Å svare på spørsmål i biologi

Transkript

1 398 Å svare på spørsmål i biologi Å svare på spørsmål i biologi 399 Å svare på spørsmål i biologi Tips til oppgavene som vises her finner du på Biologi er et muntlig, skriftlig og praktisk fag. Oppgaver du kan få på eksamen og i andre sammenhenger vil ofte inneholde alle disse tre fremstillingsmåtene og metodene i faget. Eksamen kan være skriftlig og muntlig, og svært ofte har begge eksamensformene innslag av praktisk arbeid. Siden biologi er et teksttungt fag vil vi her gi noen tips primært knyttet til hvordan du kan jobbe med ulike oppgaver i Biologi 2 med sikte på en best mulig skriftlig besvarelse. Biologi som skriftlig fag i videregående skole har mange ulike sjangre. Du skal vise din faglighet på svært mange måter, og det krever trening. Biologi kan ofte bli mange ord, og eksamenssettene er intet unntak. Derfor er det særlig viktig å kunne finne ut hva du skal bruke teksten til, og hva du blir bedt om å svare på i oppgavene. Tid er som oftest den begrensende faktoren for mange elever, og øvelse kan gi deg muligheten til raskt å se hvor du bør bruke tiden din i eksamenssettet. Hvilke oppgavetyper du kan forvente å få på skriftlig eksamen i Biologi 2 Den skriftlige eksamenen i Biologi 2 er todelt. Første del inneholder flervalgsoppgaver knyttet til alle hovedområdene i læreplanen, også hovedområdet Den unge biologen. Del 1 har også oppgaver som skal besvares med egenprodusert tekst og figur. De kalles for kortsvarsoppgaver. På denne delen av eksamen har du ikke lov å bruke noen former for hjelpemidler. Den andre delen av eksamen består ofte av to eller tre hovedoppgaver med mange underoppgaver. Disse oppgavene er gjerne knyttet til en tekst, noen gitte data (i for eksempel en tabell og/eller en graf) og/eller et forsøk som du må sette deg inn i. I denne delen kan du benytte alle ikke-kommunikative hjelpemidler, men du må selvsagt oppgi kilde til slik kunnskap og referere korrekt til den. Mer om kildebruk på side 401. Flervalgsoppgaver Flervalgsoppgaver er oppgaver der du blir bedt om å velge blant fire eller fem faglige påstander knyttet til et utsagn eller et spørsmål. Som regel blir du bedt om å finne det riktige svaret. Mye av trikset for å løse flervalgsoppgaver godt er, i tillegg til å kunne stoffet godt, å ha en strategi i møte med dem og ikke bruke for mye tid. Å bruke min. på en flervalgsoppgave kan være en dårlig investering i og med at du får dårligere tid på de delene av eksamen hvor du selv skal utforme teksten og ofte kan hente flere poeng. Her kommer noen tips når du skal løse flervalgsoppgaver: Hva spør oppgavene om? Dette kan virke dumt, men det er svært viktig at du er helt sikkert på hva du skal svare på. Hold gjerne hånda eller et ark over svaralternativene så du ikke fristes til å lese dem for å tenke deg til hva spørsmålet er. Vet du at dette kan du for dårlig til å svare raskt på det, så la det vente gjør det du kan først! Dessuten kan svaralternativene ofte forvirre. Tenk ut et svar før du ser på svaralternativene Dette er en god strategi da den kan gi deg to gevinster raskt å kjenne igjen svaret og også psykologisk du vet svaret og leter etter en formulering som stemmer med din. Stryk ut gale svar Par med motsatte svar Ta pauser Det er krevende å være