Handlingsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsprogram 2014-2023"

Transkript

1 Handlingsprogram

2

3 Innhold 1. Forord 4 2. Om Kystverket 2.1. Transportpolitiske mål 2.2. Kystverkets mål og visjon 2.3. BarentsWatch Økonomiske planrammer 9 4. Fagområder og prioriteringer 4.1. Beredskap mot akutt forurensning 4.2. og fiskerihavner 4.3. Lostjenesten 4.4. Sjøtrafikksentraler 4.5. Navigasjons- og meldingssystemer 4.6. Navigasjonsinnretninger 4.7. Eiendoms- og kulturminneforvaltning 4.8. Kystverkets rederi 4.9. Sjøtransport og havner Havnesikkerhet Sikker lasting og lossing av bulkskip Tverretatlig samordning Korridorer, tiltak og prosjekter Korridor 1: Oslo Svinesund/Kornsjø 6.2. Korridor 3: Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger 6.3. Korridor 4: Stavanger - Bergen - Ålesund - Trondheim 6.4. Korridor 7: Trondheim - Bodø m/armer til Sverige 6.5. Korridor 8: Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot Sverige, Finland og Russland 6.6. Fiskerihavntiltak Farledstiltak Sjøtrafikksentraler og navigasjons- og meldingssystemer Foto: Frank Vold

4 20 milliarder til spennende oppgaver Handlingsprogrammet er en konkretisering av Kystverkets tiltak i Stortingsmelding nr. 26 ( ) Nasjonal transportplan (NTP). Stortingsmeldingen omhandler infrastruktur for veg, sjø, jernbane og luftfart. Kystverkets handlingsprogram viser hvordan vi vil arbeide for å nå målene i NTP. Jeg vil understreke at selv om et tiltak er oppført i Handlingsprogrammet for tiårsperioden , så er gjennomføringen avhengig av de årlige budsjettene som Stortinget vedtar. I NTP er det satt av nesten 20 milliarder kroner til Kystverkets tiltak. Av dette er omtrent tre milliarder kroner øremerket for å bedre sjøtransportens konkurransekraft. Dette signaliserer at også den nye regjeringen vil ha overføring av gods fra veg til sjø, og en tydeliggjøring av sjøtransportens og havnenes rolle som en viktig del av transportsystemet for gods. Foto: Tony Hall Det er verdt å merke seg at det i løpet av tiårsperioden er en nedgang i midlene til tiltak i fiskerihavnene, mens midlene til farledstiltak øker vesentlig. Et viktig satsingsområde i Handlingsprogrammet er fornying av Kystverkets fartøyer. Kystverket har i løpet av de siste årene satt i drift to nye fartøy, Utvær og Skomvær, og skal anskaffe ytterligere to nye fartøy de kommende fire årene. Den norske maritime overvåkingssatellitten AISSat-1 har gitt oss en bedre informasjon om skipstrafikken i norske havområder. Satellitten har oppfylt forventningene, og det er satt av penger i NTP til å opprettholde denne havovervåkingstjenesten. Et annet kystverksprosjekt som jeg finner spesielt spennende er Stad skipstunnel. Et så stort prosjekt krever gode forberedelser, og det er satt av midler til planlegging fra Ålesund, 20 desember 2013 Kirsti L. Slotsvik kystdirektør 4

5 MS "Trænen" på oppdrag. Foto: Leif Andersen

6 2 Om Kystverket Kystverket er en nasjonal etat for kystforvalting, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Kystverket arbeider aktivt for en effektiv og sikker sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringens behov for fremkommelighet og effektive havner. Kystverket forebygger og begrenser skadeeffektene ved akutt forurensning, og medvirker til en bærekraftig utvikling av kystsona. Sjøsikkerhetsavdeling Stab for interne tjenester (IKT/adm./anskaffelse) Kystforvaltningsavdeling KYSTDIREKTØR ASSISTERENDE KYSTDIREKTØR HOVEDKONTORET Utviklingsstab (styring/personal/ kommunikasjon) Beredskapsavdeling (Horten) ÅLESUND Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet Senter for beredskap (Horten) Nasjonal beredskap mot akutt forurensning SØRØST ARENDAL VEST HAUGESUND MIDT-NORGE ÅLESUND NORDLAND KABELVÅG TROMS OG FINNMARK HONNINGSVÅG REDERI ÅLESUND Operative oppgaver Operative oppgaver Operative oppgaver Operative oppgaver Operative oppgaver Operative oppgaver Spesialoppgaver: Transportplanlegging, plan og utredning GIS-system Kultur- og eiendomsforvaltning Spesialoppgaver: Lostjenester Trafikksentraltjenester (VTS) Spesialoppgaver: Farled, fyr og merker Farledsutvikling Elektroutvikling Spesialoppgaver: Utbygging av fiskerihavner og farleder Spesialoppgaver: Regnskap og lønn Administrativ IKT Spesialoppgaver: Drift, vedlikehold og nybygg av navigasjoninstallasjoner Forsyningsenheten 6

