Et bilag fra forbundsledelsen Nr 1/2010. NSFPolitikk. Komiteen på Lisbeths teppe 5 PPS 6 Avvikssystem for studenter 7

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 1/2010 NSFPolitikk Komiteen på Lisbeths teppe 5 PPS 6 Avvikssystem for studenter 7 Sykefravær Sykefraværsdebatten raser. Er det egentlig så vanskelig å redusere fraværet? Vi har besøkt Horten kommune, hvor faglig satsing har gitt utslag i lavere sykefravær. Side 2

2 Sykefravær - Sykefravær er ikke et mysterium Etter at Nordskogen Bo- og servicesenter innførte Kompass har sykefraværet blitt mer enn halvert. - Dette viser at skal man få ned sykefraværet i helsevesenet, må man sette det faglige i sentrum. Er opplegget rundt det faglige godt, har både pasient og ansatte det bra, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann. Tekst: Torgeir Knag Fylkesnes Foto: Carsten Aniksdal Sykefravær og sykelønn er aktuelle politi ske tema for tiden. Helse- og omsorgs sektoren er blant områdene hvor sykefraværet er høyest, spesielt blant kvinnedominerte grupper som sykepleiere og hjelpepleiere/ helsefagarbeidere. Likevel er det mange gode unntak. NSF politikk har besøkt - Etter innføringen av Kompass har vi fått mer strukturerte arbeidsdager, mer forutsigbarhet og pasientene opplever større kontinuitet. Birgit Cecilie Røed Gundersen Nordskogen bo- og servicesenter i Horten kommune. I 2008 var sykefraværet ved Nordskogen Bo- og servicesenter over 24 prosent. Nå er sykefraværet nede i 11 prosent. - Etter innføringen av Kompass har vi fått mer strukturerte arbeidsdager, mer forutsigbarhet og pasientene opplever større kontinuitet. Ved å sette fagligheten i fokus på denne måten, hvor folk får jobbe med det de er god på, får vi fornøyde ansatte og trygge pasienter, sier avdelingsleder Birgit Cecilie Røed Gundersen. Hvordan har dette påvirket arbeidsmiljøet? - De ansatte har vært veldig deltakende gjennom hele innføringen av Kompass, som har gjort at de har et sterkere forhold til jobben. Dette forsterkes ved at stillingene har blitt større, færre ekstravakter og at de ansatte gjør det de er gode og kompetente til. Har innføringen av dette vært kostbart? - Det ikke vært noen endring i antall årsverk, gevinsten ligger rett og slett i bedre og mer kompetanserettet drift, som både pasienter og ansatte har glede av. Gundersen mener videre at Kompass har gitt et godt faktagrunnlag i møte med administrasjon og politikere. - Endelig har vi fått et målingsverktøy for hva man trenger av kompetanse. Nå kan vi vise til reelle tall, ikke bare dokumentere gjennom samtaler med administrasjon og politikere. Hvordan opplever pasientene dette? - Pasientene opplever mye større trygghet og mer kontinuitet, avslutter hun. Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, er veldig fornøyd med resultatene Gundersen kan vise til. - Vi har lenge ment at grunnen til det store sykefraværet er at det faglige nedprioriteres til fordel for innsparinger. Summen er noe både pasienter, ansatte og til syvende og sist samfunnet taper på. Eksempelet Nordskogen viser viktigheten av å satse på faglig kvalitet. Å satse på høy faglig kvalitet betyr å ha rett kompetansesammensetning, store stillinger og tilstrekkelig grunnbemanning, kontinuitet og god planlegging, forteller hun. Normann mener videre at sykefraværsdebatten ofte mangler innsikt i hva som faktisk fungerer. - Det store sykefraværet blant helsepersonell er ikke noe mysterium, det handler om enkle ting som at det ikke er nok folk på jobben, at det ikke er riktig kompetanse, at folk ikke jobber i fulle stillinger og at man som ansatt ikke har medbestemmelse. Mange steder jobber man godt med disse tingene og får resultater deretter. I hjemmesyke pleien i Re kommune er for eksempel sykefraværet helt nede i 3%, mye takket være aktive tillitsvalgte i NSF, gode og gjennomtenkte turnuser der ansatte nyter stor medbestemmelse. Og vi så nylig at Rauma sykehjem i Møre og Romsdal har redusert