Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: 031 &25 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: INNSTILLING TIL ELDREOMSORGSUTVALGET/ BYSTYRET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: 031 &25 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: STRUKTURELLE ENDRINGER I OMSORGSTJENESTEN SYKEHJEM OG SERVICEBOLIGER INNSTILLING TIL ELDREOMSORGSUTVALGET/ BYSTYRET Saksordfører : Bjørn R. Karlsen Nils Fr. Wisløff rådmann Ingar Pettersen kommunaldirektør

2 Saksutredning: 1. Hensikt Hensikten med saken er å vurdere de planlagte strukturelle endringene i tjenestetilbudet på bakgrunn av nye rapporter og dagens situasjon i kommunens omsorgstjenester. Det legges fram et justert forslag til endring i tjenestetilbudet. Bystyrets veivalg med satsing på serviceboliger ligger fast. 2. Bakgrunn Stortingsmelding nr /97 Handlingsplan for eldreomsorgen og Kvalitetsforskriften 1997/2003 la føringer for utvikling av en moderne eldreomsorg. Det legges hovedvekt på den enkeltes mulighet og rett til styring over eget liv, selvstendighet, privatliv og individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester. Dette forutsetter forskyvning av ressurser fra institusjonsomsorg, med samtidig økt satsning på hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger med styrket tilbud. Bystyret vedtok gjennom meldingen Omsorgstjenestene i en ny tid en strategi for utvikling av pleie- og omsorgstjenestene i Drammen kommune. Meldingen la grunnlaget for en omfattende utbygging av omsorgsboliger. Målet var at omsorgsboligene skulle representere et viktig ledd i omsorgskjeden i spennet mellom ordinær hjemmetjeneste og langtidsplass i sykehjem. Analyser av brukere og tjenestetilbud viser at Drammen ikke har klart å ta ut de ønskede effektene av omsorgsboligene. Boligene er tildelt brukere som har samme tjenestebehov som de som bor i ordinære boliger, og bemanning er ikke tilknyttet boligene. Konsulentfirmaet Geriplan utarbeidet i 2004 på oppdrag fra kommunen analyser av brukernes behov og tjenesteprofilen i omsorgstjenesten. På bakgrunn av Geriplanrapport 1-4 /2004 ble det lagt fram sak til bystyrekomiteen og bystyret i april Rapportene framhevet behovet for å utvikle mellomnivået mellom sykehjem og ordinære hjemmebaserte tjenester. Bystyret vedtok i sak 42/04 : 1. Alternativ 2 i rådmannens notat versjon av til bystyrekomité helse og omsorg vedtas som retningsgivende for utviklingen av en moderne og fremtidsrettet omsorg i Drammen. 2. Strukturendringene må ikke skje hurtigere enn at alle rimelige hensyn til pleietrengende og pårørende kan tas. Det skal ikke bygges ned sykehjemsplasser raskere enn man får bygd ut serviceboliger med døgnbemanning. 3. Bystyret må holdes løpende orientert om utvikling og konsekvenser. 4. Innholdet i rådmannens notat til bystyrekomité helse og omsorg av danner føringene for det videre arbeid. 5. Det skal foretas en uavhengig kartlegging av pleiebehovet for brukere innen kommunen, for å kvalitetssikre at kommunen ikke har innbyggere som burde vært på sykehjem. Saken legges fram for bystyret innen utgangen av året. Alternativ 2 var en strategi for å utvikle serviceboliger som et mellomnivå mellom sykehjem og ordinære hjemmebaserte tjenester. Uten tilførsel av nye økonomiske ressurser skulle dekningsgraden for heldøgnsomsorg økes fra 17,4 % til 27,6 % over en fireårsperiode gjennom etablering av 376 serviceboliger og en reduksjon på 116 sykehjemsplasser. Serviceboligene skulle i sin helhet finansieres av reduksjonen i antall sykehjemsplasser.

