Tema/orienteringer Utbyggingsplan barnehage beregninger v/ Bjørn Arthur Brox, Agenda Kaupang AS. Godkjenning av møtebok fra møtet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00004 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. Tema/orienteringer Utbyggingsplan barnehage beregninger v/ Bjørn Arthur Brox, Agenda Kaupang AS SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra møtet /13 13/ Referatsaker til kommunestyremøtet /13 13/ Interpellasjon om folkeavstemning, fra Gran bygdeliste 103/13 13/ Interpellasjon om budsjett justeringer, fra Gran bygdeliste 104/13 13/ Interpellasjon om gjenopptakelse av K sak 93/13, fra Gran bygdeliste 105/13 13/ Utbyggingsplan barnehage /13 11/ Revidering av handlingsplan i Opptur oppdatering etter KST vedtak 91/13 107/13 11/ Reguleringsplan for Markadompa Sluttbehandling 108/13 12/ Reguleringsplan for Hovslia Sluttbehandling 109/13 13/ Sandødegården avtale om vegrett over Granvang 110/13 13/ Uttalelse til NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer 111/13 12/ Valg av varamedlemmer til klagenemnd i eiendomsskattesaker 1

2 112/13 13/ Drift av gatelys 113/13 12/ Hus på Skutelandet 114/13 12/ Utredning installasjon varmepumper for utvalgte kommunale bygg 115/13 11/ Bronsebukkene Søknad om tilleggsbevilgning for /13 13/ Søknad om etablering av vinmonopolutsalg i Brandbu Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 3. september 2013 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 2

3 101/13 Referatsaker til kommunestyremøtet Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referatsakene til møtet til orientering. Vedlegg FOKSO Årsrapport 2012 Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn IKS, Årsmelding og regnskap 2012 Kommunal og regionaldepartementet: Rundskriv H 2/13 om iverksetting av endringer i kommuneloven m.m. egenkontroll mv., datert Kontrollutvalget: Protokoll fra møte Kontrollutvalget: Sakspapirer til møte Eldrerådet: Innkalling til møte Eldrerådet: Protokoll fra møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Protokoll fra møte Gran ungdomsråd: Protokoll fra møte Gran ungdomsråd: Innkalling til møte Gran ungdomsråd: Protokoll fra møte Justis og beredskapsdepartementet: Høring NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Vedlagt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Dato:02 September 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak FOKSO_2012.pdf Årsmelding og regnsk Rundskriv om iverkset 3

4 Møteprotokoll KU Gran pdf Sakspapirer KU Gran pdf Møteinnkalling Eldrerå Protokoll Eldrerådet Møteinnkalling Råd fo Protokoll Råd for funk Protokoll Gran ungdomsråd Møteinnkalling Gran u Protokoll Gran ungdomsråd Høringsbrev NOU 201 4

5 102/13 Interpellasjon om folkeavstemning, fra Gran bygdeliste Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg Interpellasjon fra Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl) mottatt Vedlagt Ja Oppsummering Ordføreren har mottatt en interpellasjon om folkeavstemning, fra Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl). Saksutredning Bakgrunn for saken Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl) har sendt en interpellasjon til ordføreren, til kommunestyremøtet Ordførerens svar på interpellasjonen blir lagt fram i møtet. Vedlegg til sak Interpellasjon om folkeavstemning.doc 5

6 103/13 Interpellasjon om budsjett justeringer, fra Gran bygdeliste Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg Interpellasjon fra Willy Westhagen Gbl) mottatt Vedlagt Ja Oppsummering Ordføreren har mottatt en interpellasjon om budsjett justeringer, fra Willy Westhagen (Gbl). Saksutredning Bakgrunn for saken Willy Westhagen (Gbl) har sendt en interpellasjon til ordføreren, til kommunestyremøtet Ordførerens svar på interpellasjonen blir lagt fram i møtet. Vedlegg til sak Budsjettjusteringer - Pleie og omsorg.docx 6

7 104/13 Interpellasjon om gjenopptakelse av K sak 93/13, fra Gran bygdeliste Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg Interpellasjon fra Anne Solstad (Gbl) og Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl), mottatt Vedlagt Ja Oppsummering Ordføreren har mottatt en interpellasjon om gjenopptakelse av K sak 93/13 Søknad om økonomisk støtte til rusforebyggende og helsefremmende arbeid i Viggadalen «Meningsfull Hverdag», som ble behandlet i kommunestyremøtet Saksutredning Bakgrunn for saken Anne Solstad (Gbl) og Øyvind Kvernvold Myhre (Gbl) har sendt en interpellasjon til ordføreren, til kommunestyremøtet Ordførerens svar på interpellasjonen blir lagt fram i møtet. Vedlegg til sak VS_ Interpellasjon, gjenopptakelse av sa INTERPELASJON OM GJENOPTAKELSE AV S 7

8 105/13 Utbyggingplan barnehage Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Mona Mikalsen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 35/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Anne Margrethe Knarud (Sp) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Anne Solstad (Gbl) Ordfører Knut Lehre Pål Eriksen (Ap) Rådmann Arne Skogsbakken Rune Meier (H) Anne Hagen Grimsrud (H) Bjørg Kværn (Ap) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) la fram følgende forslag på vegne av Sp: 1. Kommunestyret vedtar å bygge ny kommunal barnehage i Jaren Brandbu området, med plass til 60 enheter. 2. Pkt to i innstillingen strykes. Nytt punkt 2: Plassene i Moen legges ned fra august Kommunestyret vedtar å konsekvensutrede videre drift i Bjørklund barnehage. 4. Kommunestyret vedtar å konsekvensutrede barnehagetilbud i Leikvoll barnehage. 5. Kommunestyret vedtar å utrede videre drift i Solheim barnehage. Anne Hagen Grimsrud (H) la fram følgende forslag på vegne av H og Gbl: Før saken behandles i kommunestyret fremlegges økonomiske konsekvenser for kommunen ved ikkekommunal drift av barnehager i Bjørklund og Grymyr krets. Dette ble vurdert som et utsettelsesforslag fordi saken da skulle tilbake til FSK. Disse hadde ordet i utsettelsessaken: Anne Hagen Grimsrud (H) Rune Meier H) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Ved votering over utsettelsesforslaget, falt forslaget med 6 mot 3 stemmer. Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) ba om gruppemøte. Anne Hagen Grimsrud (H) la fram følgende forslag på vegne av H og Gbl: 8

9 Tilleggspunkt: Det gjennomføres brukerundersøkelse for å kartlegge ønsker og behov i befolkningen, som bakgrunnsdata før endelig vedtak av barnehageutbygging. Forslaget fra varaordfører Anne Marte Skari (Sp) ble trukket. Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) la fram følgende forslag på vegne av Sp og Ap: 1. Kommunestyret vedtar å bygge ny kommunal barnehage i Jaren Brandbu området, med plass til inntil 120 enheter. 2. Plassene i Moen legges ned fra august Kommunestyret vedtar å utrede videre drift i Solheim barnehage. 4. Kommunestyret vedtar å utrede videre drift i Bjørklund barnehage. 5. Kommunestyret vedtar å utrede barnehagetilbud i Grymyr krets. Det ble holdt matpause kl Rune Meier (H) la fram følgende forslag, tre tilleggspunkter, på vegne av H og Gbl: Før kommunestyrets behandling av saken fremlegges: Utviklingen i kapitaltilskuddet hvis kommunen ikke bygger ny kommunal barnehage. Beregning av faktiske kostnader ved oppgradering og fortsatt kommunal drift av Bjørklund og Leikvoll. De ulike alternativenes konsekvens for budsjett og økonomiplan for Votering Det ble først votert over innstillingen. Innstillingen falt mot 9 stemmer. Det ble deretter votert over forslaget fra varaordfører Anne Marte Skari (Sp), på vegne av Sp og Ap. Punkt 1 (forslaget vedr. å bygge ny kommunal barnehage) ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer Punkt 2 (forslaget vedr. å legge ned plassene i Moen) ble enstemmig vedtatt. Punkt 3 (forslaget vedr. å utrede videre drift i Solheim) ble enstemmig vedtatt. Punkt 4 (forslaget vedr. å utrede videre drift i Bjørklund) ble enstemmig vedtatt. Punkt 5 (forslaget vedr. å utrede tilbud i Grymyr krets) ble enstemmig vedtatt. Strekpunkt 1 (forslaget vedr. utviklingen i kapitaltilskuddet) falt med 6 mot 3 stemmer. Strekpunkt 2 (forslaget vedr. Bjørklund og Leikvoll jf. vedtak over) falt med 6 mot 3 stemmer. Strekpunkt 3 (forslaget vedr. de ulike alternativenes konsekvens for budsjett og økonomiplan), falt med 6 mot 3 stemmer. Ved votering over forslaget om å gjennomføres brukerundersøkelser, falt forslaget med 5 mot 4 stemmer. Vedtak 1. Kommunestyret vedtar å bygge ny kommunal barnehage i Jaren Brandbu området, med plass til inntil 120 enheter. 2. Plassene i Moen legges ned fra august Kommunestyret vedtar å utrede videre drift i Solheim barnehage. 4. Kommunestyret vedtar å utrede videre drift i Bjørklund barnehage. 5. Kommunestyret vedtar å utrede barnehagetilbud i Grymyr krets. 9

10 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bygge ny kommunal barnehage i Jaren Brandbu området, med plass til totalt 120 enheter. Plassene i Moen, Leikvoll og Bjørklund barnehage legges ned fra august Kommunestyret øker investeringsrammen til ny barnehage til 36 mill kr for å imøtekomme behovet for nye plasser i planperioden. Midlene innarbeides i budsjettet og økonomiplan for 2014/ Kommunestyret vedtar å utrede videre drift i Solheim. Arbeidet gjennomføres våren 2014 og sak legges fram for kommunestyret tidlig høst Vedlegg Utbyggingsplan generell del økonomianalyse v/agenda Kaupang Hovedtrekk-barnehager-Gran (GHMT Vurdering av byggenes tilstand Vurdering av Solheim barnehage Utbygging i privat regi og behov for anbudsrunde og ryddig prosess Oversiktskart Barnehager i Gran (unntatt Bjoneroa). Vedlagt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Oppsummering Gran kommune har ansvaret alene for å dimensjonere barnehagetilbudet, slik at kommunen oppfyller den lovfestede retten til barnehageplass. Ansvaret gir også kommunen et behov for sterkere kommunal styring. Kommunen har behov for å opprette flere nye plasser i tillegg til dagens tilbud, på grunn av nedleggelse i privat sektor inneværende år. I tillegg kommer økt behov for plasser framover i tid. Gran kommune har behov for å bedre kvaliteten på lokalene i de kommunale barnehagene og å øke effektiviteten. Økonomianalysen utført av Agenda Kaupang viser at utbygging og drift i egen regi er billigere enn i privat regi. Saksutredning Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i desember 2012 at det skulle utarbeides en utbyggingsplan for barnehage. Det er kommunens ansvar å dimensjonere barnehagetilbudet og sørge for å oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass. Føringen fra flertallet i kommunestyret var at det kommunale barnehagehagetilbudet skulle utvides. Flere av de kommunale barnehagene drives i gamle og lite funksjonelle bygg, to av dem eies ikke av kommunen. Det er et stort etterslep på vedlikehold, som vi føre til økt kostander for kommunen på sikt. Det er behov for å redusere driftsutgiftene for å muliggjøre nødvendige investeringer i barnehagesektoren. Hovedfokuset i arbeidet er å skape et robust barnehagetilbud mht antall plasser, nedleggelse av to private barnehager inneværende år har ført til behov for flere nye plasser enn det som var antatt i

