller F (ikke bestått). Avsluttende eksamen teller 40 % og deleksamen (gjennomsnittet av de obligatoriske innleveringene) teller 60 % av totalkarakteren i emnet. Begge vurderingene må bestås for å bestå emnet. Kontinuasjonseksamen utgjør bare de to delene som ikke er bestått (MQs og de 12 praktiske oppgaver). LITTERATUR Nødvendig litteratur Brooks C.W. Borish I.M. System for Ophtalmic Dispensing. 3 ed, 2007, ISBN Kapittel 1-3; 5-8; 10; 24 samt sidene Støttelitteratur Mo Jalie. Ophtalmic Lenses & dispensing. 3 rd ed, 2008, ISBN Brooks C. W. Borish I.M. System for Ophtalmic Dispensing. 3 ed, 2007, ISBN Henri Obstfeld. Spectable Frames and their Dispensing, 1997, ISBN Hans Aamelfot, Gunnar Tveten og Bjørg Helleberg. Optikk, 1993, ISBN Heiner Bohn, Technologie fur Augen optiker, 2002, ISBN Freeman, M. and Hull, C. (2003) Optics Butterworth-Heinemann Ltd, ISBN : 576 pages Fowler, C. and Petre, K. L. (2001) Spectacle Lenses, Theory and Practice, ISBN : 128 pages

12 Bachelor i Optometri Side 12/32 DETALJERT INNHOLD Oftalmisk optikk (2 sp) Fysiske karakteristikker av oftalmiske glass (s og ) Linseoverflatens geometri (sfærisk, sylindrisk, torisk, asfærisk). Linse fasong. Linsetykkelse (senter, kant). Spesifikasjoner for linsestørrelse og form. Materialer (brytningsindeks, hardhet og vekt). Optiske karakteristikker av oftalmiske glass (s ) Lokalisering og sammenheng mellom optisk akse, optisk senter, geometrisk senter og hovedpunkter. Prinsipper for korreksjon av brilleglassenes krumningsdesign. Verifisering av brillestyrke. Skrive og transponere brillesedler. Effekt av tilt. Effektiv styrke (nærstyrke og endringer i verteksavstand). Oftalmiske prismer og prismatisk effekt (s. 349 og 376) Tykkelse forskjeller i et prisme. Prismatisk effekt i perifere deler av brilleglass. Desentrering. Korreksjon av vertikal prismatisk effekt. Metoder for å redusere refleksjoner og sekundære bilder. (s ) Optoteknikk (4 sp) Introduksjon til innfatningstyper og deler (s. 3-9) Bestanddeler. Fronter. Stenger. Endestykker. Måling av innfatning og markeringer (s.17-23) Boks systemet. Stanglengde. Markeringer på innfatningen. Måling av pupilledistanse (PD) (s ) Definisjon. Avstands-PD. Nær-PD. Måling og verifisering av enstyrkeglass(s ) Rebestilling fra eksisterende briller. Verifisering av linsestyrker ved bruk av fokusmåler. Bestemmelse av toleransegrenser. Oppmerking og sentrering av enstyrkeglass (s. 602) Sliping og kanting av brilleglass (s. 605) Håndsliping og automatsliping. Flat fasett, V-fasett og kantsliping. Montering av briller (s. 605) Hvordan sette brilleglass inn i metallinnfatninger og plast infatninger. Standard justering av innfatninger (s. 138) Standard justering av neseputer. Standard justering av metall- og plastikkinnfatninger. Reparasjoner og modifiseringer av innfatninger (s.217) Utskifting og reparasjoner av skruer. Utskifting av neseputer. Reparasjoner av stenger. Reparasjoner av bro. Rengjøring av innfatning. Lodding. Tilbake til tabelloversikten over studiet

13 Bachelor i Optometri Side 13/32 OBIO1012 Generell anatomi, fysiologi og biokjemi (12 studiepoeng) Norsk Første år Høstsemester LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal kunne vise en grunnleggende forståelse for menneskekroppens oppbygning og virkemåte. Innsikten er essensiell for forståelsen av studiets påfølgende emner innen biomedisin og optometri. Kunnskap Studenten har: kjennskap til basale biokjemiske strukturer, byggestener og prosesser i levende organismer. forståelse for menneskekroppens oppbygning, utvikling og funksjon med hensyn på celler, vev og utvalgte organsystemer. innsikt i organsystemenes samspill og noen av de mekanismer som regulerer biologiske funksjoner. Ferdigheter Studenten kan: benytte et lysmikroskop og utføre enkle, histologiske analyser av et utvalg vevstyper. erverve seg fagkunnskap, utveksle synspunkter med andre og skriftlig presentere oppgaveløsninger innen dette emnet. Generell kompetanse Studenten kan på selvstendig måte: anvende kunnskapen og ferdighetene videre i studiet og se sammenhengen opp mot øvrige emner og profesjonsutøvelsen. INNHOLD Emnet gir en innføring i biokjemi, celler og vev, genetikk, embryologi, sentrale organsystemer og reguleringsmekanismer. Nervesystemet er spesielt vektlagt. For mer detaljert innhold, se punkt 8. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisning gis i form av forelesninger og gruppetimer. Gruppetimene vil bl.a. omfatte mikroskopi, histologi, blodtrykksmåling, diskusjoner og veiledning av utvalgte oppgaver. Obligatoriske innleveringsoppgaver og frivillige selvstudiumsoppgaver inngår i emnet. Disse utføres hovedsakelig utenom forelesninger og gruppetimer. De obligatoriske oppgavene er individuelle øvelser. De frivillige oppgavene oppfordres utført i kollokviepar eller mindre kollokviegrupper. Studenten har selv ansvar for å gjennomføre oppgavene i emnet og vil måtte utøve selvstendig disponering av aktivitetene innenfor rammen av studiet. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen krav til forkunnskaper.

