Godkjenning av møtebok fra møtet /13 13/ Utbyggingplan barnehage (Korrigert )

Transkript

1 MØTEINNKALLING Korrigert Formannskapet Dato: kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra møtet /13 13/ Permisjonsreglement revidert 35/13 13/ Utbyggingplan barnehage (Korrigert ) 36/13 11/ Revidering av handlingsplan i Opptur oppdatering etter KSTvedtak 91/13 37/13 13/ Søknad om etablering av vinmonopolutsalg i Brandbu 38/13 13/ Sandødegården avtale om vegrett over Granvang 39/13 12/ Hus på Skutelandet 40/13 12/ Utredning installasjon varmepumper for utvalgte kommunale bygg Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 22. august 2013 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 34/13 Permisjonsreglement revidert Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 400 Saksbehandler Anita Øverland Saksgang Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget /13 Formannskapet /13 Rådmannens innstilling: Det vedlagte utkastet til revidert permisjonsreglement godkjennes. Vedlegg Utkast til revidert permisjonsreglement Vedlagt Ja Oppsummering Det er behov for å revidere og endre permisjonsreglementet med bakgrunn i endringer i lov og avtaleverk og arbeidsgivers egne erfaringer ved bruk av gjeldende reglement. Det nye utkastet er drøftet i eget drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene. Det var enighet om de endringer som er lagt inn i utkastet som følger vedlagt med unntak av pkt. 1.3, som kommenteres i saksutredningen. Saksutredning Rådmannen kommenterer forslagene til endringer i utkastet til revidert permisjonsreglement unntatt de som følger av lov og avtaleverk, f.eks. lovhenvisninger ol. Endringer som f.eks. ordet nedkomst til foreldrepermisjon kommenteres ikke. Hele innholdsfortegnelsen er mer spesifisert og noen omrokkeringer er gjort. Pkt. 1.3 Her ble det uenighet om medregnet lønnsansiennitet, arbeidstakerorganisasjonene ønsket 3 år, men arbeidsgiver holder på 2 år, som er i samsvar med avtaleverket. Pkt.2.5 Permisjon i forbindelse med hjemmeeksamen i gjeldende reglement kan innvilges med inntil 5 dager. I utkastet er det foreslått differensiering knyttet opp til hvor mange studiepoeng eksamen gir. Dette for å oppnå likhet i behandlingen av søknader. Pkt.3.2 I gjeldende reglement gis det mulighet for permisjon for å følge barn til første skoledag, men ikke i forbindelse med innskriving. Dette er foreslått endret til mulighet for permisjon både til innskriving og første skoledag, men med maks en dag til sammen. Denne forbedringen med godt mottatt i drøftingsmøtet. Pkt. 3.3 Feiring av religiøse og nasjonale høytidsdager som ikke er offisielle etter norsk kalender er nå foreslått innvilget UTEN lønn. Dette har blitt gitt med lønn. Partene var i drøftingsmøte enige om 2

3 at alle skal forholde seg til norsk kalender for ellers vil noen få ekstra fridager med lønn og dette oppleves ikke rettferdig. Pkt. 7.8 Dette punktet er foreslått innskjerpet. I gjeldende reglement er det mulighet for å få permisjon i inntil 2 år uten nærmere begrunnelse for hvert 5. år som ansatt i Gran kommune. Dette er tatt ut og det foreslås at permisjon for å gå over i annen stillingen utenfor kommunen som hovedregel ikke innvilges. Bakgrunn for saken Behov for revidering med bakgrunn i endringer i lov og avtaleverk og arbeidsgivers erfaringer ved anvendelse av reglementet Konsekvenser Reglementet er oppdatert og foreslått justert i god prosess med ledere og tillitsvalgte. Uttalelse fra andre utvalg Kommunikasjons og informasjonstiltak Info til ledere og melding til ansatte om at reglementet er endret og ligger oppdatert på intranettet Dato:25 July 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Utkast til revidert Permisjonsreglement. 3

4 35/13 Utbyggingplan barnehage Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Mona Mikalsen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bygge ny kommunal barnehage i Jaren Brandbu området, med plass til totalt 120 enheter. Plassene i Moen, Leikvoll og Bjørklund barnehage legges ned fra august Kommunestyret øker investeringsrammen til ny barnehage til 36 mill kr for å imøtekomme behovet for nye plasser i planperioden. Midlene innarbeides i budsjettet og økonomiplan for 2014/ Kommunestyret vedtar å utrede videre drift i Solheim. Arbeidet gjennomføres våren 2014 og sak legges fram for kommunestyret tidlig høst Vedlegg Utbyggingsplan generell del økonomianalyse v/agenda Kaupang Hovedtrekk-barnehager-Gran (GHMT Vurdering av byggenes tilstand Vurdering av Solheim barnehage Utbygging i privat regi og behov for anbudsrunde og ryddig prosess Oversiktskart Barnehager i Gran (unntatt Bjoneroa). Vedlagt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Oppsummering Gran kommune har ansvaret alene for å dimensjonere barnehagetilbudet, slik at kommunen oppfyller den lovfestede retten til barnehageplass. Ansvaret gir også kommunen et behov for sterkere kommunal styring. Kommunen har behov for å opprette flere nye plasser i tillegg til dagens tilbud, på grunn av nedleggelse i privat sektor inneværende år. I tillegg kommer økt behov for plasser framover i tid. Gran kommune har behov for å bedre kvaliteten på lokalene i de kommunale barnehagene og å øke effektiviteten. Økonomianalysen utført av Agenda Kaupang viser at utbygging og drift i egen regi er billigere enn i privat regi. Saksutredning Bakgrunn for saken 4