11 I tillegg har det vært fokus på å øke kvaliteten på barnehagelokalene, øke effektiviteten og derav redusere driftskostnadene totalt i sektoren i samsvar med krav i budsjett og økonomiplanen. Gran kommune har et variert barnehagetilbud både mht størrelsen på barnehagene, pedagogiske satsingsområder og beliggenhet. Hovedfokuset i utredingen er som nevnt over og det derfor ikke gjennomført brukerundersøkelser. Foresatte velger fritt hvilken barnehage de ønsker å søke, og «nærskoleprinsippet» er ikke gjeldende på barnehageområdet. Valgmulighetene mht pedagogisk profil er store, det samme gjelder åpningstider og beliggenhet. Utbyggingsplanen : Utbyggingsplanen består av en generell del med lovverk, politiske føringer, status for bygninger mm. Del to av planen består av en analysedel. Det er bygd opp en budsjettmodell for barnehageområdet som er et arbeidsverktøy som knytter sammen behov for plasser, driftskostnader kommunalt, finanskostnader og tilskudd til private barnehager. Modellen sikrer at Utbyggingsplanen knyttes sammen med Gran kommunes budsjett og økonomiplan for perioden. Utredingen er foretatt av Agenda Kaupang. Arbeidet ble ledet av Bjørn Brox som har kompetanse på barnehageøkonomi. Han ledet også arbeidet med veilederen til forskriften om finansiering av private barnehager på oppdrag fra KS og PBL (Privat barnehagers landsforbund). I arbeidet er tre ulike hovedalternativer vært vurdert: 1) Videre drift av dagens kommunale barnehager 2) Legge ned barnehagene Moen, Leikvoll og Bjørklund og erstatte plassene ved å investere i en ny stor kommunal barnehage 3) Legge ned Moen, Leikvoll og Bjørklund og erstatte plassene i privat regi. I arbeidet har disse alternativene vært likestilte og en har ivaretatt behovet for nye plasser i alle alternativene. Det er gjort vurderinger mht muligheten for å beholde Bjørklund barnehage. Det er også sett etter andre mulige løsninger, enn de som er skissert. For eksempel å bygge to nye kommunale barnehager, dvs at plassene i Solheim blir erstattet i en ny kommunal barnehage. I tillegg har vi sett på alternativet med å erstatte kommunale plasser i Solheim, Moen, Leikvoll og Bjørklund i privat regi, slik at det bygges to private barnehager. Det er ikke arbeidet videre med alternativ (4) som var et forslag i den generelle delen av utbyggingsplanen. Fordi andre alternativer har vist seg å være mer aktuelle. Det økonomiske regelverket på barnehageområdet: Barnehagesektoren ble rammefinansiert i 2011 og kommunen har nå totalansvaret for barnehageøkonomen. Økonomien på barnehageområdet blir bla styrt av «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager». Hovedpoenget i regelverket er at det gjennomsnittlige kostnadsnivået per heltidplass for små/store barn i kommunale barnehager mht drift, styrer kostnadsnivået i sektoren totalt. Det vil si at driftstilskudd til de private barnehagene beregnes ut fra det kommunale kostnadsnivået pr plass. Kapitalkostnadene utgjør en liten del av tilskuddet til private barnehager og beregnes ut fra kommunens kapitalkostnader pr barnehageplass. Dersom kapitalkostnadene i kommunen overstiger nasjonal sats, kan kommunen velge å benytte den nasjonale satsen (denne begrensningen gjelder ikke for driftstilskuddet). Det betyr at det kan settes et «tak» på kapitalkostnadene. Prosjektoppstart Beregnet prosjektoppstart er i 2014, og det planlegges bruk av innleid prosjektledelse. Konsekvenser 11

12 Lover og forskrifter Barnehageloven med forskrifter Eksisterende planer Gjeldende vedtak Økonomi Det er avsatt 25 mill kr i investeringsbudsjettet i budsjett og økonomiplanen for 2013/2016, til utbygging av kommunal barnehage. Det bevilges ytterligere 11 mill kr. for å finansiere utbyggingen av en større barnehage, som ivaretar det framtidige behovet for plasser. Bemanning Endringer i den kommunale barnehagestrukturen berører ansatte. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Lovfestet rett til plass og kommunens ansvar: Det er et godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager, men det er kommunens ansvar alene å sikre den lovfestede retten til barnehageplass. Det er behov for å bygge opp et robust barnehagetilbud for framtiden som takler etterspørselssvingninger, slik at kommunen slipper å finne midlertidige løsninger fra år til år som ofte er dyre. Sårbarheten på området ble tydelig inneværende år da to private barnehager la ned driften. Virkningen av dette er at det er behov for å opprette flere barnehageplasser enn det som var signalisert i 2012 (trepartssamarbeidet). Kommunen har også et tidspress mht å få tilstrekkelig antall barnehageplasser i drift, og utfordringen kan komme allerede i august 2014 dersom fødselstallet øker fra 2012 til Konkurransen på barnehageområdets vil skjerpes når tilbudet av plasser økes. Det er påpekt at det kan stilles strengere betingelser til private barnehager i Gran, at kommunen kan inngå avtaler med nye private aktører, som innskrenker deres rettigheter etter barnehageloven f.eks. rett til egne opptakskriterier eller opptakets. Slike lokale avtaler knyttet til f.eks. opptakskriterier/opptakskrets er ikke juridisk bindende, og i en tvistesak vil Barnehageloven overstyre slike avtaler. Derfor bør kommunen selv ha et stilstrekkelig antall plasser, slik at kommunen har en bedre styring med sektoren på dette området. Gran kommune vil likevel ha en hensiktsmessig blanding av private og kommunale barnehager, selv om kommunen velger alternativ 1 eller 2. Lokaler, vedlikehold og eierforhold: Alternativ (1) Fortsatt drift i dagens kommunale Fem av de seks ordinære kommunale institusjonsbarnehagene er ikke bygget til barnehageformål. Vedlikeholdsbehovet er stort i flere av barnehagene, to av barnehagene er ikke eiet av kommunen. Bjørklund barnehage skiller seg fra Moen og Leikvoll barnehage ved at den er eiet av kommunen, lokalene er fra 1988 det vil si relativt nye lokaler i barnehagesammenheng. Det er muligheter for å 12

13 flytte barnehagen ned i 1. etasje når skolen blir nedlagt i Dette vil med mindre påkostninger øke funksjonaliteten betydelig, i tillegg er det ytterligere utvidelsesmuligheter, ved behov. For at det skal være aktuelt å vurdere en slik løsning, må det avklares hva Gran kommune ønsker å benytte oppvekstsenteret til etter at skolen legges ned i Det er viktig å påpeke at kostnadene ved Bjørklund barnehage er avhengig av at barnehageområdet kun belastes med drift og vedlikeholdskostnader for det arealet barnehagen benytter (dagens avtale). Dersom barnehageområdet skulle stå ansvarlig for alle kostnadene knyttet til hele oppvekstsenteret så vil dette alternativet bli dyrt for kommunen. Bjoneroa er det eneste barnehagetilbudet på vestsiden av fjorden og blir av den grunn ikke berørt av strukturdebatten. Det er lite trolig at private aktører ønsker å drifte en barnehage som i perioder er mindre enn en ordinær en avdelings barnehage. Solheim barnehage skiller seg fra Leikvoll/Moen ved at kommunen eier lokalene. Det er gjort store investeringer der de seinere år som innstallering av ventilasjon og sprinkleranlegg, nytt tak, nytt gjerde, nytt kjøkken og noen nye lekeapparater. I tillegg gjøres utbedring av parkeringsplassen i 2013 (trafikksikkerhetsmidler). Dette taler for fortsatt drift i Solheim. Arkitekten (SG arkitektur) anbefaler ett skisseprosjekt for Solheim barnehage for å finne de beste løsningene mht kost/nytte effekten. Arbeidet kan danne grunnlaget mht en beslutning rundt videre drift av plassen i Solheim barnehage. Moen og Leikvoll drives i leide lokaler. Lokalene oppleves som upraktiske mht den daglige driften og ikke minst i forhold til barnehagedrift i et framtidsperspektiv. Det at kommunen ikke eier lokalene selv kompliserer driften i Moen, og for begge barnehagene er dette en utfordring mht vedlikehold og økonomi. I alternativet (1) bygges Marka barnehage ut for å imøtekomme behovet for nye plasser, kostnadene beregnes etter standard modell 10 m2 pr barn og kr pr m2. Det må likevel påpekes at alternativet (1) med fortsatt drift i dagens lokaler har mange usikkerhetsmomenter mht kostnadene knyttet til vedlikehold. I modellen er det kun de viktigste tiltakene som er tatt med, en kunne valgt å legge inn erfaringstall mht restaurering av bygg som er på kr pr m2. Dette ville ført til høyere kostnader. Kommunen har fått tilbakemelding fra Leikvoll Vel, som påpeker at kostandene som er beregnet for Leikvoll barnehage er for høye, og at det finnes alternative og billigere måter å løse utbedringsbehovet på. Gran kommune velger å forholde seg til arkitektens vurderinger, i tillegg er dette lokaler fra 1890 tallet som kommunen ikke eier selv. En annen ulempe med alternativ (1) er at påkostningene i mindre grad gir effektivitetsgevinst, fordi dette er lokaler som ikke er bygd til formålet og dermed mindre rasjonelle å drive barnehage i. Eksempelvis at Stellerom/toalett ikke er tilknyttet avdelingen, slik at personalet må ta barnet med ut fra avdelingen for bleieskift, eventuelt følge barnet på toalettet. Dette fører til behov for høyere bemanning enn i institusjoner der det er rasjonell drift, og derav et høyere kostnadsnivå enn nødvendig, uten at kvaliteten øker tilsvarende. Dette kommer også fram i den økonomiske analysen. Alternativ (2) ny stor kommunal barnehage. Moen, Leikvoll og Bjørklund barnehage legges ned og plassene erstattes i en ny stor kommunal barnehage med 120 enheter. Den nye barnehagen blir større enn tidligere antatt på grunn av nedleggelsen i privat sektor inneværende år. I tillegg skal vekst i etterspørselen ivaretas. Et nytt funksjonelt bygg vil øke kvaliteten på de fysiske forholdene for både barn, foresatte og ansatte, og kunne tilfredsstille lovkrav mht barnehagebygg, da med særlig fokus på universell utforming, krav til støydemping og luftkvalitet m.m. Det bør også påpekes at et nybygg vil oppfylle kravet til arbeidsrom for ansatte i form av kontorfasiliteter. Dette er utfordrende å få til i dagens barnehager, men er et viktig moment mht gode arbeidsforhold for ansatte. En ny barnehage bør ivareta kommunes behov mht tilrettelegging for barn med omfattende hjelpebehov. Det Spesialpedagogiske temaet påpeker også behovet for noe mer enn universell 13

14 utforming, eksempelvis treningsrom med god lydisolering som vil bedre konsentrasjonen for mange av barna som mottar spesialpedagogisk hjelp. I tillegg er det behov for hvilerom og rom for plassering av hjelpemidler. Som det påpekes i st. melding 24, Kommunen har et overordnet ansvar for tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunen, herunder at tilbudet er tilpasset alle borgere uavhengig av funksjonsnivå. Barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i førskolealder i Gran mottar hjelpen gjennom spesialpedagogiske temaet som er ansatt på barnehageområdet. Alternativ (3) plassene erstattes i ny privat barnehage vil gi den samme fordelen mht funksjonelle lokaler som i alternativ (2). I forhold til det pedagogiske innholdet vil en privat løsning være like god som en kommunal. Eieren vil ha ansvaret for drift og vedlikehold av lokalene. Imidlertid kan ikke kommunen forvente at private eiere skal bygge lokaler tilrettelagt spesielt for barn med omfattende hjelpebehov utover det som kreves mht universell utforming. Dette er en ekstrakostnad som kommunen må ta. Kostanden til drift og investeringer av plassene i den nye private barnehagen vil finansieres av Gran kommune gjennom det kommunale tilskuddet til drift og kapital. Alternativet gir derfor ikke Gran kommunen noen effektiviseringseffekt, fordi det er stykkprisen kommunalt som styrer kostnadsnivået. Men kommunen unngår låneopptak. Ut fra den økonomiske analysen så er det mer lønnsomt for kommunen å bygge og drifte selv. Fordi kapitalkostnadene dekkes inn av reduserte lønnskostnader. Barnehagestruktur: Gran kommune har fra nytt barnehageår 16 barnehager fordelt på 23 enheter og steder i kommunen, se kart. Ved en endring som foreslått i alternativ (2/3), vil kommunen har 14 barnehager fordelt på 21 ulike steder i kommunen. Hoveddelen av Gran kommunes befolkning bor i Viggadalen, det er områdene Jaren/ Brandbu som har det største potensialet mht befolkningsvekst i og med at det her er regulert store arealer til boligformål. Ved alternativ (2/3) vil Vestre Gran trolig være den delen av kommunen som ikke vil ha en lokal barnehage, nærmeste barnehage vil for dette området være Rakalauv, Røysum og Marka. Ulempen for småbarnsfamiliene i området vil være lengre kjøreavstand til barnehagetilbudet, samtidig må det påpekes at det er mange barnehager å velge i, og flere ligger nært det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. Foresatte som har plass i de barnehagene som eventuelt blir nedlagt får mulighet til å søke nytt tilbud i forbindelse med hovedopptaket. Foresatte vil dermed selv kunne prioritere hvilke barnehager de ønsker tilbud i. Bjørklund krets vil fortsatt ha et småbarnstilbud (0 4 år) i en privat familiebarnehage på Bleiken. De samme vurderingene mht ulemper gjelder også for dette området. Foresatte med barnehagetilbud i Moen vil ha nærhet til andre barnehager i kommunen. Det må likevel påpekes at selv om barnehagene Moen, Leikvoll og Bjørklund har mangler mht funksjonalitet og vedlikehold oppleves de som trivelige lokaler. Og det pedagogiske innholdet har god kvalitet. Økonomi: Gran kommune har en utfordring mht økonomi som også viser seg på barnehageområdet. Etterslepet på vedlikehold vil gi økte kostnader framover og årsaken til et relativ moderat kostnadsnivå i dag er at vedlikeholdet utsettes år for år, i påvente av avgjørelser rundt framtidig barnehagestruktur. Kostandnivået kommunalt styrer kostnadsnivået i sektoren totalt, driver kommunale barnehager kostnadseffektivt så vil kommunen ha kontroll på totalkostnadene. Den økonomiske analysen viser at alternativ (2) ny stor kommunal barnehage gir lavest totalkostnader for kommunen. Dette underbygger påstanden om at det er gunstig å investere kommunalt for å øke kvaliteten og effektiviteten på barnehageområdet. Noe av årsaken ligger i at det er et «tak» på kapitalkostnadene mht tilskudd til private barnehager (nasjonal sats). I tillegg vil relativt høye investeringskostnader likevel gi lavere totalkostnader for kommunen, fordi i en ny og stor barnehage vil øke effektiviteten. En av årsakene er at bemanningsfaktoren kan legges på den foreslåtte «nasjonale standarden» som 14