14 Bachelor i Optometri Side 14/32 OBLIGATORISK DELTAKELSE Det inngår 2 obligatoriske innleveringsoppgaver og 1 histologitest. Disse er individuelle øvelser og det forventes at studenten leverer besvarelser som er egenhendig utarbeidet. Det er pliktig oppmøte i gruppetimer hvor det undervises i mikroskopi og histologi. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentens ferdigheter bedømmes i innleveringsoppgaver og histologitest: - evnen til å innhente, vurdere og skriftlig sammenstille relevant informasjon - evnen til å mikroskopere, gjenkjenne utvalgte strukturer og vevstyper Tilgang til eksamen forutsetter oppmøte i alle obligatoriske gruppetimer, samt at innleveringsoppgaver og histologitest er bestått. Avsluttende vurdering Studentens kunnskap bedømmes i avsluttende skriftlig eksamen. Eksamen består av flervalgsspørsmål og/eller essay oppgaver: 4 timer. Vurderingsuttrykk Obligatoriske innleveringsoppgaver og histologitest vurderes til «bestått» eller «ikke bestått». Oppgaver som leveres for sent regnes som «ikke bestått». Avsluttende eksamen karaktersettes med A-E (bestått) eller F (ikke bestått). Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal LITTERATUR Med forbehold om mulige endringer. Pensumlitteratur Sjaastad ØV, Toverud KC, Sand O, Bjålie JG og Haug E. Menneskekroppen - fysiologi og anatomi. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS; ISBN/EAN: Hauge JG, Aakvaag RK og Christensen TB. Biokjemi - en grunnbok. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget; ISBN: Eventuelle artikler. Disse spesifiseres av den enkelte foreleser. Støttelitteratur Sjøberg NO. Molekylær genetikk, Genteknologi humant DNA. 4. utgave. Oslo: Forlaget Vett og viten; ISBN: Sjaastad ØV, Toverud KC, Sand O, Bjålie JG og Haug E. Arbeidsbok til Menneskekroppen - fysiologi og anatomi. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS; ISBN/EAN: Brodal P. Sentralnervesystemet. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget; ISBN

15 Bachelor i Optometri Side 15/32 DETALJERT INNHOLD Biokjemi (4t) Atomer, elektriske ladninger og kjemiske bindinger Kroppens grunnstoffer og biomolekyler (karbohydrater, proteiner, lipider, nukleinsyrer) Stoffmengde, konsentrasjon, løsninger, syrer, baser og ph Kondensasjon, hydrolyse, diffusjon, osmose, passiv/aktiv transport Celler og vev (4t) Cellers struktur og funksjon Celle metabolisme; glykolyse, sitronsyresyklus, elektrontransportkjeden, oksidativ fosforylering Kroppens vevstyper (epitelvev, støttevev, muskelvev, nervevev) Cellebindinger (desmosomer, tette og åpne celleforbindelser) Genetikk (2t) DNA, RNA, gener, kromosomer, det genetiske kodesystem, proteinsyntese Mitose, meiose, celledifferensiering, Mendels arvelover og andre arverekkefølger Embryologi (3t) Prenatal periode: celledelingsperiode, embryonalperiode, fosterperiode Differensiering av kimbladene; ektoderm, endoderm, mesoderm Utvikling av sentralnervesystemet Organsystemer og reguleringsmekanismer Nervesystemet (8t) - Nevron, gliaceller, myelin; struktur, funksjon og impulsledning - Synapser; organisering, signaloverføringsmekanisme og regulering - Det sentrale nervesystem (ryggmarg og hjerne); oppbygning og oppgaver - Motorisk/efferent, sensorisk/afferent - Det perifere nervesystem (hjernenerver og spinalnerver); oppbygning og funksjon - Det autonome nervesystem (det sympatiske og parasympatiske system); oppbygning, funksjon og samspill - Det somatiske nervesystem, oppbygning, funksjon, Heering og Sherringtons lov Sanseorganer (3t) - Sanseceller; struktur, funksjon, adaptasjon, - Lukt-, smak-, hørsel, taktil-, temperatur- og smertesansen - Muskel-, skjelett- og likevektsansen, reflekser Muskelsystemet (4t) - Skjelettmuskulatur; oppbygning, funksjon, energiomsetning, trening og degenerasjon - Muskelfiber; struktur, klassifisering, kontraksjonsmekanismer og motorisk enhet - Hjertemuskulatur og glatt muskulatur; struktur, funksjon og kontraksjonsmekanisme - Kroppens og kraniets største muskelgrupper (form, utspring/feste) og hovedfunksjon Skjelettsystemet (2t) - Skjelettet og kraniet; oppbygning, funksjon og oppgaver - Knokler oppbygning, vekst, fornyelse og nedbryting - Ledd, oppbygning og bevegelighet - Produksjon av blodceller, utveksling av kalsiumioner med blodplasma Sirkulasjonssystemet (3t) - Hjertet, det store kretsløp, det lille kretsløp, blodkar; oppbygning, sirkulasjon og oppgaver - Hjertemuskulatur, struktur og kontraksjonsmekanisme - Systolisk og diastolisk blodtrykk, pulstrykk, hjertelyder Blod og immunsystemet (5t) - Blodvev; oppbygning, dannelse og oppgaver - Lymfesystemet, sentrale og perifere lymfoide organer - Uspesifikk og spesifikk immunitet; funksjon, oppbygning/celler og mekanismer - ABO-systemet, Rh-systemet

