Tabell 1. Fordelingen av behovene til brukerne. GeriPlan-inndeling av behovsbrupper. Antall og prosent

Transkript

1 Vedlegg 1 GeriPlan rapport I, 2005 : Hvorledes unngå køer i sykehjem i Drammen. - Hvilke svar kan en få fra tverrsnittsundersøkelsen i 2004? - På hvilket behandlingsnivå i Pleie- og omsorgstrappa befant de meget pleietrengende pasientene seg? - Hvorledes er tjenesteprofilen i Drammen i forhold til sammenlignbare kommuner? - Hvilke tiltak trengs for å oppnå køfrihet? Utkast av 17. februar med revisjon 24.februar 2005 Sammendrag Drammen kommune har både nok sykehjemsplasser og et tilstrekkelig antall korttidsplasser for å opprettholde sirkulasjonen, men har likevel pådratt seg køproblemer. Dette kan synes paradoksalt, men denne analysen peker på to forhold som kan være en forklaring : 1. Pasientstrømmene inn og ut av sykehjem har ikke vært effektive. Dette skyldes ikke manglende dimensjonering av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, men påviselige svakheter ved driften. 2. Drammen er i den spesielle situasjonen at dekningen av pleie - og omsorgstjenester i aldersgruppen år ( som er den sentrale i eldreomsorgen ) er like god som i sammenlignbare kommuner på Østlandet. Likevel er det køer i sykehjemmene. Dette skyldes trolig flere forhold, først og fremst svikt i systemene for tildeling av plasser på riktig nivå. I tillegg har samarbeidet mellom de ulike deler av pleie- og omsorgstjenestene tydeligvis ikke vært godt nok i forhold til målet om køfrihet i sykehjem. Dette viser seg i første omgang ved at en betydelig del av ressursene i de hjemmebaserte tjenestene har gått til brukere med de laveste behovene, dvs. til de som kun får hjemmehjelp og bor i vanlig bolig. Hvorledes kan en bøte på disse svakhetene? Tre svar som framstår som mest nærlig gende : 1. Samarbeidet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonene må bedres slik at en har et felles mål om å unngå sykehjemskø. Dette bør både skje gjennom overordnet planlegging, og praktisk samarbeid på distriktsnivå. Tverrsnittsundersøkelsen viste at en relativt høy andel av de mest pleietrengende befant seg på lavere behandlingsnivåer enn sykehjem. 2. Kriteriene for å få hjemmebaserte tjenester på lave tjeneste -nivåer ( først og fremst hjemmehjelp i vanlig bolig) bør innskjerpes, og frigjorte hjemmehjelpsressurser overføres fra laveste nivå til mellomnivåene. 3. Tildelingspraksis for omsorgsboliger må revurderes, og et minimumskrav bør være at bruker/pasient også må trenge hjemmesykepleie for å komme i betraktning. Omsorgsbolig med hjemmebaserte tjenester bør i framtiden framstå som et reelt mellomnivå, og bli et attraktivt alternativ til de friskeste sykehjemskandidatene. Dette vil kunne redusere etterspørselen etter sykehjemsbehandling og har vært en viktig strategi i mange kommuner. 1. Innledning med problemstillinger og beskrivelse av datatilfang 1.1 Tolkning av oppdraget Utgangspunktet for denne rapporten er kommmunestyrevedtak i sak 0042/04, pkt 5 : Det skal foretas en uavhengig kartlegging av pleiebehovet for brukere innen kommunen for å kvalitetssikre at kommunen ikke har innbygger som burde vært på sykehjem ( 1 ). Et slikt oppdrag kan forstås på to måter : 1. Alle innskrevne brukere av pleie- og omsorgstjenester skal kartlegges for å få svar på om det er pasienter og brukere med behov for sykehjemsplasser som behandles på for lave nivåer, spesielt om det er et underskudd av sykehjemsplasser i forhold til de registrerte behov. 2. Utgangspunktet for dette vedtaket var imidlertid at Drammen var kommet i en situasjon hvor 27 personer