15 er 6 enheter (barn) pr årsverk jf stortingsmelding 24. Gjennomsnittlig bemanningsfaktoren i kommunale barnehager i Gran i dag er på 5,6 enheter (barn) pr. årsverk. Det er enklere å få til en rasjonell og fleksibel bruk av ansatte ressursen i større enheter, der avdelingene kan samarbeide om å løse oppgavene. Dette gir både et godt pedagogisk tilbud og en effektiv bruk av de økonomiske ressursene. Styrerne i de minste barnehagene har påpekt at de er sårbare mht sykefravær ol fordi de ikke har de samme samarbeidsmulighetene som store barnehager har. Gjennomsnittlig bemanningsfaktor i ordinære private barnehager i Gran er lavere enn i kommunale barnehager. I praksis betyr dette at private barnehager har flere enheter (barn) pr ansatt i gjennomsnitt enn i kommunale. Dette samsvarer for øvrig med resultater for landet for øvrig. Viser for øvrig til økonomianalysen fra Agenda Kaupang mht utbygging av flere barnehager (s. 8): Utbygging av nye kommunale barnehager er litt billigere enn å pusse opp gamle barnehager. I en ny kommunal barnehage kan bemanningsnormen settes til 6/1. Kapitalkostnadene dekkes inn av reduserte lønnsutgifter. Utbygging i private regi blir dyrere for kommunen enn utbygging i egen regi. Kapitaltilskuddet til private utbyggere er større enn kommunens egne kapitalkostnader. Alternativ (1) Fortsatt drift i dagens kommunale og utvidelse av Marka barnehage for å imøtekomme behovet for nye plasser er nest billigst og forskjellen til alternativ 2 er relativt liten. Det er likevel viktig å påpeke at det er flere usikkerhetsmomenter i dette alternativet mht kostander knyttet til restaurering av gamle bygg. Og erfaringer fra slike prosjekter er ofte at det dukker opp «nye» uventede kostnader som fordyrer prosjektet. Det må også anføres at Leikvoll barnehage er lokalisert i bygg fra 1890 tallet. Det at to av barnehagene drives i leide lokaler kompliserer saken. Når alternativ (3) å erstatte plassene i en ny privat barnehage er dyrest for kommunen, er det naturlig fordi kommunen må effektiviserer egne barnehager for å få økonomisk effekt. Dersom kommunen har egne barnehager så vil disse danne grunnlaget for kostnadsnivået i sektoren. I en situasjon der private aktører driver alle barnehagene i kommune vil økonomien på barnehageområdet styrers av staten og de nasjonale satsene er høyere enn kommunes egne. Dersom den kommunale delen av sektoren er liten vil økonomien bli følsom for svingninger i kostnadsnivået, noe som kan gi store utslag for både kommunen og etablerte private barnehager. Pedagogisk profil: Rammeplanen for barnehager er læreplanen som alle barnehager er forpliktet til å følge. I tillegg vil den enkelte barnehage velge et eller flere satsingsområder fra år til år, noen barnehager staser på en egen pedagogisk profil. Det vil være naturlig å se barnehagetilbudet i Gran som helhet, dersom det skal gis føringer mht pedagogisk profil, slik at det varierte tilbudet kan opprettholdes og/eller suppleres. Dette vil være like aktuelt om det er en kommunal eller privat barnehage. Fokuset bør være et variert barnehagetilbud innenfor rammen av det læreplanen tillater. Privat etablering Det er flere nye private aktører som ønsker å etablere seg i Gran kommune. Med dagen kostandnivå i Gran er det fortsatt gunstig å drive privat barnehage i kommunen. Kommunen har også to etablerte private barnehager som ønsker å utvide antall plasser. Kostandene knyttet til en slik utvidelse vil være den kommunale stykkprisen pr plass, ganger antall plasser. 15

16 Dersom kommunestyret ønsker privat etablering så må prosjektet ut på anbud, slik at private aktører likebehandles. Viser forøvrig til sak i Førde kommune, som underbygger behovet for ryddighet i prosessen, se vedlegg. Konklusjon fra analysen utført av Agenda Kaupang (s. 1): Kommunen trenger 30 nye plasser innen fire fem år Nedlegging av 90 plasser i de minste kommunale barnehagene (Leikvoll, Bjørklund og Moen), kombinert med bygging av ny kommunal barnehage med 120 plasser vil gi lavest samlede drifts utgifter for kommunen. Oppussing av alle dagens kommunale barnehager og påbygg på Marka med 30 plasser vil øke årlige driftsutgifter med kroner mer enn det rimeligste alternativet. Nedlegging av 90 kommunale plasser kombinert med bygging av private barnehage på 120 plasser vil øke årlige driftsutgifter med 1,2 million kroner mer enn den rimeligste løsningen. En ny barnehage for 120 barn antas å koste 36 mill kroner (2013 kroner). Budsjettdekning utbyggingsplanen sammenlignet med vedtatt budsjettramme barnehage: SUM barnehage eks renter Pusse opp Ny kommunal Ny privat 201 Førskole Barnehagelokaler Netto utgift Budsjettramme 795 enheter 824 enheter 201 Førskole Barnehagelokaler (regnskap 2012) Sum budsjett (tabell fra Agendas rapport s.8) Rådmannen anbefaler: Med bakgrunn i forslag til utbyggingsplan og økonomianalysen (utført av Agenda Kaupang) anbefaler rådmannen å bygge en ny kommunal barnehage med plass til 120 enheter (barn) som erstatning for Moen, Leikvoll og Bjørklund. Størrelsen på barnehagen økes i samsvar med anbefalingene, og begrunnes med det nye behovet for plasser som har oppstått inneværende år. Og behov for å bygge opp et robust barnehagetilbud mht behovet for antall plasser framover i tid. Solheim barnehage utredes mht videre drift for å finne de beste løsningene både med tanke på funksjonalitet og økonomi. Arbeidet gjennomføres våren 2014 og sak legges fram for kommunestyret tidlig høst Kommunikasjons og informasjonstiltak 16

17 Vedtas innstillingen, må det følges opp med informasjon både overfor brukere og ansatte. Dette må følges opp i det videre arbeidet. Dato:22 August 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Utbyggingsplan, generell del.pdf Økonomianalyse barnehage v/ Agenda Hovedtrekk-barnehag Vurdering av byggenes tilstand.pdf Vurdering av Solheim barnehage.docx Utbygging i privat regi og behov for anb Oversiktskart Barnehager i Gran (un 17

18 106/13 Revidering av handlingsplan i Opptur oppdatering etter KST vedtak 91/13 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 030 Saksbehandler Gitte Christine Korvann Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 36/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Anne Hagen Grimsrud (H) Anne Solstad (Gbl) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Rune Meier (H) Pål Eriksen (Ap) Ordfører Knut Lehre Anne Margrethe Knarud (Sp) Rådmann Arne Skogsbakken Anne Hagen Grimsrud (H) la frem følgende forslag: Nytt punkt 3: Nedleggingen av sone 3 på Marka skal skje på en slik måte at ingen beboere må flytte mot sin vilje. Anne Margrethe Knarud (Sp) la fram følgende forslag til nytt pkt 3: «Omstruktureringen kan innebære flytting av beboere/pasienter. I denne prosessen skal prinsippet om brukermedvirkning ivaretas.» Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) la fram følgende forslag: «Kommunestyret godkjenner revidert handlingsplan i Opptur for perioden , med alternativ 2 for framtidig organisering.» Ordfører Knut Lehre orienterte om en feil i saksframlegget: På side to der det står bedriftshelsetjenesten, skal det stå spesialhelsetjenesten. Votering Ved votering ble innstillingens punkt 1 enstemmig vedtatt. Ved votering ble innstillingens punkt 2 vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Det ble dermed ikke votert over forslaget fra Sp vedr. alternativ 2 for framtidig organisering. Det ble deretter votert over forslagene til tilleggspunkt. Forslaget fra Anne Hagen Grimsrud (H) falt med 6 mot 3 stemmer. Forslaget fra Anne Margrethe Knarud (Sp) vedr. prinsippet om brukermedvirkning, ble enstemmig vedtatt. 18

19 Vedtak 1. Kommunestyret tar evalueringen av handlingsplan i Opptur til orientering. 2. Kommunestyret godkjenner revidert handlingsplan i Opptur for perioden Omstruktureringen kan innebære flytting av beboere/pasienter. I denne prosessen skal prinsippet om brukermedvirkning ivaretas. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar evalueringen av handlingsplan i Opptur til orientering. 2. Kommunestyret godkjenner revidert handlingsplan i Opptur for perioden Vedlegg Prosjektrapport med handlingsplan i «Opptur» sak 64/09 Handlingsplan i kronologisk rekkefølge sak 64/09 Evaluering av handlingsplan status og utfordringer sak 71/11 Revidering av handlingsplan sak 93/11 Notat Opptur og Samhandlingsreformen oktober 2012 vedlegg i sak 112/12 Helsehus med sykehjem og LMS i Gran sak 91/13 Notat Strategi for nedleggelse av sykehjemsplasser av Evaluering og revidering av handlingsplan Fremtidsbilder av sykehjem og omsorgsboliger Vedlagt Ja Ja Oppsummering Handlingsplanen for fremtidens omsorgstjenester i Gran kommune ble godkjent av kommunestyret 18. juni Handlingsplanen ble revidert i 2011 og er nå gjenstand for ny revidering. Handlingsplanen er i tillegg gjennomgått og ajourført med status for de gjenværende aktiviteter. Bakgrunnen for at det nå er nødvendig med en revidering, er vedtaket i sak 91/13 om etablering av et nytt sykehjem for Gran kommune i Gran sentrum i nærheten av den interkommunale intermediæravdelingen (IMA) og lokalt medisinsk senter (LMS) som skal bygges i samarbeid med Lunner. Det er spesielt vedtakets punkt 4 som gir føringer for saksfremlegget hvor det står: Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en mer detaljert beskrivelse av hvordan øvrige byggeplaner innenfor helse og omsorg («handlingsplan Opptur» og trepartsamarbeidets investeringsplan) kan tenkes tilpasset vedtaket over. Beskrivelsen legges fram som sak i kommunestyrets septembermøte Gjennom dette vedtaket må de øvrige byggeplanene for helse og omsorgstjenesten evalueres og revideres. Rådmannen ser for seg to hovedalternativ for fremtidig organisering: 19

20 Alternativ 1: Helsehus etableres i Gran sentrum med et sykehjem med 60 sengeplasser, et IMA med 20 plasser og et LMS i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Marka helse og omsorgssenter avd. 1 og 2 rehabiliteres. Det bygges et nytt servicebygg med kontorer, dagsenter, kantine/ kafé og 24 omsorgsboliger. Skjervum helse og omsorgssenter selges. Alternativ 2: Helsehus etableres i Gran sentrum med et sykehjem med 60 sengeplasser, et IMA med 20 plasser og et LMS i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Marka helse og omsorgssenter avd. 1 og 2rehabiliteres. Det bygges et nytt servicebygg med kontorer, dagsenter, kantine/ kafé og 24 omsorgsboliger. Skjervum helse og omsorgssenter bygges om til omsorgsboliger. Den reviderte handlingsplanen gir, sammen med fremtidsbildene, en oversikt og redegjørelse for hvordan de fremtidige byggeprosjekter og gjensidig avhengigheter kan komme til å se ut. Omstillingen fra en institusjonsorientert til en hjemmetjenesteorientert kommune er i gang. I tråd med tidligere vedtak i «Opptur», gjennomgangen fra Agenda Kaupang og Samhandlingsreformens føringer. Pasientene skal behandles på laveste effektive nivå, det vil si ha tjenester nærmere der folk bor. For å kunne realisere dette må det være en økning av ressurser til hjemmetjenesten. Helse og omsorg skal satse på hverdagsrehabilitering. Dersom noen får en eller annen form for funksjonssvikt, settes det inn ekstra ressurser i tidlig fase. Det gir større sannsynlighet for at personen blir raskere rehabilitert. Kanskje unngår en at sykdomsbildet forverrer seg og vedkommende vil ha behov for en sykehjemsplass. For å kunne gi en god kvalitet på den tjenesten er det helt nødvendig at den faglige kompetansen er på plass. Oppfølging av kompetanseplanen blir dermed avgjørende for det videre arbeidet. Saksutredning Bakgrunn for saken Handlingsplanen for fremtidens omsorgstjenester i Gran kommune ble vedtatt i kommunestyret den 18. juni Den ble revidert i 2011 og er nå gjenstand for ny revidering på bakgrunn av endringer under Samhandlingsreformen, nye vedtak og gjennomførte tiltak. I sak 91/13 den 20. juni om Helsehus med sykehjem og LMS i Gran, vedtok kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtar som prinsipp at planlagt nytt sykehjem skal bygges i Gran sentrum i nærheten av nytt helsehus forutsatt at reguleringsplan godkjennes. 2. Kommunestyret, vedtar med henvisning til føringene i vedtak i k sak 4/13, videre å inngå interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om en intermediæravdeling (IMA) samlokalisert med sykehjemmet. Intermediæravdelingen opprettes med 20 plasser hvor av Lunner kommune disponerer 7 plasser. Forslag til IS avtale med nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av Dersom Lunner kommune sier nei til samarbeid, reduseres kapasiteten tilsvarende, og enheten drives som IMA av og for Gran alene. 3. Kommunestyret vedtar endelig omfang og investeringsramme etter at detaljprosjektering er gjennomført. Detaljprosjekteringen tar utgangspunkt i skissen i rapporten «Helsehus i Gran», herunder areal for framtidige spesialisthelsetjenester (Sykehuset Innlandet), og de investeringsrammer som ligger for helse og omsorg i trepartsamarbeidets rapport og gjeldende budsjett og økonomiplan. 4. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en mer detaljert beskrivelse av hvordan øvrige byggeplaner innenfor helse og omsorg («handlingsplan Opptur» og trepartsamarbeidets investeringsplan) kan tenkes tilpasset vedtaket over. Beskrivelsen legges 20