16 Bachelor i Optometri Side 16/32 Det endokrine system (4t) - Hormoners virkemekanismer og samarbeid med nervesystemet - Endokrine kjertler og hormonproduserende vev - Hormoner fra hypothalamus, hypofyse, skjoldbruskkjertel, binyrer, bukspyttkjertel og kjønnskjertler; beskrivelse, stimulering, virkning, samspill Respirasjonssystemet (2t) - Øvre/nedre luftveier og lunger; oppbygning og funksjon - Respiratorisk epitel; funksjon og distribusjon - Inspirasjon, ekspirasjon, ventilasjon, lungevolum, gassutveksling, regulering av respirasjon Fordøyelsessystemet (2t) - Gastrointestinale kanal og tilstøtende organer; oppbygning og funksjon - Mukosa, submukosa, muskularis, serosa, tarmtotter, villi - Fordøyelse av ulike næringsstoffer; mekanisk funksjon, sekresjon, spalting, absorpsjon Nyrer og urinveissystemet (2t) - Systemets og nefronets oppbygning og funksjon - Reguleringsmekanismer av kroppsvæske, filtrasjon, reabsorpsjon og sekresjon, ADH Gruppetimer (28t) Mikroskopi og histologi (gruppetimer, egentrening og histologitest) - Lysmikroskopets oppbygning, enkle justeringsmuligheter og utregning av forstørrelse - Analysering av longitudinale/transversale/oblique histologiske snitt (epitelvev, bindevev, muskelvev, nervevev, blodvev) - Beskrivelse av snitt og celler/vev med enkle tegninger og tekst Annet - Blodtrykksmåling - Demonstrasjoner med modeller (hjernemodell, kranium, skjelett, torso) - Gjennomgang oppgaveskriving Selvstudiumsoppgaver ( * veiledet i gruppetimer) - Grunnleggende biokjemi - Karbohydrater, lipider - Proteiner, enzymer - Cellefysiologi - Energimetabolismen - Nukleinsyrer og proteinsyntese, celledeling og arvelære - Embryologi - Nervesystemet * - Sanseorganer - Muskel og skjelettsystemet * - Sirkulasjonssystemet - Blod og immunsystemet * - Respirasjonssystemet * - Endokrinologi * - Fordøyelsessystemet * - Nyre og urinveier * Obligatoriske innleveringsoppgaver (20t) Tema vil bli opplyst av foreleser (selvstudium) Tema vil bli opplyst av foreleser (selvstudium) Tilbake til tabelloversikten over studiet

17 Bachelor i Optometri Side 17/32 OOBI1010 Okulær anatomi og fysiologi 1 (5 studiepoeng) Norsk Første år Vårsemester 1. LÆRINGSUTBYTTE Kjennskapen til øyets anatomi og fysiologi er helt grunnleggende for å forstå andre emner i optometristudiet. Studenten skal: ha bred kunnskap og forståelse for, samt detaljert kunne forklare øyets anatomi og fysiologi (se punkt 8 for detaljert emnebeskrivelse). kunne anvende kunnskapen i andre emner som går parallelt og senere i studiet. 2. INNHOLD Emnet OOBI1010 Okulær anatomi og fysiologi 1 inneholder utvikling, struktur (makroskopisk og mikroskopisk) og funksjon av øyets ulike deler: (1) Orbita, (2) Cornea, (3) Limbus, (4) Sklera, (5) Øyelokket, (6) Uvea, (7) Indre medier, (8) Øyets blodforsyning, (9) Tåreapparatet 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen gis i form av fagorienterte forelesninger og gruppetimer, samt selvstudier. Studenten har selv ansvar for å gjennomføre oppgaver i emnet og vil måtte utøve selvstendig disponering av aktivitetene innenfor rammen av studiene. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studenten følger OBIO1012 Generell anatomi, fysiologi og biokjemi parallelt. 5. OBLIGATORISK DELTAKELSE Ingen 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatorisk innleveringsarbeid kan bli gitt. Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og beståtte obligatoriske oppgaver. Avsluttende vurdering Skriftlig (eventuelt flervalgsspørsmål) eksamen, 2 timer. Vurderingsuttrykk Praktisk obligatorisk prøve og obligatoriske innleveringsoppgaver vurderes til "bestått" eller "ikke bestått". Ikke møtt til obligatorisk laborasjon og prøve samt levering etter fastsatt frist av obligatoriske oppgaver medfører vurderingen "ikke bestått".