7 2.1. TRANSPORTPOLITISKE MÅL Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling». Det er videre fastsatt fire hovedmål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet. Et transportsystem som er universelt utformet KYSTVERKETS MÅL OG VISJON Kystverkets visjon er å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. Kystverket har følgende overordnede mål: Hovedmål 1: Bidra til effektiv sjøtransport. Delmål Sikre havne- og sjøtransportinteressene i offentlige planprosesser. Utøve myndighet gjennom regelverksutvikling, saksbehandling og veiledning på en måte som ivaretar sikker og effektiv sjøtransport. Bygge ut og vedlikeholde fiskerihavner og farleder i samsvar med vedtatte planer og budsjetter. Benytte samfunnsøkonomiske analyser i vurderinger av investeringer. Ta vare på, utvikle og formidle kystkulturen. Hovedmål 2: Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder. forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Delmål Sikre at statlig beredskap og tiltak mot akutt forurensning er tilpasset akseptert risiko for miljøskade. Sikre best mulig kunnskapsgrunnlag for beslutninger om dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning basert på beredskapsanalysen fra Sikre effektiv samordning av private, kommunale og statlige beredskapsressurser. Sikre best mulig bruk av hele Kystverkets organisasjon ved håndtering av ulykker. Fra høsten 2013 er Kystverket underlagt Samferdselsdepartementet, nye delmål er under utarbeidelse. Delmål Det skal ikke forekomme kollisjoner eller grunnstøtinger på grunn av svikt i Kystverkets sjøsikkerhetstjenester. Vedlikeholdsetterslepet for fysiske og elektroniske navigasjonshjelpemidler skal reduseres. Operativ tilgjengelighet for innretningene og tjenestene skal være i samsvar med internasjonale retningslinjer. Lostjenesten og sjøtrafikksentralene skal tilby brukervennlige og kostnadseffektive tjenester. Sjøtrafikksentralene skal ha oversikt over risikofartøy og iverksette tiltak ved avvik eller hendelser i norske havområder. Hovedmål 3: Hindre/begrense miljøskade som følge av akutt 7