5 Kommunestyret vedtok i desember 2012 at det skulle utarbeides en utbyggingsplan for barnehage. Det er kommunens ansvar å dimensjonere barnehagetilbudet og sørge for å oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass. Føringen fra flertallet i kommunestyret var at det kommunale barnehagehagetilbudet skulle utvides. Flere av de kommunale barnehagene drives i gamle og lite funksjonelle bygg, to av dem eies ikke av kommunen. Det er et stort etterslep på vedlikehold, som vi føre til økt kostander for kommunen på sikt. Det er behov for å redusere driftsutgiftene for å muliggjøre nødvendige investeringer i barnehagesektoren. Hovedfokuset i arbeidet er å skape et robust barnehagetilbud mht antall plasser, nedleggelse av to private barnehager inneværende år har ført til behov for flere nye plasser enn det som var antatt i I tillegg har det vært fokus på å øke kvaliteten på barnehagelokalene, øke effektiviteten og derav redusere driftskostnadene totalt i sektoren i samsvar med krav i budsjett og økonomiplanen. Gran kommune har et variert barnehagetilbud både mht størrelsen på barnehagene, pedagogiske satsingsområder og beliggenhet. Hovedfokuset i utredingen er som nevnt over og det derfor ikke gjennomført brukerundersøkelser. Foresatte velger fritt hvilken barnehage de ønsker å søke, og «nærskoleprinsippet» er ikke gjeldende på barnehageområdet. Valgmulighetene mht pedagogisk profil er store, det samme gjelder åpningstider og beliggenhet. Utbyggingsplanen : Utbyggingsplanen består av en generell del med lovverk, politiske føringer, status for bygninger mm. Del to av planen består av en analysedel. Det er bygd opp en budsjettmodell for barnehageområdet som er et arbeidsverktøy som knytter sammen behov for plasser, driftskostnader kommunalt, finanskostnader og tilskudd til private barnehager. Modellen sikrer at Utbyggingsplanen knyttes sammen med Gran kommunes budsjett og økonomiplan for perioden. Utredingen er foretatt av Agenda Kaupang. Arbeidet ble ledet av Bjørn Brox som har kompetanse på barnehageøkonomi. Han ledet også arbeidet med veilederen til forskriften om finansiering av private barnehager på oppdrag fra KS og PBL (Privat barnehagers landsforbund). I arbeidet er tre ulike hovedalternativer vært vurdert: 1) Videre drift av dagens kommunale barnehager 2) Legge ned barnehagene Moen, Leikvoll og Bjørklund og erstatte plassene ved å investere i en ny stor kommunal barnehage 3) Legge ned Moen, Leikvoll og Bjørklund og erstatte plassene i privat regi. I arbeidet har disse alternativene vært likestilte og en har ivaretatt behovet for nye plasser i alle alternativene. Det er gjort vurderinger mht muligheten for å beholde Bjørklund barnehage. Det er også sett etter andre mulige løsninger, enn de som er skissert. For eksempel å bygge to nye kommunale barnehager, dvs at plassene i Solheim blir erstattet i en ny kommunal barnehage. I tillegg har vi sett på alternativet med å erstatte kommunale plasser i Solheim, Moen, Leikvoll og Bjørklund i privat regi, slik at det bygges to private barnehager. Det er ikke arbeidet videre med alternativ (4) som var et forslag i den generelle delen av utbyggingsplanen. Fordi andre alternativer har vist seg å være mer aktuelle. Det økonomiske regelverket på barnehageområdet: Barnehagesektoren ble rammefinansiert i 2011 og kommunen har nå totalansvaret for barnehageøkonomen. Økonomien på barnehageområdet blir bla styrt av «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager». Hovedpoenget i regelverket er at det gjennomsnittlige kostnadsnivået per heltidplass for små/store barn i kommunale barnehager mht drift, styrer kostnadsnivået i sektoren totalt. Det vil si at driftstilskudd til de private barnehagene beregnes ut fra det kommunale kostnadsnivået pr plass. Kapitalkostnadene utgjør en liten del av tilskuddet til private barnehager og beregnes ut fra 5

6 kommunens kapitalkostnader pr barnehageplass. Dersom kapitalkostnadene i kommunen overstiger nasjonal sats, kan kommunen velge å benytte den nasjonale satsen (denne begrensningen gjelder ikke for driftstilskuddet). Det betyr at det kan settes et «tak» på kapitalkostnadene. Prosjektoppstart Beregnet prosjektoppstart er i 2014, og det planlegges bruk av innleid prosjektledelse. Konsekvenser Lover og forskrifter Barnehageloven med forskrifter Eksisterende planer Gjeldende vedtak Økonomi Det er avsatt 25 mill kr i investeringsbudsjettet i budsjett og økonomiplanen for 2013/2016, til utbygging av kommunal barnehage. Det bevilges ytterligere 11 mill kr. for å finansiere utbyggingen av en større barnehage, som ivaretar det framtidige behovet for plasser. Bemanning Endringer i den kommunale barnehagestrukturen berører ansatte. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Lovfestet rett til plass og kommunens ansvar: Det er et godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager, men det er kommunens ansvar alene å sikre den lovfestede retten til barnehageplass. Det er behov for å bygge opp et robust barnehagetilbud for framtiden som takler etterspørselssvingninger, slik at kommunen slipper å finne midlertidige løsninger fra år til år som ofte er dyre. Sårbarheten på området ble tydelig inneværende år da to private barnehager la ned driften. Virkningen av dette er at det er behov for å opprette flere barnehageplasser enn det som var signalisert i 2012 (trepartssamarbeidet). Kommunen har også et tidspress mht å få tilstrekkelig antall barnehageplasser i drift, og utfordringen kan komme allerede i august 2014 dersom fødselstallet øker fra 2012 til Konkurransen på barnehageområdets vil skjerpes når tilbudet av plasser økes. Det er påpekt at det kan stilles strengere betingelser til private barnehager i Gran, at kommunen kan inngå avtaler med nye private aktører, som innskrenker deres rettigheter etter barnehageloven f.eks. rett til egne opptakskriterier eller opptakets. Slike lokale avtaler knyttet til f.eks. opptakskriterier/opptakskrets er ikke juridisk bindende, og i en tvistesak vil Barnehageloven overstyre slike avtaler. Derfor bør kommunen selv ha et stilstrekkelig antall plasser, 6