18 Bachelor i Optometri Side 18/32 Skriftlig eksamen karaktersettes A-E (bestått) eller F (ikke bestått). Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal 7. LITTERATUR Pensumlitteratur Bergmanson, Jan P.G. (2009): Clinical ocular anatomy and physiology. 16th ed. Texas Eye Research and Technology Center. [ISBN: ] (Ca 100 sider) Fagartikler som spesifiseres av underviser Støttelitteratur Bron AJ, Tripathi RC, Tripathi B (1997). Wolff's Anatomy of the Eye and Orbit. 8th edition. A Hodder Arnold Publication. [ISBN ] Saude, Trygve (1992). Øyets anatomi og fysiologi. Tell forlag. [ISBN ] 8. DETALJERT INNHOLD 1. Orbita (~1 uke) a. Orbitale ben og åpninger b. Nerver som går igjennom orbitale åpninger og disse nervenes målorgan 2. Cornea (~1 uke) a. Histologiske forskjeller mellom vevslag (epitel, basalmembraner, stroma og endotel) b. Celletyper og hvordan de er bundet sammen (ulike cellekontakter). Metabolisme, næringstilførsel, distribusjon og renovasjon. 3. Limbus (~1 uke) a. Metabolsk betydning (cornea er avaskulær) b. Immunologisk betydning c. Organiseringen av trabekelverket og kammervanndrenering. 4. Sklera (~1 uke) a. Lagene i sklera (episklera, stroma og lamina fusca) b. Forbindelse med konjunktiva, cornea og Tennons kapsel 5. Øyelokket (~1 uke) a. Funksjon, organisering. Hudlag, muskellag, submuskulære lag, fiber lag, konjunktiva med ulike sekretoriske celler 6. Uvea (~1 uke) a. Choroidea (Lamina suprachoroidea, Hallers lag, Sattlers lag, choriocapillaris og Bruchs membran). b. Corpus ciliare. c. Iris (fremre grenselag, stroma og sphinkter muskel, fremre epitel lag, dilitator muskel og bakre epitel lag 7. Indre medier (Linsen, kammervann og glasslegemet) (~1 uke) a. Linsehistologi og akkommodasjonsevne. b. Produksjon av kammervann og intraokulært trykk. c. Glasslegemets struktur og funksjon 8. Øyets blodforsyning (~1 uke) a. Sammenheng mellom Carotis, interna, a. Ophthalmica og den sentrale retinale arterie. 9. Tåreapparatet (~1 uke) a. Struktur og funksjon til glandula lacrimalis. b. Innervasjon c. Tåreproduksjon, distribusjon og drenering

19 Bachelor i Optometri Side 19/32 d. Tåresammensetning. Tilbake til tabelloversikten over studiet

20 Bachelor i Optometri Side 20/32 ROMA1022 Matematikk 2 5 studiepoeng Norsk Første år Vårsemester LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal oppnå grunnleggende kunnskap i matematiske begreper og metoder innen emnene som er listet opp under punkt 2. kunne se nytten av hvordan matematikken anvendes i praksis. Det vil si kunne anvende kunnskapen generelt og spesielt innenfor andre emner og fagområder i optometriutdanningen. INNHOLD Emnet inneholder: (1) Antiderivasjon og Integralregning, (2) Inverse funksjoner, (3) Vektorer, (4) Følger og rekker og (5) Matriser. LÆRINGSAKTIVITETER 5 timer, hvorav 3 timer forelesning og 2 timer regneøving per uke. FORKUNNSKAPSKRAV Bygger på ROMA 1010 Matematikk 1. OBLIGATORISK DELTAKELSE Ingen VURDERING Vurdering gjennom studietiden Tilgang til eksamen kan forutsette innlevering av obligatoriske oppgaver. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer. Ved kontinuasjonseksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt og valgfri kalkulator. LITTERATUR Oldervoll/Orskaug/Vaaje, Sinus. Matematikk for ettårig forkurs, Cappelen, 2009, Thue F, Kompendium i Matriseregning og Rekkeutvikling, 2009 DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Symmetri og omvendte funksjoner: Symmetri om punkt og linje. Monotone funksjoner. Omvendte (inverse) funksjoner.

21 Bachelor i Optometri Side 21/32 Definisjonsmengde og verdimengde for omvendte funksjoner. Omvendte trigonometriske funksjoner. Derivert av omvendte funksjoner. Vektorer: Definisjoner. Vektorer i planet. Summasjon og subtraksjon. Dekomponering. Vektorer på komponentform. Vektor mellom punkter. Skalarprodukt. Vinkel mellom vektorer. Vektorer i rommet. Skalar- og vektorprodukt. Trippelprodukt. Anvendelser. Integrasjon: Integral og integrasjonsmetoder. Differensialligninger. Rekker: Tallfølger og rekker. Aritmetiske og geometriske rekker. Uendelige rekker. Mac Laurin- og Taylor-rekker. Matriser: Grunnleggende definisjoner. Summasjon og produkt. Determinanter. Inverse matriser. Løsning av ligningssystemer med matrisemetoder. Enkle matriselikninger. Tilbake til tabelloversikten over studiet

