STRUKTURELLE ENDRINGER I PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN STRUKTURELLE ENDRINGER I PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE 1.0 BAKGRUNN Bystyret vedtok Strukturelle endringer i pleie og omsorg, saksnr. 0042/04, retningsvalg for framtidig utvikling av tjenestetilbudet i pleie og omsorg. Vedtaket innebærer tilrettelegging for etablering av heldøgnsomsorg i serviceboliger ved nybygg og omlegging av eksisterende plasser, slik at dekningsgraden pr. innbygger over 80 år øker fra 17% til 26% i planperioden. 2.0 HENSIKT Hensikten med dette notatet er å gjøre rede for status i arbeidet med strukturelle endringer i pleie og omsorgstjenestene, videre framdrift og oppfølging av bystyrets vedtak. Notatet danner grunnlaget for drøftinger i bystyrekomite helse og omsorg s møte Komiteens innstilling legges fram for bystyret STRATEGI FOR ETABLERING AV SERVICEBOLIGER Omsorgstjenestene i en ny tid la strategi og føringer for utbygging av omsorgsboligene. Det er bygd til sammen 346 omsorgsboliger i Drammen kommune. Boligene ble bygget i tråd med Husbankens krav for tilskudd og i størst mulig grad i tiknytning til sykehjem. I tråd med daværende strategi er omsorgsboligene bygget i privat regi, som borettslag. Boligene ble ferdigstilt og etablert innen en forholdvis kort tidsperiode. Dette medførte at tilgang på omsorgsbolig var langt høyere enn etterspørsel i perioden. Konsekvensene ble at en stor del av beboerne i omsorgsboligene har et høyt funksjonsnivå og et minimalt behov for pleie- og omsorgstjenester. Ved etablering av serviceboliger må strategien som ble valgt ved bygging av omsorgsboliger endres. Viktige forutsetninger for etablering av serviceboliger er: Kommunen må ha sterkere styring med tildeling av servicebolig til omsorgstrengende gjennom at kommunen selv eier eller leier for videreutleie. 1

2 o Drammen Eiendom KF kan bygge og eie serviceboligene for utleie o Drammen Eiendom KF kan leie inn serviceboliger (OPS) for videre utleie o Kommunen kjøper opp omsorgsboliger i eksisterende borettslag. Serviceboliger må etableres før eventuelle bo- og servicesenter legges ned, slik at dekningsgraden for heldøgns omsorgsplasser holdes på et forsvarlig nivå. Serviceboligene må fylle krav til statlig bostøtte for beboerne. Mva-kompensasjonsreglene gir muligheter for reduserte kostnader og lavere husleie for beboerne. Ved etablering av serviceboliger med mindre areale, må kommunen vurdere subsidieringsordning for beboere. Serviceboligene kan etableres uavhengig av bo- og servicesenterenes lokalisering. Pleie- og omsorgstjenesten tildeler servicebolig etter fastsatte kriterier, for å sikre at boligene tildeles personer med tilstrekkelig omsorgsbehov. Serviceboligkompleksene må gi mulighet for heldøgnsomsorg /velferdstilbud og ha minimum 50 enheter, for rasjonell drift. Sykehjemsplasser reduseres gjennom omgjøring til serviceboliger. I servicebolig dekkes husleie og nødvendige utgifter til livsopphold av brukeren selv, trygdeordninger og statlig bostøtte. 4.0 STATUS I ARBEIDET MED STRUKTURELLE ENDRINGER I PLEIE OG OMSORGTJENESTENE Geriplan-rapport1, vedlegg 1 til bystyresaken 0042/04, konkluderer med at Drammen mangler omsorgsnivået mellom sykehjem og ordinær hjemmetjeneste, som omsorgsboligene var ment å være. Dekningsgraden for heldøgnsomsorg ligger derfor i dag på ca. 17% og dekkes kun av sykehjemsplasser. Dette er langt lavere enn gjennomsnittlig dekningsgrad i sammenliknbare kommuner. I tillegg viser rapporten at hjemmesykepleien ikke er tilstrekkelig dimensjonert til de hjemmeboende brukernes omsorgsbehov. Dette forklarer presset på pleie- og omsorgstjenestene, både når det gjelder hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Så lenge det er lav dekningsgrad på heldøgnsomsorg og ubalanse i ressursdisponering mellom institusjon og hjemmesykepleie, vil dette gi seg uttrykk i sykehjemskø, både for eldre som har reelt behov for helsøgnsomsorg og for hjemmeboende med stort behov for pleie og omsorg. Det er derfor avgjørende å etablert serviceboliger, som et reelt heldøgns omsorgstilbud. Planen for strukturelle endringer og etablering av serviceboliger vil øke dekningsgraden for heldøgnsomsorg fra 17 % til ca. 26%. 4.1 Tidsperspektivet for gjennomføring Bystyresak 0042/04 vedtakets pkt. 2: Strukturendringene må ikke skje hurtigere enn at alle rimelige hensyn til pleietrengende og pårørende kan tas. Det skal ikke bygges ned sykehjemsplasser raskere enn man får bygd ut serviceboliger med døgnbemanning. 2

3 Strukturelle endringer og etablering av serviceboliger vil øke dekningsgraden for heldøgnsomsorg. Dagens lave dekningsgrad skaper et behov for å gjennomføre endringene raskt, men gjennomføring kan ikke skje raskere enn at forsvarlighet og mulighet for evaluering underveis i prosessen kan ivaretas. Tidsplanen er utarbeidet på følgende grunnlag: Det er gjennomført en statistisk analyse av omsorgsboligene, når det gjelder utvikling av økt behov for omsorgstjenester hos beboerne. Denne analysen ligger til grunn når tidsperspektivet for etablering av serviceboliger i eksisterende omsorgsboliger vurderes. ( se vedlegg Geriplan-rapport VI ) Dersom kun utviklingen av økt behov for omsorgstjenester i nåværende omsorgsboliger skal være styrende, vil omstrukturering av tjenestene trolig ta ca år. Det er derfor også behov for å bygge nye serviceboliger og bygge om sykehjem. Muligheter for utbygging i nærhet til sentralt beliggende sykehjem vurderes, men det er ingen forutsetning at serviceboligene skal ligge i nær tilknytning til sykehjem. Etablering av serviceboliger legges i forkant av reduksjoner i antall sykehjemsplasser, slik at dekningsgraden i heldøgnsomsorgen til enhver tid ligger på et forsvarlig nivå. En av årsakene til at så mange ikke-pleietrengende flyttet inn i omsorgsboligene, var at for mange boliger ble ferdigstilt for fort. For pleietrengende eldre, ofte i en vanskelig situasjon, er det å flytte til ny bolig en stor og vanskelig beslutning. Situasjonen er ofte forbundet med utrygghet. Det er derfor nødvendig å bruke tid med hver enkelt, for å skape trygghet. Dette vil derfor påvirke gjennomføringstempoet. Etter flytting til ny bolig bruker mange eldre lang tid på å tilpasse seg. I mange tilfeller kan det oppstå midlertidige forvirringstilstander. Det er derfor også avgjørende at gjennomføring ikke skjer så raskt at det ikke er nødvendig tid til å støtte brukerne den første tida i ny bolig. 4.2 Plan for etablering av serviceboliger Ant. innbyggere over 80 år Serviceboliger omdisponering av sykehjemsplasser Serviceboliger i omsorgsboliger Serviceboliger Nybygg Akkumulert antall serviceboliger Akkumulert ant. sykehjemsplasser Økning i antall heldøgnsplasser pr. år totalt 245 plasser Akkumulert antall heldøgnsplasser Dekningsgrad heldøgnsomsorg 3