7 slik at kommunen har en bedre styring med sektoren på dette området. Gran kommune vil likevel ha en hensiktsmessig blanding av private og kommunale barnehager, selv om kommunen velger alternativ 1 eller 2. Lokaler, vedlikehold og eierforhold: Alternativ (1) Fortsatt drift i dagens kommunale Fem av de seks ordinære kommunale institusjonsbarnehagene er ikke bygget til barnehageformål. Vedlikeholdsbehovet er stort i flere av barnehagene, to av barnehagene er ikke eiet av kommunen. Bjørklund barnehage skiller seg fra Moen og Leikvoll barnehage ved at den er eiet av kommunen, lokalene er fra 1988 det vil si relativt nye lokaler i barnehagesammenheng. Det er muligheter for å flytte barnehagen ned i 1. etasje når skolen blir nedlagt i Dette vil med mindre påkostninger øke funksjonaliteten betydelig, i tillegg er det ytterligere utvidelsesmuligheter, ved behov. For at det skal være aktuelt å vurdere en slik løsning, må det avklares hva Gran kommune ønsker å benytte oppvekstsenteret til etter at skolen legges ned i Det er viktig å påpeke at kostnadene ved Bjørklund barnehage er avhengig av at barnehageområdet kun belastes med drift og vedlikeholdskostnader for det arealet barnehagen benytter (dagens avtale). Dersom barnehageområdet skulle stå ansvarlig for alle kostnadene knyttet til hele oppvekstsenteret så vil dette alternativet bli dyrt for kommunen. Bjoneroa er det eneste barnehagetilbudet på vestsiden av fjorden og blir av den grunn ikke berørt av strukturdebatten. Det er lite trolig at private aktører ønsker å drifte en barnehage som i perioder er mindre enn en ordinær en avdelings barnehage. Solheim barnehage skiller seg fra Leikvoll/Moen ved at kommunen eier lokalene. Det er gjort store investeringer der de seinere år som innstallering av ventilasjon og sprinkleranlegg, nytt tak, nytt gjerde, nytt kjøkken og noen nye lekeapparater. I tillegg gjøres utbedring av parkeringsplassen i 2013 (trafikksikkerhetsmidler). Dette taler for fortsatt drift i Solheim. Arkitekten (SG arkitektur) anbefaler ett skisseprosjekt for Solheim barnehage for å finne de beste løsningene mht kost/nytte effekten. Arbeidet kan danne grunnlaget mht en beslutning rundt videre drift av plassen i Solheim barnehage. Moen og Leikvoll drives i leide lokaler. Lokalene oppleves som upraktiske mht den daglige driften og ikke minst i forhold til barnehagedrift i et framtidsperspektiv. Det at kommunen ikke eier lokalene selv kompliserer driften i Moen, og for begge barnehagene er dette en utfordring mht vedlikehold og økonomi. I alternativet (1) bygges Marka barnehage ut for å imøtekomme behovet for nye plasser, kostnadene beregnes etter standard modell 10 m2 pr barn og kr pr m2. Det må likevel påpekes at alternativet (1) med fortsatt drift i dagens lokaler har mange usikkerhetsmomenter mht kostnadene knyttet til vedlikehold. I modellen er det kun de viktigste tiltakene som er tatt med, en kunne valgt å legge inn erfaringstall mht restaurering av bygg som er på kr pr m2. Dette ville ført til høyere kostnader. Kommunen har fått tilbakemelding fra Leikvoll Vel, som påpeker at kostandene som er beregnet for Leikvoll barnehage er for høye, og at det finnes alternative og billigere måter å løse utbedringsbehovet på. Gran kommune velger å forholde seg til arkitektens vurderinger, i tillegg er dette lokaler fra 1890 tallet som kommunen ikke eier selv. En annen ulempe med alternativ (1) er at påkostningene i mindre grad gir effektivitetsgevinst, fordi dette er lokaler som ikke er bygd til formålet og dermed mindre rasjonelle å drive barnehage i. Eksempelvis at Stellerom/toalett ikke er tilknyttet avdelingen, slik at personalet må ta barnet med ut fra avdelingen for bleieskift, eventuelt følge barnet på toalettet. Dette fører til behov for høyere bemanning enn i institusjoner der det er rasjonell drift, og derav et høyere kostnadsnivå enn nødvendig, uten at kvaliteten øker tilsvarende. Dette kommer også fram i den økonomiske analysen. 7

8 Alternativ (2) ny stor kommunal barnehage. Moen, Leikvoll og Bjørklund barnehage legges ned og plassene erstattes i en ny stor kommunal barnehage med 120 enheter. Den nye barnehagen blir større enn tidligere antatt på grunn av nedleggelsen i privat sektor inneværende år. I tillegg skal vekst i etterspørselen ivaretas. Et nytt funksjonelt bygg vil øke kvaliteten på de fysiske forholdene for både barn, foresatte og ansatte, og kunne tilfredsstille lovkrav mht barnehagebygg, da med særlig fokus på universell utforming, krav til støydemping og luftkvalitet m.m. Det bør også påpekes at et nybygg vil oppfylle kravet til arbeidsrom for ansatte i form av kontorfasiliteter. Dette er utfordrende å få til i dagens barnehager, men er et viktig moment mht gode arbeidsforhold for ansatte. En ny barnehage bør ivareta kommunes behov mht tilrettelegging for barn med omfattende hjelpebehov. Det Spesialpedagogiske temaet påpeker også behovet for noe mer enn universell utforming, eksempelvis treningsrom med god lydisolering som vil bedre konsentrasjonen for mange av barna som mottar spesialpedagogisk hjelp. I tillegg er det behov for hvilerom og rom for plassering av hjelpemidler. Som det påpekes i st. melding 24, Kommunen har et overordnet ansvar for tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunen, herunder at tilbudet er tilpasset alle borgere uavhengig av funksjonsnivå. Barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i førskolealder i Gran mottar hjelpen gjennom spesialpedagogiske temaet som er ansatt på barnehageområdet. Alternativ (3) plassene erstattes i ny privat barnehage vil gi den samme fordelen mht funksjonelle lokaler som i alternativ (2). I forhold til det pedagogiske innholdet vil en privat løsning være like god som en kommunal. Eieren vil ha ansvaret for drift og vedlikehold av lokalene. Imidlertid kan ikke kommunen forvente at private eiere skal bygge lokaler tilrettelagt spesielt for barn med omfattende hjelpebehov utover det som kreves mht universell utforming. Dette er en ekstrakostnad som kommunen må ta. Kostanden til drift og investeringer av plassene i den nye private barnehagen vil finansieres av Gran kommune gjennom det kommunale tilskuddet til drift og kapital. Alternativet gir derfor ikke Gran kommunen noen effektiviseringseffekt, fordi det er stykkprisen kommunalt som styrer kostnadsnivået. Men kommunen unngår låneopptak. Ut fra den økonomiske analysen så er det mer lønnsomt for kommunen å bygge og drifte selv. Fordi kapitalkostnadene dekkes inn av reduserte lønnskostnader. Barnehagestruktur: Gran kommune har fra nytt barnehageår 16 barnehager fordelt på 23 enheter og steder i kommunen, se kart. Ved en endring som foreslått i alternativ (2/3), vil kommunen har 14 barnehager fordelt på 21 ulike steder i kommunen. Hoveddelen av Gran kommunes befolkning bor i Viggadalen, det er områdene Jaren/ Brandbu som har det største potensialet mht befolkningsvekst i og med at det her er regulert store arealer til boligformål. Ved alternativ (2/3) vil Vestre Gran trolig være den delen av kommunen som ikke vil ha en lokal barnehage, nærmeste barnehage vil for dette området være Rakalauv, Røysum og Marka. Ulempen for småbarnsfamiliene i området vil være lengre kjøreavstand til barnehagetilbudet, samtidig må det påpekes at det er mange barnehager å velge i, og flere ligger nært det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. Foresatte som har plass i de barnehagene som eventuelt blir nedlagt får mulighet til å søke nytt tilbud i forbindelse med hovedopptaket. Foresatte vil dermed selv kunne prioritere hvilke barnehager de ønsker tilbud i. Bjørklund krets vil fortsatt ha et småbarnstilbud (0 4 år) i en privat familiebarnehage på Bleiken. De samme vurderingene mht ulemper gjelder også for dette området. Foresatte med barnehagetilbud i Moen vil ha nærhet til andre barnehager i kommunen. Det må likevel påpekes at selv om barnehagene Moen, Leikvoll og Bjørklund har mangler mht funksjonalitet og vedlikehold oppleves de som trivelige lokaler. Og det pedagogiske innholdet har god kvalitet. Økonomi: 8