22 Bachelor i Optometri Side 22/32 OOTE1020 Oftalmisk optikk og optoteknikk 2 (6 studiepoeng) Norsk Første år Vårsemester LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal: ha grunnleggende kunnskap om hvordan optiske anordninger fungerer, samt forstå hvordan synskorreksjoner gjensidig påvirker øyet ha grunnleggende kunnskap om temaene som er listet opp under punkt 2 og 8, samt forstå og kunne anvende teorien praktisk. kunne bruke kunnskapen i andre emner som går parallelt og senere i studiet kunne selvstendig bruke nødvendige instrumenter, verktøy og maskiner for å måle, verifisere og sette sammen briller med mineralske og organiske enstyrkeglass. kunne måle og verifisere (kontrollere) bifokale og progressive brilleglass ha en forståelse for og kunne vurdere toleranseavvik og prismatisk effekt kunne montere briller uten innfatning (nylontråd og garnityr). INNHOLD Emnet inneholder: Oftalmisk optikk (2 sp): (1) Innfatningstyper og deler (teoretisk), (2) Multifokale brilleglass, (3) Brilleforstørrelse, (4) Filterglass og fotokromatiske glass, (5) Motstandsdyktighet, (6) Toleransegrenser og fysiske krav til brilleglass og innfatninger (EN), (7) Øyevern, (8) Brilleproblematikk Optoteknikk (4 sp): (1) Innfatningstyper og deler (praktisk), (2) Måling av pupilledistansen for multifokale glass (3), Måling og verifisering (kontroll) av enstyrke, bifokale og progressive glass, (4) Markering og oppmerking av enstyrkeglass (høye styrker), bifokale og progressive glass, (5) Sliping og kanting av brilleglass for garnityrbriller og nylonbriller, (6) Montering av brilleglass i nylon- og garnityrinnfatninger, (7) Justering av nylon- og garnityrbriller, (8) Reparasjoner og modifikasjoner, (9) Progressive og multifokale brilleglass, (10) Fotokromatiske brilleglass, (11) Øyevern- og arbeidsplass briller, (12) Nasjonale og europeiske retningslinjer for Optikere. LÆRINGSAKTIVITET Emneorienterte forelesninger og gruppetimer utgjør undervisningen i emnet. Metodene og instrumenteringen som benyttes for å løse de obligatoriske praktiske oppgavene vil bli demonstrert. Selvstudier og innleveringsoppgaver av teoretisk art vil også bli gitt. Studenten har selv ansvar for å gjennomføre oppgaver i emnet og vil måtte utøve selvstendig disponering av aktivitetene innenfor rammen av studiet. Studenten må regne med å bruke vesentlig mer (ikke veiledet) tid på optometrisk laboratorium enn det som er timeplanlagt. FORKUNNSKAPSKRAV Alle de praktiske oppgavene i OOTE1010 Oftalmisk optikk og optoteknikk 1 må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i OOTE1020 Oftalmisk optikk og optoteknikk 2. Det anbefales at studenten har bestått OOTE1010 Oftalmisk optikk og optoteknikk 1, ROMA1003 Matematikk og OGOP1002 Geometrisk optikk, samt følger ROMA1004 Matematikk 2 som går parallelt.

23 Bachelor i Optometri Side 23/32 OBLIGATORISK DELTAKELSE Det er obligatorisk å være tilstede når demonstrasjon av utstyr blir gitt og når oppgavene gjennomgås. Hvis studenten har mer en 20 % fravær, vil det i samråd med studieleder bli gjort en individuell vurdering om hvorvidt det skal gis sluttkarakter i faget. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det vil bli gitt en skriftlige obligatorisk innleveringsoppgave. En praktisk prøve i oppmåling og verifisering av bifokale og progressive briller vil kunne bli gitt. Underveis tilbys også en muntlig vurdering av de obligatoriske praktiske oppgavene når student ber om det. Avsluttende eksamen Studentene må gjøre og bestå alle de obligatoriske oppgavene for å ha rett til å gå opp til teorieksamen. De praktiske oppgavene kan bare bli levert inn en gang. Skriftlig eksamen (flervalgsspørsmål): 2t Deleksamen Syv praktiske obligatoriske innleveringsoppgaver vil bli gitt og disse vil betraktes som en deleksamen. Hvis en student får karakteren F på to eller flere innleveringsoppgaver, er en individuell vurdering av studentens praktiske ferdigheter påkrevet. En slik vurdering kan være en eller flere praktiske prøver. De forskjellige praktiske prøvene er innenfor området, håndslip, maskinslip, fokusmåleoppgaver, reparasjoner, og PD-måling. Vurderingsuttrykk Obligatoriske oppgaver levert etter fastsatt frist medfører vurderingen ikke bestått.(f) Avsluttende eksamen og deleksamen (skriftlige og praktiske innleveringsoppgaver) karaktersettes A-E (bestått) eller F (ikke bestått). Avsluttende eksamen (flervalgsspørsmål) teller 40 % og deleksamen (gjennomsnittet av de obligatoriske innleveringene og) teller 60 % av totalkarakteren i emnet. Begge vurderingene må bestås for å bestå emnet. Kontinuasjonseksamen utgjør bare de delene som ikke er bestått. LITTERATUR Nødvendig litteratur Brooks C.W. Borish I.M. System for Ophtalmic Dispensing. 3 ed, 2007, ISBN Kapittel 1-3; 5-8; 10; 24 samt sidene Støttelitteratur Mo Jalie. Ophtalmic Lenses & dispensing. 3 rd ed, 2008, ISBN Brooks C. W. Borish I.M. System for Ophtalmic Dispensing. 3 ed, 2007, ISBN Henri Obstfeld. Spectable Frames and their Dispensing, 1997, ISBN Hans Aamelfot, Gunnar Tveten og Bjørg Helleberg. Optikk, 1993, ISBN Heiner Bohn, Technologie fur Augen optiker, 2002, ISBN Freeman, M. and Hull, C. (2003) Optics Butterworth-Heinemann Ltd, ISBN : 576 pages