sykefraværet med 22 prosent etter at man i et prosjekt økte grunnbemanningen, sier NSF-lederen. Kompass tar utgangspunkt i helse- og livssituasjonen til hver enkelt pasient og hva det krever av kompetanse. For mer om styringsverktøyet Kompass, se egen sak i Sykepleien. Det er mange veier til lav ere sykefravær. Kompass har vist vei i Horten, her ved Anniken Bjerkan (primærkontakt) og Birgit Cecilie Røed Gundersen, avdelings leder Nord skogen Bo- og servicesenter. Fakta Helse og sosialsektoren er Norges største næring med sysselsatte ( i helsetjenesten). Av de sysselsatte jobber deltid. Flertallet gjør dette ufrivillig. Det totale sykefraværet er på 7,7 prosent (3. kvartal 2009), det samme nivået som i 2001, før IA-avtalen ble inngått. Sykefraværet er på 6,4 prosent for menn, mens det for kvinner er på 9,4 prosent. I helse- og sosialsektoren er sykefraværet på 9 prosent Kilde: SSB og NAV 2 NSFPolitikk 1/2010 NSFPolitikk 1/2010 3

3 NYHETER fra nett Flere nyheter fra Norsk Sykepleierforbund: Lisbeth møter Helse- og omsorgskomiteen i Sykepleiernes hus Trainees med likelønn For å sikre seg kvalifisert arbeidskraft, har Tønsberg og fem andre kommuner i 12-kommunerssamarbeidet (12K) i Vestfold startet en traineeordning for ingeniører og syke pleiere med lik lønn! Ordningen ble vedtatt i Tønsberg bystyre i november og skal iverksettes i løpet av De første seks traineene skal ansettes i september. Prøveperioden varer til september Kommunene som deltar i ordningen er Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, Hof og Holmestrand. - Hensikten med prosjektet er delvis å skape et godt omdømme og å gjøre Tønsberg kommune attraktiv for å skaffe seg kompetanse, sier rådmann Trond Stenhaug i Tønsberg kommune til Tønsber Blad. Han legger til at kommunene må gjøre seg attraktive i arbeidsmarkedet og være offensive for å møte fremtidens behov. Trainee programmet er en rekrutteringsstrategi. Foto: Stig Weston Forsikringspriser 2010 NSF forhandler på vegne av sine medlemmer frem gode betingelser på forsikringer. Prisene for 2010 vil være: Forsikringspakke (Foreningsgruppeliv Obligatorisk) månedlig pris kr 128, Innboforsikring årlig pris kr 996, Innboforsikring studenter kr 0, Reiseforsikring familie årlig pris kr 804, Reiseforsikring én person årlig pris kr 636, Barneforsikring årlig pris kr 996, Tilleggsforsikring arbeidsuførhet kr 252, Ansvarsforsikring årlig pris kr 204, Mer informasjon og kontaktpersoner finner du på: Og vinnerne er Da NSF sendte ut årets almanakk, inviterte forbundsleder til en nettbasert quiz der spørsmålene var relatert til NSF-saker i Quizen var nettbasert, og rundt 200 har forsøkt seg på de 8 spørsmålene. Vi har nå trukket ut 10 heldige vinnere som får premie tilsendt i posten. Vinnerne er: Anne Storesund, Bergen Roy Mulelid, Valderøy Reidun Dreyer Gulbrandsen, Oslo Anne-Beth Hallstrøm, Steinkjer Gerry Arne Birkeland, Øvre Ervik Ragna Renna, Førde Elisabeth Winje Kvam, Gjettum Hanne R. Kvåle, Ski Hege Mærk, Tynset Ljudmila K. Nielsen, Sperrebotn Gjenvalg på Unio-leder Anders Folkestad og Lisbeth Normann er enstemmig gjenvalgt til henholdsvis leder og nestleder av Unio for en periode på to år. De ble gjenvalgt av Unios representantskap mandag 14. desember. - Unio står samlet om en rekke politiske utfordringer de kommende årene. Arbeidet for en forstatt god sykelønnnsordning og kampen for likelønn kommer til å prege 2010, sier Folkestad. Komitéleder Bent Høie fra Høyre, tok opp spørsmålet om kompetansepott i sitt møte med Lisbeth Normann. Lyttende komité i møte med NSF I desember var den nye helse- og omsorgskomiteen på Stortinget på besøk hos Norsk Sykepleierforbund. NSF ville gi politikerne et innblikk i hvilke saker forbundet jobber spesielt med. NSF møtte en lyttende og åpen komité. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Helse- og omsorgskomiteen hadde satt av to timer til møtet med politisk ledelse i NSF. I løpet av disse timene fikk politikerne blant annet en gjennomgang av NSFs innspill til samhandlingsreformen, likelønn og rekruttering, ufrivillig deltid og hvordan NSF vurderer situasjonen i helse- og omsorgstjenesten. Ufaglærte Det var en lyttende komité som møtte NSFs ledelse. Og også en spørrende komité. Politikerne brukte tid på å snakke om bruk av ufaglærte i helse sektoren, noe som bekymret flere. Komitéleder Bent Høie fra Høyre henviste blant annet til samtaler politikerne hadde hatt med kommuner der kommunene begrunner bruk av ufaglærte med at turnusen skal gå opp, og ønsket å vite NSFs syn på dette. Også Kjersti Toppe fra Sp var opptatt av de ufaglærte, og utfordrer NSFs medlemmer på det ansvaret sykepleierne har på avdelingene for å skolere sine kolleger. Hun pekte videre på utfordringen knyttet til rekruttering av helsefagarbeidere, og ønsket NSFs syn på deres rolle nå og fremover. Kompetansepott Høie, var opptatt av sitt partis forslag om lønnsløft for høgskole- og universitetsutdannede i offentlig sektor, og ville vite hvordan NSF har tenkt å håndtere likelønnsproblematikken inn i vårens oppgjør. Han fikk støtte av Wenche Olsen fra Ap om at likelønn er en utfordring man må finne en løsning på, og utfordret fagbevegelsen på at man må kunne være ærlige på at det nå er sykepleiernes tur. Hun fryktet en lønnsspiral om man ikke klarte å prioritere i vårens lønnsoppgjør. Godt møte Forbundsleder Lisbeth Normann mente møtet var godt og fruktbart. - Først og fremst var det et møte for å informere til dels nye politikere innen helse- og omsorgsområdet. Og jeg tror vi klarte å gi et greit overordnet bilde av hvem vi er og hva vi står for. Vi satte stor pris på å kunne samles på denne måten, sier hun, og fortsetter: - Det å møte politikerne er veldig viktig og nødvendig for oss å vite hva politikerne tenker om aktuelle politiske saker, slik at vi kan ta høyde for dette i videre arbeid. 4 NSFPolitikk 1/2010 NSFPolitikk 1/2010 5

4 PPS NSF student Studentleder i NSF Bård Nylund ønsker at kritikkverdige forhold ved utdanningsinstitusjonene skal meldes inn. - I møte med studenter som skal veiledes er det veldig nyttig å gå igjennom behandlingen på skjermen før vi går inn til pasienten. Og jeg merker selv at ting er forandret fra hva jeg lærte tidligere, sier Lene Løkeberg Solem. Alltid oppdatert med PPS Sykehuset i Vestfold (SiV) har kjøpt PPS for å øke kvaliteten. Tidligere kunne prosedyrene være forskjellig mellom avdelingene. Nå blir pasientene behandlet likt uansett hvor de er, sier Nina Liljebæck som er prosjektleder ved SiV. Tekst: Bernhard Stormyr Foto: Thomas Xavier Floyd - Vi vil få høyere kvalitet på mindre tid. Flere har opplevd pasienter som ble utrygge på grunn av forskjeller i behandlingen, sier Liljebæck. Ett eksempel er forskjellen på sterilt og usterilt. Med PPS sikres like prosedyrer. Integrerte systemer - Det blir også lettere for sykepleierne å holde seg oppdatert, - PPS bidrar til at den enkelte sykepleier arbeider kunnskapsbasert, sier prosjektleder Nina Liljebæck. sier Liljebæck. For å få optimalt utbytte av PPS blir systemet integrert i sykehusets nye elektroniske pasientjournalsystem, DIPS. De nye metodene fases inn avdelingsvis. - Nå planlegges all behand ling av hver pasient i en konkret behandlingsplan. Prose dyrene hentes direkte inn fra PPS til behandlingsplanen og den enke lte pasients journal, forklarer Liljebæck. Valgfri presentasjon - De årlige oppdateringene av lover, forskrifter og forskning slipper vi nå å bruke tid på selv, sier hun. Ved Gastrokirurgisk avdeling i SiV ser syke pleier og prosjektkoordinator Lene Løkeberg Solem at det tar tid å innarbeide nye systemer: - Før hadde vi fortløpende rapport. Nå skal behandlingsplanen følges, og man skal dokumentere og begrunne dersom det er avvik fra denne. Flere sykepleiere synes prosedyre beskrivelsene er veldig omfattende, men man trenger ikke lese alt hver gang, sier Solem. PPS kan også vise korte sammendrag, og