9 Gran kommune har en utfordring mht økonomi som også viser seg på barnehageområdet. Etterslepet på vedlikehold vil gi økte kostnader framover og årsaken til et relativ moderat kostnadsnivå i dag er at vedlikeholdet utsettes år for år, i påvente av avgjørelser rundt framtidig barnehagestruktur. Kostandnivået kommunalt styrer kostnadsnivået i sektoren totalt, driver kommunale barnehager kostnadseffektivt så vil kommunen ha kontroll på totalkostnadene. Den økonomiske analysen viser at alternativ (2) ny stor kommunal barnehage gir lavest totalkostnader for kommunen. Dette underbygger påstanden om at det er gunstig å investere kommunalt for å øke kvaliteten og effektiviteten på barnehageområdet. Noe av årsaken ligger i at det er et «tak» på kapitalkostnadene mht tilskudd til private barnehager (nasjonal sats). I tillegg vil relativt høye investeringskostnader likevel gi lavere totalkostnader for kommunen, fordi i en ny og stor barnehage vil øke effektiviteten. En av årsakene er at bemanningsfaktoren kan legges på den foreslåtte «nasjonale standarden» som er 6 enheter (barn) pr årsverk jf stortingsmelding 24. Gjennomsnittlig bemanningsfaktoren i kommunale barnehager i Gran i dag er på 5,6 enheter (barn) pr. årsverk. Det er enklere å få til en rasjonell og fleksibel bruk av ansatte ressursen i større enheter, der avdelingene kan samarbeide om å løse oppgavene. Dette gir både et godt pedagogisk tilbud og en effektiv bruk av de økonomiske ressursene. Styrerne i de minste barnehagene har påpekt at de er sårbare mht sykefravær ol fordi de ikke har de samme samarbeidsmulighetene som store barnehager har. Gjennomsnittlig bemanningsfaktor i ordinære private barnehager i Gran er lavere enn i kommunale barnehager. I praksis betyr dette at private barnehager har flere enheter (barn) pr ansatt i gjennomsnitt enn i kommunale. Dette samsvarer for øvrig med resultater for landet for øvrig. Viser for øvrig til økonomianalysen fra Agenda Kaupang mht utbygging av flere barnehager (s. 8): Utbygging av nye kommunale barnehager er litt billigere enn å pusse opp gamle barnehager. I en ny kommunal barnehage kan bemanningsnormen settes til 6/1. Kapitalkostnadene dekkes inn av reduserte lønnsutgifter. Utbygging i private regi blir dyrere for kommunen enn utbygging i egen regi. Kapitaltilskuddet til private utbyggere er større enn kommunens egne kapitalkostnader. Alternativ (1) Fortsatt drift i dagens kommunale og utvidelse av Marka barnehage for å imøtekomme behovet for nye plasser er nest billigst og forskjellen til alternativ 2 er relativt liten. Det er likevel viktig å påpeke at det er flere usikkerhetsmomenter i dette alternativet mht kostander knyttet til restaurering av gamle bygg. Og erfaringer fra slike prosjekter er ofte at det dukker opp «nye» uventede kostnader som fordyrer prosjektet. Det må også anføres at Leikvoll barnehage er lokalisert i bygg fra 1890 tallet. Det at to av barnehagene drives i leide lokaler kompliserer saken. Når alternativ (3) å erstatte plassene i en ny privat barnehage er dyrest for kommunen, er det naturlig fordi kommunen må effektiviserer egne barnehager for å få økonomisk effekt. Dersom kommunen har egne barnehager så vil disse danne grunnlaget for kostnadsnivået i sektoren. I en situasjon der private aktører driver alle barnehagene i kommune vil økonomien på barnehageområdet styrers av staten og de nasjonale satsene er høyere enn kommunes egne. Dersom den kommunale delen av sektoren er liten vil økonomien bli følsom for svingninger i kostnadsnivået, noe som kan gi store utslag for både kommunen og etablerte private barnehager. Pedagogisk profil: 9

10 Rammeplanen for barnehager er læreplanen som alle barnehager er forpliktet til å følge. I tillegg vil den enkelte barnehage velge et eller flere satsingsområder fra år til år, noen barnehager staser på en egen pedagogisk profil. Det vil være naturlig å se barnehagetilbudet i Gran som helhet, dersom det skal gis føringer mht pedagogisk profil, slik at det varierte tilbudet kan opprettholdes og/eller suppleres. Dette vil være like aktuelt om det er en kommunal eller privat barnehage. Fokuset bør være et variert barnehagetilbud innenfor rammen av det læreplanen tillater. Privat etablering Det er flere nye private aktører som ønsker å etablere seg i Gran kommune. Med dagen kostandnivå i Gran er det fortsatt gunstig å drive privat barnehage i kommunen. Kommunen har også to etablerte private barnehager som ønsker å utvide antall plasser. Kostandene knyttet til en slik utvidelse vil være den kommunale stykkprisen pr plass, ganger antall plasser. Dersom kommunestyret ønsker privat etablering så må prosjektet ut på anbud, slik at private aktører likebehandles. Viser forøvrig til sak i Førde kommune, som underbygger behovet for ryddighet i prosessen, se vedlegg. Konklusjon fra analysen utført av Agenda Kaupang (s. 1): Kommunen trenger 30 nye plasser innen fire fem år Nedlegging av 90 plasser i de minste kommunale barnehagene (Leikvoll, Bjørklund og Moen), kombinert med bygging av ny kommunal barnehage med 120 plasser vil gi lavest samlede drifts utgifter for kommunen. Oppussing av alle dagens kommunale barnehager og påbygg på Marka med 30 plasser vil øke årlige driftsutgifter med kroner mer enn det rimeligste alternativet. Nedlegging av 90 kommunale plasser kombinert med bygging av private barnehage på 120 plasser vil øke årlige driftsutgifter med 1,2 million kroner mer enn den rimeligste løsningen. En ny barnehage for 120 barn antas å koste 36 mill kroner (2013 kroner). Budsjettdekning utbyggingsplanen sammenlignet med vedtatt budsjettramme barnehage: SUM barnehage eks renter Pusse opp Ny kommunal Ny privat 201 Førskole Barnehagelokaler Netto utgift Budsjettramme 795 enheter 824 enheter 201 Førskole Barnehagelokaler (regnskap 2012) Sum budsjett (tabell fra Agendas rapport s.8) Rådmannen anbefaler: Med bakgrunn i forslag til utbyggingsplan og økonomianalysen (utført av Agenda Kaupang) anbefaler rådmannen å bygge en ny kommunal barnehage med plass til 120 enheter (barn) som erstatning for Moen, Leikvoll og Bjørklund. Størrelsen på barnehagen økes i samsvar med anbefalingene, og 10