så konsentrert. De fleste blir slitne og slurver et stykke ut i flervalgsoppgavene. Ta derfor pauser, og jobb rasjonelt. Begynn eventuelt på kortsvarsoppgavene og vend tilbake til flervalgsoppgavene litt senere. Bruk blyant Bruker du blyant fungerer det som en kladd, og du kan pusse ut eventuelle gale svar eller formuleringer To eksempler på flervalgsoppgaver Eksempel 1. Denne oppgaven er teksttung, og krever at du leser teksten og tabellen grundig. Likevel er det en faglig sett god oppgave da den gir deg mulighet til å vise at du kan flere emner innenfor biologifaget. Et mål på effektiviteten til fotosyntesen kan være (1) energien som trengs for å fiksere et molekyl CO 2 eller (2) forholdet mellom hvor mye vann som transpireres og mengden CO 2 fiksert i fotosyntesen. Tabellen under viser verdiene for tre ulike plantearter. Energibehov (forholdet mellom ATP brukt og CO 2 produsert) Transpirasjonsforholdet (forholdet mellom antall H2O og antall CO 2 ) Plante A Plante B Plante C 3 : 1 5 : 1 6,5 : : : 1 70 : 1 Hvilken påstand om fotosyntesen i planter er riktigst? A Plante B er best tilpasset tørre omgivelser med høy temperatur B Plante B krever mer energi, men de bruker mindre vann enn plante A og plante C C Plante C krever mer energi, men de bruker mindre vann enn plante A og plante B D Plante A krever mer energi, men de bruker mindre vann enn plante B og plante C

2 400 Å svare på spørsmål i biologi Å svare på spørsmål i biologi 401 Eksempel 2. Dette er en klar pugge og reprodusere oppgave som ikke er uvanlig som flervalgsoppgave. Hvilke av disse er produkter av fotosyntesens fotodel/lysavhengige del som brukes i Calvin syklus/syntesedelen? A ADP og NADH B CO 2 og H 2 O C ATP og NADPH D C 6 H 12 O 6 og O 2 Disse to flervalgsoppgavene er ikke like enkle og vil kunne bli vektet noe ulikt ved prøver eller eksamen. Ikke nødvendigvis i poeng, men ved at oppgavetype 1 vil kunne kreve noe mer tid enn oppgavetype 2. Svar med hjelpemidler Del to på eksamen inneholder fra to til tre store oppgaver med underoppgaver til. Oppgavene er som regel satt inn i en kontekst, noe som krever at du må lese en tekst og trekke ut vesentlig informasjon av den. I tillegg er det gjerne en graf, en figur og eller en tabell som gir deg informasjon. Det kan være vrient å hente ut kun nødvendig informasjon fra en slik tekst, og det er derfor viktig å trene på dette. Å markere nøkkelord i oppgaveteksten er ett tips. Husk at oppgaver hvor alle hjelpemidler er tillatt ikke i samme grad som oppgaver uten hjelpemidler er interessert i spesifikke detaljer. Slike oppgaver gir deg bedre uttelling om du viser at du kan anvende detaljene i en større sammenheng. Sørg for at du har svart kort og konsist på det oppgavene spør om. Sjekk med disposisjonen din og les oppgaven igjen. Du får ikke ekstrapoeng for ha med andre ting du kan, eller har slått opp om emnet. Kortsvar uten hjelpemidler Kortsvarsoppgaver uten hjelpemidler er oppgaver som gjerne omhandler et tema og er mer spesifikke i spørsmålstillingen. Det kan for eksempel være slik: Sett opp en energikjede fra det økosystemet du har jobbet mest med. Angi organismene med artsnavn fra det økosystemet du hadde feltarbeidet ditt. Hva spør oppgavene om? Dette kan virke dumt, men det er svært viktig at du er helt sikkert