Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko

Transkript

1 Radioprosjektet Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet: Helseinformasjon og helsedialog påradio et lavterskeltilbud Hanne Undlien praksiskonsulent og fastlege

2

3

4 Bakgrunn: 2011-tall: Ca mennesker som har innvandret til Norge eller som er født i Norge med innvandrerforeldre. Utgjør totalt 12,2 % av den samlede befolkningen. Av disse bor 70 % i Helse Sør-Øst sitt opptaksområde

5 Deltakere: Oslo kommune Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Diakonhjemmet sykehus Lovisenberg diakonale sykehus Vestre Viken HF Representanter fra Pak Radio Voice of Oslo og Radio Samadoon Brukerrepresentanter med flerkulturell bakgrunn (innvandrerorganisasjoner) Representanter for arbeidstakerorganisasjonene

6 Finansiering kr bevilget av Samarbeidsutvalgettil Helse Sør-Øst /Oslo kommune

7 Språk Påbakgrunn av befolkningssammensetning ble tre språkgrupper valgt ut: Urdu Arabisk Somali

8 Temaer Diabetes Syke barn Tannhelse Kvinnehelse Psykisk helse Brukervalgt tema (Hjerte/kar)

9 6 sendinger på3 ulike språk = 18 sendinger 18 fagpersoner 18 journalister

10 Mål: Øke pasientens forståelse og medbestemmelse i behandlingsforløp Øke kunnskapen rundt hvordan drive helsefremmende arbeid og øke forståelsen for verdien av helsefremmende arbeid.

11 Sendingene 1,5 timer varighet Preg av samtale mellom helsepersonell og journalist Innringning med spørsmål underveis i programmet

12 Oppbygging av programmene Årsaker Symptomer Forebygging Behandling

13 Mine oppgaver som praksiskonsulent Rekruttere fagpersoner Delta påformøter og legge grunnlaget for det medisinsk faglige innholdet Evaluere innholdet etter programmene

14 Utfordringer i planleggingen av Rekruttere nok leger programmer Kvalitetssikre at du har rekruttert rett person Samarbeid med amatørradio og frivillige Finne møtedatoer der flere involverte skulle delta

15 Utfordringer i gjennomføringen av programmer Popularisere og forenkle kompliserte temaer Ta imot spørsmål pådirekten som ikke alltid var relevante for temaet Kort tid til forberedelse og samordning mellom journalist/fagperson

16 Hva lærte vi? Folk lurer påandre ting enn det du tror de lurer på. Temaer du tror er tabuisert kan være høyaktuelle og lette åsnakke om Det kan være bra ålegge inn norske ord i fremmedspråket Åhøre noe påeget språk skaper større tillit til budskapet Få med brukerrepresentanter Slike prosjekter krever mye, helt nødvendig med strukturert ledelse og oppfølging på alle nivåer

17 Evaluering Kvantitativt: 1)Statistikker: antall innringere og antall besøk av nettsider med opptak fra programmer 2)Evalueringsskjema journalister og gjester Kvalitativt: 3) Fokusgrupper 4)Transkripsjon og oversettelse av programmer

18 Det kvalitative Fokusgrupper gjennomført 10 ganger 4 ulike steder 8-20 deltagere Gjennomhøring av ett program Diskusjon og spørsmål

19 10 programmer oversatt Lærerikt! Noen få veldig dårlige -Faktafeil -Perifere temavalg -ustrukturert Tendens: Dess yngre lege, dess mer teoretisk framstilling Må helsepersonellet være lege?

20 Sendingene ligger ute og kan lyttes til på

21 Først og fremst; gale personer i Norge kan man lett hjelpe. Du legges frivillig inn på sykehus eller tvangsinnlegges dersom du nekter. Man gir medisiner, etter en stund blir personen frisk og kommer tilbake til deg, det er det. Hvis du ser påhjemlandet vårt har vi ikke slik behandling, det som er deres øyeblikkelig hjelp er kjetting, fordi de er redde for at vedkommende dreper noen, eller forårsaker problemer, eller selv om de ikke forårsaker problemer for seg selv, går de bare og sulter i ingenmannsland eller blir spist opp av dyr. Du kan ikke forestille deg hvor mange somaliere som har blitt spist av dyr, mens de var gale og gikk rundt ville, du vil ikke tro antallet. Kjettingen kommer som mangel av andre løsninger, de har ikke sykehus som de bare kan sende til. Det er lite av behandlingssentere, det er årsaken. Da jeg var i hjemlandet møtte jeg folk som var i lenker som var tilregnelig. Hva tror du om en mann som er tilregnelig, som er normal, ikke gal, som er lenket. Jeg sa til folk: Hvorfor satte dere lenker på denne mannen? De sa at hvis vi tar lenkene av han sågår han, han drar til byen, han spiser khat, når han har spist khat i tre fire dager blir han gal, dermed slår han folk. Såførste gang jeg dro dit fjernet jeg lenkene men etter at jeg dro tilbake dit flere ganger, sier jeg til hver person: du vil bli satt i lenker, det har jeg sett. Jeg har sagt hvorfor satte dere denne tilregnelig mannen i lenker, hvorfor blir dere ikke med han og går med han men det er den eneste løsningen de har, fordi det er ikke et annet sted hvor de kan holde ham... såde er tvunget til åsette dem påkjetting.