24 Bachelor i Optometri Side 24/32 Fowler, C. and Petre, K. L. (2001) Spectacle Lenses, Theory and Practice, ISBN : 128 pages DETALJERT INNHOLD Oftalmisk optikk (2 sp, ~4 uker) Multifokale brilleglass (S. 431, 454) Historikk. Typer. Produksjonsmetoder og addisjonsstyrker. Lokalisering av segmentsenter. Bevegelse av bilde. Desentrering (horisontal og vertikal). Plassering av avstandssenter og multifokalt optisk senter. Optiske og fysiske karakteristikker av segmenter. Spesifikasjon av multifokal høyde, størrelse, form og lokalisering av segment. Pasienthensyn. Brilleforstørrelse (S. 491) Formfaktor og styrkefaktor. Iseikoniske linser. Filterglass og Fotokromatiske brilleglass (S. 537, 548, 551) Historikk. Materialer. Produksjon. Spesifikasjoner av glassfarger og solbrilleglass. Fotokromatiske glass. Sammenhengen mellom linsetykkelse og spektral transmisjon (lysgjennomgang). Krav i arbeidslivet. Motstandsdyktighet (S. 526) Grader av motstandsdyktighet. Herdemetoder. Verifisering av glassenes motstandsdyktighet. Motstandsdyktighet før og etter skade. Spesifikasjoner for vernebriller. Toleransegrenser og fysiske krav til brilleglass og innfatninger (EN). (Se norsk versjon som ligger ved oppgavearket) Nasjonale og europeiske retningslinjer for Optikere. CE merking. Europeisk Diplom. Øyevern. (s. 575) Krav. Bestilling. Brilleproblematikk (s. 14, 49, 51, 115, 390, 425, 427, 468, 583) Effekten av aberrasjoner, brillevekt, glasstykkelse, begrenset synsfelt, sekundære avbildninger, forstørrelse, hopp og forskyvning av objekt. Optoteknikk (4 sp, ~8 uker) Brilleinnfatninger typer og deler (s.20) Innfatningsmaterialer. Allergiske reaksjoner (s.14). Innfatninger for barn (s.45). Innfatninger for høye plussglass(s.425, 427). Innfatninger for vernebriller. Måling av pupilledistanse (PD) for multifokale brilleglass (s. 70) Definisjon, Avstands PD. Nær PD. Hvordan bruke nær PD. Eksempler på hvordan man finner nær PD. Måling og verifisering (kontroll) av enstyrkebriller, bifokale- og progressive briller (s. 89, 459) Rebestilling fra eksisterende briller. Verifisering av linsestyrker ved bruk av fokusmåler. Bestemmelse av toleransegrenser. Oppmerking og sentrering av enstyrkebriller, bifokale- og progressive briller (s. 89, 439, 455) Sliping og kanting av brilleglass (s.599) Håndsliping og automatsliping. Flat fasett og kantsliping av brilleglass til nylon- og garnityrbriller. Montering av nylon- og garnityrbriller (s. 130, 164) Boring og fresing av brilleglass. Montering av garnityrbrille. Montering av nylonbrille. Utbytting av nylontråd.

25 Bachelor i Optometri Side 25/32 Justering av nylon- og garnityrbriller (s.130) Justering av neseputer. Justering av stenger. Justering av pantoskopisk vinkel, brillehøyde og verteksavstand. Reparasjoner og modifiseringer av innfatninger (s.217) Kundehensyn. Pris. Kvalitet. Tilbake til tabelloversikten over studiet

26 Bachelor i Optometri Side 26/32 OREF1012 Refraksjon 1 (5 studiepoeng) Norsk Første år Vårsemester LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal vise en grunnleggende kunnskap og forståelse i forskjellige emner relatert til refraksjon Studenten vil: være i stand til å tolke kliniske kjennetegn og symptomer på ametropier være i stand til å notere refraksjonen på en nøyaktig og presis måte være i stand til å bestemme visus være i stand til å anvende standard subjektive og objektive refraksjonsprosedyrer være i stand til å foreskrive en brilleseddel basert på refraktiv status INNHOLD Emnet inneholder: (1) en kort beskrivelse av epidemiologi, samt kliniske kjennetegn og symptomer ved ametropier, (2) innføring i subjektive og objektive refraksjonsprosedyrer, (3) anisometropi/aniseikori, (3) introduksjon til cycloplegiske subjektive og objektive refraksjonsprosedyrer og (4) prinsippene ved optometer, autorefraktor og powerrefraktor. For detaljert innhold, se seksjon 8. LÆRINGSAKTIVITETER Emneorienterte forelesninger og lab-øvelser blir gitt, så vel som demonstrasjon av relevante instrumenter. Obligatorisk arbeid inkluderer praktiske øvelser hvor studentene jobber i grupper på øvingsklinikken. Andre læringsaktiviteter inkluderer selvstudier. Studentene leverer inn rapporter individuelt. Studenten har selv ansvar for å gjennomføre oppgaver i emnet og vil måtte utøve selvstendig disponering av aktivitetene innenfor rammen av studien FORKUNNSKAPSKRAV Kurset bygger på OGOP1002 Geometrisk optikk, det anbefales derfor at dette kurset er gjennomgått og bestått. Faget har en del felles med OOPT1012, det anbefales derfor at dette faget følges parallelt. OBLIGATORISK DELTAKELSE Det er oppmøteplikt når demonstrasjon av utstyr blir gitt og når oppgavene gjennomgås. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det vil være en 10 minutter stasjonsbasert klinisk test som vurderes bestått/ikke bestått, denne testen må bestås for å få tilgang på eksamen. Det vil i tillegg være 3 mindre oppgaver som vurderes bestått/ikke bestått, samt 1oppgave som vektes 20 % av total eksamenskarakter. For sent innleverte oppgaver vurderes som «ikke bestått». Avsluttende vurdering Skriftlig (eventuelt flervalgsspørsmål) eksamen, 2 timer. Tilgang til eksamen forutsetter innlevering og bestått obligatoriske oppgaver og praktisk klinisk prøve, samt oppmøte på gruppetimene. Vennligst merk at det i henhold til eksamensreglementet ikke er anledning til å gjøre de obligatoriske oppgavene om igjen før etter avsluttende vurdering (skriftlig eksamen). Vurderingsuttrykk