8 2.3. BARENTSWATCH I 2010 fikk Kystverket i oppdrag å forberede etablering av BarentsWatch, et helhetlig informasjonssystem for de norske hav- og kystområdene. BarentsWatch skal ha ansvaret for å drifte og videreutvikle et informasjonssystem som skal gjøre det mulig å utveksle og tilgjengeliggjøre data og tjenester, samt legge til rette for analyser på tvers av fag og etater. BarentsWatch består av en åpen og en lukket del, og bygger på et nært samarbeid mellom om lag 30 etater og forskningsinstitusjoner. For hele prosjektet er det lagt opp til en trinnvis utviklingsprosess gjennom løpende tjenesteutviklingsprosjekter, basert på iterative utviklingsmetoder med brukerstyrte forslag til nye tjenester. Den åpne delen ble lansert 30. mai 2012 og er en offentlig tilgjengelig informasjonsportal for havområdene, se Portalen skal forenkle tilgang til og sikre utveksling av offentlig informasjon. Ved å samordne kombinasjoner av data, skal BarentsWatch formidle et bedre faktagrunnlag og et mer helhetlig bilde av aktivitet og tilstand i våre havområder. Den lukkede delen skal være et operativt system for relevante myndigheter som skal kunne kombinere informasjon ved å integrere data fra ulike etaters fagsystemer og å distribuere disse seg i mellom. Målet er å bidra til at etater med operativt ansvar til sjøs sikres et felles situasjonsbilde som vil gjøre det lettere å opptre enhetlig og håndtere spesielle situasjoner som forurensing, ulykker med mer. BarentsWatch vil ha nær tilknytning til de ulike etatenes informasjonssystemer og inngår i nasjonal transportplan (NTP). PRIORITERINGER I PERIODEN Det forventes at første planperiode i NTP må betraktes som etableringsår for BarentsWatch. Særlig gjelder dette lukket del, der det både vil bli utviklet teknologi og tjenester og etablert påkrevde løsninger, også hos samarbeidspartnerne. Det vil derfor utarbeides egne satsingsforslag for disse årene. For 2014 vil arbeidet med å komme i gang med operative lukkede tjenester prioriteres, samt at arbeidet med utvikling av et arealverktøy for fremstilling og sammenstilling av kartbaserte data for oppdatering av forvaltningsplanene for sjø og havområder og formidling av disse, intensiveres. PRIORITERTE TJENESTER: Opprettholde og videreutvikle et helhetlig informasjonsog overvåkningssystem med høy kvalitet som har fokus på riktige data og tjenester, delt inn i åpne tjenester uten gradering, lukkede tjenester med gradering og begrensede tjenester med tilgangsstyring. Videreutvikle samarbeidet mellom statlige marine og maritime etater for å avdekke felles og egne dataog tjenestebehov i og mellom etatene. Forbedre det teknologiske systemet for mer effektiv utveksling av data- og tjenester på tvers av fag og etater med funksjonelle grensesnitt av høy kvalitet, og bidra til utvikling av algoritmer som skaper merverdi for brukerne. Delta i og påvirke nasjonale og internasjonale fora og organisasjoner som har betydning for utvikling av informasjons- og overvåkingssystem for kystog havområdene i Norge og i norske interesseområder. UTREDNINGS- OG UTVIKLINGSOPPGAVER: Utvikle nye åpne, lukkede og begrensede tjenester. Bidra til internasjonale utvikling av systemer og standarder for utveksling av data mellom systemer og land. PRIORITERINGER I PERIODEN For NTP settes det av 19 millioner kroner per år til drift av BarentsWatch. Videre settes det av i gjennomsnitt 45 millioner kroner til investeringer per år fordelt på teknologisk infrastruktur og utvikling av tjenester. Budsjettet legger til grunn at driftskostnadene omfatter personalkost internt i BarentsWatch driftsorganisasjon, drift- og forvaltningskostnader knyttet til teknologi, husleie, kommunikasjonskostnader og øvrige driftskostnader. Budsjettets investeringskostnader er knyttet til videre utvikling av tjenester og teknologi. Kostnader knyttet til drift av nye tjenester forutsettes blir dekket over de samarbeidende etaters budsjetter. 8

9 3 Økonomiske planrammer Den samlede rammen for Kystverket i planperioden er millioner kroner. For første del av planperioden betyr dette en gjennomsnittlig økonomisk ramme på millioner kroner per år. For andre delen av planperioden er den gjennomsnittlige rammen på millioner kroner per år. Det er gjennomsnittstallene for hver delperiode som legges til grunn for Handlingsprogrammet. TABELL 1 Gjennomsnittlig statlig ramme per år for Kystverket i planperioden Millioner 2013-kroner SALDERT BUDSJETT 2013 NTP NTP NTP Navigasjonsinfrastruktur VTS Transportplanlegging, administrasjon og kystforvaltning Virkemidler for godsoverføring Fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg Fartøy SUM Brukerfinansierte tjenester (lostjenesten og fire trafikksentraler i Sør-Norge) og beredskap mot akutt forurensing, omfattes ikke av denne planrammen. I 2013 ble det budsjettert med avgiftsinntekter på 763 millioner kroner. Av dette utgjør drift og investering i lostjenesten 689 millioner kroner og i de fire trafikksentralene i Sør-Norge 74 millioner kroner. 9

10 10 Vraket etter den russiske krysseren "Murmansk" blir fjernet. Foto: Webkamera

