Ta en potet! Velkommen til Åpen gård søndag 16. september. Dagens program og oppskrifter.

Transkript

1 Ta en potet! Velkommen til Åpen gård søndag 16. september Dagens program og oppskrifter

2 VELKOMMEN TIL POTETDAGEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad Poteten er ofte med oss i hverdagen, som tilbehør ved siden av kjøtt eller fisk. I dag spiller den hovedrollen her på Geitmyra matkultursenter for barn. Det fortjener den. Poteten har ofte et rykte på seg som litt kjedelig. Men det er ufortjent. Det finnes utrolig mange forskjellige poteter med forskjellig fasong, farge og ikke minst smak. Noen av dem rundt 25 kan du se og smake på her i dag. Hvilken liker du best? Og ikke minst: Hvordan er de forskjellige? Å beskrive smaken på en potet kan være vanskelig, en utfordring for mange voksne. Kanskje det er lettere for barn, som er flinkere til å smake, og ofte bedre til å finne beskrivelser? Poteten kan også brukes i en rekke ulike retter. Mange av dem kan du være med å smake her i dag, fra norsk kompe (eller raspeball) og lomper, til italienske gnocchi og vår egenkomponerte potetsuppe. Poteten er også et av mange eksempler på hvordan mat reiser. Poteten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Den kom til Norge på 1700-tallet. Og i dag er det vanskelig å tenke seg norsk mat uten. Velkommen til denne feiringen av poteten her på Geitmyra matkultursenter for barn! OM GEITMYRA MATKULTUR- SENTER FOR BARN hvor barn lærer om gleden ved å lage og spise mat som gjør dem godt! Kunnskap om mat og matlaging er noe barna tar med seg resten av livet. Geitmyra matkultursenter for barn er en ikke-kommersiell stiftelse opprettet av Andreas Viestad. Vårt mål er å spre kunnskap og inspirasjon til så mange barn og unge som mulig. SKOLEKLASSER/AKTIVITETSSKOLEN I samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo kommune arbeider vi for å styrke mat- og helsefaget. Vi har blant annet en satsning på sjetteklassinger, som tilbringer en uke på gården med hele dager spekket med matlaging, læring og gode matopplevelser. I feriene har vi opplegg for Aktivitetsskolen, og i sommer hadde vi fire uker med «Spiselig naturfag» med Sommerskolen i Oslo. Vi har også en nettportal med læringsressurser til bruk for mat- og helselærere over hele landet. geitmyra.no/portal BARNEHAGER Vi har Superfredag for barnehager hvor de minste lager maten selv selvfølgelig. FRITIDSKURS Med støtte fra våre samarbeidspartnere tilbyr vi rimelige fritidskurs for barn, ungdom og hele familier. Kursene omhandler brødbaking, sushi, spedbarnsmat og mye mer! Se alle tilbudene på geitmyra.no Takk til Kaarina Borud for gode fotografier.

3 POTETENS FAMILIE Det latinske navnet for poteten er «Solanum tuberosum». Sammen med blant annet tomat, chili, paprika og aubergine tilhører poteten søtvierfamilien. Selv om tomat og potet er i samme familie er det viktig å huske at potetplantens frukter, som ligner på tomater, er giftige. Det er kun det som vokser under jorden som kan spises av potetplanten, mens det er omvendt for tomatplanten. Kun det som vokser over jorden kan spises. TOMAT CHILI POTETKUNNSKAP Inkaindianerne i Andesfjellene var de første til å ta i bruk poteten for ca år siden. De valgte ut spiselige ville potetplanter, fant opp dyrkningsmåter og lagringsteknikker. Poteten ble inkaenes viktigste kulturplante, og over flere tusen år utviklet de det som ble grunnlaget for våre matpoteter. PAPRIKA POTETENS REISE Da de spanske conquistadorene røvet gull fra inkaene i første halvdel av 1500-tallet, oppdaget de også poteten. Dermed startet potetens reise ut av Andesfjellene, over Atlanteren og til Spania. Mottakelsen var blandet, og det tok tid før poteten ble akseptert som matvekst i Europa. Blant de som var først ute var irske bønder som på 1600-tallet oppdaget at poteten var enklere å dyrke enn korn. Først på 1740-tallet kom poteten til Norge, innført av svenske handelsmenn. AUBERGINE POTET VISSTE DU AT? Når poteten kommer i kontakt med lys vil den etter hvert bli grønn. Da dannes et stoff som heter Solamin - og som er giftig. Derfor skal grønne poteter ikke spises, men det vil man normalt heller ikke gjøre fordi de smaker vondt!