27 Bachelor i Optometri Side 27/32 Eksamen vektes 80 % av endelig karakter. En innleveringsoppgave vektes 20 % av endelig karakter i emnet forutsatt bestått eksamen. Begge vil graderes etter bokstavene A-E (bestått) eller F (ikke bestått) De andre innleveringsoppgavene underveis graderes bestått/ ikke bestått og teller eller ikke inn på karakter. Vennligst merk at det i henhold til eksamensreglementet ikke er anledning til å gjøre de obligatoriske oppgavene / prøvene om igjen før etter avsluttende vurdering (skriftlig eksamen). Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon LITTERATUR Med forbehold om mulige endringer, opplyses evt. ved oppstart av faget Pensumlitteratur: Elliot DB (2007) Clinical procedures in Primary Eye Care, ISBN ; kap 3.1-3,5, , 4.5-4,20, 4.24 Rabbetts RB (2007) Clinical Visual Optics 4th Ed, ISBN , Kap 3s 21-44, Kap4, kap 5, s85-94, Kap 6, Kap 7 s , Kap 14 s , Kap 17, Kap 18, Kap 21 s Grosvenor T; Primary care Optometry 5.ed. Butterworth Heinemann ISBN , Kap.1-3 s 41-58, kap 4 s 68-73, kap 5 s75-8, kap 9, 10 Eskridge JB, Amos JF Bartlett JB (1991) Clinical procedures in Optometry, ISBN ; Kap 2,10,16-19 (kopi av kapitlene vil bli kopiert og legges i et kompendium som vil bli til salgs) DETALJERT INNHOLD Anomalier innen refraksjon og ametropi Epidemiologi o Kliniske symptomer og kjennetegn ved ametropier Øyets refraktive status Introduksjon til afaki, anisometropi, utregninger Akkomodasjon o Kliniske metoder for måling av akkomodasjon o Aldring o Duanes kurve o Utprøving av korreksjon for presbyope Visusregistrering Bestemmelse av visus Visustavler for avstand og nært Snellen system logmar system spesialtavler for barn og svaksynte Crowding Subjektiv refraksjon Beste sfære Krysscylinder Fan and Block (tåkecylinder) Binokulære avballanseringsteknikker o o Prismedeling Polariserte filtre

28 Bachelor i Optometri Side 28/32 o Humphreys metode Binokulær refraksjon Kort introduksjon til cykloplegiske subjektive og objektive refraksjonsprosedyrer Hullblende Retinoskopi Klinisk bruk instrumentering Innføring i objektive refraksjonsprosedyrer ved hjelp av forskjellige retinoskopi-teknikker Anisometropi og aniseikori Definisjoner Epidemiologi Klassifisering Symptomer Etiologi Behandling Korreksjonsutfordringer Anisometropi og amblyopi hos barn Automatisk objektiv refraksjon Scheinerskive Kort om prinsippene ved optometer/refraktometer, autorefraktor og powerrefraktor Klinisk bruk Klinisk prosedyre og forståelse ANNET Studenten må ha tilgang til enkelte optometriske håndinstrumenter som cover, fikseringspinne, PD mål, prøvebrille og retinoskop Tilbake til tabelloversikten over studiet