11 4 Fagområder og prioriteringer Systemet av farleder, havner og havneterminaler spiller en viktig rolle i det norske transportsystemet, og nyttes både til innenriks og utenriks godstransport samt passasjerbefordring. Mye av næringslivet og bosettingen langs kysten er avhengig av sjøtransporten. Sjøtransporten har sin særlige styrke i transport av store godsmengder over lange avstander BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING Beredskap mot akutt forurensning omfatter de aktiviteter som gjennomføres for å samordne den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning, redusere sannsynlighet for akutt forurensning, redusere konsekvensene av akutt forurensning og føre tilsyn når andre enn staten aksjonerer. Det er det ytre miljø som gis prioritet i dette arbeidet. I tillegg håndteres akutt forurensning fra skipsvrak. Virksomhetsområdet er delt i områdene: Forvaltning og tilsyn Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) beredskap Skadebegrensende (konsekvensreduserende) beredskap FORVALTNING OG TILSYN MED HENSYN TIL AKUTT FORURENSNING Kystverket har som etat på direktoratsnivå en forvaltningsmyndighet som er landsdekkende med hensyn til akutt forurensning. Dette medfører at Kystverket har hjemmel til å gi pålegg ved akutt forurensning og det tilligger Kystverket å føre tilsyn ved hendelser med akutt forurensning. Kystverket har også et landsdekkende ansvar for å samordne privat, kommunal og statlig beredskap mot akutt forurensning. FOREBYGGENDE BEREDSKAP Det viktigste i beredskapsarbeid er å gjennomføre tiltak som virker forebyggende slik at akutt forurensning ikke oppstår. Kystverket har derfor tilgang til ressurser for effektiv overvåkning og slepeberedskap langs kysten. Kystverket jobber videre for at forurensning fra skipsvrak ikke utgjør en miljørisiko. Kystverket deltar i internasjonalt samarbeid om beredskap mot akutt forurensning. SKADEBEGRENSENDE TILTAK Dersom det skulle oppstå akutt forurensning er det avgjørende for det ytre miljø at det aktiveres en organisasjon med kapasitet og kompetanse som kan redusere omfanget av skadene og sette miljøet i stand til selvrensing. Kystverket kan selv lede og gjennomføre aksjoner på vegne av den ansvarlige forurenser når denne ikke aksjonerer selv. Kystverket har derfor en tilgjengelig aksjonsorganisasjon som kan iverksette skadebegrensende tiltak ved egne ressurser eller ved å trekke på nasjonale og internasjonale ressurser. Kostnadene ved aksjoneringen skal i tråd med forurensningsloven refunderes av den ansvarlige forurenser. Vraket etter det russiske lasteskipet "Petrozavodsk" ved fuglefjellene på Bjørnøya. Foto: Sysselmannen på Svalbard 11

12 4.2. FARLEDER OG FISKERIHAVNER FARLEDSSYSTEMET Kystverket har ansvar for et statlig farledsystem bestående av hovedleder og bileder langs kysten. Gjennom havne- og farvannsloven med tilhørende farledsforskrift har kommunene et utvidet ansvar for øvrige leder i kommunens sjøareal. Kystverket arbeider med en kontinuerlig tilpasning av farledsystemet, der både farledens fremkommelighet i dybde og bredde blir vedlikeholdt og utvidet ved behov. Et omfattende navigasjonssystem blir vedlikeholdt i både hovedleder og bileder, i tillegg til lokale leder. Ledsystemet er koblet opp mot landkorridorer og utenlands transportkorridorer, der hovedledsystemet følger stamnettssystemet på sjø. Farledene langs kysten og inn til havnene må tilfredsstille både eksisterende og fremtidige kapasitetskrav til skipstrafikk. For hver farledskategori er det ulike krav til dimensjonering, navigasjonshjelpemidler, servicenivå og seilingsbestemmelser for skipstrafikken. Disse veiledende dimensjoneringskriterier danner grunnlag for Kystverkets prosjektering av tiltak, og tilfredsstiller krav til sikker og effektiv transportavvikling. Et økende behov for vedlikehold av offshoreinstallasjoner ved norske verft og forsyningsbaser for pretoleumsvirksomhet medfører andre krav til dimensjonering av farleden enn ved tradisjonell skipstrafikk. Dette gir nye utfordringer med hensyn til planlegging og bygging av farleder. Denne type farledstiltak har høyere kostnader en tradisjonelle farledstiltak. I første planperiode vil etaten ha farledstiltakene innseiling Florø og innseiling Polarbase der rigger er dimensjonerende. Kystverket har utarbeidet et forslag til farledsnormal hvor de ulike dimensjonerings- og kvalitetskravene til farledene er nærmere beskrevet. Dette arbeidet er forankret i havneog farvannsloven. Foto: Kystverket 12