21 fram som sak i kommunestyrets septembermøte Kommunestyret vedtar at det igangsettes utredningsarbeid for ytterligere interkommunalt samarbeid om helse og omsorgstjenester i Lunner og Gran kommuner slik det er beskrevet i mandatene for underprosjektgrupper i rapporten «Helsehus i Gran» (vedlegg 4, s 52 ff). Prosjektkostnader fortsettes dekket innenfor ordinær driftsramme. Vedtakets punkt 4. er selve bakgrunnen for denne saken, da vedtak om bygging av sykehjem i tilknytning til Helsehus med LMS og IMA får konsekvenser for den videre nybygging og ombygging av eksisterende sykehjem m.m., jfr. eksisterende planer og vedtak. Konsekvenser Lover og forskrifter Helse og omsorgstjenesteloven Samhandlingsreformen Eksisterende planer Handlingsplan for fremtidens omsorgstjenester i Gran kommune «Opptur» , revidert i Gjeldende vedtak K sak 64/09 K sak 93/11 K sak 91/13 Økonomi Viser til vedtak 3 i sak 91/13: Kommunestyret vedtar endelig omfang og investeringsramme etter at detaljprosjektering er gjennomført. Detaljprosjekteringen tar utgangspunkt i skissen i rapporten «Helsehus i Gran», herunder areal for framtidige spesialisthelsetjenester (Sykehuset Innlandet), og de investeringsrammer som ligger for helse og omsorg i trepartsamarbeidets rapport og gjeldende budsjett og økonomiplan. Bemanning Det vil i stor grad benyttes den bemanningen en har pr. i dag. Bemanningen i Helsehusets avdelinger vil bli overført fra dagens sykehjemsavdelinger, dog styrket i forhold til spesielle funksjoner. Personalet fra Skjervum HO og delvis fra Marka HO vil få nye arbeidsplasser. Det vektlegges at den enkelte får komme med ønsker knyttet til ny arbeidsplass og at behovene ved de nye avdelingene blir dekket opp. Dette vil i første omgang ivaretas ved interne utlysninger. Det vil være behov for flere sykepleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, og arbeidet med å få flere ansatte til å ta utdanning vil følges opp. Det arbeides også for å differensiere oppgavene man i dag har ved en pleieavdeling; det er viktig at fagressursene blir brukt på best mulig måte. Dette betyr at man oppretter assistentstillinger, som ivaretar arbeidsoppgaver som ikke er direkte pasientrettede. Assistentene vil få ansvar for praktiske oppgaver som kjøkken, skyllerom, lager, rengjøring m.m. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Ja 21

22 Vurdering/alternative løsninger Når det ble fattet vedtak den 20. juni om samlokalisering av det ene sykehjemmet med LMS og IMA i Gran sentrum danner dette grunnlaget for et utredningsarbeid som vil bli avsluttet med kommunestyrevedtak som gir endringer av tidligere planer og lokalisering av den fremtidige driften. Som figuren illustrerer har prosjekt 949, Helsehus med sykehjem og LMS i Gran, anbefalt at sykehjemmet i Gran realiseres med 60 enheter i tillegg til de 20 sengene IMA. Barrierevaskeriet er tidligere vedtatt samlokalisert med det nye sykehjemmet. Det nye Helsehuset vil også være i behov for et eget kjøkken. Dagsenter er lagt til enheten for å ivareta inneliggende, men også hjemmeboende brukere i området. (Viser til k sak 91/13). Om fremtidig løsning blir slik, avhenger av detaljprosjekteringene og de valg kommunestyret bør når byggesakene kommer til politisk behandling. I vedlegg om «fremtidsbilder» er det skissert dagens organisering av institusjonstjeneste og de to alternative forslag til fremtidens organisering av institusjonstjenestene. Bygningsmessige forhold ved sykehjemmene i Gran (fra Sluttrapport Helsehus i Gran 949, kap 3.1.2) Når det gjelder bygningsmessige forhold innenfor institusjonstjenesten har kommunen store utfordringer knyttet til dette. Begge sykehjemmene består av til dels eldre bygningsmasse som ikke tilfredsstiller dagens standard for sykehjem. Skjervum HO ble bygget i 1974, og bygningsmassen vil ved videre bruk kreve betydelige oppgraderinger. En av de viktigste årsakene til dette er hvordan våtrommene er plassert, og begrensningen av disse. Ved Marka HO er det den eldste delen og avdeling 3 som ikke tilfredsstiller dagens standard for sykehjem. Det vil trolig heller ikke være mulig å oppgradere denne delen av bygningsmassen til moderne standard. Dette baserer seg på størrelse på rom, plassering av lintøy og skyllerom, smale ganger og dører osv. Sengeavdelingen er bygd som aldershjem i Avdelingen er fordelt på tre etasjer, med et sentralt rom som skyllerom kun i en av etasjene. Gamlebygget ved Marka HO, satt opp i 1947, ble etter Opptur prosjektet vedtatt revet, men dette er ikke gjennomført, da alternative lokaler ikke har vært realisert. Planene i Opptur for sengeavdelingen ved avdeling 3 var en ombygging til omsorgsboliger. Avdeling 1 og 2 er oppført i 1986, og er bygget som sykehjem, og mer tilpasset dagens drift. Likevel må det påpekes at badene i disse avdelingene er for små i forhold til dagens standard for moderne sykehjemsdrift. I 2. etasje på Marka HOs eldste bygg har hjemmetjenesten sine lokaler. Det er gamle pasientrom som, etter små endringer, er gjort om til kontorer. Det er trangt og lite egnet til aktuell bruk. Ved Skjervum HO har hjemmetjenesten mer tilpassede lokaler. Kjøkkenet ved Marka HO er ikke optimalt tilpasset produksjonen av mat for hjemmeboende. Dette er en plasskrevende produksjon, og kapasiteten er for liten til å få til en optimal produksjonslinje for kok/kjøl. 22

23 Plassering av lagerrom er ved begge sykehjem ikke tilpasset kravet om å skille rent og urent, man får krysssoner. Barrierevaskeriet for Skjervum og Marka HO er lokalisert i underetasjen i den eldste delen ved Marka HO. Lokalene er svært uegnet for denne typen drift. Det er flere trappesatser som må forseres ved forflytning mellom ulike ledd i produksjonslinjen. Lokalene er trange og små, og fordelt over flere rom, noe som gjør det tungvint å håndtere traller. Kapasiteten ved garderobeanleggene ved begge sykehjem er ikke tilpasset det antall medarbeidere som til enhver tid er på jobb. Dette gjelder i særlig grad for mannlige medarbeidere. Skjervum ble bygget som sykehjem i Det ble senere satt opp et tilbygg disponert og eid av Fylkeskommunen som et døgnbemannet DPS (Distrikts psykiatrisk senter) for Hadeland. Da DPS enheten ble lagt ned fikk etter hvert Gran kommune mulighet til å kjøpe avdelingen og etablerte der to enheter; Trygghetsavdelingen med 11 avlastningsplasser og Barneavlastningen med inntil 7 brukere om gangen. På Skjervum er det to pasientrom pr. bad. Det gir utfordringer i forhold til hygieniske prinsipper og rutiner for renhold. I Sluttrapporten for Helsehus i Gran prosjekt 949 ligger det en forutsetning for kostnaden at Skjervum helse og omsorgssenter selges. Bakgrunnen for dette er at kostnadene ved å omgjøre bygningen til omsorgsboliger er for kostnadskrevende. Når sykehjemmet flyttes til Gran sentrum vil en heller ikke ha samme synergi og samhandlingseffekt med de andre enhetene ved sykehjemmet. I tillegg har Agenda Kaupangs gjennomgang synliggjort et økende behov for å samlokalisere hjemmetjenesten for hele Gran kommune i en enhet for bedre utnyttelse av de faglige ressursene. Hjemmetjenesten kan eventuelt samlokaliseres på Rådhuset. Da vil hjemmetjenesten flytte ut av lokalene på Skjervum helse og omsorgssenter og vil dermed ikke lenger ha en base for heldøgns bemanning av omsorgsboligene der. Det er pr. i dag 50 sengeplasser på sykehjemsavdelingene på Skjervum og 11 plasser på Trygghetsavdelingen. Det er lagt opp til at det opprettes 60 sengeplasser i nytt bygg i Gran sentrum. Alle sykehjemsplasser på Skjervum blir dermed ivaretatt. Trygghetsavdelingen kan flytte over fra Skjervum til Marka når korttidsavdelingen på avd. 2 på Marka helse og omsorgssenter, inkl. døgnenhet for kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud, totalt 13 plasser, blir overført til den interkommunale intermediæravdelingen (IMA) i det nye helsehuset. Barneavlastningen på Skjervum vil da bli den gjenværende tjenesten. Ved samlokalisering av flere barneskoler og eventuelt bygging av større barnehageenheter, kan en vurdere å bygge om til barneavlastning i ledige lokaler. Ved å benytte en skole, eller en barnehage vil de ønskede uteområdene bli ivaretatt. Kostandene ved ombygging til bolig er ikke beregnet på nåværende tidspunkt men må prosjekteres nærmere. Totalt vil dette gi en sengekapasitet på Marka på 60 plasser og det nye sykehjemmet med 73 (inkl. IMA), til sammen 133 plasser. I tillegg benytter Gran kommune 18 langtidsplasser på Granhøi alderspensjonat. Denne kontrakten er en langtidskontrakt. Realiseres dette eller tilsvarende, vil fortsatt andelen institusjonsplasser for aldersgruppen over 80 år ligge over landsgjennomsnittet. Det er fremdeles et alternativ å beholde Skjervum helse og omsorgssenter og bygge om til omsorgsboliger, men dette er et kostnadsspørsmål som vurderes av SG arkitektur til ikke å være lønnsomt for kommunen. Ved at sykehjemsavdelingene omgjøres til omsorgsboliger som tiltenkt i «Opptur», kan Trygghetsavdelingen og Skjervumshagan (barneavlastningen) beholdes der. Dette vil påvirke driftskostnadene, da det må settes inn egne nattevakter og øke bemanningen på Trygghetsavdelingen slik at den i tillegg drifter omsorgsboligene som døgnbemannede enheter. Dermed vil det være mulig å opprettholde flere sykehjemsplasser, da Trygghetsavdelingen ikke flytter over til Marka helse og omsorgssenter. 23