4 Sykehjem og serviceboliger i % av innbyggere over 80 år 17,4 18,8 20,1 23,2 25,9 Tabellen gir en oversikt over utvikling av dekningsgraden og en beregning av finansiering ut fra erfaringstall fra norske kommuner, der kostnader for en sykehjemsplass gir ca. to serviceboliger. Det er grunn til å tro at dette også vil gjelde for Drammen. Detaljberegning av kommunens kostnader pr. servicebolig vil variere etter boligenes areale og tjenestetilbud. Antall innbyggere over 80 år forventes å holde seg relativt stabilt i perioden. Ombygging av eksisterende sykehjemsplasser vil perioden gi i alt 99 serviceboliger for demente, der hver enhet har et mindre areale med tilhørende felles stue og spiseplass. Eksisterende omsorgsboliger kan ikke gi betydelig effekt som serviceboliger i perioden ( jfr. Geriplanrapport VI 2004 vedlegg 1). Mot slutten av perioden er det muligheter for etablering av ca. 145 serviceboliger. De aktuelle omsorgsboligene der behovet for pleie og omsorgtjenester er høyest er : Blichsgate, Fjordparken, Gåserudgrenda og Engene. Kommunen vil derfor prioritere oppkjøp ved ledige leiligheter i disse omsorgsboligene. Det er nødvendig å bygge ca. 123 nye serviceboliger i perioden. Av disse vil 16 serviceboliger på Skavlentomta på Fjell være ferdigstilt i 2005 og muligheter for å kjøpe / leie ca. 15 boenheter til serviceboliger i egnet bygg i 2005 utredes.drammen Eiendom KF vurderer alternative muligheter for tomter og nybygg. Rådmannen må hvert år vurdere nødvendige justeringer i plan for gjennomføring, med sikte på å opprettholde forsvarlig dekningsgrad for heldøgnsomsorg. 4.3 Servicebolig-konseptet Det etableres to typer serviceboliger: Bofellesskap for demente med ca. 25 kvm. private leiligheter og store fellesarealer, slik at fellesarealene kan brukes i stor grad idet daglige. Disse bofellesskapene etableres fortrinnsvis ved omgjøring av sykehjemsplasser. Serviceboliger på minimum 40 kvm. med tilhørende fellesarealer for brukere med pleie- og omsorgsbehov. Disse boligene etableres fortrinnsvis ved nybygg og etter hvert i prioriterte omsorgsboliger. Minimum 60 enheter etableres i hvert kompleks, med tilgjengelig kafeteriatilbud. Leilighetene har trygghetsalarm som går direkte til trygghetspersonale. Hjemmetjenester ytes etter enkeltvedtak. Overordnet mål: Bidra til at innbyggerne i Drammen kan få et tilbud om heldøgns pleie og omsorgstjenester i sitt private hjem. Forebygge behov for heldøgnsomsorg i institusjon Servicemål: Oppleve trygghet 4

5 Få nødvendig støtte og hjelp i eget hjem Mulighet for sosialt samvær Vilkår for tildeling Eldre personer som av helsemessige årsaker har behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Tildeling skjer etter samlet vurdering av helsetilstand, behov for samvær med andre, utrygghet/ensomhet, behov for forebygging av omsorgssvikt, nåværende bolig`s egnethet for pleie og omsorgsformål. Beboerens økonomiske ansvar Beboere i servicebolig har samme ansvar for privat økonomi som andre hjemmeboende. Brukere som har behov for bistand til å ivareta dette får det, slik som i dag. Fastlege Møbler i leiligheten Husleie, inkl. strøm, kommunale avgifter. ( bostøtte ) Mat Medisiner ( evt. blåresept -ordningen ) Hjelpemidler Det arbeides videre med å utvikle serviceboligkonseptet og et kurs for ansatte i serviceboligene. 4.4 Serviceboligbegrepet Bystyrekomiteen har bedt administrasjonen komme med et forslag til et annet navn enn servicebolig. Det er viktig å holde fast ved omsorgsbolig som begrep i forhold til statens og Husbankens definisjoner. Omsorgsboligtilbudet kan differensieres etter beboernes behov for pleieog omsorgstjenester i tre typer omsorgsboliger: Eksisterende omsorgsboliger der beboere har mindre behov for pleie- og omsorgstjenester. Disse boligene er fysisk godt tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål. Mindre omsorgsboliger med store fellesarealer, spesielt tilrettelagt for demente. Større omsorgsboliger ( over 40 kvm ) med trygghetsalarm knyttet til personale. Forslag til navn på boligene legges fram for koiteen i neste møte. 4.5 Ivaretagelse av enkeltbrukeres økonomi Det kan bli nødvendig å vurdere husleiesubsidiering slik at alle gis lik mulighet til å bo i omsorgsbolig. Samtlige omsorgsboliger etableres slik at de tilfredsstiller kravene til bostøtte. Brukere som har behov for bistand til å ivareta dette får det, slik som i dag. 4.6 Frivillig innsats 5

6 Frivillig innsats står sentralt i planleggingen av servicebilgkonseptet. 4.7 Virkemiddel i gjennomføringsperioden Ved ombygging og etablering av serviceboliger i sykehjem kan det bli aktuelt å midlertidig øke andelen dobbeltrom. Drammen er i dag en av få norske kommuner med nær 100% eneromsdekning. 4.8 Hvor skal serviceboligene etableres og hvilke sykehjem blir berørt? Det er definert fem omsorgsboligkomplekser som på sikt kan etableres som serviceboliger, med et antall av boligene eller som helhet. Dette er Bacheparken, Blichs, Gåserudgrenda, Engene og Fjordparken. Flere sykehjem er bygningsmessig godt tilrettelagt for å omgjøre sykehjemsplasser til serviceboliger. Forslag til hvilke sykehjem som blir berørt av endringene legges fram til bystyrekomiteens møte 9. november. 4.9 Eldresenter Det fremmes egen sak om etablering av eldresenter. Notat om saksbehandling legges fram for komiteen 9.november Kartlegging av pleiebehovet Bystyrets vedtak pkt.5: Det skal foretas en uavhengig kartlegging av pleiebehovet for brukere innen kommunen, for å kvalitetssikre at kommunen ikke har innbyggere som burde vært på sykehjem. Saken legges fram for bystyret innen utgangen av året. I løpet av november 2004 vil det bli gjennomført en uavhengig analyse av pleiebehovet, i forhold til behov for sykehjemsplass. En kartlegging av alle innbyggere i Drammen reiser svært vanskelige etiske og praktiske problemstillinger. Rådmannen planlegger derfor å gjennomføre kartlegging og analyse av behovet for sykehjemsplass hos registrerte brukere i pleie- og omsorgstjenesten, søkere som har tilbud om rullerende opphold på sykehjem og søkere til sykehjem som har fått avslag. Det er gjennomført liknende kartlegging i Sandefjord kommune. Metode og erfaringer fra denne undersøkelsen benyttes. Vedlegg: 1. GeriPlan-rapport VI 2004 (se vedlegg 1 til notatet i formannskapet ) 2. Notat til formannskapet