Solem mener man fort blir vant til verktøyet. Ny rammeavtale Daglig leder i Akribe, Marit Landsem Berntsen, signerte i 2009 rammeavtale med RHF Nord, Midt og Sør-Øst om kjøp av PPS. - Sykehusene vil frigjøre ressurser til kvalitetssikret pasientbehandling, mens vi holder PPS ajour med ny forskning og lovmessige krav til behandling, sier hun. Dette er PPS PPS: Praktiske prosedyrer i sykepleiertjenesten. IT-basert løsning som beskriver ca 300 grunnleggende sykepleierprosedyrer, med faglig begrunnelse og henvisninger til lover, forskrifter og forskning der det er relevant. Systemet holdes kontinuerlig oppdatert og er under stadig utvikling. Inneholder blant annet illustrasjoner og animasjoner som gjør prosedyrene tydeligere. Er i bruk ved alle institusjoner som utdanner sykepleiere, ca 114 kommuner og 12 sykehus. Kan integreres i en rekke øvrige elektroniske systemer for pasientbehandling. Leveres av Akribe forlag AS, et selskap heleid av Norsk Sykepleierforbund. Les mer på Nytt avvikssystem for studenter - Vi tror det er viktig med lav terskel for melding av avvik, uttaler studentlederen. NSF i media Det var en unødvendig maktdemonstrasjon av LO-leder Roar Flåthen å yppe til strid mot Norsk Sykepleierforbund, slik han gjorde i sin tale til Fagforbundets landsmøte torsdag. På tynt, omtrentlig grunnlag forenklet han endringer i forholdene mellom ansatte grupper i sykehusene på denne måten: «Hvis det er sånn at Sykepleier forbundet arbeider med å skvise hjelpe pleiere og helsearbeidere ut av sykehuset, ja så får vi ta en kamp med dem», til stor begeistring blant Fagforbundets landsmøtedelegater. Applausen tyder på at mange forbundets medlemmer opplever det Urettmessig stryk i praksis. Uakseptable eksamensformer. Mangelfull veiledning. Brudd på rammeplanen. Lista er lang over avvik NSF sine studentmedlemmer melder i fra om til studentkontoret. De får mailer om alt fra store, omfattende saker som krever rådgivning og veiledning fra studentkontoret til enkle spørsmål om forhold knyttet til studiet. I tillegg de også små eller større virkelighetsbeskrivelser fra studentenes hverdag der ute. - I tråd med et av NSF Student sine årsmøtevedtak ønsker vi å senke terskelen for medlemmene til å melde avvik for å avdekke kritikkverdige forhold ved den enkelte skole, sier Bård Nylund, leder av NSF student. Studentkontoret ønsker å systematisere avvik som blir meldt både for å se om det er enkelte ting som går igjen eller om det er enkelte skoler som utmerker seg med uforholdsmessig mye avvik. Det lanseres derfor en nettbasert løsning som gjør det enkelt for medlemmene å gi beskjed om forhold de reagerer på i utdanningen. På vil slik som LO-lederen sa det. Men det blir ikke sant av den grunn. Leder, Dagbladet 28. november Det er ikke sykepleierne som har fortrengt hjelpepleierne fra sykehusene. Det er utviklingen i denne sektoren, som stiller stadig større krav til kompetanse, som har ført til at det har blitt færre hjelpepleiere på sykehusene. Fylkesleder i Østfold Karen Brasetvik i Demokraten, 1. desember. man finne et enkelt skjema som man kan fylle ut og som da automatisk vil bli sendt til studentkontoret for videre oppfølging. - Men like viktig som det er å melde fra om forhold man reagerer på, er det å ha kunnskap om den rammeplanen som regulerer studiet man går på. Det er noen ganger slik at det som for den enkelte kan virke urimelig, er gjeldende praksis. Vårt tips er at studentene setter seg inn i ulike regler og forskrifter. Kompetanse må styres ut fra pasientens behov, ikke LOs eller Sykepleierforbundets behov. Pasienten er ikke til for oss eller LO, vi er til for dem. Forbundsleder NSF Lisbeth Normann i NTB, 26. november. Historisk sett er grunnen til at det er blitt færre hjelpe pleiere i sykehus, at den moderne sykehuspasient har mer avansert sykdom og ofte flere sykdommer samtidig. Pleie- og behandling av disse, krever ofte faglig kompetanse som bare leger og sykepleiere har. Leder i Aftenposten 29. november 6 NSFPolitikk 1/2010 NSFPolitikk 1/2010 7