24 Totalt vil dette gi en sengekapasitet på Skjervum på 11 plasser, Marka på 60 plasser og det nye sykehjemmet med 73 plasser (inkl. IMA), til sammen 144 plasser. Marka helse og omsorgssenter må pusses opp og det planlegges for at den eldste delen på Marka skal rives. Der bør det bygges opp igjen et servicebygg med omsorgsboliger. Servicebygget bør inneholde et dagsenter som vil ha tilbud til sykehjemspasientene, pasienter i nærliggende områder på Marka og Markadompa, samt for de nye omsorgsboligene som bygges i etasjene over servicebygget. Avdeling 3 kan også bygges om til omsorgsleiligheter. I Servicebygget vil det for uten dagsenter med kantine/kafétilbud, huse en administrasjonsfløy, legekontor, frisør og fotpleie, samt omsorgsboliger for mennesker med behov for heldøgns omsorgstjeneste. Omsorgsboliger med og uten bemanning Prosjektrapporten med «Handlingsplan for fremtidas omsorgstjenester i Gran» vektla i stor grad at, dersom kommunen skal sørge for fremtidig behov, må tjenesten dreies til en mer hjemmebasert tjeneste enn en institusjonsbasert tjeneste. «LEON» prinsippet ble lagt til grunn for fremtidige tjenester, hvor brukerne skulle få tjeneste på lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON). Rapporten med handlingsplan tok innover seg den mer spesialiserte tjenesten som etter hvert ville komme ut til kommunene. Det hele ble illustrert med historien om «Mari i Moen» som i rapporten får sine tjenester lokalt i kommunen i det nye Helsehuset. Tjenesten utføres både i forkant og i etterkant av sykehusinnleggelse og ivaretar Mari på en bedre måte. Det gis nå mer hjemmetjenester enn institusjonstjenester. Den ønskede dreiningen til mer hjemmetjenestebasert omsorg er dermed i full gang. «Opptur» og Samhandlingsreformen tilsier at det totale antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorg må øke. Dette må gjøres for å imøtekomme det økende behovet da det i Gran fra 2020 vil bli flere eldre over 80. En kapasitet på 133 sykehjemsplasser i egen regi og 18 aldershjemsplasser gir en god dekningsgrad for de over 80 i Gran kommune. Det er i samsvar med Handlingsplanen i «Opptur» blitt bygget flere omsorgsboliger. I Nordre Ålsveg er det bygd 8 nye enheter slik at det i dag er 11 enheter som har heldøgns tjeneste. I Haugsbakken er det bygd et nytt psykisk helsesenter hvor det i dag er heldøgns bemanning til 7 i tillegg til de 8 som stod der også tidligere, 15 enheter. Det er knyttet et eget dagsenter til enheten i Haugsbakken. Det prosjekteres nå 24 nye omsorgsboliger med heldøgns tjeneste i Markadompa. Det kommer som egen politisk sak høsten Rådmannen legger til grunn at omsorgsboliger bør bygges i umiddelbar nærhet til Marka HO og Gran nye sykehjem for å sikre best mulig ressursutnyttelse og stordriftsfordel. Det vil være kort vei til dagsenter, treningslokaler og mulighet for felles matservering, noe som reduserer behovet for transport og personalressurser. På Marka HO bør det bygges et nytt servicebygg som huser omsorgsboliger med heldøgns tjeneste. Dagsenteret med kantine/kafétilbud vil gi nødvendig tilbud til så vel de som bor på sykehjemmet til hjemmeboende i nærområdet. Ved bygging av det nye Helsehuset i Gran sentrum, med sykehjem, LMS og IMA, vil det være naturlig at det bygges omsorgsboliger i nærhet til det nye senteret. Når det bygges ut, er avhengig av når helsehusprosjektet er ferdigstilt og om det er tilgjengelige tomteareal til salgs. Det er tatt hensyn til dette i den pågående endringen av reguleringsplanen for området rundt det nye Helsehuset. Nærhet til offentlige kommunikasjonsmidler vil være viktig for både pasienter, brukere, pårørende og ansatte. Dette er viktig aspekt som må vurderes både for institusjonene men også for omsorgsboligene. Også for omsorgsboliger må planer og utviklingsskisser tilpasses de vedtak som kommunestyret fatter om IMA/sykehjem i Gran sentrum. 24

25 Kompetanse Det er et klart behov for økt kompetanse i kommunehelsetjenesten. Det trengs flere ansatte med høyskoleutdanning og fagutdanning, samt at flere tar videreutdanning. Kommunen ønsker dessuten å kvalitetssikre kompetansen hos assistenter og hjemmehjelpere for å ivareta den faglige forsvarligheten og i varetagelse av grunnleggende rettssikkerhet. Kursing og oppfølging av alle ansatte blir vesentlig. Redusert andel ufaglært arbeidskraft vil gi en økt andel arbeidskraft med fagutdanning eller høyskoleutdanning. KOSTRA tallene viser at Gran kommune sin andel av høyskoleutdannet personell i brukerrettede tjenester er lavere enn for kommuner vi kan sammenligne oss med. En dreining av andelen årsverk mot en høyere dekningsgrad av høyskoleutdannet personell vil være en helt nødvendig utvikling for å møte fremtidens behov. Hverdagsrehabilitering Helse og omsorg har valgt å satse på Hverdagsrehabilitering som metode for tidlig innsats hos hjemmeboende. Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, er faglige pådrivere og står for opplæring av personalet i hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Innsatsteamet og hjemmesykepleien vil sammen arbeide med denne metoden for å sikre at den enkelte bruker kan leve lengst mulig i eget liv. Kommunikasjons og informasjonstiltak Det utarbeides en egen kommunikasjons og informasjonsstrategi for den reviderte handlingsplanen. Dato:15 August 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Skjematisk omlegging 2013.pdf Revidert handlingsplan Opptur 25

26 107/13 Reguleringsplan for Markadompa Sluttbehandling Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Markadompa Saksbehandler Solveig Brekke Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Kommunestyret /13 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 32/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Wenche Strand (Ap) Rune Meier (H) Kommunalsjef Leif Arne Vesteraas Utvalgsleder Tine Øverlier (Ap) Ole Jacob Rognstad (Ap) Wenche Strand (Ap): «Nytt punkt 3 under 5: Bygninger med omsorgsboliger over flere plan, skal oppføres med heis.» Votering Ved votering over forslaget fra Wenche Strand (Ap), ble forslaget enstemmig vedtatt. Ved votering ble innstillingen med den vedtatte endringen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Planutvalget i Gran kommune vedtar at forslag til reguleringsplan for Markadompa, med plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert , legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i henhold til plan og bygningslovens 12 10, med endring vedtatt i møte i planutvalget Før offentlig ettersyn og utsendelse på høring skal plandokumentene justeres på følgende punkter: Påskrift vedr. arealformål på plankart må samsvare med betegnelse i tegnforklaring og i reguleringsbestemmelser. Det må tas inn reguleringsbestemmelse om kulturminner: Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. Lov om Kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for vurdering av verneverdi og evt. vilkår for gjennomføring av tiltaket. Det må tas inn reguleringsbestemmelse om plassering og utforming av bebyggelse: Bebyggelsen skal ha plassering, utforming og materialbruk slik at den framstår harmonisk i samspill med eksisterende bebyggelse. 26

27 Reguleringsbestemmelsene 2 pkt. 4 må suppleres med minimum/maksimum takvinkel. I reguleringsbestemmelsene 2 pkt. 7 endres minste totale uteoppholdsareal til 50 m 2 pr. boenhet (medberegnet balkonger). I reguleringsbestemmelsene tas følgende inn under 5 om tilgjengelighet: I evt. bygninger uten heis skal alle boenheter på bygningens inngangsplan utformes med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og med tilgjengelighet i.h.t. TEK10 kapittel 12. Bygninger med omsorgsboliger over flere plan, skal oppføres med heis. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: I henhold til plan og bygningslovens godkjenner Gran kommune reguleringsplan for Markadompa, med plankart og planbeskrivelse datert samt reguleringsbestemmelser datert og revidert Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Vedlegg Plankart datert Planbeskrivelse datert Reguleringsbestemmelser datert og revidert Vedlagt Ja Ja Ja Oppsummering Reguleringsplan for Markadompa omfatter et område nord på Marka boligfelt i Brandbu, som har vært regulert til konsentrert boligbebyggelse, men ikke har blitt bebygd. Det foreslås nå regulert til kombinert formål bolig/tjenesteyting. Gran kommune er forslagsstiller og intensjonen er å bygge tre lavblokker med 24 omsorgsboliger og noe areal med funksjoner for ansatte. Planforslaget har vært til offentlig ettersyn/høring. Det har ikke innkommet vesentlige merknader, og planen anbefales godkjent. Saksutredning Bakgrunn for saken 27

28 Det ble i oktober 2011 varslet oppstart av arbeid med detaljregulering for endring av en del av reguleringsplanen for Marka som er regulert til konsentrert småhusbebyggelse. Det gjelder en del av eiendommen 109/35, som er eid av Gran kommune. Kommunen må skaffe bolig til beboere med varierende grad av omsorgsbehov. Hensikten med planen er derfor å tilrettelegge for fleksibilitet ved å regulere til kombinert formål bolig/tjenesteyting. Beliggenheten er m fra Marka helse og omsorgssenter. Pila på kartet til høyre viser plassering i Gran kommune. Konsekvenser Lover og forskrifter Saken behandles i.h.t. Plan og bygningslovens kapittel 12 Reguleringsplan. Planforslaget er vurdert i forhold til Konsekvensutredningsforskriftens 3 og 4. Planforslaget omfatter ikke tiltak nevnt i vedlegg 1 eller 2 og er dermed ikke konsekvensutredningspliktig. Kommunen har vurdert at planen ikke vil påvirke truet, nær truet eller verdifullt naturmangfold, jf Naturmangfoldlovens 7. Det er derfor ikke nødvendig å foreta vurderinger etter prinsippene i Naturmangfoldlovens Eksisterende planer Reguleringsplan for Marka, vedtatt Plassering av planområdet «Markadompa» i gjeldende reguleringsplan for Marka. Planområdet omfatter felt B3 og B4 i gjeldende plan, og har atkomst fra vegen Markadompa. Gran kommune eier området. Gjeldende vedtak Planutvalget gjorde følgende enstemmige vedtak i sak 29/13 i møte : 1. Planutvalget i Gran kommune vedtar at forslag til reguleringsplan for Markadompa, med plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert , legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i henhold til plan og bygningslovens

29 2. Før offentlig ettersyn og utsendelse på høring skal plandokumentene justeres på følgende punkter: Påskrift vedr. arealformål på plankart må samsvare med betegnelse i tegnforklaring og i reguleringsbestemmelser. Det må tas inn reguleringsbestemmelse om kulturminner: Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. Lov om Kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for vurdering av verneverdi og evt. vilkår for gjennomføring av tiltaket. Det må tas inn reguleringsbestemmelse om plassering og utforming av bebyggelse: Bebyggelsen skal ha plassering, utforming og materialbruk slik at den framstår harmonisk i samspill med eksisterende bebyggelse. Reguleringsbestemmelsene 2 pkt. 4 må suppleres med minimum/maksimum takvinkel. I reguleringsbestemmelsene 2 pkt. 7 endres minste totale uteoppholdsareal til 50 m 2 pr. boenhet (medberegnet balkonger). I reguleringsbestemmelsene tas følgende inn under 5 om tilgjengelighet: I evt. bygninger uten heis skal alle boenheter på bygningens inngangsplan utformes med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og med tilgjengelighet i.h.t. TEK10 kapittel 12. Økonomi Ingen relevans m.h.t. behandling av reguleringsplanen, men vedtatt plan legger til rette for en utbygging som berører kommunens økonomi. Bemanning Ingen 29

30 Forslag til reguleringsplan for Markadompa Planforslaget innebærer en endring av gjeldende plan med hensyn til: Det åpnes for Tjenesteyting, som innebærer at det kan bygges boliger med større behov for ansatt personale enn i vanlige omsorgsboliger. Det kan bygges med noe høyere utnyttelse. Det åpnes for en mulig mønehøyde på ca. 11 meter. I gjeldende plan er det satt maksimalt 1,5 etasjer på bygningene, som normalt ikke ville overskride 8 9 meter. Planområdet har Marka barnehage som nærmeste nabo i øst og like bortenfor barnehagen ligger Marka helse og omsorgssenter. Det er ca. 1,5 km til Brandbu sentrum. Planen legger opp til grøntarealer og felles uteoppholdsarealer som tilfredsstiller retningslinjene for universell utforming og brukbarhet for flere aldersgrupper. 30

31 Illustrasjonsplan som viser foreløpig planlagt prosjekt Gran kommune ønsker å bygge 3 lavblokker med 24 boenheter og noe areal med funksjoner for ansatte. Det er planlagt at 8 av boenhetene skal ha heldøgns bemanning. De øvrige 16 boenhetene skal ha stor fleksibilitet for å dekke alle brukergrupper. Foreløpig planlagt prosjekt er i 2 plan og med en grad av utnytting på % BYA i underkant av 30 %. Nedenfor gjengis revidert forslag til reguleringsbestemmelser for Markadompa (revidert ) REGULERINGSFORMÅL Området som er regulert er innenfor den reguleringsgrense som er vist på plankartet. Området reguleres til følgende formål, jf Pbl 12 5: 1 Bebyggelse og anlegg Bolig/ offentlig tjenesteyting 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg 1 FELLESBESTEMMELSER 1 Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG 31