på hva du skal svare. Du får raskere en bedre struktur på besvarelsen din når du kan gå rett inn i gang med besvarelsen og ikke skal innom alt for å få noen poeng. Er du usikker så la den vente litt. Når du vender tilbake til oppgaven, les den på nytt og se etter nøkkelbegreper. Kan du forklare disse er du godt på vei til å svare på spørsmålet. Fra oppgavene over vil nøkkelbegrepene kunne være energikjede og arter fra feltarbeidet/valgt økosystem. Disposisjon og stikkord Det er viktig å ikke «skrive seg bort» på disse oppgavene. Lag en disposisjon med stikkord som du skal ha med i svaret ditt. Bruk faguttrykk der du kan, det gir økt presisjon i svaret og er et krav for en karakter over middels. Les spørsmålet en gang til etter at du har skrevet en disposisjon: har jeg svart på spørsmålet? Lag en figur Bruk en tegning, graf eller skisse til å underbygge det du skriver. Ofte kan mange detaljer som det er vanskelig å skrive i korrekt rekkefølge derimot tegnes rett. Ingen sensor forventer profesjonelle figurer. Figur kan gjerne brukes som en introduksjon til svaret ditt også. Bruk tid gjennom året til å få på plass et utvalg av sentrale figurer i pensum som du kan så godt at «de sitter i hånda di». Les alltid spørsmålet på nytt etter at du har svart, og se hvordan du oppfatter spørsmålet nå. Slike oppgaver krever også redelighet med hensyn til bruk av kilder. Det skrivetekniske vil vi ikke omtale her, men noen viktige tips er: Å henvise til andre er svært viktig. Gjør du ikke dette så regnes svaret ditt som juks. Det er ulike regler for hvordan man referer i løpende tekst og hvordan du oppgir kildene dine i en kildeliste. Alt dette kan du ha en mal for liggende på datamaskinen din. Eksempel på kildemal finner du på Hva er hjelpemidler? Hjelpemidler på del 2 er alle ikke-kommunikative midler. Du kan bruke datamaskin og det er lov å ha lastet ned det du vil ha av hjelpemidler på datamaskinen. Noe av det mest fornuftige man kan gjøre med hjelpemidlene er å strukturere dem, og å ikke ha for mange av dem. Stort sett klager elevene over dårlig tid på denne eksamensdelen. Velg ut hjelpemidler tilhørende hvert hovedområde i læreplanen. I økologi er det lurt å ha ekskursjonsrapporten, i genetikk noen ferdig løste oppgaver innenfor de kategoriene du skal kunne. I genetikk vil vi også sterkt anbefale å ha en mal for krysningsskjema som tydelig viser de haploide kjønnscellene. Mal for krysningsskjemaet finner du også på Hovedområdene evolusjon, energiomsetning og økologi knyttes gjerne sammen i en stor oppgave hvor alle hjelpemidler er tillatt. Av mer generelle hjelpemidler vil vi anbefale å ha med en gjennomarbeidet lærebok hvor du lett kan slå opp og hvor du gjerne har merket deg sentrale figurer som vil forenkle skriveprosessen. Du bør også ha en oversikt over relevante faguttrykk slik at du kan være sikker på at du har forstått oppgaveteksten og at du kan formulere et presist svar på oppgaven. Vår erfaring er at mange elever går seg vill i hjelpemidlene de har med seg, eller ikke bruker dem i det hele tatt. Vi vil anbefale å begynne med få hjelpemidler og bruke disse grundig slik at du kjenner dem godt og dermed bruker kort tid på å slå opp det du lurer på. En oversikt over ord og fag uttrykk i biologi vil være et nyttig hjelpemiddel.