29 Bachelor i Optometri Side 29/32 OOPT1012 Grunnleggende optometri (8 studiepoeng) Norsk Første år Vårsemester LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal: oppnå kunnskap om fakta og begreper og forståelse for prinsipper og prosesser innenfor grunnleggende optometri (se punkt 8: Detaljert emnebeskrivelse). oppnå evne til å utarbeide løsninger på konkrete problemer innenfor området, for eksempel ved å identifisere og løse problemer ved hjelp av likninger som er angitt i pensumlitteratur og ved å forklare visse fenomener ved hjelp av kunnskap om prinsipper og generelle konsepter. forstå prinsipper for refraksjonering og bruk av korrigerende glass/linser. kunne demonstrere grunnleggende refraksjonering og bruk av korrigerende glass/linser. ha forståelse for synsapparatets virkemåte optisk, fysiologisk og perseptuelt. Kunne gjøre beregninger knyttet til blant annet synsstyrke og skjematiske øyemodeller. kunne anvende kunnskapen opparbeidet i OOPT2012 på nye og beslektede fagområder. INNHOLD Emnet inneholder visuell og fysisk optikk, okulær fysiologi og visuell nevrofysiologi. Hovedtemaene er (1) Det å se, (2) Diffraksjon, (3) Skjematiske øyemodeller, (4) Dioptriske komponenter i øyet, (5) Spredning og dispersjon, (6) Retinal bildekvalitet, (7) Øyets brytningsfeil, (8) Presbyopi og (9) Polarisering. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen gis primært i form av fagorienterte forelesninger og gruppetimer, samt demonstrasjon av enkelte av de metoder og instrumenter det undervises i. Andre læringsaktiviteter inkluderer teoretiske øvingsoppgaver samt obligatoriske innleveringsoppgaver og selvstudier. Studenten har selv ansvar for å gjennomføre oppgaver i emnet og vil måtte utøve selvstendig disponering av aktivitetene innenfor rammen av studiene. Av andre læringsaktiviteter inngår 2 obligatoriske laboratorieoppgaver (synsstyrkemåling og sfærisk ametropi, akkomodasjon og synsstyrke), en obligatorisk flervalgstest på Fronter og 3 obligatoriske innleveringsoppgaver (visusbestemmelse og to innleveringsoppgaver med regneoppgaver), selvstudiumsoppgaver samt frivillige laborasjonsøvinger og teorioppgaver. FORKUNNSKAPSKRAV OOPT2012 Grunnleggende optometri bygger på kursene ROMA1003 Matematikk 1, OFYS1010 Fysikk, OGOP1002 Geometrisk optikk og OOTE1010 Oftalmisk optikk og optoteknikk 1. Det anbefales at disse emnene er bestått. DELTAGELSE Tilgang til eksamen forutsetter oppmøte ved obligatoriske laborasjoner. VURDERING Tilgang til eksamen forutsetter oppmøte på obligatoriske laboratorieoppgaver, samt innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver. Obligatoriske oppgaver levert etter fastsatt frist medfører vurderingen ikke bestått. Vurdering gjennom studietiden Tilgang til eksamen forutsetter oppmøte på obligatoriske laboratorieoppgaver, samt innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver. Avsluttende vurdering Kombinasjon av skriftlig- og flervalgsspørsmålseksamen (MCQ), 5 timer.

30 Bachelor i Optometri Side 30/32 Vurderingsuttrykk Skriftlig eksamen karaktersettes A-E (bestått) eller F (ikke bestått). De obligatoriske oppgavene vurderes til bestått / ikke bestått. Obligatoriske oppgaver levert etter fastsatt frist medfører vurderingen ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal. Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon. LITTERATUR Pensumlitteratur Rabbetts, R B: Bennett and Rabbett`s Clinical Visual Optics (4th Ed.), Butterworth-Heinemann, 2007, ISBN : Ch. 2, 4-8, 12, 13, 15 (190 sider) Keating M. P. (2001) Geometric, Physical and Visual Optics (2nd Ed.), Butterworths, ISBN Kapittel (70 sider) Sekuler R & Blake R: Perception, McGraw Hill, 1990, ISBN : Ch. 2 (41 sider) Carlson, N B et al.: Clinical Procedures of Ocular Examination, Appelton & Lange, 1996, ISBN : Chapter: Visual Acuity & Pinhole visual acuity (7 sider) Zadnik, K: The Ocular Examination, Saunders, 1997, ISBN : Ch. 2 & 4 (27 sider) Dave, T: Wavefront aberrometry, part 1: Current theories and concepts, Optometry Today, nov 2004, (5 sider) Støttelitteratur Bennet A G & Rabbetts R B: Clinical Visual Optics (2nd Ed.), Butterworths, 1999, ISBN : Ch. 1, 3 Keating M. P. (2001) Geometric, Physical and Visual Optics (2nd Ed.), Butterworths, ISBN Kapittel 20 Atchison, D A & Smith, G: Optics of the Human Eye, Butterworth-Heinemann, 2000, ISBN Schwartz S. H. (1999) Visual Perception, Appleton & Lange, ISBN : Ch. 2 Brodal, P: Sentralnervesystemet (2nd Ed.), Tano, 1995, ISBN : Ch. 7 (p ) Henson D: Optometric Instrumentation, Butterworth & Co, 1983, ISBN : Ch. 10 Eskridge J B, Amos J F & Bartless J D: Clinical Procedures in Optometry, J.B. Lippincott Company, 1999, ISBN : Ch. 2 Kaufman P L & Alm A: Adler s Physiology of the eye (10th Ed.), Mosby, 2002, ISBN : Ch. 6, 7, 17 Rodieck R W: The first steps in seeing, Sinauer, 1998, ISBN Elliott D B: Clinical Procedures in Primary Eye Care ISBN Gregory R L: Eye and brain (4th Ed.), Weidenfields Paperbacks, 1990, ISBN Borish I M: Clinical refraction Vol. 1 og Vol. 2, Professional Press, 1970, ISBN Emsley H H: Visual Optics (5th Ed.) Vol. 1 og Vol. 2, Hatton Press, 1955