7 Vedlegg 2 Notat Til : Formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN EFFEKTIVISERING OG STRUKTURELLE ENDRINGER I PLEIE OG OMSORG Innledning I formannskapets møte ble det bedt om en redegjørelse for status innenfor programområde pleie og omsorg. Vedlagt følger et notat om status på ulike områder. Bystyret har gitt rådmannen to hovedoppdrag: 1. Omstille og effektivisere tjenesten slik at kostnadsnivået tilpasses de økonomiske rammer og i tillegg frigi 9 mill. kroner til styrking av hjemmebaserte tjenester. 2. Tilrettelegge for etablering av heldøgnsomsorg i serviceboliger ved nybygg og omlegging av eksisterende plasser, slik at dekningsgraden pr. innbygger over 80 år øker fra 17% til 26% i planperioden. Effektivisering og omstilling Det er etablert 5 tiltak som skal gi økonomisk innsparing på ca.18 mill. kroner. Dette tilsvarer det merforbruk programområdet hadde i 2003 og som det ligger an til også blir resultatet i år. Det forutsetter en reduksjon på 38 årsverk innenfor administrasjon, hjemmehjelp og sykehjemsdrift. I tillegg forutsettes 11 årsverk omdisponert fra ledelse til tjenesteyting. Tiltakene er under gjennomføring høsten- 04. Rådmannen arbeider videre med å frigi ytterligere 9 millioner, som skal omdisponeres til hjemmesykepleie for de mest pleietrengende brukerne. Økt dekningsgrad Økning av dekningsgraden for heldøgnsomsorg, gjennom etablering av serviceboliger vil ta fire år. Et nybygg på 30 plasser vil søkes realisert i 2005 og ytterligere 40 nye serviceboliger vil være ferdigstilt i Dette vil påvirke investeringsbudsjettet. Serviceboligene planlegges med varierende størrelse, etter brukernes behov, kvm. Kostnader pr. enhet vil derfor variere. 7

8 Bruttokostnadene vil være kr pr.enhet. I økonomiplan vurderes hvordan momskompensasjon og evt. omdisponering av statstilskudd kan redusere enhetsprisen. Forsvarlighet Faglig forsvarlighet skal ivaretas gjennom hele prosessen. Virksomhetslederne har ansvar for at faglig forsvarlighet og kvalitetsforskriften ivaretas og følges opp i egen virksomhet. Klager ved brudd på forsvarlighet meldes fra virksomhetsnivå til det sentrale kvalitetsutvalget. Kommuneoverlegen har et selvstendig ansvar for å følge utviklingen, gi kommunen nødvendige medisinske råd og evt. melde fra til fylkeslegen dersom dette er påkrevet. Med en så lav dekning som 17% heldøgnsplasser pr. innbyggere over 80 år og en pågående nedog ombemanningsprosess er det en kritisk fase vi er inne i. Derfor haster det med å øke antall plasser som kan disponeres. Det vises for øvrig til notat til rådmannen fra prosjektleder. Vedlegg: 1. Notat til rådmannen fra prosjektleder Aktuell informasjon knyttet til tertialrapport 2/04 og økonomiplan Geriplanrapport VI 2004 Omsorgsboliger 3. Notat fra Drammen Eiendom KF - Serviceboliger 8

9 Vedlegg 1: Notat Til : Rådmannen Fra : Prosjektleder Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN AKTUELL INFORMASJON KNYTTET TIL TERTIALRAPPORT 2/04 OG ØKONOMIPLAN Bakgrunn: Bystyret vedtok Økonomiplan , sak 0133/03. Vedtaket innebærer bl.a. omstilling og effektivisering av pleie- og omsorgstjenesten slik at kostnadsnivået tilpasses de økonomiske rammer og i tillegg frigir 10 mill. kroner til styrking av hjemmebaserte tjenester. Bystyret vedtok Strukturelle endringer i pleie og omsorg, saksnr. 0042/04, retningsvalg for framtidig utvikling av tjenestetilbudet i pleie og omsorg. Vedtaket innebærer tilrettelegging for etablering av heldøgnsomsorg i serviceboliger ved nybygg og omlegging av eksisterende plasser, slik at dekningsgraden pr. innbygger over 80 år øker fra 17% til 26% i planperioden. Med bakgrunn i bystyrevedtakene er følgende iverksatt: 1. Effektivisering av nåværende pleie- og omsorgstjeneste når det gjelder bemanning, kompetansebehov, ressursdisponering innen deltjenestene og tjenestenes innhold. 2. Strukturelle endringer i pleie- og omsorgstjenestene. Gjennomføring planlegges i forbindelse med økonomiplanprosessen Hensikt: Hensikten med dette notatet er å gjøre rede for status i arbeidet med effektivisering og strukturelle endringer i pleie og omsorgstjenestene, videre framdrift og oppfølging av bystyrets vedtak. 9

10 Status i arbeidet med effektivisering og strukturelle endringer i pleie- og omsorgstjenestene 1. EFFEKTIVISERING AV NÅVÆRENDE TJENESTEPRODUKSJON Det er gjennomført effektivisering av dagens tjenesteproduksjon. Nivået for bemanning, kompetansebehov og ressursdisponering er tilpasset nivået i sammenliknbare norske kommuner. I tillegg er tjenestenes innhold og kriterier for tildeling vurdert og sammenliknet med andre kommuner. Prosjektet er gjennomført etter følgende hovedprinsipp: Basisbemanning i direkte pleie og andelen stillinger i administrasjon og ledelse skal ligge på nivå med sammenliknbare kommuner og ressursinnsatsen skal gjenspeile brukernes behov for omsorg og pleie. Analyse av bemanningen viste at bemanningsnormer, kompetanseutnyttelse, ressursdisponering innen deltjenestene og tjenestenes innhold skilte seg fra sammenliknbare kommuner, på en rekke områder I tillegg viste analyse av brukernes behov, i forhold til de tjenestene de mottok, at en alt for stor andel av totale ressurser prioriteres mot brukere med svært små behov for pleie- og omsorgstjenester (Geriplananalyse I, vedlegg til bystyresak 0042/04). På bakgrunn av dette er det lagt nye retningslinjer for bemanning, ressursdisponering og kriterier for tildeling av tjenestene. Ved vurdering av behovet for bemanning på sykehjemmene ble andelen plasser med høyere bemanning økt, ut fra prinsippet om å redusere ressursinnsatsen hos mindre pleietrengende og øke hos svært pleietrengende brukere. Dette har styrket pleie og omsorgstilbudet for demente og andre med spesielt ressurskrevende omsorgsbehov. Nettoeffekten av samlede tiltak gir totalt 38 årsverk i reduserte lønnskostnader: Årsver k Stillingsfunksjon Effektoppnåelse 12 Sekretærer Full effekt når nytt IT verktøy er innarbeidet i organisasjonen medio Hjemmehjelp Effekt fortløpende ved reduksjon i besøksfrekvensen hjemmehjelp, innen utgangen av Pleiepersonell i sykehjem 7 Pleiepersonell i hjemmetjenesten 5 årsverk effekt etter innføring av nye bemanningsplaner. 7 årsverk reduseres ved effektivisering av drift på Gulskogen bo- og servicesenter. Middagsutkjøring til hjemmeboende legges om. Det forutsettes at det gjennomføres et forprosjekt. Dette vil gi en effekt på ca. 7 årsverk - - Bedre utnyttelse av arealer i bygninger pleie- og omsorg drifter gir effekt fra Total årseffekt Stipulert årseffekt i kr. 4 mill. 4 mill. 5 mill. 3 mill. 2 mill. 18 mill. 10