2 sto på venteliste til sykehjem, noe som ble oppfattet som en krisesituasjon. Problemet ble løst ved at 22 plasser som hadde stått ubenyttet, ble aktivert. Ut fra denne situasjonen kan vedtaket også tolkes slik at politikerne ønsker en faglig vurdering av krav til den framtidige dimensjoneringen av sykehjemsnivået i Drammen for å unngå kødannelse. GeriPlan har valgt å tolke oppdraget på den siste måten fordi det gir en mer konstruktiv tilnærming til kjerneproblemet som er å forebygge situasjoner med sykehjemskø. 1.2 Datamateriale Kommunen er i en gunstig situasjon når det gjelder datamateriale for å besvare spørsmålet om sykehjemsbehov og dimensjonering av sykehjemsnivået. GeriPlan gjennomførte i samarbeid med de faglige lederne i produksjonsapparatet en tverrsnittsundersøkelse av alle innskrevne brukere i januar Denne undersøkelsen er uavhengig i den forstand at den er gjennomført etter GeriPlans metodikk og kvalitetssikret ut fra vitenskapelige standarder. Det var ikke lagt inn føringer fra kommunens side. Det innsamlede materialet var grunnlag for en rapport om status for Pleie - og omsorgstjenestene i Drammen i 2004 ( 2 ). I tillegg finnes det Kostra-materialer som gjør at en kan sammenligne forholdene i Drammen med tilsvarende større kommuner på Østlandet for å se på Drammens plassering i en slik sammenheng. 2. Andel av de innskrevne brukerene/pasientene med behov for sykehjemsbehandling. Spørsmålene som denne rapporten vil gi svar på 2.1 Fordeling av brukernes behov I alt omfatter materialet opplysninger om 2560 brukere/pasienter og registreringen ble foretatt slik at det er mulig å koble vurderinger av tjenestebehov i forhold til alder og behandlingsnivå. Dette gjør det mulig å omorganisere dataene slik at en kan utarbeide rapporter som viser sammenhengen mellom behov til de innskrevne brukerne/pasientene og tjenesteproduksjon. Ved registreringen ble brukerne fordelt på fem behovsgrupper vurdert ut fra fagpersonenes faglige skjønn, og resultatet vises i Tabell 1. Tabell 1. Fordelingen av behovene til brukerne. GeriPlan-inndeling av behovsbrupper. Antall og prosent Behovsgrupper Antall Prosent Selvhjulpen 29 1,3 Delvis selvhjulpen ,6 Delvis hjelpetrengende ,5 Meget hjelpetrengende ,7 Totalt hjelpetrengende 148 6,9 I alt ,0 Dersom en antar at alle som var Totalt hjelpetrengende og 3/4 av de som var Meget hjelpetrengende burde behandles på langtidsplass i sykehjem, viser dette materialet et behov på 450 langtidsplasser i sykehjem. I punktene 3.1 og 3.2 gis en mer detaljert beskrivelse av den faktiske situasjon i 2004, men beregninger av sykehjemsbehovet i perioden Spørsmål som denne rapporten vil besvare, basert på situasjonen i 2004 slik den ble beskrevet gjennom tverrsnittsregistreringen I første omgang er det tre sentrale spørsmål : - Hvor stor andel av brukerne/pasientene på de ulike nivåene hadde behov som kvalifiserte til behandling i langtidsplass på sykehjemsnivå? - Hvor mange personer ( antall og forekomst per 1000 innb. ) var klassifisert som sykehjemstrengende dersom en legger vurderingene ved tverrsnittundersøkelsen til grunn? - Hvor stor vil sjansene være for køer i sykehjem i perioden fram til 2010 med dagens dimensjonering av kort- og langtidsplasser? 3. Resultater og funn