32 KOMBINERT FORMÅL BOLIG/ OFFENTLIG TJENESTEYTING 1 Formål. På området kan det oppføres bebyggelse for bolig og offentlig tjenesteyting. 2 Tomteutnyttelse. Maksimalt tillatt bebygd areal på område 1 er 35 % Maksimalt tillatt bebygd areal på område 2 er 35 % Inkludert i beregning av grad av utnytting skal det tas med 18 m 2 pr ordinære parkeringsplass og 25 m 2 pr plass tilpasset bevegelseshemmede. Parkeringsplasser under bygning eller terreng skal ikke tas med i beregning av % BYA. 3 Byggegrense. Byggegrenser er vist på reguleringskartet. Uteboder og tilsvarende kan legges inntil 3 meter fra regulert veggrunn i Markadompa forutsatt at nødvendige siktlinjer ivaretas. 4 Byggehøyder. Det skal være saltak. Maksimal mønehøyde skal være C+245. Takvinkel skal være mellom 27 og 35 grader. 5 Parkering. Det skal etableres 1 parkeringsplass pr boenhet opp til 60 m 2 og 1,5 parkeringsplasser for boenheter over 60 m 2 BRA. Hver 5. parkeringsplass skal være tilpasset bevegelseshemmede. Parkering tilpasset bevegelseshemmede skal opparbeides iht. TEK Støy. Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn L den 55 db på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalnivå i nattperioden (23 07) ikke overstige L 5AF 70 db. 7 Utearealer. Utforming, bruk og behandling av ubebygd areal i byggeområdet skal være dokumentert ved utomhuspian som framlegges ved byggesøknad. Felles uteoppholdsareal skal innbefatte lekeplass. Universell utforming skal legges til grunn for utforming av felles uteoppholdsarealer. Det skal anlegges uteoppholdsareal som følger: Minste totale uteoppholdsareal skal være 50 m 2 pr. boenhet (medberegnet balkonger). 8 Plassering og utforming av bebyggelse. Bebyggelsen skal ha plassering, utforming og materialbruk slik at den fremstår harmonisk i samspill med eksisterende bebyggelse. 3 VEG 1 Formål. 32

33 Vegformål vist på plankartet, skal benyttes for adkomst til bebyggelsen og forbindelse til g/s veg i øst. Vegen er offentlig. 2 Utforming. Vegen skal utformes i henhold til kravene for adkomstveg A2 i Vegvesenets håndbok 018. Vegen skal dekke behovet for kjøreadkomst og for gang og sykkeltrafikk. 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 1 Teknisk infrastruktur, herunder veg, vann og avløp, må være detaljprosjektert og godkjent av kommunen før det gis igangsettingstillatelse. 2 Utomhusplan i målestokk 1:500 må utarbeides som en del av rammesøknaden. 3 Felles uteoppholdsareal, inkludert lekeplass, skal være ferdigstilt og godkjent av kommunen før brukstillatelse for boliger kan gis. 4 Eventuelle lokale støyskjermingstiltak skal være gjennomført før brukstillatelse for boliger kan gis. 5 TILGJENGELIGHET UNIVERSELL UTFORMING 1 Det skal legges vekt på universell utforming. Allment tilgjengelige anlegg skal utformes slik at de kan benyttes på like vilkår av så mange som mulig. 2 I eventuelle bygninger uten heis skal alle boenhetene på bygningens inngangsplan utformes med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og med tilgjengelighet i henhold til TEK 10 kapittel KULTURMINNER 1 Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. Lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for vurdering av verneverdi og evt. vilkår for gjennomføring av tiltaket. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Uttalelser i.f.m. offentlig ettersyn med kommentarer om evt. revisjon av planforslaget: Avsender Mottatt Uttalelse Kommentar Statens vegvesen Ingen merknader til planforslaget ut fra Ingen revisjon av (SVV) sine fag og ansvarsområder. planforslaget på grunnlag av uttalelsen. 33

34 Oppland fylkeskommune Uttaler at planforslaget synes godt gjennomarbeidet og at merknader ved varsel om oppstart er godt ivaretatt. Ingen revisjon av planforslaget på grunnlag av uttalelsen. Fylkesmannen i Oppland Det påpekes at området ligger innenfor nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde Tingelstadhøgda Røykenvik, men mener planforslaget legger til rette for at bebyggelse kan tilpasses på en god måte. Det påpekes som positivt at det legges opp til bygg med passivhusstandard. Det påpekes at planforslaget virker godt gjennomarbeidet og på en god måte imøtekommer prinsippene som påvirker god folkehelse og universell utforming. Det anbefales at parkeringsplasser for bevegelseshemmede legges nærmest mulig hovedinngang og at alle bygg får trafikksikker tilgjengelighet. Uttalelsen medfører ingen revisjon av planforslaget. Detaljert utforming av bebyggelsen avklares gjennom byggesaksbehandligen. Vurdering/alternative løsninger Planområdet er relativt nært Brandbu sentrum, nær både Marka barnehage og Marka helse og omsorgssenter og det eies av Gran kommune. Det har vært regulert til konsentrert boligbebyggelse, men har ligget ubebygd helt siden Marka boligfelt ble opparbeidet. Beliggenheten og at det allerede er regulert til forholdsvis høy utnytting, gjør det svært egnet til bygging av boliger for personer med varierende grad av hjelpebehov. Det vises til saksframlegg i Planutvalgets sak 29/13 i møte for ytterligere utdyping av Rådmannens vurdering av planforslaget. Planforslaget ble endret i.h.t. Planutvalgets vedtak i sak 29/13 i møte I tillegg har forslagsstiller på eget initiativ tilføyd rekkefølgebestemmelser om at felles uteoppholdsareal (inkl. lekeplass) og evt. lokale støyskjermingstiltak, skal være ferdigstilt før brukstillatelse for boliger kan gis. Planforslaget med endringer som nevnt ovenfor, har vært til offentlig ettersyn og på høring med merknadsfrist Ingen av innkomne uttalelser tilsier at planforslaget bør endres. Rådmannen anbefaler på dette grunnlag at reguleringsplanen godkjennes i henhold til plan og bygningslovens Kommunikasjons og informasjonstiltak Endelig vedtak i Gran kommunestyre kunngjøres i avisen Hadeland og på Gran kommunes hjemmeside. Dato:12 August 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak 34

35 Plankart pdf Planbeskrivelse pdf Reguleringsbestemm elser Markadompa rev 35

36 108/13 Reguleringsplan for Hovslia Sluttbehandling Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Hovslia Saksbehandler Solveig Brekke Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Kommunestyret /13 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 33/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Rune Meier (H) Gunnar Schulz (Frp) Utvalgsleder Tine Øverlier (Ap) Anne Margrethe Knarud (Sp) Kommunalsjef Leif Arne Vesteraas Ole Jacob Rognstad (Ap) Ole Dæhlen (V) Wenche Strand (Ap) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. I henhold til plan og bygningslovens godkjenner Gran kommune reguleringsplan for Hovslia, med plankart datert , reguleringsbestemmelser datert og revidert samt planbeskrivelse revidert Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. 2. Det må være inngått utbyggingsavtale for området før det kan gis rammetillatelse for utbygging. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. I henhold til plan og bygningslovens godkjenner Gran kommune reguleringsplan for Hovslia, med plankart datert , reguleringsbestemmelser datert og revidert samt planbeskrivelse revidert Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. 36

37 2. Det må være inngått utbyggingsavtale for området før det kan gis rammetillatelse for utbygging. Vedlegg Plankart til høring, datert Reguleringsbestemmelser datert og revidert Planbeskrivelse til høring, revidert Planbeskrivelsens vedlegg 3 11 Vedlagt Ja Ja Ja Ja Oppsummering Reguleringsplan for Hovslia omfatter den tidligere tomta til Møller bil og områdene østover til Øvre Hovsgutua. Grunnlaget for planforslaget er et prosjekt med 146 boenheter fordelt på totalt fem blokker og tre punkthus. I første etasje ut mot Miljøgata legges det opp til næringsbebyggelse som forretning, servering etc. All parkering og varelevering er planlagt under bakkenivå. Planforslaget har vært til offentlig ettersyn/høring. Det har innkommet noen merknader til planforslaget, som har medført enkelte justeringer av reguleringsbestemmelsene. Endringene er imidlertid ikke så vesentlige at planforslaget bør legges til nytt offentlig ettersyn, og planen anbefales godkjent. Saksutredning Bakgrunn for saken Det ble i april 2012 varslet oppstart av privat reguleringsplanarbeid for området mellom Miljøgata/Oslolinna, Hovsgutua, Øvre Hovsgutua og Skolelia. Den største av eiendommene i området er branntomta etter bilforretningen Møller bil. De bebygde tomtene har i dag adresse Hovsgutua 9, 11, 13, 21, 25, 27, 29 og Øvre Hovsgutua 61. De er bebygd med småhus, og ligger i sentrum av Gran, i lia øst for Oslolinna/Miljøgate Gran. Formålet med planen er å tilrettelegge for kombinert formål bolig/forretning med mulighet for servering, i vestre del av området og boligbebyggelse i østre del. Forslagstiller ønsker å rive gjenværende bygningsmasse på egne eiendommer for å oppføre næringslokaler og boliger. Forslagsstiller har angitt følgende målsetting for planforslaget: Regulere området til forretnings og boligformål. Tilrettelegge for god forretningsdrift og et godt bomiljø. Sikre tilgjengelighet for alle både inne og ute så langt terrenget tillater dette. Sikre en god tilpasning mellom ny bebyggelse og tilliggende boligområder. 37

38 Det blå merket viser plassering i Gran. Hovslia er avgrenset av vegene Miljøgata/Oslolinna i vest, Hovsgutua i nord, Øvre Hovsgutua i øst og Skolelia i sør. Konsekvenser Lover og forskrifter Saken behandles i.h.t. Plan og bygningslovens kapittel 12 Reguleringsplan. Planforslaget er vurdert i forhold til Konsekvensutredningsforskriftens 3 og 4. Planforslaget omfatter ikke tiltak nevnt i vedlegg 1 eller 2 og er dermed ikke konsekvensutredningspliktig. Kommunen har vurdert at planen ikke vil påvirke truet, nær truet eller verdifullt naturmangfold, jf Naturmangfoldlovens 7. Det er derfor ikke nødvendig å foreta vurderinger etter prinsippene i Naturmangfoldlovens Eksisterende planer Kommunedelplan for Gran sentrum, vedtatt Reguleringsplan for Hadeland videregående skole, vedtatt Reguleringsplan for Miljøgate Gran, vedtatt

39 Utsnitt av kommuneplanens arealdel i området Gran sentrum. Området Hovslia er på ca. 23 dekar og markert med rød avgrensning. Gjeldende plan for området er Kommunedelplan for Gran sentrum, vedtatt / Området er i kommunedelplanen avsatt til boliger/bybebyggelse i vest og boliger i øst. Kommunedelplanen er nå under revidering, men det foreslås ikke endringer for denne delen av planen. Gjeldende vedtak Planutvalget gjorde følgende enstemmige vedtak i sak 25/13 i møte : 1. Forslag til reguleringsplan for Hovslia, med plankart datert , reguleringsbestemmelser datert og planbeskrivelse datert , legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i henhold til plan og bygningslovens og Før offentlig ettersyn og utsendelse på høring skal plandokumentene justeres på følgende punkter: Reguleringsbestemmelsenes beskrivelse av hvilket område de gjelder for. Reguleringsbestemmelsene må inneholde konkrete parkeringskrav ikke bare henvise til Kommunedelplanen. Grad av utnyttelse og byggehøyder må synliggjøres på plankart og/eller reguleringsbestemmelser. For grad av utnytting skal det brukes skrivemåte i samsvar med beregningsmåten som er valgt (jfr. TEK10 kap. 5). Byggehøyde skal oppgis som kotehøyde). Fjerne skråskravur for planområde og påskrift «RpOmråde». Målsetting av byggegrenser og vegbredder må påføres plankartet. Planbeskrivelse m/vedlegg bør være et sammenhengende dokument i et filformat og med en størrelse som er muliggjør å distribuere på en enkel måte. Det må være samsvar mellom planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser. 3. Gran kommune vil ta forbehold om at en innen sluttbehandling av planen vil komme tilbake til utforming av rekkefølgebestemmelser med hensyn til utbyggingsrekkefølge og breddeutvidelse og fortau langs Hovsgutua. 39

40 Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Uttalelser i.f.m. offentlig ettersyn med kommentarer om evt. revisjon av planforslaget: Avsender Mottatt Uttalelse Kommentar Statens vegvesen (SVV) SVV uttaler at de savner en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer på ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. De anbefaler at støyfaglig utredning blir gjennomført før sluttbehandlingen av planen, og at aktuelle avbøtende tiltak innarbeides i reguleringsplanen. Hvis anbefalingen ikke etterkommes må det settes krav om at det i forbindelse med byggesak legges fram støyfaglig utredning som dokumenterer støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (hvor det ikke skal overstige 55 db) og effekt av aktuelle støytiltak Støyanalyser utført av vegvesenet i forbindelse med Miljøgate Gran ble av kommunen og forslagstiller ansett som tilstrekkelige. De viste gul støysone i 2012 og rød støysone mot Miljøgate Gran i Det er tatt inn rekkefølgebestemmelser med krav om støyfaglig utredning i forbindelse med byggesak, som foreslått av vegvesenet. Dette anses derfor som tilstrekkelig. NVE NVE uttaler at planen virker godt dokumentert med tanke på deres ansvarsområder, men forutsetter at laveste byggehøyde er over nivået for en 200 års flom fra Vigga, også for kjellernivå. Byggehøyde over nivået for en 200 års flom fra Vigga er 203,8. I skisseforslaget er kjellernivået over dette. Dette må ivaretas videre i byggesak. Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune anbefaler at bestemmelsene konkretiseres angående tykkelsen på jordlaget oppå 1. etasje samt krav til tilstrekkelig dimensjon på dekket under. De anbefaler også at det stilles rekkefølgekrav til a uteoppholdsarealer opparbeides før boligene kan tas i bruk. Jordlaget og konstruksjonens tykkelse er ikke hensiktsmessig å fastsette på plannivå men vil sikres ved søknad om tiltak. Rekkefølgekrav til opparbeidelsen av uteoppholdsarealer formuleres i reguleringsbestemmelsene. Vassenden Borettslag Viser til tidligere uttalelser vedr. frykt for høyden på bebyggelsen, men uttaler at de nå er fornøyd med planforslaget. Medfører ingen endring av planforslaget. Norske Varmeleveranser AS Fylkesmannen i Oppland (FM) Uttaler at reguleringsbestemmelsenes pkt må endres i samsvar med at kommunestyret har vedtatt tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg i området FM er tilfreds med arealutnyttelsen, ROSanalyser og håndtering av overvann. De har kommentarer angående støy, parkering og utearealer. Reguleringsbestemmelsenes pkt er endret slik at dette ivaretas. Rekkefølgebestemmelser om støyfaglig utredning og stille side ivaretas i reguleringsbestemmelsene. Anbefaling angående boligparkering 40