11 I tillegg er 11 lederårsverk omdisponert til direkte brukerrettet virksomhet i basisbemanningen og gir derfor ikke reduserte lønnskostnader. Rådmannen arbeider videre med å frigi 9 mill. kroner som skal reinvesteres i hjemmesykepleien til de mest pleietrengende brukerne. Det er etablert omstillingsteam for ivaretagelse av overtallige fast ansatte. 1.1 Tjenestenivået Geriplan-rapport1, vedlegg 1 til bystyresaken 0042/04, konkluderer med at Drammen mangler omsorgsnivået mellom sykehjem og ordinær hjemmetjeneste, som omsorgsboligene var ment å være. Dekningsgraden for heldøgnsomsorg ligger derfor i dag på ca. 17% og dekkes kun av sykehjemsplasser. Dette er langt lavere enn gjennomsnittlig dekningsgrad i sammenliknbare kommuner. I tillegg viser rapporten at hjemmesykepleien ikke er tilstrekkelig dimensjonert til de hjemmeboende brukernes omsorgsbehov. Dette forklarer presset på pleie- og omsorgstjenestene, både når det gjelder hjemmesykepleie og sykehjemsplass. Så lenge det er lav dekningsgrad på heldøgnsomsorg og ubalanse i ressursdisponering mellom institusjon og hjemmesykepleie, vil dette gi seg uttrykk i sykehjemskø, både for eldre som har reelt behov for helsøgnsomsorg og for hjemmeboende med stort behov for pleie og omsorg. Det er derfor avgjørende å etablert serviceboliger, som et reelt heldøgns omsorgstilbud. Planen for strukturelle endringer og etablering av serviceboliger vil øke dekningsgraden for heldøgnsomsorg fra 17 % til ca. 26%. Pleie- og omsorg rapporterer inn nøkkeltall for tjenesten til Bystyrekomite helse og omsorg til hvert møte. Nøkkeltall pr Det arbeides videre med å utvikle nøkkeltall for tjenestene og finne gode referanser for sammenlikning. Venteliste langtidsplass i sykehjem, brukere som har mottat vedtak om innvilget plass Status Mål 27 *** Gjennomsnittlig ventetid 59 dager *** %andel rullerende korttidsopphold* av totalt antall sykehjemsplasser % andel reelle korttidsplasser** av totalt antall sykehjemsplasser Dekningsgrad heldøgnsomsorg i sykehjem pr. innbyggere over 80 år Dekningsgrad heldøgnsomsorg i sykehjem og servicebolig, pr. 5 % 5% 12 % 15% 17,4 % 13% 17,4 % 26% 11

12 innbyggere over 80 år * Brukere som har rullerende tilbud om korttidsplass har behov for periodevis opphold på sykehjem, men kan fortsatt også bo hjemme. Rullerende korttidsopphold benyttes ofte til avlastning for pårørende. ** Ved akutt behov for langtidsplass i sykehjem har korttidsplasser i perioder blitt benyttet. Det er viktig å unngå dette i størst mulig grad fordi redusert antall korttidsplasser betyr reduserte muligheter for avlastning og opptrening, som kan medføre at presset på langtidsplasser øker ytterligere. Målet er at % andelen korttidsplasser skal ligge på 15 %. *** Måltall etableres Hovedtendenser i avviksrapportering og tiltak: Avvik i forhold til kvalitetsforskriften i institusjon viser behov for økt differensiering av plassene, slik at fast bemanningen i større grad er tilpasset brukerens behov. På grunnlag av dette er antall plasser med høyere bemanning økt og bemanningsnormene på ordinære langtidsplasser er noe redusert. Avvik i forhold til kvalitetsforskriften i hjemmetjenestene skyldes i stor grad kapasitetsbrist. Dette underbygger at hjemmesykepleie må styrkes. 2. UTVIKLINGSPROSJEKTER I PLEIE OG OMSORG Strukturelle endringer i pleie- og omsorgstjenestene planlegges i økonomiplanprosessen Det etableres fire store utviklingsprosjekter. Dette samler og strukturerer nye og pågående prosjekter. 2.1 Endret tjenestetilbud Etablering av serviceboliger Etablering av konseptet serviceboliger med tilhørende opplæring av ansatte Oppfølging av Gulskogen bss i h.h.t politiske vedtak Etablering av geriatrisk senter Om- og nedbemanning som konsekvens av endret tjenestetilbud 2.2 Effektivisering for å oppnå mer effektive arbeidsprosesser, opprettholde riktig bemanning og bruk av moderne teknologi Reduksjon av merkantile ressurser som resultat av nye administrative rutiner. 12

13 Videreutvikle og ta i bruk alle muligheter i eksisterende IT- verktøy for brukerdokumentasjon - Gerica prosjektet. Bruk av trådløse håndterminaler, som vil bety effektivisering i hjemmebaserte tjenester. Bruk av nasjonalt helsenett i samarbeid med Sykehuset Buskerud HF - Fyrtårnprosjektet ( søknad er sendt) Callsenter for alle henvendelser fra brukere Evaluering av kontoret for tjenestetildeling Sammenlikning KOSTRA tall ( benchmarking ), av enkelte viktige tjenester, for eksempel sykehjem. Effektiviseringsnettverket KS 2.3 Konkurranseutsetting Det er fattet vedtak om konkurranseutsetting av følgende tjenester: Et sykehjem Trygghetsalarmer Fritt brukervalg hjemmebaserte tjenester. 2.4 Kvalitet, bedriftskultur og service Formell kvalitet Videreutvikling av kvalitetsutvalget i pleie og omsorg Kvalitetshåndbok Etablering av ulike tiltak som bedrer opplevd kvalitet Bygge bedriftskultur og tillit Det utarbeides en samlet informasjonsstrategi og informasjonsplan for samtlige prosjekter. Prosjektene omtales nærmere i økonomiplan Strategi og framdriftsplan for endringer i tjenestetilbudet og etablering av serviceboliger beskrives her: 3. STRATEGI FOR ETABLERING AV SERVICEBOLIGER Omsorgstjenestene i en ny tid la strategi og føringer for utbygging av omsorgsboligene. Det er bygd til sammen 346 omsorgsboliger i Drammen kommune. Boligene ble bygget i tråd med Husbankens krav for tilskudd og i størst mulig grad i tiknytning til sykehjem. I tråd med daværende strategi er omsorgsboligene bygget i privat regi, som borettslag. Boligene ble ferdigstilt og etablert innen en forholdvis kort tidsperiode. Dette medførte at tilgang på omsorgsbolig var langt høyere enn etterspørsel i perioden. Konsekvensene ble at en stor del av beboerne i omsorgsboligene har et høyt funksjonsnivå og et minimalt behov for pleie- og omsorgstjenester. 13