3 A. Basert på tverrsnittsundersøkelsen fra januar Forekomsten av brukere og pasienter som ble registrert med store behov for tjenester sykehjemsbrukerne og potensielle sykehjemsbrukere Tabell 3 viser forholdet mellom det aktuelle behandlingsnivå og behovsvurderingen og er en hovedtabell i forhold til spørsmålet fra kommunestyret. Når det gjelder de som var Totalt hjelpetrengende ble det registrert 148 pasienter og av disse var 127 eller 85 prosent behandlet i sykehjem, mens de øvrige 22 var enten i omsorgsboliger ( 8 ) eller i vanlig bolig ( 14 ). Dette viser at det ikke er fullt samsvar mellom behov og nivå plassering, selv ikke for de som var Totalt hjelpetrengende. Dette skyldes trolig at disse pasientene og deres familie eller pårørende ikke ønsker overføring til sykehjem. Denne beslutningen kan være tidsbegrenset eller permanent, avhengig av sykdommens forløp eller den sykes ønsker. Det er også en viss mulighet for at noen av disse faktisk sto i en kø for å få sykehjemsplass. For de som var meget hjelpetrengende var situasjonen den at 241 eller 58 prosent av de som var i denne gruppen ble behandlet i sykehjem. Dette betyr at en relativt stor andel befant seg i omsorgsboliger ( 34 ) eller i vanlige boliger med hjemmebaserte tjenester ( 139 ). Tabell 3. Antall personer/pasienter med store behov fordelt på de ulike nivåene i pleie - og omsorgstrappa. Prosentfordeling. Tverrsnittsundersøkelsen 2004 Registrert hjelpebehov Registrert behandlingsnivå Meget hjelpetrengende Totalt hjelpetrengende Sum Prosentfordeling Sykehjem, skjermet enhet ,5 Sykehjem, langtidsplass ,8 Sykehjem, korttidsplass ,8 Omsorgsboliger ,6 Vanlig bolig med hj.spl. + hj.hj ,6 Vanlig bolig med hj.spl ,3 Vanlig bolig med hj.hj ,4 Sum ,0 Tabell 3 gir grunnlag for å trekke en viktig konklusjon : Ca. to tredjedeler av brukere/pasienter med store behov ble behandlet i sykehjem. Det betyr at en relativt stor andel var plassert på lavere behandlingsnivåer. Dette er i samsvar med resultatene av flere undersøkelser av eldrebefolkningen : De fleste ønsker selv å bli behandlet hjemme dersom dette er faglig forsvarlig. Med en stadig sterkere utbygging av de hjemmebaserte tjenestene med døgnbasert drift, har mulighetene for å bli behandlet utenfor institusjon blitt stadig større, selv for de som er totalt hjelpetrengende. En annen viktig observasjon er at det var meget få pasienter med store behov som befant seg i Vanlig bolig med kun hjemmehjelp som er det laveste nivået for hjemmebaserte tjenester i Drammen, kun fire av 641 personer. Dette er under en prosent og viser at nivådifferensieringen ved tildeling av hjemmebaserte tjenester fungerer i Drammen. Derimot var det en relativt stor andel i det nest laveste nivået Vanlig bolig med kun hjemmesykepleie, i alt 144 av 371, dvs. 39 prosent. Dette funnet understreker betydningen av hjemmesykepleie som et viktig tiltak for å redusere etterspørselen etter sykehjemsplasser. På den annen side vil hjemmehjelp gitt alene ha relativt liten effekt på etterspørselen etter institusjonsplasser. 3.2 Forekomsten av pasienter med store behov svarende til langtidsplass i sykehjem - i de ulike aldersgruppene, og beregning av endringer i størrelsen på denne pasientgruppen i perioden 2004, 2005 og 2010 Det er viktig å få en oversikt over størrelsen på eldrebefolkningen i Drammen sett i forhold til køer til sykehjem. Det er ikke nok med en statistikk for kun den delen av befolkningen som er innskrevet i pleie- og omsorgstjenestene. Dette er først og fremst viktig når en skal se på utviklingen av behovene i tiden fram mot 2010.