3 3. Serviceboligkonseptet Servicebolig skal være et heldøgns pleie- og omsorgstilbud utenfor institusjon. Tjenestene i boligen skal gis etter individuelle vedtak. Serviceboligkomplekser skal ha døgnbemannet base, utover basebemanningen skal tjenestene gis av ordinært ansatte i hjemmetjenesten. Boligen skal leies ut av Drammen kommune gjennom Drammen Eiendom KF. Det skal inngås ordinær husleiekontrakt, og boforholdet skal være et ordinært leieforhold. Beboer skal oppleve å få nødvendig støtte og hjelp i form av riktig kompetanse og ressurser i forhold til sin situasjon. Botilbudet skal gi opplevelse av trygghet og mulighet for sosialt samvær. Servicebolig skal tildeles etter en samlet vurdering av helsetilstand og omsorgsbehov. Hver leilighet skal inneholde stue/kjøkken, soverom og bad/toalett. Det vil være fellesarealer i tilknytning til serviceboligene. Utforming og størrelse på leilighetene vil variere, men alle vil være tilrettelagt for funksjonshemmede. For brukere med mental svikt vil fellesarealene være større og boligene tilsvarende mindre. I hvert boligkompleks skal det være vaktrom/base for personalet. Alle utgifter til personalarealer skal dekkes av Drammen kommune. Husleie fastsettes etter samme beregningsmodell som for omsorgsboliger. 4. Brukerbehov Bystyret bestilte i pkt. 5 i vedtaket en kartlegging av brukernes pleiebehov for å sikre at de som har behov for sykehjemsplass skal få dette tilbudet. Kartleggingen foreligger gjennom rapport 1/2005 fra Geriplan, som tidligere er lagt fram for bystyrekomiteen. Rapporten baserer seg på registreringer og datagrunnlag fra En av konklusjonene i rapporten er at dagens antall plasser i sykehjem så vidt vil være nok til å unngå sykehjemskø i perioden Det presiseres at dette er en projeksjon med betydelig usikkerhet, men konklusjonen er allikevel at sykehjemsnivået i Drammen synes å være tilstrekkelig godt utbygd til å unngå køer i perioden forutsatt at driften er effektiv nok. Behovet anslås til ca 420 langtidsplasser. I tillegg er det behov for ca 80 korttidsplasser. Drammen vil utfra dette ha et samlet behov for ca 500 sykehjemsplasser i perioden. Rapporten konkluderer også med at Drammen har en dekning av sykehjemsplasser som er på linje med andre sammenlignbare kommuner. Årsakene til sykehjemskø tilskrives i hovedsak en manglende vektlegging av ressursene som har gått til mellomnivået i pleie- og omsorgstjenestene - tilbud om omsorgsboliger koblet til et tilbud av hjemmesykepleie og hjemmehjelp i kombinasjon en for lite målrettet pasientstrøm inn- og ut av korttidsplasser i sykehjem Utviklingen i 2005 og dagens behov og etterspørsel etter sykehjemsplasser bekrefter at det er stort behov for de sykehjemsplassene kommunen har. 5. Vurdering av endringer i tjenestetilbudet

4 Bystyrets vedtak om økt satsing på mellomnivået i pleie og omsorgstjenestene ligger fast, og vurderes å være en riktig strategi for å møte kravet om et moderne og framtidsrettet tjenestetilbud. På bakgrunn av kartleggingen av brukerbehov som bystyret bestilte og en oppdatert vurdering anses det ikke som forsvarlig med en reduksjon av antall sykehjemsplasser slik det ble antydet i sak 42/04 til bystyret. En eventuell reduksjon vil måtte komme i etterkant av etablering av serviceboligtilbudet og som en naturlig konsekvens av redusert etterspørsel etter og behov for sykehjem. Serviceboligene bygges gradvis opp i perioden I 2005 ferdigstilles 18 nye serviceboliger på Fjell. I 2006 ferdigstilles 46 nye serviceboliger på