11 begrunnes med det nye behovet for plasser som har oppstått inneværende år. Og behov for å bygge opp et robust barnehagetilbud mht behovet for antall plasser framover i tid. Solheim barnehage utredes mht videre drift for å finne de beste løsningene både med tanke på funksjonalitet og økonomi. Arbeidet gjennomføres våren 2014 og sak legges fram for kommunestyret tidlig høst Kommunikasjons og informasjonstiltak Vedtas innstillingen, må det følges opp med informasjon både overfor brukere og ansatte. Dette må følges opp i det videre arbeidet. Dato:22 August 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Utbyggingsplan, generell del.pdf Økonomianalyse barnehage v/ Agenda Hovedtrekk-barnehag Vurdering av byggenes tilstand.pdf Vurdering av Solheim barnehage.docx Utbygging i privat regi og behov for anb Oversiktskart Barnehager i Gran (un 11

12 36/13 Revidering av handlingsplan i Opptur oppdatering etter KST vedtak 91/13 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 030 Saksbehandler Gitte Christine Korvann Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar evalueringen av handlingsplan i Opptur til orientering. 2. Kommunestyret godkjenner revidert handlingsplan i Opptur for perioden Vedlegg Prosjektrapport med handlingsplan i «Opptur» sak 64/09 Handlingsplan i kronologisk rekkefølge sak 64/09 Evaluering av handlingsplan status og utfordringer sak 71/11 Revidering av handlingsplan sak 93/11 Notat Opptur og Samhandlingsreformen oktober 2012 vedlegg i sak 112/12 Helsehus med sykehjem og LMS i Gran sak 91/13 Notat Strategi for nedleggelse av sykehjemsplasser av Evaluering og revidering av handlingsplan Fremtidsbilder av sykehjem og omsorgsboliger Vedlagt Ja Ja Oppsummering Handlingsplanen for fremtidens omsorgstjenester i Gran kommune ble godkjent av kommunestyret 18. juni Handlingsplanen ble revidert i 2011 og er nå gjenstand for ny revidering. Handlingsplanen er i tillegg gjennomgått og ajourført med status for de gjenværende aktiviteter. Bakgrunnen for at det nå er nødvendig med en revidering, er vedtaket i sak 91/13 om etablering av et nytt sykehjem for Gran kommune i Gran sentrum i nærheten av den interkommunale intermediæravdelingen (IMA) og lokalt medisinsk senter (LMS) som skal bygges i samarbeid med Lunner. Det er spesielt vedtakets punkt 4 som gir føringer for saksfremlegget hvor det står: Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en mer detaljert beskrivelse av hvordan øvrige byggeplaner innenfor helse og omsorg («handlingsplan Opptur» og trepartsamarbeidets investeringsplan) kan tenkes tilpasset vedtaket over. Beskrivelsen legges fram som sak i kommunestyrets septembermøte Gjennom dette vedtaket må de øvrige byggeplanene for helse og omsorgstjenesten evalueres og revideres. Rådmannen ser for seg to hovedalternativ for fremtidig organisering: 12

13 Alternativ 1: Helsehus etableres i Gran sentrum med et sykehjem med 60 sengeplasser, et IMA med 20 plasser og et LMS i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Marka helse og omsorgssenter avd. 1 og 2 rehabiliteres. Det bygges et nytt servicebygg med kontorer, dagsenter, kantine/ kafé og 24 omsorgsboliger. Skjervum helse og omsorgssenter selges. Alternativ 2: Helsehus etableres i Gran sentrum med et sykehjem med 60 sengeplasser, et IMA med 20 plasser og et LMS i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Marka helse og omsorgssenter avd. 1 og 2rehabiliteres. Det bygges et nytt servicebygg med kontorer, dagsenter, kantine/ kafé og 24 omsorgsboliger. Skjervum helse og omsorgssenter bygges om til omsorgsboliger. Den reviderte handlingsplanen gir, sammen med fremtidsbildene, en oversikt og redegjørelse for hvordan de fremtidige byggeprosjekter og gjensidig avhengigheter kan komme til å se ut. Omstillingen fra en institusjonsorientert til en hjemmetjenesteorientert kommune er i gang. I tråd med tidligere vedtak i «Opptur», gjennomgangen fra Agenda Kaupang og Samhandlingsreformens føringer. Pasientene skal behandles på laveste effektive nivå, det vil si ha tjenester nærmere der folk bor. For å kunne realisere dette må det være en økning av ressurser til hjemmetjenesten. Helse og omsorg skal satse på hverdagsrehabilitering. Dersom noen får en eller annen form for funksjonssvikt, settes det inn ekstra ressurser i tidlig fase. Det gir større sannsynlighet for at personen blir raskere rehabilitert. Kanskje unngår en at sykdomsbildet forverrer seg og vedkommende vil ha behov for en sykehjemsplass. For å kunne gi en god kvalitet på den tjenesten er det helt nødvendig at den faglige kompetansen er på plass. Oppfølging av kompetanseplanen blir dermed avgjørende for det videre arbeidet. Saksutredning Bakgrunn for saken Handlingsplanen for fremtidens omsorgstjenester i Gran kommune ble vedtatt i kommunestyret den 18. juni Den ble revidert i 2011 og er nå gjenstand for ny revidering på bakgrunn av endringer under Samhandlingsreformen, nye vedtak og gjennomførte tiltak. I sak 91/13 den 20. juni om Helsehus med sykehjem og LMS i Gran, vedtok kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtar som prinsipp at planlagt nytt sykehjem skal bygges i Gran sentrum i nærheten av nytt helsehus forutsatt at reguleringsplan godkjennes. 2. Kommunestyret, vedtar med henvisning til føringene i vedtak i k sak 4/13, videre å inngå interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om en intermediæravdeling (IMA) samlokalisert med sykehjemmet. Intermediæravdelingen opprettes med 20 plasser hvor av Lunner kommune disponerer 7 plasser. Forslag til IS avtale med nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av Dersom Lunner kommune sier nei til samarbeid, reduseres kapasiteten tilsvarende, og enheten drives som IMA av og for Gran alene. 3. Kommunestyret vedtar endelig omfang og investeringsramme etter at detaljprosjektering er gjennomført. Detaljprosjekteringen tar utgangspunkt i skissen i rapporten «Helsehus i Gran», herunder areal for framtidige spesialisthelsetjenester (Sykehuset Innlandet), og de investeringsrammer som ligger for helse og omsorg i trepartsamarbeidets rapport og gjeldende budsjett og økonomiplan. 4. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en mer detaljert beskrivelse av hvordan øvrige byggeplaner innenfor helse og omsorg («handlingsplan Opptur» og trepartsamarbeidets investeringsplan) kan tenkes tilpasset vedtaket over. Beskrivelsen legges 13