4 For å gjøre dette trengs det en oversikt over folketallet fordelt på aldersgrupper, og dessuten må en legge noen forutsetninger til grunn for beregningene. Disse er som følger : - Det må antas at det finnes en skjult kø av brukere som ikke ønsker hjelp av det offentlige. Basert på fordelingen i Tabell 3 der det ble påvist et lite antall i gruppen Vanlig bolig med kun hjemmehjelp og noe over hundre slike pasienter i gruppen Vanlig bolig med kun hjemmesykepleie, kan en anslå at dette vil være et relativt begrenset antall, kanskje rundt personer totalt i kommunen. Dette vil i så fall bety at tverrsnittsmaterialet har en underregistrering av sykehjemspopulasjonen på maks. 5 prosent. Dette er et lite tall og det er ingen grunn til å tro at den skjulte køen vil forsvinne i løpet av denne tidsperioden. Denne typen marginal befolkning som motsetter seg storsamfunnets behandlingstilbud vil trolig fortsette å være relativt konstant over tid. - Kriteriene for innleggelser i langtidsplasser i sykehjem, og de aldersspesifikke forekomster av sykehjemspasienter i befolkningen holdes konstant i perioden Tabell 4 viser et viktig funn : Beregnet antall langtidsbrukere i sykehjem vil kun øke fra 455 pasienter i 2004 til 472 pasienter i 2010, dvs. 17 pasienter eller 3.7 prosent. Dette betyr at behovene for sykehjemsplasser ikke vil øke nevneverdig i den kommende fem års perioden dersom kriteriene for sykehjemsinnleggelse holdes konstant i denne perioden. Som det er beskrevet i kommentarene til Tabell 3 representerer beregningene trolig en innebygget buffer på 10 prosent. Det betyr at dekningen i 2004 på 422 langtidssenger vil være nok til å unngå en kø, mens den kritiske grensen for behovet for senger i 2010 vil være rundt 420. Dette betyr at dagens dekningen på 422 langtidssenger så vidt vil være nok til å unngå en kø i perioden Dette er imidlertid en projeksjon med betydelig usikkerhet. Konklusjon : Sykehjemsnivået i Drammen synes å være tilstrekkelig godt utbygd til å unngå køer i perioden , forutsatt at driften er effektiv nok. Tabell 4. Alderspesifikk forekomst av s ykehjemspasienter(langtidsplasser) beregnet ut fra tverrsnittsregistreringen i Antall pasienter per 1000 innb. Projeksjoner for forekomst i 2005 og 2010 betinget av at kriteriene for innleggelser og de aldersspesifikke forekomster holdes konstant Totalt hjelpetrengende Beregnet antall sykehjems - brukere, 2004* Beregnet antall sykehjems - brukere per 1000 innb. Beregnet antall sykehjems - brukere, 2005 Beregnet antall sykehjems - brukere, 2010 Aldersgrupper Folketall 2004 Meget hjelpetrengende , , , , , Sum * Disse tallene er beregnet ut fra en forutsetning om at alle pasienter som ble klassifisert som Totalt hjelpetrengende og ¾ av alle i gruppen Meget hjelpetrengende er lagt i denne gruppen. Dette er trolig et for høyt anslag, siden Tabell 2 viste at 15 prosent av de Totalt hjelpetrengende og 42 prosent av de Meget hjelpetrengende ble behandlet utenfor sykehjem, i alt 195 pasienter, eller 35 prosent av de som hadde store behov. Imidlertid fantes det en del langtidspasienter i korttidsplassene anslagsvis pasienter som relativt raskt ville bli overflyttet til langtidsplasser. Dette betyr at antallet beregnede sykehjemspasienter i Tabell 4 er noe for høyt, anslagsvis