14 Ved etablering av serviceboliger må strategien som ble valgt ved bygging av omsorgsboliger endres. Viktige forutsetninger for etablering av serviceboliger er: Kommunen må ha sterkere styring med tildeling av servicebolig til omsorgstrengende gjennom at kommunen selv eier eller leier for videreutleie. o Drammen Eiendom KF kan bygge og eie serviceboligene for utleie o Drammen Eiendom KF kan leie inn serviceboliger (OPS) for videre utleie o Kommunen kjøper opp omsorgsboliger i eksisterende borettslag. Serviceboliger må etableres før eventuelle bo- og servicesenter legges ned, slik at dekningsgraden for heldøgns omsorgsplasser holdes på et forsvarlig nivå. Serviceboligene må fylle krav til statlig bostøtte for beboerne. Mva-kompensasjonsreglene gir muligheter for reduserte kostnader og lavere husleie for beboerne. Ved etablering av serviceboliger med mindre areale, må kommunen vurdere subsidieringsordning for beboere. Serviceboligene kan etableres uavhengig av bo- og servicesenterenes lokalisering. Pleie- og omsorgstjenesten tildeler servicebolig etter fastsatte kriterier, for å sikre at boligene tildeles personer med tilstrekkelig omsorgsbehov. Serviceboligkompleksene må gi mulighet for heldøgnsomsorg /velferdstilbud og ha minimum 50 enheter, for rasjonell drift. Sykehjemsplasser reduseres gjennom omgjøring til serviceboliger. I servicebolig dekkes husleie og nødvendige utgifter til livsopphold av brukeren selv, trygdeordninger og statlig bostøtte. Plan for gjennomføring Ant. innbyggere over 80 år Serviceboliger omdisponering av sykehjemsplasser Serviceboliger i omsorgsboliger Serviceboliger Nybygg Akkumulert antall serviceboliger Akkumulert ant. sykehjemsplasser Økning i antall heldøgnsplasser pr. år totalt 245 plasser Akkumulert antall heldøgnsplasser Dekningsgrad heldøgnsomsorg 14

15 Sykehjem og serviceboliger i % av innbyggere over 80 år 17,4 18,8 20,1 23,2 25,9 Tabellen gir en oversikt over utvikling av dekningsgraden og en beregning av finansiering ut fra erfaringstall fra norske kommuner, der kostnader for en sykehjemsplass gir to serviceboliger. Antall innbyggere over 80 år forventes å holde seg relativt stabilt i perioden. Etablering av serviceboliger: Ombygging av eksisterende sykehjemsplasser vil perioden gi i alt 99 serviceboliger for demente, der hver enhet har et mindre areale med tilhørende felles stue og spiseplass. Eksisterende omsorgsboliger kan ikke gi betydelig effekt som serviceboliger i perioden ( jfr. Geriplanrapport VI 2004 vedlegg 1). Mot slutten av perioden er det muligheter for etablering av ca. 145 serviceboliger. De aktuelle omsorgsboligene der behovet for pleie og omsorgtjenester er høyest er : Blichsgate, Fjordparken, Gåserudgrenda og Engene. Kommunen vil derfor prioritere oppkjøp ved ledige leiligheter i disse omsorgsboligene. Det er nødvendig å bygge ca. 123 nye serviceboliger i perioden. Av disse vil 16 serviceboliger på Skavlentomta på Fjell være ferdigstilt i 2005 og muligheter for å kjøpe / leie ca. 15 boenheter til serviceboliger i egnet bygg i 2005 utredes.drammen Eiendom KF vurderer alternative muligheter for tomter og nybygg. Rådmannen må hvert år vurdere nødvendige justeringer i plan for gjennomføring, med sikte på å opprettholde forsvarlig dekningsgrad for heldøgnsomsorg. Dobbeltrom som virkemiddel i gjennomføringsperioden Ved ombygging og etablering av serviceboliger i sykehjem kan det bli aktuelt å midlertidig øke andelen dobbeltrom. Drammen er i dag en av få norske kommuner med nær 100% eneromsdekning. 15

16 Vedlegg 2: GeriPlan-rapport VI 2004 : Pleie- og omsorgstjenestene til beboere i omsorgsboliger i Drammen Sirkulasjonen i plassene Delrapport II Utkast av 13/ Sammendrag Denne rapporten beskriver og analyserer dataene av tverrsnittsregistreringen i september 2004, og inneholder en oversikt over utstrømmen fra seks omsorgsboligkomplekser i en definert tidsperiode. Rapporten viser at denne populasjonen er relativt ung og har små hjelpebehov. Derved vil behovene for hjelpetiltak i disse omsorgsboligene være små i neste planperiode ( ). Samtidig vil avlastningen av langtidsplasser i sykehjem også være av begrenset betydning. Med en annen inntakspolitikk vil dette langsomt endre seg i løpet av planperioden. 1. Innledning. Metoder og problemstillinger/spørsmål Denne rapporten er en oppfølging av GeriPlan-rapport V som ble ferdigstilt i september 2004 ( 1). Når det gjelder metode og undersøkelsesopplegg henvises det til denne rapporten. Når det gjelder materialet for den foreliggende rapporten er det helt ferskt, innsamlet 4.september i år, og omfatter 303 personer/skjemaer. Av disse var det 286 som ble registrert i PLO-trappa og som kunne plasseres på omsorgsnivå. De resterende 17 kunne dermed ikke databehandles ut fra problemstillingene fra administrasjonen i Drammen. Når det gjelder hvilke spørsmål som skal besvares i denne undersøkelsen er de identiske med de som er referert i GeriPlan-rapport V ( 1 ). Spørsmål og svar vil bli behandlet samlet i denne GeriPlan-rapporten. 2. Resultater 2.1 Gjennomsnittlige IPLOS-verdier for de ulike nivåene i omsorgsboligene basert på behovsregistreringen i januar 2004 sammenlignet med september 2004 Tabell 1 viser antall registreringer og gjennomsnittlige IPLOS-verdier for de ulike nivåene av tjenesteyting i omsorgsboligene. Tabellen viser at hele 106 beboere i dette materialet ikke hadde behov for 16