14 fram som sak i kommunestyrets septembermøte Kommunestyret vedtar at det igangsettes utredningsarbeid for ytterligere interkommunalt samarbeid om helse og omsorgstjenester i Lunner og Gran kommuner slik det er beskrevet i mandatene for underprosjektgrupper i rapporten «Helsehus i Gran» (vedlegg 4, s 52 ff). Prosjektkostnader fortsettes dekket innenfor ordinær driftsramme. Vedtakets punkt 4. er selve bakgrunnen for denne saken, da vedtak om bygging av sykehjem i tilknytning til Helsehus med LMS og IMA får konsekvenser for den videre nybygging og ombygging av eksisterende sykehjem m.m., jfr. eksisterende planer og vedtak. Konsekvenser Lover og forskrifter Helse og omsorgstjenesteloven Samhandlingsreformen Eksisterende planer Handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran kommune «Opptur» , revidert i Gjeldende vedtak K sak 64/09 K sak 93/11 K sak 91/13 Økonomi Viser til vedtak 3 i sak 91/13: Kommunestyret vedtar endelig omfang og investeringsramme etter at detaljprosjektering er gjennomført. Detaljprosjekteringen tar utgangspunkt i skissen i rapporten «Helsehus i Gran», herunder areal for framtidige spesialisthelsetjenester (Sykehuset Innlandet), og de investeringsrammer som ligger for helse og omsorg i trepartsamarbeidets rapport og gjeldende budsjett og økonomiplan. Bemanning Det vil i stor grad benyttes den bemanningen en har pr. i dag. Bemanningen i Helsehusets avdelinger vil bli overført fra dagens sykehjemsavdelinger, dog styrket i forhold til spesielle funksjoner. Personalet fra Skjervum HO og delvis fra Marka HO vil få nye arbeidsplasser. Det vektlegges at den enkelte får komme med ønsker knyttet til ny arbeidsplass og at behovene ved de nye avdelingene blir dekket opp. Dette vil i første omgang ivaretas ved interne utlysninger. Det vil være behov for flere sykepleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, og arbeidet med å få flere ansatte til å ta utdanning vil følges opp. Det arbeides også for å differensiere oppgavene man i dag har ved en pleieavdeling; det er viktig at fagressursene blir brukt på best mulig måte. Dette betyr at man oppretter assistentstillinger, som ivaretar arbeidsoppgaver som ikke er direkte pasientrettede. Assistentene vil få ansvar for praktiske oppgaver som kjøkken, skyllerom, lager, rengjøring m.m. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Ja 14

15 Vurdering/alternative løsninger Når det ble fattet vedtak den 20. juni om samlokalisering av det ene sykehjemmet med LMS og IMA i Gran sentrum danner dette grunnlaget for et utredningsarbeid som vil bli avsluttet med kommunestyrevedtak som gir endringer av tidligere planer og lokalisering av den fremtidige driften. Som figuren illustrerer har prosjekt 949, Helsehus med sykehjem og LMS i Gran, anbefalt at sykehjemmet i Gran realiseres med 60 enheter i tillegg til de 20 sengene IMA. Barrierevaskeriet er tidligere vedtatt samlokalisert med det nye sykehjemmet. Det nye Helsehuset vil også være i behov for et eget kjøkken. Dagsenter er lagt til enheten for å ivareta inneliggende, men også hjemmeboende brukere i området. (Viser til k sak 91/13). Om fremtidig løsning blir slik, avhenger av detaljprosjekteringene og de valg kommunestyret bør når byggesakene kommer til politisk behandling. I vedlegg om «fremtidsbilder» er det skissert dagens organisering av institusjonstjeneste og de to alternative forslag til fremtidens organisering av institusjonstjenestene. Bygningsmessige forhold ved sykehjemmene i Gran (fra Sluttrapport Helsehus i Gran 949, kap 3.1.2) Når det gjelder bygningsmessige forhold innenfor institusjonstjenesten har kommunen store utfordringer knyttet til dette. Begge sykehjemmene består av til dels eldre bygningsmasse som ikke tilfredsstiller dagens standard for sykehjem. Skjervum HO ble bygget i 1974, og bygningsmassen vil ved videre bruk kreve betydelige oppgraderinger. En av de viktigste årsakene til dette er hvordan våtrommene er plassert, og begrensningen av disse. Ved Marka HO er det den eldste delen og avdeling 3 som ikke tilfredsstiller dagens standard for sykehjem. Det vil trolig heller ikke være mulig å oppgradere denne delen av bygningsmassen til moderne standard. Dette baserer seg på størrelse på rom, plassering av lintøy og skyllerom, smale ganger og dører osv. Sengeavdelingen er bygd som aldershjem i Avdelingen er fordelt på tre etasjer, med et sentralt rom som skyllerom kun i en av etasjene. Gamlebygget ved Marka HO, satt opp i 1947, ble etter Opptur prosjektet vedtatt revet, men dette er ikke gjennomført, da alternative lokaler ikke har vært realisert. Planene i Opptur for sengeavdelingen ved avdeling 3 var en ombygging til omsorgsboliger. Avdeling 1 og 2 er oppført i 1986, og er bygget som sykehjem, og mer tilpasset dagens drift. Likevel må det påpekes at badene i disse avdelingene er for små i forhold til dagens standard for moderne sykehjemsdrift. I 2. etasje på Marka HOs eldste bygg har hjemmetjenesten sine lokaler. Det er gamle pasientrom som, etter små endringer, er gjort om til kontorer. Det er trangt og lite egnet til aktuell bruk. Ved Skjervum HO har hjemmetjenesten mer tilpassede lokaler. Kjøkkenet ved Marka HO er ikke optimalt tilpasset produksjonen av mat for hjemmeboende. Dette er en plasskrevende produksjon, og kapasiteten er for liten til å få til en optimal produksjonslinje for kok/kjøl. 15