4 POTETSORTER I Sør-Amerika er det registrert ca ulike potetsorter. Her hjemme er det blitt foredlet noen titalls ulike sorter, spesielt tilpasset norske forhold. Beate er en norsk sort kjent for de fleste, og har vært i bruk siden slutten av 60-tallet. Andre kjente norske poteter er Aksel, Troll og Laila. DAGENS SORTER Her på Åpen gård-arrangementet kan du smake over 20 potetsorter. Husk å fylle ut potetsmakeskjemaet! I tillegg lager vi mat med følgende sorter: OPPSKRIFTER Her finner du dagens oppskrifter. Vi håper du har latt deg inspirere, og vil prøve noen av rettene hjemme! POTETSUPPE MED RØKELAKS Potetsuppe hører høsten til, da er det mange potetsorter å velge mellom! Bruk gjerne en potetsort som er litt ekstra god på smak, som for eksempel mandelpotet. OSTARA Bruker vi til komlene og de svenske kroppkakorna. TROLL Bruker vi i potetlompene. MANDELPOTET Bruker vi i potetsuppen og i gnocchi. Skrell potetene og kutt dem i grove biter. Legg dem i kaldt vann så de ikke blir brune. Fres løk, hvitløk, og purre. Når grønnsakene er blitt litt myke kan du blande i potetene, og tilsette vann og buljongterningen. Ha i laurbærbladene. Kok suppen til potetene er møre og plukk ut laurbærbladene. Bruk en stavmikser eller blender for å få suppen glatt og klumpefri men pass på å ikke kjøre suppen for lenge. Da kan den bli limaktig i konsistensen. Tilsett fløten og revet muskatnøtt. Smak til med salt og pepper. Skjær røkelaksen i små biter, og ha over suppen når du serverer. TIL FIRE PERSONER 700 g poteter 1 fedd hvitløk, hakket 1 løk, hakket 1 purre, kun det hvite skåret i skiver 9 dl vann 1 terning grønnsaksbuljong 1 dl kremfløte 1 knivsodd revet muskatnøtt 2 laurbærblader Salt og pepper 100 g røkt laks BLÅ KONGO Bruker vi i potetsuppen. JENS Bruker vi i potetpizzaen. TIPS Server gjerne med finhakket gressløk på toppen. Lager du en litt tykkere suppe basert på «Blå Kongo» får du en lilla suppe, som kan brukes som pynt på den gode mandelpotetsuppen. VELBEKOMME.

5 POTETPIZZA Poteter kan virkelig brukes til alt, også som pizzafyll! Rart synes du? Veldig godt sier vi. En fin måte å bli av med kokte poteter. Velg gjerne kokefaste poteter. Vi har valgt å bruke Jens fra Uksum gård, biodynamisk dyrket. KOMLE Bergensere kaller den raspeball, sørlendingene sier kompe og kumle. I Rogaland blir den kalt komla, mens på Voss går den for raspekako. Og enda flere navn har denne retten som lages over hele landet, i litt forskjellige varianter, men der fellestrekket er at poteten er hovedingrediensen! Unngå nypoteter, velg helst gamle poteter! Vi bruker ostara. Bland sammen hvetemel, salt og gjær i en bolle. Rør inn vann og olje med en sleiv. Rør til du har en jevn deig. Hvis deigen er vanskelig, bør du elte den litt for hånd, men det skal ikke være nødvendig. Legg den tilbake i bollen og dekk over. La deigen hvile så lenge du har tid til helst en time. (Har du det travelt, sett deigen et litt varmere sted, for eksempel rett ved siden av stekeovnen.) Forvarm stekeovnen til 300 grader, eller høyeste temperatur. Stek løken i olivenolje på middels varme til den er gjennomsiktig og gyllen, ca minutter. Skru av varmen og rør inn hvitløk og urter. Vend potetene forsiktig inn. Del deigen i to, og kjevl hver deig til den nesten dekker en bakeplate, da er bunnen tynn nok. Fordel fyllet over de to bunnene, strø over parmesan. Stek pizzaen midt i ovnen i ca. 5 minutter eller til den ser ferdig ut. Følg godt med mot slutten av steketiden. TO PIZZAER TIL FIRE-FEM PERSONER Pizzadeig 500 g siktet hvetemel 1-2 ts tørrgjær 10 g salt 3 dl vann 2 ss olivenolje Fyll 2 ss olivenolje 1 stor løk, hakket 2 hvitløksfedd, hakket 2 ss hakket fersk rosmarin 4 nypoteter, kokt med skall og skåret i skiver på omtrent 3-4 millimeter 100 g revet parmesan Ha det lettsaltede lammekjøttet i en kjele, ha i rikelig med vann slik at det dekker godt over kjøttstykkene, og kok i ca. en time, eller til kjøttet er mørt. Ta kjøttet ut av gryten og legg det over i en bolle. Dekk over slik at det ikke tørker ut. Ta vare på kraften. Skrell og riv de rå potetene på et rivjern, eventuelt kan du bruke en kvern eller en kjøkkenmaskin. Klem all overflødig væske ut av de revne potetene. Mos de kokte potetene og rør inn i de rårevne. Tilsett byggmel og salt. Kok opp kjøttkraften. Form komlene med hendene, prøv å få dem så kompakte som mulig, og legg dem forsiktig i den kokende kjøttkraften. La komlene trekke i 1 til 2 timer, avhengig av størrelse. Husk at komlene skal trekke, ikke koke. TIL FIRE PERSONER ½ kg lettsaltet kjøtt av lam 600 g rå poteter 200 g skrelte og kokte poteter 2-3 dl byggmel 200 g bacon uten svor 2 stk røkte kjøttpølser 1 ts salt TILBEHØR kålrabistappe, gulrøtter eller poteter. Noen liker sirup til, og noen dypper komlene i surmelk. Skjær bacon i terningstore biter. Stek baconet, og spar på baconfettet. Når komlene begynner å bli klare kan du legge kjøttet og pølsene i gryten til oppvarming. Server komlene med kjøttet, bacon, ha litt baconfett over, og det tilbehøret du måtte ønske. Følg tradisjonen, eller skap din egen!