3 402 Å svare på spørsmål i biologi Å svare på spørsmål i biologi 403 Konsentrasjon før 1750 Databaserte oppgaver Databaserte oppgaver er oppgaver hvor du må hente informasjon fra tekst og figur. Figurene er ofte en tabell og/eller en graf. Tabeller og grafer er svært viktige hjelpemidler i biologi, og i andre realfag. Typisk tabeller kan være slik som den under. Konsentrasjon 2012 Prosentvis endring Effektivitet som drivhusgass Levetid i atmosfæren Kilder Vanndamp H 2 O Variabelt Variabelt - 0,1 Kort Naturlige CO 2 0,028 % 0,038 % år Naturlige og menneske Metan CH 4 0,00007 % 0,00018 % år Naturlige og Lystgass N 2 O 0, % 0, % år Naturlige og Ozon O 3 0, % 0, % 36 Noen timer Naturlige og Karbondioksid Klorfluorkarboner KFK 0 0, % Tusenvis av år Kun I en slik tabell er det viktig å få oversikt slik at du kan hente ut korrekt informasjon. Ofte er oppgavene nivådelt slik at det enkleste nivået er å hente ut informasjon og skrive med ord det som tabellen gir deg av informasjon. Slike spørsmål er av typen: Hvor mye høyere effektivitet som drivhusgass har metan sammenlignet med CO 2? En mer kompleks oppgave, der du skal anvende den informasjonen du får i tabellen til å svare på et annet spørsmål, kan være: Drøft hvilken drivstoffgass du ville ha prioritert å endre dersom du skulle ha som mål å samlet senke drivhuseffekten? De mer komplekse oppgavene vil du få flere poeng for enn de enkle, men de er naturlig nok også vanskeligere å svare på og det er viktig å strukturere svaret slik at du kun svarer på det du blir bedt om å svare på. En kompleks graf kan være som vist under. gjennomsnittlig kolesterolnivå hos voksne personer (mg/100 cm 3 ) gjennomsnittlig kolesterolnivå hos unge personer (mg/100 cm 3 ) (Kilde: Posada-Romero et al, Salud Publica de Mexico, 34 (2), side , 1992) Grafen over er kompleks. Men det er god trening å lese slike grafer, og det er viktig at du selv øver på å bruke grafer i besvarelsen din. Er den for vanskelig så begynn med noen enklere. Det ligger tips på Ordlyden i oppgaven vil ofte være som for tabeller. Noen ganger blir du også bedt om å skissere en ny graf basert på de samme dataene + noen nye som blir gitt i en tekst. Du skal angi med faglig begrunnelse, hvordan videre forløp høyst sannsynlig vil være. Dette er ofte knyttet til hovedområdene økologi og evolusjon. Vær påpasselig med grafene dine slik at du har med enheter, realistiske måltall/forhold osv. Når du blir bedt om å sammenligne eller drøfte kan være lurt å sette opp en tabell med de ulike argumentene i kladden din. Denne kan også brukes i besvarelsen, men ofte ber oppgaven om flytende tekst. Øv på dette og diskuter det med lærerne din. Struktur og flyt i besvarelsen God struktur er alfa og omega altså så godt som alt. En godt strukturert besvarelse viser at du har oversikt, kan anvende relevant fagstoff og fremstiller det korrekt. Et triks kan være å bruke «5 avsnittsmetoden» som en tommelfingerregel. Det betyr i korthet følgende: Innledning Tre argumenter - ett argument, ett avsnitt. Avslutning