13 FORURENSENDE BUNNSEDIMENTER I forbindelse med Kystverkets utdypningsarbeid blir det i mange områder foretatt miljømudring med fjerning av forurensede masser. Dette bidrar til at miljøtilstanden i disse havnene og farledene har blitt vesentlig forbedret. For flere av de kommende utdypingsprosjektene vil miljøsanering være en vesentlig del av utdypingsarbeidet. Kystverket, miljøvernmyndigheter og kommuner samarbeider om miljøopprydding i havner og fjordområder der det er hensiktsmessig å samordne prosjektgjennomføring. STATUS Samlet bevilgning for farleder, fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak i planperioden var på millioner kroner. Dette er en økning på 47 millioner kroner i forhold til planrammen i Handlingsprogrammet Budsjettene har bidratt til å oppfylle investeringsmålene i Handlingsprogrammet. Fra Ren Harstad havn-prosjektet. Foto: Kystverket 13

14 Foto: Kystverket SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER Det er utarbeidet samfunnsøkonomiske analyser på store og mellomstore tiltak som skal gjennomføres i perioden Tabell 2 gir oversikt over disse tiltakene. TABELL 2 Oversikt over tiltak etter farleder og fiskerihavner FARLEDER Innseiling Tromsø Polarbase Innseiling til Borg (I & II) Indre Oslofjord Nordre innseiling Bergen Innseiling til Bodø FISKERIHAVNER Napp Gjerdsvika Fosnavåg Båtsfjord Sommarøy Vannavalen Alle farledstiltak med unntak av «Innseiling Tromsø» er analysert med FRAM (beregningsmodell for store tiltak). Fiskerihavntiltak og «Innseiling Tromsø» er analysert med KVIRK (forenklet analyseverktøy for mindre tiltak). Samfunnsøkonomiske analyser verdsetter nytte- og kostnadseffekter av tiltakene i kroneverdier så langt det lar seg gjøre. Ikke alle tiltakseffekter lar seg verdsette i kroneverdier, for eksempel effekter på naturmiljø. Slike effekter vurderes kvalitativt. I samfunnsøkonomiske analyser sammenstilles alle typer effekter, og utgjør et samlet beslutningsgrunnlag. Prissatte effekter er uttrykt i nåverdi 2014-kroner (neddiskonterte nytte- og kostnadseffekter). Det er lagt til grunn en analyseperiode på 75 år med avtakende kalkulasjonsrente (4 prosent første 40 år, og 3 prosent fra år). Analysene har tatt hensyn til økonomisk vekst og økt realinntekt i analyseperioden med en vekstrate på 1,4 prosent årlig. Det er tatt hensyn til investeringer av andre aktører dersom slike investeringer utløses og er avhengige av Kystverkets tiltak. På de fleste farledstiltak er det utarbeidet risikoanalyser som ligger til grunn for verdsetting av endret risiko for ulykkeshendelser. Den samfunnsøkonomiske analysen for Borg omfatter både Borg havn Røsvikrenna I og Innseiling Borg del II. De samfunnsøkonomiske analysene er utarbeidet på tiltakenes dimensjonering per november Tabellen under oppsummerer tiltaksporteføljens nytte- og kostnadseffekter. Kystverkets samlede investeringer og vedlikehold av farledstiltak beløper seg til mill. kroner. Kystverkets tiltak utløser få investeringer av andre offentlige og private aktører. Farledstiltakenes samfunnsøkonomiske nytte er verdsatt til mill. kroner, mens samlede kostnader er verdsatt til mill. kroner. De samfunnsøkonomiske kostnadene inneholder et påslag «Skattekostnaden» som uttrykker effektivitetstapet som følge av vridninger i ressursbruk ved skattefinansierte investeringer, og er bestemt av Finansdepartementet. Verdi av redusert risiko for ulykkeshendelser utgjør en betydelig positiv effekt på farledstiltak. Farledstiltak gir positive effekter på rekreasjon/friluftsliv og naturmiljø som følge av redusert risiko for ulykker og mindre negative konsekvenser av oljeutslipp. Utbedring av farleder gir også positive effekter på fjerning av forurensede sedimenter. De ikkeprissatte effekter må ha en årlig nytteverdi på om lag 24 mill. kroner for at farledstiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ikke-prissatte effekter skal gis betydelig vekt i samlet vurdering av farledstiltakene. Kystverkets samlede investeringer og vedlikehold til fiskerihavntiltak beløper seg til 414 mill. kroner. Fiskerihavntiltakenes samfunnsøkonomiske nytte er verdsatt til 333 mill. kroner, mens samlede kostnader er verdsatt til 608 mill. kroner. Fiskerihavntiltak er analysert med en enklere metode med flere ikke-prissatte effekter. Fiskerihavntiltakene vil ha en betydelig positiv effekt på redusert ventetid, på redusert risiko for ulykkeshendelser og på overført/nyskapt trafikk. Fiskerihavntiltakene har også en positiv effekt for nærings-aktører i fiskerihavnene. De ikke-prissatte effekter må ha en årlig nytteverdi på om lag 9 mill. kroner for at fiskerihavntiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ikke-prissatte effekter må gis betydelig vekt i samlet vurdering av fiskerihavntiltakene. 14