17 tjenester fra pleie- og omsorg etter innflytting i omsorgsbolig, noe som er en sterk indikasjon på at kriteriene/ behovskravene for å få tildelt omsorgsbolig har vært meget beskjedne. Gjennomsnittlig Iplos-verdi var 1,64, hvilket er nesten identisk med resultatene fra behovsregistreringen til beboere i omsorgsboligene i januar 2004 ( 2 ), og noe lavere enn gjennomsnittet for 165 brukere som bodde i seks definerte omsorgsboliger i august ( De som fortsatte bodde der og som ble vurdert i januar 2004 ). Deres gjennomsnittsbehov var 1,79. Tabell 1. Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlige Iplos-verdier for beboere i omsorgsboliger med ulike tjenestebehov Omsorgsnivå/ behov for hjemmebaserte tjenester Antall Gjennomsnittsalder, år Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie, hjemmehjelp og dagplass Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie og dagplass Gjennomsnittsbehov, Iplos-skalaen 22 80,4 2, ,5 2,16 Omsorgsleilighet med hjemmehjelp og dagplass 1 78,4 1,24 Omsorgsleilighet med dagplass 6 62,6 1,76 Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie og hjemmehjelp 53 78,0 2,07 Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie 41 79,6 1,88 Omsorgsleilighet med hjemmehjelp 44 79,1 1,43 Omsorgsleilighet uten bruk av tjenester ,8 1,17 Andre med ufullstendig besvarte spørreskjemaer Alle som bor i omsorgsleiligheter ,5 1,64 Den foreløpig konklusjon er at beboerne i de seks aktuelle omsorgsboliger i september 2004 hadde omtrent samme behov som for ni måneder siden ( sam-menligningen mellom registreringen i januar og september ). Tabell 2 viser en direkte sammenligning mellom de fire største gruppene ved registreringen av brukere i omsorgsboliger. Av størst interesse her er september-registreringen siden den er ferskest og gjelder samtlige beboere i seks definerte omsorgsboliger. Tabell 1 viser at 106 av 276 ( ubesvarte er ekskludert ) ikke trengte kommunale pleie- og omsorgstjenester, dvs. 38 prosent, mens 119 brukte hjemmesykepleie eventuelt kombinert 17

18 med andre tilbud/tjenester, dvs. 43 prosent. De øvrige 19 prosent brukte hjemmehjelp evt. i kombinasjon med dagplass. Tabell 2. Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlige Iplos-verdier for beboere i omsorgsboliger med ulike tjenestebehov ved to registreringer i 2004 Plassering i pleie- og omsorgstrappa Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie, hjemmehjelp og dagplass Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie og hjemmehjelp Resultater fra januar 2004 Antall Gj.sn. alder, år Gj.sn. behov, Iplosskalaen Resultater september 2004 Antall Gj.sn. alder, år Gj.sn. behov, Iplosskalaen 42 82,0 2, ,4 2, ,9 2, ,0 2,07 Omsorgsleilighet med hjemmesykepleie 29 75,8 1, ,6 1,88 Omsorgsleilighet med hjemmehjelp 64 76,4 1, ,1 1,43 Omsorgsleilighet uten bruk av tjenester ,0 1, ,8 1,17 Totalt ( Kun de største undergruppene er vist i denne tabellen ) ,5 1, ,4 1, Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlig pleiebehov for seks omsorgsboligkomplekser i Drammen i september 2004 Drammen kommune ønsker en spesifikk beskrivelse av forholdene for beboerne i seks av omsorgsboligene slik de fungerer i dag. Dette framgår av Tabell 2. Disse boligene hadde i alt 311 plasser, og det ble foretatt datainnsamling for 303 beboere. Av disse kunne 286 skjemaer databehandles. 18

19 Tabell 2. Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlig pleiebehov for seks omsorgsleiligheter i Drammen Omsorgsleiligheter Registrering i september 2004 Antall reg. beboer Gj.sn alder. År Gj.sn. Iplosverdi Registrering i januar 2004, og fortsatt beboere i august 2004 Antall plasser Antall reg. beboer Gj.sn alder. År Gj.sn. Iplosverdi Blichs gt ,4 1, ,9 2,06 Bacheparken 69 77,4 1, ,1 1,73 Engene 32 79,0 1, ,6 1,72 Fjordparken 44 75,2 1, ,2 1,89 Gåserudgrenda 59 80,1 1, ,9 1,70 Per Sivles gt ,7 1, ,8 1,69 Til sammen ,4 1, ,5 1,79 Oppdaterte behovsdata fra september 2004 viser en gjennomsnittlig Iplos-verdi på 1,64, hvilket er lavere enn gjennomsnittet for beregningen i august Her er det september-resultatene som har størst verdi fordi disse er ferske og omfatter et ekte tverrsnitt. De er ellers litt forskjell i materialene for omsorgsboligene i Blichs gate der antallet registreringer ble redusert fra 59 til 44. Når det gjelder behovene synes det å være en grov todeling : Gjennomsnittsverdiene for Engene, Blichsgt. og Bacheparken lå noe høyere enn for Fjordparken, Per Sivelsgt. og Gåserudgrenda, men forskjellene er ikke så store. En foreløpig konklusjon er at gjennomsnittsalderen for beboere i disse boligene var litt lavere enn for totalmaterialet av beboere i omsorgsboliger, kfr. Tabell 1, men at behovstallet var litt høyere. Det er først og fremst i Blichs gt. at beboerne har de største hjelpebehovene, mens de som bor i de øvrige omsorgsboligene har mindre behov. 19

20 2.3 Gjennomsnittlige IPLOS-verdier for beboeren i de seks aktuelle omsorgsboligene Figur 1 forteller om behovene til alle registrerte beboere i de seks undersøkte omsorgsboligene i Drammen i september Dersom en følger samme resonnement for grensesnittet mot sykehjem som i GeriPlan-rapport V, vil det være rundt en Iplos-verdi på 3,0 for innleggelse i langtidsavdeling. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1, IPLOS-verdi Antall beboere i seks omsorgsboliger Figur 1. Fordeling av IPLOS-verdier for beboere i omsorgsboliger Figur 1 var det 23 beboere som hadde en gjennomsnittlig Iplos-verdi på 3,0 eller høyere. Ut fra dette kan en slutte at de seks omsorgsboligene i september 2004 avlastet langtidsavdelingene i sykehjemmene i Drammen med plasser. I nivået mellom behovsverdier på 2,5 og 3,0 var det 19 beboere, og de vil være kandidater til opphold i korttidsplasser dersom en skal legge denne type behovsvurderinger til grunn. 2.4 Utskrivingsdata fra seks omsorgsboliger i perioden januar-august

21 Av avgjørende betydning for å kunne dimensjonere pleie- og omsorgstjenestene i forhold til behovene i befolkningen er å ha gode data for sirkulasjonen, dvs. hvor mange nye ledige plasser en kan planlegge med i omsorgsboligene. Utskrivingen fra omsorgsboligene bestemmes av tre forhold: 1. Antall som dør per tidsenhet, for eksempel per år per 100 plasser 2. Antall som overflyttes til langtidsplass i sykehjem per tidsenhet, for eksempel per år per 100 plasser 3. Antall som overflyttes til lavere nivåer, evt. flytter til annen kommune per tidsenhet, for eksempel per år per 100 plasser Tabell 3 viser antall utskrivinger fra de 303 omsorgsplassene i løpet av januaraugust Tabell 3. Antall utskrivinger per 100 plasser i omsorgsboliger per år Antall beboere Kjønn Alder, år Overflyttingsnivå 1 k 88 Død 2 k 53 Annet 3 m 81 Død 4 m 68 Annet 5 k 87 Langtidsplass i sykehjem 6 k 75 Langtidsplass i sykehjem Det var i alt seks utflyttinger i løpet av åtte måneder i de 303 sengene i de seks omsorgsboligene. Det betyr ca. tre utskrivinger per 100 omsorgsboligplasser per år. Av disse ble to av seks utskrevet på grunn av dødsfall, mens samme antall ble overført til langtidsplass i sykehjem. Alle disse var relativt gamle mens to noe yngre personer ble overflyttet til et uspesifisert omsorgsnivå. Som det framgår av Tabell 3 er materialet litt lite til å trekke sikre slutninger, men GeriPlan vil konkludere med at sirkulasjonen er liten og kapasiteten begrenset. I den aller eldste aldersgruppen vil ca. halvparten av beboerne utskrives på grunn av død og resten vil overflyttes til sykehjem. Denne andelen er kun et estimat og en trenger et større materiale fra Drammen for å kunne si noe sikkert om kapasitet og sirkulasjon i omsorgsboligene de neste fem årene. I løpet av noen år vil sirkulasjonen trolig øke betydelig, gitt at Drammen kommunen innfører strengere kriterier for å få plass i omsorgsboligene. 3. Oppsummering av delrapport I og II. Svar på spørsmålene fra kommunen Bestillingen fra kommunen var som følger ( sitat fra e-post datert 20.august 2004) 21