16 Plassering av lagerrom er ved begge sykehjem ikke tilpasset kravet om å skille rent og urent, man får krysssoner. Barrierevaskeriet for Skjervum og Marka HO er lokalisert i underetasjen i den eldste delen ved Marka HO. Lokalene er svært uegnet for denne typen drift. Det er flere trappesatser som må forseres ved forflytning mellom ulike ledd i produksjonslinjen. Lokalene er trange og små, og fordelt over flere rom, noe som gjør det tungvint å håndtere traller. Kapasiteten ved garderobeanleggene ved begge sykehjem er ikke tilpasset det antall medarbeidere som til enhver tid er på jobb. Dette gjelder i særlig grad for mannlige medarbeidere. Skjervum ble bygget som sykehjem i Det ble senere satt opp et tilbygg disponert og eid av Fylkeskommunen som et døgnbemannet DPS (Distrikts psykiatrisk senter) for Hadeland. Da DPS enheten ble lagt ned fikk etter hvert Gran kommune mulighet til å kjøpe avdelingen og etablerte der to enheter; Trygghetsavdelingen med 11 avlastningsplasser og Barneavlastningen med inntil 7 brukere om gangen. På Skjervum er det to pasientrom pr. bad. Det gir utfordringer i forhold til hygieniske prinsipper og rutiner for renhold. I Sluttrapporten for Helsehus i Gran prosjekt 949 ligger det en forutsetning for kostnaden at Skjervum helse og omsorgssenter selges. Bakgrunnen for dette er at kostnadene ved å omgjøre bygningen til omsorgsboliger er for kostnadskrevende. Når sykehjemmet flyttes til Gran sentrum vil en heller ikke ha samme synergi og samhandlingseffekt med de andre enhetene ved sykehjemmet. I tillegg har Agenda Kaupangs gjennomgang synliggjort et økende behov for å samlokalisere hjemmetjenesten for hele Gran kommune i en enhet for bedre utnyttelse av de faglige ressursene. Hjemmetjenesten kan eventuelt samlokaliseres på Rådhuset. Da vil hjemmetjenesten flytte ut av lokalene på Skjervum helse og omsorgssenter og vil dermed ikke lenger ha en base for heldøgns bemanning av omsorgsboligene der. Det er pr. i dag 50 sengeplasser på sykehjemsavdelingene på Skjervum og 11 plasser på Trygghetsavdelingen. Det er lagt opp til at det opprettes 60 sengeplasser i nytt bygg i Gran sentrum. Alle sykehjemsplasser på Skjervum blir dermed ivaretatt. Trygghetsavdelingen kan flytte over fra Skjervum til Marka når korttidsavdelingen på avd. 2 på Marka helse og omsorgssenter, inkl. døgnenhet for kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud, totalt 13 plasser, blir overført til den interkommunale intermediæravdelingen (IMA) i det nye helsehuset. Barneavlastningen på Skjervum vil da bli den gjenværende tjenesten. Ved samlokalisering av flere barneskoler og eventuelt bygging av større barnehageenheter, kan en vurdere å bygge om til barneavlastning i ledige lokaler. Ved å benytte en skole, eller en barnehage vil de ønskede uteområdene bli ivaretatt. Kostandene ved ombygging til bolig er ikke beregnet på nåværende tidspunkt men må prosjekteres nærmere. Totalt vil dette gi en sengekapasitet på Marka på 60 plasser og det nye sykehjemmet med 73 (inkl. IMA), til sammen 133 plasser. I tillegg benytter Gran kommune 18 langtidsplasser på Granhøi alderspensjonat. Denne kontrakten er en langtidskontrakt. Realiseres dette eller tilsvarende, vil fortsatt andelen institusjonsplasser for aldersgruppen over 80 år ligge over landsgjennomsnittet. Det er fremdeles et alternativ å beholde Skjervum helse og omsorgssenter og bygge om til omsorgsboliger, men dette er et kostnadsspørsmål som vurderes av SG arkitektur til ikke å være lønnsomt for kommunen. Ved at sykehjemsavdelingene omgjøres til omsorgsboliger som tiltenkt i «Opptur», kan Trygghetsavdelingen og Skjervumshagan (barneavlastningen) beholdes der. Dette vil påvirke driftskostnadene, da det må settes inn egne nattevakter og øke bemanningen på Trygghetsavdelingen slik at den i tillegg drifter omsorgsboligene som døgnbemannede enheter. Dermed vil det være mulig å opprettholde flere sykehjemsplasser, da Trygghetsavdelingen ikke flytter over til Marka helse og omsorgssenter. 16

17 Totalt vil dette gi en sengekapasitet på Skjervum på 11 plasser, Marka på 60 plasser og det nye sykehjemmet med 73 plasser (inkl. IMA), til sammen 144 plasser. Marka helse og omsorgssenter må pusses opp og det planlegges for at den eldste delen på Marka skal rives. Der bør det bygges opp igjen et servicebygg med omsorgsboliger. Servicebygget bør inneholde et dagsenter som vil ha tilbud til sykehjemspasientene, pasienter i nærliggende områder på Marka og Markadompa, samt for de nye omsorgsboligene som bygges i etasjene over servicebygget. Avdeling 3 kan også bygges om til omsorgsleiligheter. I Servicebygget vil det for uten dagsenter med kantine/kafétilbud, huse en administrasjonsfløy, legekontor, frisør og fotpleie, samt omsorgsboliger for mennesker med behov for heldøgns omsorgstjeneste. Omsorgsboliger med og uten bemanning Prosjektrapporten med «Handlingsplan for fremtidas omsorgstjenester i Gran» vektla i stor grad at, dersom kommunen skal sørge for fremtidig behov, må tjenesten dreies til en mer hjemmebasert tjeneste enn en institusjonsbasert tjeneste. «LEON» prinsippet ble lagt til grunn for fremtidige tjenester, hvor brukerne skulle få tjeneste på lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON). Rapporten med handlingsplan tok innover seg den mer spesialiserte tjenesten som etter hvert ville komme ut til kommunene. Det hele ble illustrert med historien om «Mari i Moen» som i rapporten får sine tjenester lokalt i kommunen i det nye Helsehuset. Tjenesten utføres både i forkant og i etterkant av sykehusinnleggelse og ivaretar Mari på en bedre måte. Det gis nå mer hjemmetjenester enn institusjonstjenester. Den ønskede dreiningen til mer hjemmetjenestebasert omsorg er dermed i full gang. «Opptur» og Samhandlingsreformen tilsier at det totale antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorg må øke. Dette må gjøres for å imøtekomme det økende behovet da det i Gran fra 2020 vil bli flere eldre over 80. En kapasitet på 133 sykehjemsplasser i egen regi og 18 aldershjemsplasser gir en god dekningsgrad for de over 80 i Gran kommune. Det er i samsvar med Handlingsplanen i «Opptur» blitt bygget flere omsorgsboliger. I Nordre Ålsveg er det bygd 8 nye enheter slik at det i dag er 11 enheter som har heldøgns tjeneste. I Haugsbakken er det bygd et nytt psykisk helsesenter hvor det i dag er heldøgns bemanning til 7 i tillegg til de 8 som stod der også tidligere, 15 enheter. Det er knyttet et eget dagsenter til enheten i Haugsbakken. Det prosjekteres nå 24 nye omsorgsboliger med heldøgns tjeneste i Markadompa. Det kommer som egen politisk sak høsten Rådmannen legger til grunn at omsorgsboliger bør bygges i umiddelbar nærhet til Marka HO og Gran nye sykehjem for å sikre best mulig ressursutnyttelse og stordriftsfordel. Det vil være kort vei til dagsenter, treningslokaler og mulighet for felles matservering, noe som reduserer behovet for transport og personalressurser. På Marka HO bør det bygges et nytt servicebygg som huser omsorgsboliger med heldøgns tjeneste. Dagsenteret med kantine/kafétilbud vil gi nødvendig tilbud til så vel de som bor på sykehjemmet til hjemmeboende i nærområdet. Ved bygging av det nye Helsehuset i Gran sentrum, med sykehjem, LMS og IMA, vil det være naturlig at det bygges omsorgsboliger i nærhet til det nye senteret. Når det bygges ut, er avhengig av når helsehusprosjektet er ferdigstilt og om det er tilgjengelige tomteareal til salgs. Det er tatt hensyn til dette i den pågående endringen av reguleringsplanen for området rundt det nye Helsehuset. Nærhet til offentlige kommunikasjonsmidler vil være viktig for både pasienter, brukere, pårørende og ansatte. Dette er viktig aspekt som må vurderes både for institusjonene men også for omsorgsboligene. Også for omsorgsboliger må planer og utviklingsskisser tilpasses de vedtak som kommunestyret fatter om IMA/sykehjem i Gran sentrum. 17