6 GNOCCHI DI PATATE Gnocchi uttales «njåkki». Di patate betyr at den er laget av potet. Denne potetpastaen er ofte å finne på menyen i Italia. Nå kan du lære hvordan du kan lage disse små potetballene! Det er veldig viktig å koke potetene uten salt hvis ikke kan gnocchiene lett bli for faste. Kok potetene uten salt og mos dem med en potetstampe. Bland de moste potetene med mel og salt. Lag en grop i deigen og legg i eggeplommene. Kna deigen til den er smidig, rull til lange pølser. Skjær deigen i ca. 2 cm lange biter. Trill bitene til små runde kuler. Press gjerne hver bit forsiktig med en gaffel så det blir et fint mønster. TIL FIRE PERSONER 600 g melne poteter 2-3 eggeplommer 220 g hvetemel 1 ts salt 100 g revet parmesan 25 g smør Sitron Salvie eller rosmarin Kok i lettsaltet vann til de flyter opp. Det tar ikke mer enn et par minutter. Ha gnocchiene i iskaldt vann til de er avkjølt. Tørk dem så på et klede. Smelt smøret i en panne til det blir gyllenbrunt gjerne med ett blad salvie eller litt fersk rosmarin. Stopp bruningen med noen dråper sitronsaft. Varm opp gnocchiene i smøret. Server med hjemmelaget tomatsaus og nyrevet parmesan. POTETLOMPER Potetlomper er typisk norsk husmannskost, og ble tidligere kjevlet ut og stekt oppå vedkomfyren. Melne poteter som Pimpernell og Troll passer godt til lomper. Vi steker lomper på takke, men du kan godt gjøre det i en stekepanne. Skrell og kok potetene. Avkjøl dem helt. Ha potetene i en bolle, ta i salt og kna med lett hånd inn ca. 200 gram av melet. Resten skal du bruke når du kjevler. Legg en klump deig på størrelse med en mandarin på bakebenken, og kjevl den så flat du klarer. Bruk godt med mel! Stek lompene på nokså sterk varme i stekepanne til de har fått fine «fregner». TIL CA. 15 POTETLOMPER 1 kg poteter 1 ss salt 250 g hvetemel

7 SMAK, LÆR, OG OPPDAG PÅ TUNET I DAG: POTETLOMPER Lag dine egne potetlomper sammen med vår bakstekjerring Karin. POTETSUPPE På kjøkkenet kan barna være med og lage potetsuppe. KOMPER VS SVENSKE KROPPKAKOR Potet er en viktig tradisjonsbærer, både i Norge og Sverige har vi ulike versjoner av denne potetretten. POTETSMAKING OG POTETUTSTILLING Vi har dyrket 50 sorter poteter, og i dag stiller vi ut over 20 av disse. Smak deg frem, og husk å fylle ut potetskjemaet! GNOCCHI, SMÅ ITALIENSKE POTETBALLER Kjøkkensjef Dag Tjersland fra restauranten Baltazar er skikkelig god på mat fra Italia, han lærer deg å lage de beste gnocchiene. GEITMYRAS PIZZA Smak potetpizza rett fra vår bakerovn. POTETKINO «Eventyret om den fantastiske poteten» vises kontinuerlig. Er du tidlig ute kan du også få med deg potetsnacks inn i kinosalen. ÅPEN EPLEPRESSE Vi hjelper deg å presse saft av eplene dine! GEITMYRAS SOLBÆRTODDY PÅ BÅLPANNE Tørst, men ingen epler? Da anbefaler vi å prøve vår deilige solbærtoddy. Takk til Oslo Kommune for støtte til dagens arrangement og til Åpent bakeri og Paradiso Import for gode råvarer. Takk også til våre faste samarbeidspartnere.