Hamborgstrøm. For hvert av årene 2007 og 2008 oppgraderes et eksisterende omsorgsboligkompleks til serviceboliger, ialt 120 boliger. Totalt vil det da være etablert 184 serviceboliger. Bystyresak 42/04 inneholdt etablering av 376 serviceboliger, og en reduksjon på 116 sykehjemsplasser. Dette ville ha gitt en dekningsgrad for heldøgnsomsorg i 2008 på 27,6 %. Helse- og omsorgsdepartementets norm for behovsdekning når det gjelder plasser i heldøgnsomsorg er på 25 % av befolkningen over 80 år. Med den nye framdriftsplanen vil Drammen i 2008 nå en behovsdekning på 24,4 %. Framdriftsplanen anses som retningsgivende. I forbindelse med de årlige økonomiplanene vil både behovsvurderinger og økonomiske konsekvenser bli justert og oppgradert i forhold til nye utviklingstrekk. Framdriftsplan økning i heldøgnsomsorg Totalt Antall innbyggere over 80 år Serviceboliger i omsorgsboliger Serviceboliger nybygg Akkumulert antall serviceboliger Antall sykehjemsplasser Totalantall heldøgnsplasser Dekningsgrad heldøgnsomsorg 18,5 % 19,9 % 22,1 % 24,4 % 6. Økonomiske konsekvenser I bystyresak 42/04 er det tatt utgangspunkt i følgende årlige driftskostnader : en sykehjemsplass i Drammen kostet i 2004 kr en servicebolig koster kr Fastsettingen av enhetskostnaden for servicebolig baserte seg på erfaringstall fra andre kommuner. Det ble også kalkulert med at brukerne av de nye serviceboligene allerede mottar hjemmetjenester der de nå bor, og kostnadene til disse tjenestene er dekket i eksisterende ramme. Totalkostnadene ved en servicebolig vil avhenge av brukerens tjenestebehov, og derfor variere fra bruker til bruker og også hos den enkelte bruker over tid. Det er derfor vanskelig å etterprøve og beregne enhetskostnader for drift av en servicebolig. Det foreligger heller ikke forskning på området. De framtidige driftskostnadene ved serviceboligene vil i stor grad styres av hvem som tildeles plass. Det tas utgangspunkt i at servicebolig tildeles brukere med mindre behov for omsorgstjenester enn en sykehjemspasient. Enhetskostnaden på kr benyttes for de helt nye serviceboligene, mens det i hvert

5 av de to eksisterende omsorgsboligkompleksene som skal oppgraderes anslås behov for en styrking med 10 årsverk utover dagens tjenestenivå i boligene. For de 18 serviceboligene på Fjell beregnes helårseffekt fra 2006, mens det for øvrige serviceboliger beregnes halvårseffekt første driftsår. Kostnader til serviceboligene innarbeides i økonomiplanen for For de nye serviceboligene på Fjell og Hamborgstrøm stipuleres et behov for å subsidiere husleie med kr pr bolig/år. Dette tilsvarer dagens gjennomsnittlige kommunale husleiesubsidier i eksisterende omsorgsboliger. Normal tomgang i leilighetene må også påregnes, samt inntektstap som følge av at ikke alle leilighetene kan innflyttes samtidig ved førstegangsetablering. Det vil også påløpe utgifter til å utstyre og innrede fellesarealer og baser. Med disse forutsetningene framkommer følgende ressursbehov i mill.kr. : Tall i mill.kr serviceboliger Fjell serviceboliger Hamborgstrøm serviceboliger i omsorgsboligkompleks serviceboliger i omsorgsboligkompleks 2 4 Akkumulert økt ressursbehov Dersom etterspørselen og behovet for sykehjemsplasser blir redusert som følge av etableringen av serviceboligene vil antall sykehjemsplasser kunne reduseres. Det er imidlertid ikke grunn til å anta at det vil være snakk om en større reduksjon. Nærmere detaljer om økonomiske forhold vil bli lagt inn i de årlige økonomiplanene. Vedlegg: Geriplanrapport 1/ 2005