4 404 Å svare på spørsmål i biologi Å svare på spørsmål i biologi 405 Altså: Én og én ting av gangen! Se på eksempelet under. Nedenfor er det gjengitt et tenkt svar på følgende eksamensspørsmål fra 2011, del 1: Forklar kort virkemåten til enzymer og hvordan ytre faktorer påvirker enzymer og enzymreaksjoner. Les svaret nedenfor, rett opp feil, og strukturer svaret. Lag også din egen disposisjon for hvordan du ville løst denne oppgaven. Det finnes mange enzymer i kroppen som alle har ulike funksjoner i kroppen. Som regel bidrar enzymer til ulike reaksjoner i kroppen. Enzymer er katalysatorer. En katalysator er et stoff som ikke inngår i reaksjonen som en reaktant, men som er med på å øke reaksjonshastigheten. Enzymet bidrar ved å senke aktiveringsenergien. Aktiveringsenergien er den energien som kreves for å få reaksjonen til å skje. Ved å minske denne kreves det mindre energi, og reaksjonen kan skje hurtigere. Enzymer er proteiner. Proteiner kan «ødelegges» eller denatureres ved endring av ph eller ved for høye temperaturer. Enzymaktiviteten i reaksjoner kan også påvirkes, for eksempel ved høye temperaturer. Da vil reaksjonshastigheten gå raskere. Enzymer er ofte en minimumsfaktor i en reaksjon. Tekstbaserte oppgaver er vanlig på del 2.Nedenfor ser du et eksempel på en slik oppgave og to tenkte besvarelser. Svarer disse elevene tydelig og presist på oppgaven? Er det god struktur og bruk av faguttrykk? Diskuter med en medelev. Oppgave 3 (våren 2011, noe endret) Emma og Karima er 14 år. Karima: Hvordan gikk det på sykehuset? Fant de ut hva som var i veien med deg? Jeg har en slags blødersykdom. Det er derfor jeg har sånn kjempekraftig menstruasjon som varer så lenge. Karima: Men jenter kan vel ikke få blødersykdom! Er det ikke bare gutter som kan bli blødere? Nei, jenter kan i alle fall få den typen blødersykdom som jeg har. Det heter vwd. Det er faktisk ikke så veldig sjelden heller, sa de. Og det er like vanlig at jenter får det som at gutter får det. Karima: Hvor vanlig er det da? Jeg har aldri hørt om det før! Det er faktisk ganske mange som har det, kanskje én av hundre, sa legen, men de fleste merker lite til det og vet ikke engang at de har det. Karima: Får du medisin for det? Jeg har fått en nesespray som jeg skal bruke når jeg har mensen. Medisinen kommer over i blodet fra innsiden av nesen. Karima: Men du er ikke veldig syk, er du vel? Nei, jeg er ikke det, selv om de som har blodtype O, slik som jeg og mamma har, får sykdommen litt sterkere enn andre. Skulle ønske at jeg heller hadde arvet pappas blodtype. Han har blodtype A. Karima: Hvordan har du fått denne blødersykdommen da? Er den arvelig? De har testet pappa og sier at jeg har arvet det fra ham, så han har genet i seg, men han føler seg helt frisk. Hvis mamma hadde hatt det, ville hun sikkert hatt slik menstruasjon som jeg har, men det har hun ikke. Legen ga meg en kopi av en side i en amerikansk bok for å forklare meg hvordan det virker med arven. Jeg er i alle fall heldig som ikke har arvet det fra både mamma og pappa, for de som får det fra begge foreldrene, blir visst virkelig syke. De får blåmerker bare du tar i dem, de blør neseblod for ingenting og må ta sprøyter for å holde seg friske. Heldigvis er det sjelden. Karima: Jeg kjenner en gutt i Oslo som har den andre blødersykdommen, den som vi har lært om på skolen, og som det ikke er vanlig at jenter får. Han tar sprøyter hele tiden. Han sier at det bare er én av fem tusen gutter som har det. Han er forresten ganske kul. Han heter Anders. Tenk om du og han ble sammen og du fikk barn med ham. Da ville vel alle bli blødersyke? Svar på disse spørsmålene: a Forklar om det Emma forteller er nok til at du kan si hvilken type arv det er snakk om. Blir vwd nedarvet kjønnsbundet eller autosomalt? vwd er en forkortelse for von Willebrandt disease. Forklar hvordan opplysningene i samtalen gjør deg i stand til å avgjøre om vwd blir nedarvet som en