pasienter, dvs. ca. 10 prosent. Dette er imidlertid akseptabelt i planleggingsøyemed og representerer en slag føre var -beregning i forhold til å forebygge sykehjemskøer. Figur 1 viser den betydelige vekst det er i behovene med økende alder og betydningen av de aller eldste aldersgruppene ( år og 90 år +) for det totale behovet for sykehjemssenger. Figur 1. Aldersspesifikk forekomst av pasienter med store behov, tilsvarende langtidsplass i sykehjem beregnet ut fra tverrsnittsundersøkelsen 2004

5 Antall sykehjemspasienter per 1000 innb Aldersgrupper Som en kan lese direkte ut av Tabell 4 vil rundt 13 prosent av alle i aldersgruppen år trenge en langtidsplass i sykehjem, mens denne andelen øker til 25 prosent i aldersgruppen 90 år Behovene til brukere av korttidsplasser Som det er beskrevet i kapittel 2.2 Sykehjemsdekning er det stor forskjell på brukere/pasienter i langtids- og korttidsplasser i sykehjem. De som behandles på disse nivåene representerer to ulike pasientstrømmer som må adskilles når en skal se på dimensjoneringen av sykehjemstilbudet. I prinsippet har disse behandlingsnivåene to ulike formål : Langtidsplassene skal benyttes av personer med meget store behov og de skal få være på dette nivået i pleie- og omsorgstrappa til de dør. Korttidspasientene er på den annen side en meget uensartet gruppe, mange skal tilbakeføres til et lavere nivå - vanligvis vanlig bolig. Men en viktig undergruppe har store behov og vil enten dø relativt fort eller har så store behov at de må overflyttes til langtidsopphold. Hensikten med korttidsplassene er først å fremst å vedlikeholde en pasientstrøm slik at det ikke blir kø. Tabell 5 viser fordelingen av behovene til de som var innlagt i korttidsplasser i sykehjemmene i Drammen ved tverrsnittsregistreringen i 2004, og viser at 12 av de 89 pasientene var Totalt hjelpetrengende, mens 37 var Meget hjelpetrengende, henholdsvis 13,5 og 41,6 prosent. Det betyr at litt over halvparten av pasienter på dette behandlingsnivået ble klassifisert med store behov, mens en relativt stor andel ville kunne klare seg på lavere behandlingsnivåer. Tabell 5. Inndeling i behovsgrupper for korttidspasientene ved tverrsnittsregistreringen i 2004 Behovsgrupper Antall Prosentfordeling Selvhjulpen 3 3,4 Delvis selvhjulpen 16 18,0 Delvis hjelpetrengende 21 23,6 Meget hjelpetrengende 37 41,6 Totalt hjelpetrengende 12 13,5 I alt ,0 B. Resultater basert på Kostra-tall for kommunegruppe 13 fra 2002 for aldersgruppen år I denne delen av rapporten vil vi vise forbruket av hjemmebaserte tjenester og sykehjem i Drammen og sammenlignbare kommuner på Østlandet ( Oslo er holdt utenfor ). Drammen kommune er plassert i kommunegruppe 13, som omfatter de 18 største kommunene, hvorav Bærum er den største og Oppegård den minste. Datamaterialet består av kommunenes egen innmelding til Statistisk sentralbyrå og omfatter forbruksdata for GeriPlan har tatt ut forbruket for aldersgruppen år for å gjøre sammenligningen så oversiktlig og standardisert som mulig slik at sammenligningen ikke forstyrres av demografiske ulikheter. Denne aldersgruppen er tatt ut fordi den er helt sentral i eldreomsorgs-sammenheng, og fordi mange sykehjemspasienter får sin første innleggelse i sykehjem nettopp når de er i dette aldersintervallet.