41 FM etterlyser rekkefølgebestemmelser om at det før bygging kreves en støyfaglig utredning som dokumenterer støynivå både på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Det bør settes krav om at alle boenheter skal ha en stille side. FM anbefaler at reguleringsbestemmelsene endres slik at det for boligparkering blir krav om parkeringskjeller for felt A og B, mens det tillates parkering på terreng for felt C og D. FM mener det bør innarbeides rekkefølgebestemmelser for å sikre opparbeiding av leke og uteområdene og trygge adkomster før områder tas i bruk. Det bør videre vurderes å synliggjøre lekeareal/sti med egne arealformål i plankartet. De anbefaler at dimensjoneringen av dekket som skal beplantes konkretiseres i planbestemmelsene fordi konstruksjonen må tåle jordlaget. FM kan ikke se at planbestemmelsen sikrer en høy andel tilgjengelige boenheter, jf. Deres innspill ved varsel om oppstart. etterkommes slik at det settes krav om parkeringskjeller både for felt A og for felt B. Rekkefølgebestemmelser for å sikre opparbeiding av uteområder og trygge adkomster før området tas i bruk, tas inn i bestemmelsene. Lekeareal/sti er ikke hensiktsmessig å låse i detalj på planstadiet. Dette ivaretas i byggesaksbehandlingen. Dimensjoneringen av dekket i bestemmelsene er ikke hensiktsmessig, men det tas inn et krav om tilstrekkelig overdekning for større busker og/eller grøntareal i bestemmelsene. Det er unødvendig at planbestemmelsene sikrer en høy andel tilgjengelige boenheter fordi det sikres at 100 % av boenheter med heis (som disse) er tilgjengelige gjennom TEK 10. Forslag til reguleringsplan for Hovslia 41

42 Planforslaget tar utgangspunkt i et prosjekt som innebærer 146 boenheter fordelt på totalt fem blokker og tre punkthus. I første etasje ut mot Miljøgata legges det opp til næringsbebyggelse som forretning, servering etc. Utnyttelsesgraden for felt A er % BYA = 100 %, som er en tettere utnyttelse enn kommunedelplanens % BYA = 65 %. For felt B, C og D er % BYA = 25 % i tråd med Kommunedelplan for Gran sentrum. Parkering for næringsbebyggelse og boliger er forutsatt i parkeringskjeller med innkjøring fra Hovsgutua i nord. Varelevering til næringsdelen er forutsatt gjennom parkeringskjelleren. Planområdet ligger i gangavstand fra tog og buss og det er forutsatt opparbeidelse av bilfrie gangveier internt i området. Planen legger opp til grøntarealer og felles uteoppholdsarealer som tilfredsstiller retningslinjene for universell utforming og brukbarhet for flere alder. Utomhusplan for planlagt prosjekt Snitt vest øst for planlagt prosjekt 42

43 Snitt sør nord for planlagt prosjekt Illustrasjon av planlagt prosjekt mot Miljøgata Tre skal brukes som dominerende fasademateriale. Reguleringsbestemmelsene fastsetter utbyggingsrekkefølge og byggetrinn for felt A og B. Det er lagt inn bestemmelser som skal ivareta et bymessig preg mot Miljøgata. Nedenfor gjengis reguleringsbestemmelser med forslagsstillers forslag til endringer etter høring (tillegg er vist med blå skrift og det som foreslås fjernet er vist med rød skrift) PlanID: E 213 Forslag til reguleringsbestemmelser datert revidert Forslag til plankart datert Planens hensikt Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for utbygging av boligbebyggelse og forretning. 2. Fellesbestemmelser 2.1 Utbyggingsrekkefølge Ved gjennomføring av tiltak skal følgende legges til grunn som prinsipp for utbyggingsrekkefølge for område BOF og BB: 43

44 Byggetrinn 1: Felt A: forretningsareal/bevertning og søndre boliglamell Byggetrinn 2: Felt A: midtre boliglamell Byggetrinn 3: Felt A: nordre boliglamell For utbygging av Felt A østre del og Felt B kan utbyggingstrinn fastsettes ved søknad om tiltak, i etterkant av utbygging av byggetrinn 1. Ved prosjektering og utførelse av forretningsareal i Byggetrinn 1, må gjennomføring av senere byggetrinn sikres, både i forhold til tekniske løsninger og logistikk. Dette må dokumenteres ved søknad for Byggetrinn Ved søknad om tiltak skal det foreligge utomhusplan, som viser plassering og utforming av adkomst, parkering, varemottak, lekeareal, veger, VA anlegg, håndtering av overvann og materialbruk. Planen skal vise at utomhusarealer oppfyller fastsatte krav til størrelse og kvalitet. Den skal også vise at utomhusarealer oppfyller prinsippene for universell utforming der dette er mulig, sett i sammenheng med terrengets stigning. 2.3 Det stilles krav om Teknisk plan av håndtering av overvann som skal være godkjent før igangsettelsestillatelse. 2.4 Uteoppholdsareal skal opparbeides i henhold til kommunedelplanens bestemmelser. Det skal beregnes 40 kvm felles uteoppholdsareal pr. boenhet, av dette skal 20 kvm avsettes til lekeareal. Felles uteoppholdsareal skal opparbeides på taket av næringsarealene mellom husene i felt A og skal få en utforming slik at de fremstår tiltalende og grønne, og innbyr til opphold. Dekket skal være dimensjonert for å tåle tilstrekkelig overdekning for større busker og/eller grøntareal. Uteoppholdsarealer i felt B skal beplantes av planter som er innenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Det skal avsettes en nærlekeplass innenfor hvert byggeområde. De forskjellige lekeplassene skal være tiltenkt forskjellige aldersgrupper. Lekeplassene skal knyttes sammen med gangveier/stier. Tilhørende uteoppholdsarealer for hvert byggetrinn skal være ferdigstilt ved søknad om brukstillatelse. Opparbeiding av uteområder og trygge adkomster skal være dokumentert ved søknad om brukstillatelse. 2.5 Støynivåer må ikke overstige laveste verdier i gjeldende retningslinjer. Byggeområder skal i nødvendig utstrekning skjermes mot eventuell veitrafikkstøy, slik at støynivå blir i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinjer i rundskriv T 1442/2012. Skjermingstiltakene skal utformes med særlig hensyn til det estetiske miljø. Anleggene skal tilpasses omgivelsene mht. materialbruk, farge mv. Støyfaglig utredning som dokumenterer støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk og effekt av aktuelle støytiltak skal leveres sammen med søknad om tillatelse til tiltak. Alle boenheter skal ha en stille side. Eventuelle støyskjermingstiltak skal være ferdigstilt før midlertidig brukstillatelse gis. 44

45 2.6 Bilplasser per 100 m 2 BRA skal for forretning være 2,6. For boenheter i felt A og B skal det være minimum 0,8 bilplasser per boenhet under 70 m 2 BRA og minimum 1,1 for boenheter over 70 m 2 BRA. 5 % av alle plasser for felt A og B skal være HC parkeringsplasser. For felt C og D skal det være minimum 1 plass for alle boenheter. Parkeringsareal under bakken tas ikke med i beregning av % BYA. Sykkelparkering settes til 2 per boenhet og kan legges under terreng/ i kjeller i felt A og B. Boligparkering skal fortrinnsvis legges under terreng/ i kjeller i felt A og B. Parkering kan anlegges på terreng innenfor felt B, (fjernes) C og D. 2.7 Støttemurer skal utformes med gode og varige materialer, og skal være avdempet i fargebruk. Støttemurer over 2 meter skal vektlegges spesielt, og skal gis en utforming og materialbruk som sikrer at de ikke blir dominerende i landskapet. 2.8 Fasader og takflater skal ha avdempede farger og matt overflate. Tre skal være det dominerende materialet, i kombinasjon med stål, glass, plater og stein/mur. 2.9 Utvendig lagring, herunder båter og campingvogner, tillates ikke Ved kryss og avkjørsler skal det mellom frisiktlinje og veiformål være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende veiers planum. Frisiktsonene skal opparbeides samtidig med veianlegget Eventuelle nye kabler skal legges til jord og plassering av trafo skal sikres før nye boliger tas i bruk Angitte plassering av avkjørsler er veiledende Det skal tilrettelegges for vannbåren varme, som gir mulighet for tilknytning til fjernvarmeanlegg eller annen alternativ varmekilde. (fjernes) Det er tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i samsvar med vedtekt fastsatt av Gran kommunestyre i sak 124/08. Varmeanlegg skal utføres i.h.t. TEK Skulle man under arbeid i marken støte på et fornminne, skal anleggsarbeid straks stanses i den utstrekningen det berører fornminnet eller dets sikringssone på 5 meter. Oppland fylkeskommune skal varsles i henhold til kulturminneloven 8, 2. ledd. Dette pålegget må formidles av tiltakshaver til den som utfører grunnarbeidene. Bebyggelse og anlegg 3. Bolig og forretning: BOF felt A 3.1 Formål Område BOF kan bebygges med et kombinert bolig og forretningsbygg med utadrettet virksomhet i arealer på gateplan mot Miljøgate Gran, og boliger over forretningsarealet. Et mindre areal kan også benyttes til servering på gateplan mot Miljøgate Gran. 3.2 Plassering, høyder og utnyttelse Bebyggelse over terreng skal ligge innenfor de på kartet viste byggegrenser og maksimale høyder. Næringsetasjen skal ikke gå over kote 211, Bygg A, D og E skal ikke bygges høyere enn 45

46 kote 223 og Bygg B og C skal ikke bygges høyere enn kote 220. Tekniske anlegg som ventilasjonsinntak og heissjakt skal integreres, og kan gå over maksimal gesims/mønehøyde med 0,7 m. Balkonger som ligger mer enn 5 m over tilliggende terreng, kan krage 2,0 m ut over byggegrense, med unntak av de som ligger direkte over areal regulert til privat avkjørsel. % BYA for felt A er satt til 100 %. 3.3 Utforming Lange fasader og store volumer skal brytes opp for å motvirke monotoni. Det skal legges vekt på variasjon i detaljeringen. Bebyggelsen tillates senket ned i terrenget. Boliger og næringsbygg skal utformes slik at de fremstår som en arkitektonisk helhet. Fasader mot Miljøgata må være utadrettede. Bebyggelsen skal ha flatt tak. 3.4 Adkomst Området har adkomst fra Hovsgutua, som angitt på plankartet. Det utadrettede næringsarealet på bakkeplan skal ha direkte adkomst for gående fra Miljøgate Gran. 3.5 Parkering og varelevering Parkering til næring og boligområdene skal ha innkjøring og utkjøring fra Skolelia, som vist på plankartet. Varelevering for forretningsarealer innenfor BOF er forutsatt løst i parkeringskjeller. Innkjøring for varetransport er fra Hovsgutua og er enveiskjørt med utkjøring på Skolelia som angitt på plankart. Utkjøring fra parkeringskjeller til Skolelia er kun for varetrafikk. 3.6 Det tillates ikke utvendig søppelhåndtering. 4. Bolig blokkbebyggelse: BB felt B 4.1 Formål Området BB skal bebygges med konsentrert boligbebyggelse blokkbebyggelse. 4.2 Plassering, høyder og utnyttelse Bebyggelse over terreng skal ligge innenfor de på kartet viste byggegrenser og ikke være høyere enn fire etasjer over gjennomsnittlig planert terreng hvorav den fjerde er tilbaketrukket. Tekniske anlegg som ventilasjonsinntak og heissjakt skal integreres, og kan gå over maksimal gesims/mønehøyde med 0,7 m. For felt B er % BYA = 25 %. 4.3 Utforming Lange fasader og store volumer skal brytes opp for å motvirke monotoni. Det skal legges vekt på variasjon i detaljeringen. Bebyggelsen tillates senket ned i terrenget. Boliger skal utformes slik at de fremstår som en arkitektonisk helhet. Bebyggelsen skal ha flatt tak. 4.4 Adkomst direkte fra Hovsgutua som vist på plankart. 46