recessiv eller en dominant genvariant (allel). Kall genvarianten som gir sykdommen vwd for R og genvarianten for normal blodkoagulering for r. Kall genvariantene for ABO- blodtypene for A, B og (liten) o b Skriv opp de dihybride genotypene til Emma og foreldrene, og fortell hvordan vi kan vite at de må ha akkurat disse genotypene. c Sett opp et dihybrid krysningsskjema for ABO-blodtype og sykdommen vwd for foreldrene til Emma, og gjør greie for hvor stor sannsynlighet det er for at de skal få et barn med både blodtype O og vwd, slik Emma har. d Forklar ut fra genetisk kunnskap om det er riktig at jenter ikke kan få recessiv hemofili A (kjønnsbundet blødersykdom). Svar fra kandidat A Oppgave 3 a) Det Emma forteller er nok til å kunne si hvilken arv det er snakk om. Det kan ikke være Autosomalt arv fordi autosomale kromosomer er kromosomer i en organisme som ikke er kjønnskromosomer. Ved kjønnsbundet arv sitter et gen på et kjønnskromosom. Emma forteller at hun har arvet sykdommen fra faren sin og hvis vi ser på bildet legen har gitt henne så er det beskrevet hvordan det virker ved arv. Menn har XY kromosomer og kvinner har XX. Y kromosomet hos menn har veldig lite gener på den. Ut ifra de opplysningene kan vi si at nedarvingen er et dominant allel. Y kromosomet fra faren dominerer og derfor er det et dominant allel. b) Det jeg vet ut ifra mine biologi kunnskaper så har menn XY kromosomer og kvinner XX. I oppgave a) har jeg forklart hvorfor jeg tror Emma har genotype XY. c) Ikke besvart

5 406 Å svare på spørsmål i biologi Å svare på spørsmål i biologi 407 d) Det er veldig lite sannsynlighet for det. Fordi jenter har to X-kromosomer. Derimot gutter de har et X-kromosom og et Y kromosom de trenger bare en mutasjon i X-kromosomet. Mutasjon vil si en forandring i struktur eller rekkefølge av baser i DNA, men i dette tilfellet siden det er stor del av kromosomet som blir påvirket av mutasjonene kalles det kromosommutasjon. Blodlevringsfunksjonen blir bestemt i X-kromosomet og siden jenter har et ekstra X-kromosom får de ikke blødersykdom med unntak til spesielle tilfeller 1. 1 Wikipedia som kan brukes uten nett tilgang. Søkeord: blødersykdom og Bi2 s. 151 c) Emmas far x Emmas mor RrI A I 0 rr I 0 I 0 F 1 : ri 0 ri 0 ri 0 ri 0 RI A RrI A I 0 RrI A I 0 RrI A I 0 RrI A I 0 ri 0 rri 0 I 0 rri 0 I 0 rri 0 I 0 rri 0 I 0 RI 0 RrI 0 I 0 RrI 0 I 0 RrI 0 I 0 RrI 0 I 0 Svar fra kandidat B Oppgave 3 Etter hva Emma forteller, blir vwd nedarvet autosomalt. Først sier hun at det er like vanlig at jenter får det som at gutter får det; hadde det vært kjønnsbundet hadde det vært hvertfall litt forskjell på kjønnene. Menn har jo bare ett X-kromosom. Så sier hun at det er faren hun har fått det fra og at moren er helt frisk, og så viser hun fram den kopien. Her ser vi at faren har ett allel med sykdommen, og ett som er friskt. Begge morens alleler er friske. Hadde dette vært kjønnsbundet arv, måtte sønnene fått Y-kromosomet fra faren, nettopp for at de skal bli gutter. Dette gir ikke sykdom, fordi det altså ikke er noen gener på det. Fordi man arver halvparten fra far og halvparten fra mor, måtte derfor X-genet kommet fra moren. Siden begge hennes er friske, måtte sønnene fått et friskt allel til, og de ville ikke blitt syke. Men på kopien er den ene sønnen syk, altså kan det ikke være kjønnsbundet. Fordi hun sier at hun har fått det ene fra faren, men at faren virker helt frisk, tyder det på at han er «bærer» av sykdomsgenet. Da skulle sykdommet