6 Ved gjennomføringen av analysen viste det seg at det forelå en overrapportering fra kommunens side for hjemmetjenestene i I samarbeid med Hans Tune er denne statistikken nå kvalitetssikret, slik at dataene fra Drammen som ligger til grunn for analysen i dette kapittelet er i samsvar med den reelle tjenesteproduksjonen. 4. Resultater basert på datamaterialet for kommune - gruppe 13 og forbruksmønsteret i aldersgruppen år 4.1 To sentrale spørsmål Med data fra dette materialet vil vi kunne svare på følgende spørsmål : a. Hvilken forbruksprofil har Drammen sammenholdt med sammenlignbare kommuner? b. I Hvilken grad har Drammen klart å bygge opp tilbudet av hjemmebaserte tjenester slik at de vil kunne redusere etterspørselen og behovene for sykehjemstjenester? 4.2 Svar på spørsmålet om forbruksprofil Figur 2 viser et koordinatsystem som plasserer Drammen som et punkt ( x- og y-verdi) sammen med plasseringen til de øvrige kommunene. Punktene viser forbruket av hjemmebaserte tjenester ( x-aksen ) og sykehjem ( y-aksen ). Plasseringen i figuren viser både dekning og fordeling av pasienter/brukere på de to hovednivåene i tjenestesystemet. Figur 2. Forbruksprofilen i Drammen for aldersgruppen år i 2002 for større kommuner på Østlandet ( kommunegruppe 13 ). Koordinatsystemet viser dekningen av hjemmebaserte tjenester og sykehjemsforbruket Figur 2 viser at Drammen lå i sentrum av denne figuren, dvs. i gjennomsnittet når det gjelder forbruksprofil i Balansen mellom utbygging av hjemmesykepleie - og hjemmehjelp Figur 3 viser forholdet mellom forbruket av hjemmehjelp gitt alene ( y-aksen) og av hjemmesykepleie evt. gitt i kombinasjon med hjemmehjelp ( x-aksen). alene. Figur 3. Sammenhengen mellom forbruk av hjemmesykepleie evt. i kombinasjon med hjemmehjelp og hjemmehjelp gitt alene i aldersgruppen år i Antall brukere/pasienter per 100 innb.

7 I Figur 2 plasserte Drammen seg som en gjennomsnittskommune, mens kommunen er en utligger i Figur 3. Dette skyldes at Drammen hadde et høyt forbruk av hjemmehjelp gitt alene, vel og merke av tjenester for brukergruppen med de minste behovene i denne sektoren. Kfr. for øvrig funnene i tverrsnittsregistreringen i 2004 som viste det samme ( 2 ). Dette kan tyde på at Drammen har utviklet en tjenesteprofil gjennom mange år, karakterisert med lave terskler for å tildele hjemmehjelp alene. I tverrsnittsmaterialet fra 2004 var det hele 641 brukere i denne gruppen. En regresjonsanalyse viser at det er en negativ sammenheng mellom de to variablene, og at en kan snakke om hjemmehjelpskommuner som befinner seg i øvre venstre del av figuren, og hjemmesykepleiekommuner som ligger nede til høyre. 5. Diskusjon Første punkt på dagsorden i en diskusjon om køer i sykehjem, er spørsmålet om tilbudet er godt nok dimensjonert. Her er svaret ja. Drammen har en dekning av sykehjemsplasser som er på linje med andre sammenlignbare kommuner, og med den siste utvidelsen til 506 plasser er dekningen 17,8 plasser per 100 innb. 80 år og eldre, noe som er omtrent på gjennomsnittet for større Østlandskommuner ( 4 ). Teoretisk sett bør det derfor ikke være sykehjemskøer i Drammen. En grunnleggende forutsetning for å oppnå køfrihet i sykehjem er at det er en balanse mellom behovene i befolkningen og strukturen på tjenestetilbudet, kombinert med en faglig riktig tildelingspraksis. Både tverrsnittsundersøkelsen fra 2004 og Kostra-tallene fra 2002 viser at Drammen har en profil med dominans av det laveste nivået i Pleie- og omsorgstrappa - hjemmehjelp gitt alene i vanlig bolig - slik at en meget høy andel av brukerne har små behov for hjelp. Dette har preget brukergruppen idet 25 prosent av alle brukere av pleie- og omsorgstilbudet i tverrsnittsundersøkelsen befant seg på dette nivået i 2004 ( 2 ). Dette kan tyde på at Drammen kommune har