22 : I økonomiplan skal det legges en plan for etablering av serviceboliger, bl.a. i de eksisterende omsorgsboligkompleksene. Hvor fort denne prosessen kan gå avhenger av funksjonsnivået til de som i dag bor i omsorgsboligene, og hvordan dette statistisk vil utvikle seg i årene framover. Vi har altså behov for en vurdering av hvor fort de enkelte omsorgsboligkompleksene vil ha så pass pleietrengende brukere at de kan etableres som serviceboligkomplekser ( Her navngis de seks omsorgsboligkompleksene som denne rapporten omhandler ). De øvrige omsorgsboligene er ikke aktuelle å vurdere til serviceleiligheter. Svar : 3.1. Spørsmål om funksjonsnivå og strømningsmønster De nye dataene fra september 2004 passer inn i mønsteret fra behovsregistreringen i januar 2004, og viser at den nåværende populasjon av beboere i de seks spesifiserte omsorgsboliger har relativt små behov for kommunale tjenester knyttet til pleie- og omsorg per i dag. Dette gjelder både for Iplos-verdier og i forhold til gjennomsnittsalderen som var kun 78,4 år. ( I produksjonsstatistikken for eldreomsorgen er gjennomsnittsalder for de ulike brukergruppene en god indikator for gjennomsnittlig behov ). Gjennomsnittsalder for beboere i langtidsavdeling i sykehjem er rundt 84 år, dvs. ca. seks år lavere. Konklusjonen er at dagens beboere i de seks omsorgsboligkompleksene som er undersøkt i september 2004 vil ha relativt små behov fram til utgangen av denne planperioden ( 2008). Konsekvensene er som følger : - De vil ikke trenge så store tjenesteressurser ( fast betjening i boligene) i de nærmeste årene, og relativt få vil dø eller bli overført til langtidsplass i sykehjem. - Omsorgsboligene vil i relativt begrenset grad avlaste etterspørselen etter langtidsplasser i sykehjem fordi dette er to ganske ulike populajoner. Dette vil imidlertid kunne endre seg i siste del av planperioden dersom Drammen kommune mer systematisk benytter omsorgsboliger som et alternativ til langtidsplass i sykehjem. 3.2 Svaret på kommunens hovedspørsmål: Fordi dagens brukere av omsorgsboliger er såpass unge ( i eldreomsorgssammenheng ) og har såpass små behov for hjelp ( når en vurderer de som gruppe ), vil dagens omsorgsboliger bare i begrenset grad fungere som en avlastning av sykehjemsnivået. Dette vil trolig endre seg i løpet av planperioden, men dette forutsetter en høyere terskel for å få plass i omsorgsbolig for beboere som får plass i årene som kommer. I forhold til gode plandata for kapasitet og spørsmål om framtidig 22

23 sirkulasjonsmønster i perioden trenger GeriPlan et noe større materiale ( enn de seks utskrivingene som er gjengitt i Tabell 3 ) for å kunne gi et rimelig pålitlig svar. Det er dessuten viktig å se sirkulasjonen i omsorgsboliger og sykehjem i sammenheng slik at en kan danne seg et helhetlig bilde av strømmene i de øvre nivåene i Pleie- og omosrgstrappa. 4. Referanser 1. GeriPlan-rapport V 2004 : Pleie- og omsorgstjenestene til beboere i omsorgsboliger i Drammen. Delrapport. Revidert 2/ GeriPlan rapport I : Pleie- og omsorgstilbudet i Drammen kommune i En beskrivelse og analyse av brukernes behov og tjenesteprofilen i kommunen. Hvorledes vil behovene utvikle seg fram mot 2010? Hvorledes er ressursbruken på dette tjenesteområdet i forhold til sammenlignbare kommuner? Ferdigstilt

24 Vedlegg 3: NOTAT Til: Rådmannen v/kommunaldir. Tove Wangensten Fra: Drammen Eiendom KB Dato: Sak: Serviceboliger Det er i planforutsetningene forutsatt etablert en rekke nye serviceboliger i Drammen. Drammen Eiendom KF har vurdert mulig strategi for etablering av serviceboliger. 1. Omsorgsboliger Det er bygd til sammen 346 omsorgsboliger i Drammen kommune. Bygging av omsorgsboliger har fulgt følgende strategi. Boligene skulle tilfredsstille Husbankens krav for på få statlig tilskudd o Etableringstilskudd kr pr boenhet (økt til kr ) skulle reduserte kostnader/innskudd. o Driftstilskudd fra staten til drift av omsorgsboligene o Krav til funksjonalitet, kvalitet og størrelse på leiligheten Boligene skulle som hovedregel lokaliseres i tilknytning til bo- og servicesentra o Utnytte ressurser og kompetanse fra bor og servicesenteret Boligene skulle etableres i Borettslag o ca. 80 % av boligene med innskudd fra beboer ( 266 leiligheter) innskudd ca. 133 mill kr. o ca. 20 % av boligene med innskudd fra kommunen (ca. 80 leiligheter) innskudd ca.40 mill kr. o Begrensninger i vedtekter fra borettslag til borettslag 24

25 Kommunen kan eie 30 % av omsorgsboligene Kommunen kan eie 50 % omsorgsboligene Kommunen har tildelingsrett o Kommunen må godkjenne tildeling/kjøp o Kommunen har ikke full styring i forhold til hvem som skal inn i omsorgsboliger Beboere betaler husleie til borettslaget som dekker fellesgjeld og FDV-kostnader o Statlig bostøtte dekker en betydelig del av husleien Pleie baseres på enkeltvedtak Etablering av base/velferdstiltak Kommunen skulle ikke bygge omsorgsboliger i egen regi 25