18 Kompetanse Det er et klart behov for økt kompetanse i kommunehelsetjenesten. Det trengs flere ansatte med høyskoleutdanning og fagutdanning, samt at flere tar videreutdanning. Kommunen ønsker dessuten å kvalitetssikre kompetansen hos assistenter og hjemmehjelpere for å ivareta den faglige forsvarligheten og i varetagelse av grunnleggende rettssikkerhet. Kursing og oppfølging av alle ansatte blir vesentlig. Redusert andel ufaglært arbeidskraft vil gi en økt andel arbeidskraft med fagutdanning eller høyskoleutdanning. KOSTRA tallene viser at Gran kommune sin andel av høyskoleutdannet personell i brukerrettede tjenester er lavere enn for kommuner vi kan sammenligne oss med. En dreining av andelen årsverk mot en høyere dekningsgrad av høyskoleutdannet personell vil være en helt nødvendig utvikling for å møte fremtidens behov. Hverdagsrehabilitering Helse og omsorg har valgt å satse på Hverdagsrehabilitering som metode for tidlig innsats hos hjemmeboende. Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, er faglige pådrivere og står for opplæring av personalet i hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Innsatsteamet og hjemmesykepleien vil sammen arbeide med denne metoden for å sikre at den enkelte bruker kan leve lengst mulig i eget liv. Kommunikasjons og informasjonstiltak Det utarbeides en egen kommunikasjons og informasjonsstrategi for den reviderte handlingsplanen. Dato:15 August 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Skjematisk omlegging 2013.pdf Revidert handlingsplan Opptur 18

19 37/13 Søknad om etablering av vinmonopolutsalg i Brandbu Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Gunnar Haslerud Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Råd for funksjonshemmede /13 Eldrerådet /13 Rådmannens innstilling: Gran kommunestyre søker AS Vinmonopolet om etablering av vinmonopolutsalg i Brandbu. Vedlegg Ingen Vedlagt Oppsummering Brandbu og Omegn Handel og Næring har tatt initiativ til at det bør etableres et polutsalg i Brandbu sentrum. Administrasjonen i Gran kommune har sammen med representanter for BOHN og Landsbyen Brandbu 2020 vært i møte med Vinmonopolet og blitt orientert om policy og retningslinjer for etablering av nye utsalg. For at Vinmonopolet skal kunne etablere et nytt utsalg i en kommune må kommunestyret vedta at det skal sendes søknad. Ut fra en helhetsvurdering foreslår rådmannen at det skal sendes slik søknad til Vinmonopolet. En etablering av polutsalg i Brandbu vil bidra til å styrke Brandbu som handelssenter. Saksutredning Bakgrunn for saken Brandbu og Omegn Handel og Næring, (BOHN) har en tid arbeidet for å få til et vinmonopolutsalg i Brandbu. Som representant for BOHN inviterte Aage Hvinden representanter for AS Vinmonopolet til et møte i Brandbu Til dette møte var også representanter for administrasjonen i Gran kommune invitert. Vinmonopolet fikk en grundig omvisning i Brandbu sentrum. Representanter for Vinmonopolet orienterte om prosessen ved etablering av nye utsalg. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal fremme søknad om nye polutsalg. Imidlertid er det Vinmonopolet som utfra et sett av vurderinger avgjør om det skal, og hvor det skal etableres nye utsalg. På møtet med Vinmonopolet i Brandbu varslet Rådmannen at Gran kommune ville ta i mot invitasjon fra Vinmonopolet til et orienteringsmøte om policy og retningslinjer for nye polutsalg. Rådmannen mener et polutsalg i Brandbu vil være viktig for å styrke Brandbu som handelssenter. Møtet ble avholdt 8. mai i Vinmonopolets hovedkontor i Oslo. Fra Gran kommune møtte ordfører, rådmann og næringsrådgiver. I tillegg møtte Aage Hvinden som representant for BOHN og Morten Moe fra Landsbyen Brandbu De viktigste momentene fra møtet er: Vinmonopolets styre vedtar hver høst, (oktober desember), nye butikker for etablering året etter. Vinmonopolet gjør selvstendige analyser og vurderinger i de kommunene som ønsker en ny polutsalgsetablering. Følgende nøkkelfaktorer legges til grunn i en slik vurdering: 19

20 Detaljhandel Innbyggertall Reisevei til nærmeste pol Tettsted/handelssentrum Et annet viktig kriterie for en ny pol etablering, er at utsalget skal dekke sine egne kostnader. Videre legges også reiseavstand til nærmeste pol til grunn for vurderingen. Som utgangspunkt, mer enn 30 km til nærmeste pol. For 2013 er det vedtatt 7 nye polutsalg i Norge. Alle disse er i kommuner som mangler pol. For anslår Vinmonopolet å åpne butikker i kommuner uten pol, og 4 6 nye butikker i kommuner med pol. Konsekvenser Lover og forskrifter Enkelte bevillinger for salg av og skjenking av alkohol er statlige, (tog, fly og passasjerskip), men de langt fleste gis av kommunene som en del av det kommunale bevillingssystemet. På den måten foretas sentrale alkoholpolitiske valg lokalt. Det er den enkelte kommune som behandler søknader om salgs og skjenkebevillinger. Det gjelder også polutsalg. I Gran kommunes «Ruspolitiske og kriminalitetsforebyggende handlingsplan fra » heter det bl.a.: «I alkoholpolitikken er det kryssende interesser. Det skal tas hensyn til sosiale og helsemessige forhold, og samtidig se næringsinteressene i alkoholpolitikken». I praktisk politikk er det samlet sett grunnlag for å hevde at alkoholpolitikken har blitt liberalisert de siste 15 årene. Eksisterende planer Ruspolitiske og kriminalitetsforebyggende handlingsplan Næringsplan for Gran kommune Gjeldende vedtak Ingen Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger 20