blitt arvet recessivt. Men fordi hun også sier at mange ikke merker at de har det, og fordi faren ikke får mensen, tyder det på at han kan være dominant syk likevel. At han har blodtype A som gjør at han får den svakere enn de med blodtype 0, tyder også på at han kan ha det dominant uten å merke det (Dette er tydeligvis et veldig svakt sykdomsgen). Når jeg ser på kopien blir jeg helt sikker. Hadde sykdommen vært recessiv, måtte de syke hatt to sykdomsgener. Men de har bare ett, og derfor kan jeg vite at sykdommen nedarves som et dominant allel på et autosomalt kromosom. b) R = vwd I A = blodtype A r = normal I B = blodtype B Ii/I 0 = blodtype 0 Emmas mor: fordi hun er helt frisk, må hun ha to små r. Hadde hun hatt en stor og en liten, ville hun vært syk, siden sykdommen nedarves som et dominant allel. Emma forteller også at moren har blodtype 0 da er eneste mulige kombinasjon I 0 I 0, fordi denne blodtypen er recessiv i forhold til de andre blodtypene. Emmas mor har altså genotypen rr I 0 I 0. Emma har arvet halvparten av genene sine fra moren, og halvparten fra faren, altså har hun arvet en r fra moren, siden hun har to r. Siden hun er syk, må den andre være R. Hun har også blodtype 0: I 0 I 0. Emma har altså genotypen Rr I 0 I 0. Faren til Emma er også syk, og har gitt dette genet til Emma, derfor må han ha en stor R. Fordi han ikke merker noe til sykdommen og fordi Emma sier at hvis man (hun) hadde fått 2 sykdomsgener (RR) ville hun vært veldig syk, er det tydelig at faren ikke har begge to. Han har nok en r i tillegg. Fordi han har blodtype A, har han i hvert fall en I A. Fordi Emma har to I 0 I 0 må hun ha arvet den ene fra ham, altså har han en I 0 i tillegg (men siden I A dominerer over I 0, har han fortsatt blodtype A). Emmas far har altså genotypen RrI A I 0. ri A rri A I 0 rri A I 0 rri A I 0 rri A I 0 Det er ¼ = 25 % sjans for å få et barn med vwd og blodtype 0. d) Hvis hemofili A er en recessiv sykdom, må man ha to utgaver av dette allelet for å få sykdommen (rr). Hvis den også er kjønnsbundet, må gutter ha genotypen X r Y og jenter X r X r for å få sykdommen. For gutter holder det altså å bare ha ett sykdomsgen for å få sykdommen. Derfor er en slik sykdom mye vanligere hos gutter enn hos jenter. Men jenter kan også få sykdommen hvis både moren og faren er syk, eller om faren er syk og moren er bærer (datteren må da få sykdomsgenet fra moren, ikke det friske). Jenter kan altså få sykdommen. Eksempel på en slik lidelse er rød/grønn-fargeblindhet. På naturfag.no vil det bli lagt ut hele eksempelsett fra eksamen. Disse er ferdig sensurert med karakter, men viktigst, de er med veiledning og hint om hva som bør forbedres i besvarelsen. For de to tenkte besvarelsene brukt i teksten over vil du finne kommentarer på Bi 2 sine hjemmesider. Muntlig eksamen Muntlig eksamen i Biologi 2 er organisert fylkesvis. Det betyr at rammene for eksamensavviklingen vil være noe ulik. Det er faglæren din som lager eksamen og som vil være din eksaminator. Muntlig eksamen skal vektlegge det som har skjedd i undervisning gjennom året, men kandidaten skal vise bredde og dybde i alle hovedmål. Ofte vil du også måtte gjennomføre eller diskutere et forsøk du har gjort. Struktur, figurer og presist språk (med korrekt bruk av ord og faguttrykk) vil igjen gi deg uttelling. Tankekart eller en oversiktsfigur av den typen som er på omslaget av boka kan være lurt å ha med seg eller bruke når du øver. Det å se sammenhenger vil alltid gi uttelling.