47 5. Bolig frittliggende: BF: felt C og D 5.1 Formål Område BF omfatter eksisterende tomter langs Hovsgutua og Øvre Hovsgutua. 5.2 Plassering og høyder Det tillates en mønehøyde på 7,5 m over gjennomsnittlig planert terreng for bolig og en mønehøyde på 5,0 m over gjennomsnittlig planert terreng for garasje. Bebyggelsen må plasseres innenfor byggegrenser angitt på plankart. 5.3 For felt C og D er % BYA = 25 %. 5.4 Adkomst og parkering Adkomst til boligeiendom skal være som angitt på plankartet. Parkering skal være i henhold til kommunedelplan for Gran sentrum. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 6. Kjørevei 6.1 Kjørevei skal utarbeides etter kommunens veinormal. 6.2 Langs kjørevei mellom rundkjøring og kryss mot Øvre Hovsgutua kan det plasseres en bom. Plassering avklares i samråd med Gran kommune. 7. Annen veigrunn grøntareal 7.1 Det skal utarbeides utomhusplan inklusive planteplan for berørte arealer utenfor selve veibanen. 7.2 Beplantningen skal være etablert før veianlegget kan godkjennes ferdigstilt. 8. Sone for krav vedrørende infrastruktur 8.1 Sonen skal kunne brukes som anleggsområde i utføringen av Miljøgate Gran. Vurdering/alternative løsninger Reguleringsplan for Hovslia legger til rette for at en sentral tomt i Gran sentrum, som har ligget brakk siden brannen hos Møller bil, kan bebygges. Planen legger opp til høy utnyttelse, samtidig som den ivaretar behovet for gode utendørs oppholdsarealer og en bymessig utforming langs Miljøgata. Rådmannen mener løsningen med lamellblokker med kortside mot Miljøgata og med åpne rom mellom, repeterer uttrykket fra Hadeland videregående skole slik at det sammen kan bli en helhetlig rekke. 47

48 Dette er et viktig kvartal i denne delen av Gran sentrum. Spesielt vil utforming av vestre del være avgjørende for opplevelsen av gaterommet i Miljøgata. Sør for området ligger Hadeland Videregående skole med kultursal og bibliotek, og dette gir muligheter for å utvikle publikumsrettet virksomhet i 1. etasje av Hovslia kvartalet. Det har likevel vært en bekymring knyttet til utbyggingstakt og utbyggingsrekkefølge, siden området er stort og det sannsynligvis vil gå noen år før området er fullt bebygd. Forslagsstiller har gjort rede for etappevis utbygging i planbeskrivelsen, og reguleringsbestemmelsene gir krav om hvilke områder som skal bygges ut først. I bestemmelsene er det også tatt inn at utomhusplan for hele felt A skal leveres inn sammen med søknad om byggetillatelse for første byggetrinn. Kommunens administrasjon har hatt møte med forslagsstiller for å avklare eventuelle misforståelser i.f.t. om reguleringsbestemmelsene ivaretok utbyggingsrekkefølge og behov for eventuell standardheving av Hovsgutua. Det ble avklart at reguleringsbestemmelsene hjemler at evt. krav til utbedring av veger kan tas inn i utbyggingsavtale. Det vises til saksframlegg i Planutvalgets sak 25/13 i møte for ytterligere utdyping av Rådmannens vurdering av planforslaget. Planforslaget ble endret i.h.t. Planutvalgets vedtak i sak 25/13. Planforslaget med endringer har vært til offentlig ettersyn og på høring med merknadsfrist Det kom noen uttalelser som er gjengitt i tabellen annet sted i saksframlegget. Reguleringsbestemmelsene er tilpasset uttalelsene så langt det er vurdert å være relevant. Ingen av endringene er av en karakter som gjør det nødvendig med nytt offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler på dette grunnlag at reguleringsplanen godkjennes i henhold til plan og bygningslovens Kommunikasjons og informasjonstiltak Endelig vedtak i Gran kommunestyre kunngjøres i avisen Hadeland og på Gran kommunes hjemmeside Dato:15 August 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Plankart til høring Reguleringsbestemm elser revidert Planbeskrivelse til høring 48

49 Planbeskrivelsens vedlegg 3-11.pdf 49

50 109/13 Sandødegården avtale om vegrett over Granvang Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 611 Saksbehandler Leif Arne Vesteraas Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 38/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Ordfører Knut Lehre Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å inngå foreliggende avtale med eiere av Sandødegården GNR 263 BNR. 2, eierne av Gran helsesenter AS gnr.263 bnr.112 og 129, eier av «arresten» gnr. 263 bnr. 121 og Gran kommune som eier av Granvang GNR. 263 BNR. 84 om tinglyst vegrett for eiendommen Sandødegården over eiendommen Granvang, og erstatning for tinglyst veirett til Gran helsesenter og «arresten». Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å inngå foreliggende avtale med eiere av Sandødegården GNR 263 BNR. 2, eierne av Gran helsesenter AS gnr.263 bnr.112 og 129, eier av «arresten» gnr. 263 bnr. 121 og Gran kommune som eier av Granvang GNR. 263 BNR. 84 om tinglyst vegrett for eiendommen Sandødegården over eiendommen Granvang, og erstatning for tinglyst veirett til Gran helsesenter og «arresten». Vedlegg Vedlagt Oppsummering 50

51 Eier av Sandødegården ønsker en avtale om veirett til nye boliger over eiendommen Granvang. Det ble framforhandlet et forslag til avtale som regulerer veirett til nye boliger på Sandødegården. Ved behandling av denne avtalen i møte ba kommunestyret om at det ble forhandlet med eierne av Sandødegården og Gran helsesenter om avtale om veirett over Granvang. Det er en forutsetning i kommunestyrets vedtak at ny avtale skal erstatte tidligere veiretter over Granvang. Avtalen innebærer at det betales et engangsbeløp til eier av Granvang for veiretten og at ny veg driftes som felles privat vei der utgiftene deles mellom eier av Granvang, Eier av Gran helsesenter, eier av «Arresten» og eier av Sandødegården. Det er forutsatt at midlene skal gå til opparbeiding av parkeringsplasser og gangareal på Granvang, men kommunen som eier står fritt til å disponere midlene. Gran kommune forplikter seg til å oppgradere veien nord for Granvang til standard for lokal atkomstvei. Saksutredning Bakgrunn for saken Eier av Sandødegården har arbeidet med en reguleringsplan for Sandødegården som skal legge til rette for nye boliger på eiendommen. For å få til en løsning på atkomst til nye boligeiendommer har planutvalget behandlet en sak om prinsipper for atkomst. Dette vedtaket forutsetter at det må foreligge en avtale med Gran kommune som grunneier av eiendommen Granvang om veirett. Det har vært gjennomført forhandlinger med eierne av Sandødegården om veirett. Det har i disse forhandlingene vært drøftet mulighetene for å få en samlet avtale for alle eiendommene som har veirett over Granvang. Dette inkluderer Gran helsesenter AS og «Arresten». Gran helsesenter og «Arresten» har en tinglyst veirett øst for Granvang. Dagens reguleringsplan for Granvang åpner for å stenge denne atkomsten. En reguleringsplan går foran en tinglyst rettighet, men den som har veirett har rett på å få alternativ atkomst og eventuelt erstatning. Eierne av Sandødegården ønsket primært at avtalen ikke skulle omfatte de andre partene med veirett over Granvang. Da forslag til avtale ble behandlet i kommunestyret ble avtalen avvist og det ble satt som en forutsetning at avtalen skulle erstatte tidligere tinglyste rettigheter over Granvang, slik at atkomsten på østsiden av Granvang kunne stenges i henhold til vedtatt reguleringsplan. Det er utarbeidet følgende forslag til avtale i samarbeid med eierne av Sandødegården, Gran helsesenter AS og eier av «Arresten»: AVTALE OM VEGRETT MELLOM GRAN KOMMUNE EIER AV GRANVANG GNR. 263 BNR. 84 OG EIERNE AV SANDØDEGÅRDEN GNR 263 BNR.2, EIERNE AV GRAN HELSESENTER AS GNR. 263 BNR. 112 og 129, EIER AV «ARRESTEN» GNR BNR. 121 Det er <dato> inngått avtale mellom partene om vegrett over eiendommen Granvang gnr.263 bnr Vegretter Eiendommen Sandødegården gnr. 263 bnr. 2 gis vegrett over Granvang med atkomst fra nordvestre hjørne av eiendommen Granvang som angitt på vedlagt kartskisse vedlegg 1 Gran helsesenter gnr. 263 bnr. 112 og 129 og eiendommen «Arresten» gnr. 263 bnr. 121 gis veirett over Granvang via vei nord og vest for Granvang. Partene forplikter seg til å slette tidligere tinglyste avtaler fra grunnboka. 51

52 2. Krav til opparbeiding Eier av Sandødegården skal opparbeide og bekoste ny veg til Sandødegården over Granvang. Vegen skal opparbeides i henhold til kartskisse vedlegg 1. Opparbeidingen av vegatkomst skal skje i henhold til standard i vedlegg 2 Tilbud fra Sterud Miljøservice datert Det skal opparbeides en vegrabatt som et klart skille mellom atkomstveg og parkeringsplasser og gangareal til Granvang. Eier av Sandødegården skal fremme forslag til nødvendige endringer av reguleringsplan for Gran helsesenter som følger av opparbeidelse av ny veg. Før opparbeiding av ny atkomstveg til Sandødegården settes i gang skal eier av Sandødegården utarbeide en detaljplan for vegen som skal godkjennes av Gran kommune som eier av Granvang. Vegen skal opparbeides samtidig med bygging av nye boliger på Sandødegården som skal ha vegrett over Granvang. Gran kommune forplikter seg til å oppgradere veien nord for Granvang fra kryss ved atkomst til Sandødegården til hovedinngang til Granvang til standard for lokal atkomstveg. 3. Motytelser Eier av Sandødegården betaler eier av Granvang en motytelse på kr , for vegretten over Sandødegården. Motytelsen skal utbetales til eier av Granvang før nye boliger på Sandødegården med vegrett over Granvang tas i bruk. 4. Drift av felles atkomstveg Drift og vedlikehold av privat veg som gir atkomst til Sandødegården skal dekkes av partene etter følgende fordelingsnøkkel: Eier av Granvang 31,66 % Eier av Sandødegården 31,66 % Eier av Gran helsesenter 31,66 % Eier av «Arresten» 4 % Eier av Granvang forestår drift av vegen og sender regning til eier av Sandødegården. 5. Tinglysing Gran kommune sørger for tinglysing av veirettene og sletting av tidligere avtaler om veiretter. Alle parter skal yte nødvendig bistand for å få dette gjennomført. 6. Omkostninger Kostnader ved tinglysning deles mellom partene etter samme nøkkel som drift av felles atkomstvei. Kostnader ved reguleringsendringer skal dekkes av eierne av Sandødegården. 6. Forutsetning om offentlige godkjenninger Avtalen faller bort hvis det ikke gis godkjenning til nødvendige reguleringsendringer, eller det ikke gis byggetillatelser til boliger på Sandødegården som skal ha vegrett over Granvang. Jaren Vedlegg: 1 kartskisse 52

53 Vedlegg 2 Tilbud fra Sterud Miljøservice Vedlegg 1 kartskisse 53

54 54

55 Konsekvenser Lover og forskrifter Dette er en avtale innenfor det privatrettslige området der Gran kommune opptrer som grunneier overfor en annen grunneier. Kommunen kan ikke ta overpris for salg av fast eiendom ihht. EØS regler. Eksisterende planer Reguleringsplan for Granvang Gjeldende vedtak Reguleringsplan for Sandødegården Avklaring av atkomstløsning Planutvalget har behandlet saken i møte sak 44/12 Ved votering ble innstillingen med det foreslåtte tillegget, enstemmig vedtatt. Vedtak 1. For videre arbeid med reguleringsplanen for Sandødegården anbefales en kombinert atkomst, der nye boenheter vest for hovedhuset på Sandødegården får atkomst via Granvang (alternativ 1), og nye boenheter mot øst får fortrinnsvis adkomst via Granvang, alt via Øgardsbakka (alternativ 3b). 2. Før reguleringsplanen kan behandles for utlegging til offentlig ettersyn, må det foreligge avtaler mellom Gran kommune og eierne av Sandødegården/Gran Helsesenter AS for opparbeiding/drift med utgangspunkt i atkomst alternativ Reguleringsplanen må ha en rekkefølgebestemmelse med krav om tinglyst vegrett til atkomstvegen fra Øgardsbakka før utbygging i øst (alternativ 3b). Kommunestyret sak 97/13 Vedtak 1. Kommunestyret ber administrasjonen framforhandle en avtale med eiere av Sandødegården GNR 263 BNR. 43. om tinglyst vegrett for eiendommen Sandødegården over eiendommen Granvang GNR. 263 BNR Administrasjonen bes også om å forhandle med Gran helsesenter AS om tidligere tinglyst vegrett øst for Granvang for Gran helsesenter. 3. Kommunestyret forutsetter at tinglyst veirett øst for Granvang erstattes av ny veg vest for Granvang. 4. Det forutsettes at framforhandlede avtaler framlegges for kommunestyret til godkjenning. 55