5 på din side Engasjert sykepleier ønsker flere på laget I fire måneder var sykepleier Trude Måøy frivillig ansatt på Msomera-klinikken i Tanzania. Her forsøkte hun uten særlige hjelpemidler å gi helsehjelp til maasaiene i området. Nå planlegger hun å reise tilbake. Men med seg ønsker hun flere sykepleier og medisiner. Foto: Ann-Elin Wang Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Lisbeth Normann Redaktør: Torgeir Knag Fylkesnes Redaksjon: Bernhard Stormyr, Berit Berg, Arvid Libak, Signy Svendsen, Kirsten Aunaas, Kari Tangen Layout: Trykk: Stibo Tips, ros, spørsmål eller konstruktiv kritikk? Send mail: signy.svendsen@ sykepleierforbundet.no FYLKESLEDEREN Manglende språkkunnskap til tross; Trude Måøy forsøker å undervise maasaibarn om ernæring og hygiene. NAVN: Hanne Mar it B er gland ALDER: 56 FYLKE: Troms ANTALL MEDLEMMER: ca Tekst: Signy Svendsen Foto: privat Første gang NSF Politikk treffer Trude Måøy, er på Tanga International Conference Center (TICC) der NSF er medeier. Det arrangeres et seminar der lokale og sentrale politikere deltar sammen med politisk ledelse i NSF, hvor temaet er hvordan Tanzania kan nå FNs tusenårsmål for helse. Trude har kommet til senteret for å fortelle om sine erfaringer fra en maasai-landsby, og hvor de store utfordringene ligger. Hun har en sterk fortelling å dele med tilhørerne, og de lytter. Gir mye tilbake Det var ifølge Trude tilfeldig at hun havnet i dette området av Afrika. 28-åringen var ferdig utdannet i 2007, og hadde hatt sin praksisperiode i Ghana. Der ble ønsket om å gjøre en viktig forskjell som sykepleier født. - Det å arbeide med landsbybeboere er så mye mer enn sult og fattigdom. Jeg blir som frivillig sykepleier en sentral del av landsbyen, og tar del i fellesskapet. Selv om jeg ikke snakker språket ennå, forteller Trude. Hun jobbet sammen med en lege, en hjelpepleier og to frivillige fra landsbyen. - Det er akutt mangel på medisiner, og strøm finnes ikke. Likevel er det mye en sykepleier faktisk kan utrette i form av kompetansen. Det å lære dem mer om hygiene, gi fødselshjelp, pleie sår er blant de tingene man kan gjøre. Samle inn penger Nå er Trude hjemme i Norge, og jobber for penger. Pengene skal brukes til å reise ned igjen. Da forhåpentligvis med koleramedisin og penger til å kjøpe rent vann for i sekken. - Det har vært tørke, og mangel på rent vann er et problem. Samtidig lider befolkningen i dette området av kolera. Jeg ønsker derfor å samle inn penger slik at jeg kan bidra enda mer denne gangen, sier Trude. - Og ikke noe ville vært bedre om jeg også fikk med meg en sykepleierkollega som kunne tenke seg å gjøre en uvurderlig innsats sammen med meg, legger Trude Måøy til. Gjør en forskjell Forbundsleder Lisbeth Normann var med på møtet der Trude fortalte sin historie, og hun setter stor pris på det engasjementet sykepleieren utviser. - Folk som Trude beviser virkelig det engasjementet mange sykepleiere drives av; det å gjøre en forskjell. Og hun bruker kunnskapen på en rosverdig måte, sier hun. NÅ ARBEIDER VI MED: Likestilling og likelønn er fortsatt en varm potet, som vi bruker mye krefter på ikke minst fram mot tariffoppgjøret. På arbeidsplassene møter vi nye arbeidstidsordninger, som skal presse fram hyppigere helgevakter. Dette er en utfordring vi jobber med bl.a. gjennom et nasjonalt prosjekt i NSF. Nå finpusser vi også programmet til regional konferanse for medlemmer i skole og utdanning! Troms har Nasjonalt senter for telemedisin, som vi drar inn i områder der vi har påvirkning, og vi skal til våren i gang med evaluering av vårt pilotprosjekt om sykepleiefaglig identitet. I prosjektet utforsker vi hva som skjer med faglig standard når ressursene er for små. KONTAKTINFO: E-post: hanne.bergland@ sykepleierforbundet.no Adresse: Storgt etg. / Postboks 626 / 9256 Tromsø Sentralbord: Tlf dir: NSFPolitikk 1/2010