26 2.1. Følgende omsorgsboliger er etablert: Oppstartstilskudd pr. omsorgsbolig: Gammel kr Oppstartstilskudd pr. omsorgsbolig: Ny kr Antall plasser Antall plasser Søkt Tilsagn OMSORGSBOLIGER: Planlagt Revidert tilskudd Husbanken Husbanken Torget borettslag kr Avsluttet Austadgt kr Avsluttet Skoger kr Avsluttet Tordenskjoldsgt. 5 5 kr Avsluttet Prof. Smiths alle' kr Avsluttet Havnegt. Fjordparken kr Avsluttet Losjeplassen kr Avsluttet Blichsgt kr Avsluttet Tollbugt kr Avsluttet Konnerud. Gåserudgrenna kr Avsluttet Fjell. Eika 30 0 kr - Utgår Fjell. Skavlentomta 0 16 kr ikke startet Overført fra Berskaug Hamborgstrøm. Filtfabrikken kr Avsluttet Berskaug 21 0 kr - Utgår Overføres til Skavlentomta Bacheparken kr Avsluttet Landfalløya kr - Utgår Betzy Kjeldsbergsvei kr - Utgår Omsorgsboliger totalt kr Drammen kommune 20% 72 Drammen kommune 30% 108 Økning 28 fra dagens nivå Drammen kommune 50% 181 Økning 101 fra dagens nivå Grunnlag driftstilskudd pr. leilighet regnes som annuitet av lån på kr pr. leilighet (kr kr ). Tilskuddet trappes ned over 20 år. Rentenivået følger Husbankens rentenivå. Erfaringer viser at omsorgsboligene ikke er blitt den erstatning for institusjonsplasser som var forventet. 2. Serviceboliger 26

27 Ved bygging av serviceboliger må strategien som ble valgt ved bygging av omsorgsboliger endres. Viktige forutsetninger er: Kommunen ønsker sterkere styring med tildeling av servicebolig til omsorgstrengende o Serviceboliger må etableres før eventuelle bo- og servicesenter legges ned o Drammen Eiendom KF kan bygge og eie serviceboligene for utleie o Drammen Eiendom KF kan leie inn serviceboliger (OPS) for videre utleie Det gis ikke statlig tilskudd på lik linje med omsorgsboliger o Gir kommunen frihet til å definere kvalitet/arealer o Arealer ca 40 kvm pr. leilighet. Dette gir mulighet til individuell statlig bostøtte fra Husbanken. o Fellesareal for beboere o Baseareal for pleiere Mva-kompensasjonsreglene gir muligheter for reduserte kostnader o Private investorer må frivillig registrere eiendommen frivillig registrering Reduserer grunnlag kapitalkostnadene tilsvarende merverdiavgiften Drammen Eiendom KF leier bygningskomplekset inkl. mva. Mva. kompenseres fra staten Utleie til beboer etter nettoprinsippet. o Investeringer i regi av DEKF -----> mva. kompensasjon på investering Mva. tilføres kommunens driftsbudsjett som engangstilskudd Mva. kan alternativt brukes til å redusere låneopptak Utleie fra DEKF til beboer Stor grad av statlig bostøtte forutsetter størrelse på leilighet ( ikke hybel) Uavhengig av lokalisering nær bo- og servicesenter 2.1. Framdrift Kommunen kan, om det er ønskelig, kjøpe opp omsorgsboliger i eksisterende borettslag forutsatt vedtektsendringer i noen av borettslagene o Fra 80 til 180 leiligheter (økning på 100 leiligheter) o Avhengig av tilgjengelige leiligheter. Investering ca. kr pr leilighet. o Mulig å konsentrere oppkjøpet i utvalgte borettslag der kommunen ønsker flere omsorgsboliger omgjort til serviceboliger 27

28 o Gir ingen økning i antall omsorgsboliger totalt, men gir sterkere styring av hvem som skal få tildelt omsorgsbolig. o Det bør være realistisk å kjøpe 10 omsorgsboliger i løpet av 2005 Drammen Eiendom KF kan bygge 16 omsorgsboliger som defineres som serviceboliger på Fjell (Skavlentomta) i egen regi o Ferdig prosjektert i samarbeid med Drammen boligbyggelag o Boligene etableres ikke som borettslag o Drammen Eiendom KF overtar byggherrerollen. Dette innebærer: Totale kostnader ca. 21 mill kr. Godkjent av Husbanken med etableringstilskudd ca. 2,8 mill kr Årlig driftstilskudd fra Husbanken (grunnlag driftstilskudd 6,2 mill kr - annuitet over 20 år.). Mva. kompensasjon ca. 4 mill kr (blir ikke utløses dersom det blir borettslag) Netto investering ca. 14,8 mill kr Utleie til beboere som utpekes av omsorgstjenesten/tildeler Ferdigstilles i løpet av 2005 Drammen Eiendom KF vurderer å leie inn eller bygge ca. 15 serviceboliger i eget prosjekt. o Boligene må være ca. 40 kvm pluss fellesareal og base, tilsammen ca 800 kvm o Det må finnes egnet tomt alternativt privat samarbeidspartner som er villig til å gå inn i prosjektet. o Det bør være et mål at boligene kan stå ferdige i løpet av av første halvår o Ved bygging i egen regi må det påregnes en investering på ca mill kr brutto. Med mva. kompensasjon gir dette en"netto" investering på ca mill kr. o Boligene kan leies ut til enkeltpersoner omsorgstjenesten tildeler boliger med tilsyn. Samarbeid med private (OPS) om etablering av leiligheter i eget prosjekt. o Bygging i privat regi Konkurransegrunnlag Ønskelig lokalisering o Innleie av hele bygningskomplekset 28

29 Overtakelse etter år (OPS) o Videreutleie til beboere utpekt av Drammen kommune omsorgstjenesten Utnytte mva. kompensasjonen Utnytte statlig bostøtte o Uavhengig av tilgjengelighet til etablert bo- og servicesenter o Kommunen behøver ikke å sette av investeringsmidler/låneopptak o Bør kunne ferdigstilles første halvår Bygging av nye serviceboliger i DEKF's regi o Finne egnet tomt eller eiendom o Eventuelt kjøp av egnet tomt eller eiendom o Investeringsbudsjett for 50 leiligheter må sikres o Mva. kompensasjon fullt ut på investering og drift. o Kommunen kan oppnå lavere rente enn private investorer o Kommunen har full styringsrett o Utleie til beboere som kommunen ønsker skal inn i serviceboligene o Bør kunne realiseres i løpet av Eventuell ombygging av eksisterende bo.- og servicesenter o I henhold til Bystyrevedtak er dette avhengig av at det allerede er etablert et betydelig antall serviceboliger. Vil derfor først være aktuelt i 2006/2007 etter at servivceboliger er på plass 3. Kostnadsvurderinger Eiendomsdrift Drammen Eiendom KF har tidligere søkt Husbanken og Fylkesmannen om å få bruke ubenyttede statlige midler som var tiltenkt utbygging av andre prosjekter. Drammen Eiendom KF har fått aksept for dette. Det bør derfor være mulig å utnytte disse økonomiske resursene. I den foreløpige økonomiske analysen er dette ikke hensyntatt. Analysene er derfor foreløpige og kostnadene vil kunne reduseres dersom man får statlige tilskudd godkjent Kjøp av omsorgsboliger i eksisterende boretts1ag. Gjennomsnittelig pris pr. omsorgsbolig er ca. kr I tillegg kommer fellesgjeld som betales via husleie. Beboeren dekker husleie, men ikke kapitalkostnader av kjøpkostnader, selv. Kjøp av 10 omsorgsboliger vil kos ca. 5 mill kr. 29