prioritert å gi hjelp til mange søkere, mens den mindre, men betydelig viktigere gruppen med store behov, ikke har fått en stor nok del av ressurser, for eksempel tilbud om hjemmesykepleie i kombinasjon med hjemmehjelp. I en slik situasjon vil det kunne oppstå sykehjemskøer, særlig dersom bruken av korttidsplasser og pasientstrømmene i sykehjem blir utilstrekkelige til å møte behovene. På den annen side har Drammen en sykehjemsdekning som bør være tilstrekkelig dimensjonert for å unngå kødannelse. Med dette utgangspunktet blir det klart at det andre hovedproblemet i Drammen synes å ha vært en manglende vektlegging av ressursene som har gått til mellomnivået i Pleie - og omsorgstrappa : Tilbudet av omsorgsboliger koblet til et tilbud av hjemmesykepleie og hjemmehjelp i kombinasjon. Videre kan det se ut som det har vært en ineffektiv eller for lite målrettet pasientstrøm inn- og ut av korttidsplasser i sykehjem, i forhold til å forebygge en sykehjemskø. I de siste årene har det viktigste virkemiddelet for å forebygge kødannelse i sykehjem i norske kommuner vært å bygge ut omsorgsboliger kombinert med en tilstrekkelig tilgang på hjemmesykepleie - og hjemmehjelpstjenester slik at det skal finnes et godt alternativ til sykehjem. Tilbudet av omsorgsboliger i

8 Drammen er i og for seg tilstrekkelig, men tverrsnittsundersøkelsen fra 2004 og analysen av sirkulasjonen i omsorgsboligene fra september 2004 ( 3 ) viste at tildelingspraksis de senere årene synes å ha vært uheldig. I stor grad har omsorgsboligene blitt fylt opp med relativt friske eldre, slik at de gjennomsnittlige behovene til beboerne på dette nivået ikke var særlig større enn tilsvarende pasientgruppe i vanlige boliger. Dette betyr også at dødeligheten til beboerne i omsorgsboligene vil være relativt lav i den kommende fem-årsperioden. Og det vil igjen medføre at det blir få ledige plasser på dette nivået som vil kunne avlaste presset på sykehjemmene i tiden som kommer. Konklusjonen er at Drammen kommune gjennom flere år synes å ha kanalisert mye personellresurser ( hjemmehjelpere ) til det laveste nivået i pleie- og omsorgstrappa, uten å ha hatt god nok kontroll på pasientstrømmene i sykehjemsnivået. Dette vises gjennom en ubalanse i profilen slik at Drammen gjennom flere år har hatt et meget høyt totalt forbruk av hjemmehjelp alene til en gruppe brukere med små behov, mens tilbudet av hjemmesykepleie har vært relativt beskjedent. I praksis har kommunen ikke sikret køfrihet på sykehjemsnivå fordi denne tjenesteprofilen er til liten hjelp for den gruppen av brukere som har store behov og som derfor trenger enten sykehjem eller hjemmesykepleie. Den enkleste måten å endre denne profilen på, er å endre tildelingsrutinene og bli strengere med tildeling av hjemmehjelp alene til brukere i vanlig bolig. Derved vil det frigjøres hjemmehjelpere som bør kunne omdirigeres til mer pleietrengende brukere og pasienter i mellomnivået. Samtidig må kriteriene for å få omsorgsboliger innstrammes, slik at de relativt få plassene som blir ledige i den neste femårs perioden tildeles brukere med større/store behov som et alternativ til langtidsplass i sykehjem. 6. Referanser 1. Kommunestyrevedtak fra desember GeriPlan rapport I : Pleie- og omsorgstilbudet i Drammen kommune i En beskrivelse og analyse av brukernes behov og tjenesteprofilen i kommunen. Hvorledes vil behovene utvikle seg fram mot 2010? Hvorledes er ressurs-bruken på dette tjenesteområdet i forhold til sammenlignbare kommuner? Utkast av 18. februar Ferdigstilt 10.mars GeriPlan-rapport VI 2004 : Pleie- og omsorgstjenestene til beboere i Drammen Sirkulasjonen av plasser i omsorgsboliger i Delrapport II 4. GeriPlan-rapport II 2005 : Sykehjemstilbudet i Drammen. Bestiller utførermodell og systematikk for å unngå køer. Utkast av 17. februar 2005