15 TABELL 3 Samfunnsøkonomiske effekter av farleder og fiskerihavner. Nåverdi 2014-kroner. Tall i 1000-kroner PRISSATTE EFFEKTER Investeringskostnad Vedlikeholdskostnader og reinvesteringer Kostnad andre aktører Skattekostnad Sum prissatt kostnad FARLEDER FISKERIHAVNER Verdi av redusert risko Verdi av endrende reisekostnader Verdi av endrende tidskostnader Verdi av økt tilgang nød-/liggekaier Verdi nye næringsarealer Verdi av endrende logistikkostnader for næringsaktører næringsaktører Sum prissatt nytte Netto prissatt nytte IKKE-PRISSATTE EFFEKTER Rekreasjon Naturmiljø Forurensede sedimenter Økt pålitelighet Endret ulykkesrisiko Overført og nyskapt trafikk Mer last per båt/større båter FARLEDER Liten/middels positiv effekt Liten/middels positiv effekt Liten/middels positiv effekt Liten positiv effekt Prissatte effekt Prissatte effekt Prissatte effekt FISKERIHAVNER Liten positiv effekt Liten positiv effekt Liten positiv effekt Ikke vurdert Liten/middels positiv effekt Liten/middels positiv effekt Liten/middels positiv effekt Figur 1. Samfunnsøkonomiske effekter av farledstiltak. Nåverdi 2012 kroner.tall i 1000 kroner Figur 2. Samfunnsøkonomiske effekter av fiskerihavntiltak. Nåverdi 2014 kroner. Tall i 1000 kroner Borg 1 & 2 PRISATTE KOSTNADER PRISATT NYTTE Oslo Nordlig innseiling Bergen Innseiling Bodø Polarbase Innseiling Tromsø 0 Båtsfjord Gjerdsvika Napp Sommarøy Vannavalen Fosnavåg PRISATTE KOSTNADER PRISATT NYTTE Figur 1 og 2 over viser samlede samfunnsøkonomiske virkninger av henholdsvis farledstiltak og fiskerihavntiltak. Figurene viser nytte- og kostnadseffekter som er verdsatt i kroneverdier, og viser således ikke et fullstendig bilde av samfunnsøkonomiske effekter. 15

16 FARLEDER Utbygging av farleder skal bidra til trygge og effektive transportkorridorer. Farledene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen og er en forutsetning for fremme av sjøtransport. Kystverkets investeringer i utdyping av farleder medfører ofte behov for endret merking av farledene. Kostnader til endret farledsoppmerking blir dermed inkludert i tiltakets totale kostnader. PRIORITERINGER FOR UTVIKLING AV FARLEDER Kystverket prioriterer ferdigstilling av igangsatte anlegg før oppstart av nye. Kystverket prioriterer tiltak som bidrar til bedre sikkerhet og framkommelighet. UTREDNINGS- OG UTVIKLINGSOPPGAVER Kystverket vil videreføre og videreutvikle bruken av samfunnsøkonomiske analyser som et viktig grunnlag for prioriteringer av farledstiltak. Kystverket skal implementere farledsnormalen som benyttes ved blant annet prosjektering. Dette vil bidra til å gi trygge farleder med lik standard langs hele kysten. Kystverket skal bidra til å utvikle internasjonale retningslinjer og anbefalingar for maritim infrastruktur. Kystverket skal effektivisere og optimalisere planlegging og utførelse i arbeid med nye farleder. Kystverket prioriterer tiltak som gir størst reduksjon i reisetid og transportkostnader. Kystverket skal ved behov gjennomføre vedlikeholdsmudring av farleder som har oppgrunning/sandvandring. TABELL , beløp i hele kroner KORRIDOR & FYLKE TILTAK BESKRIVELSE Gjenstående forpliktelser etter 2017 Totalkostnad Igangsatte Investeringstiltak: 4 Rogaland 1 Østfold 8 Troms 8 Troms Husøy Melandsflua Borg havn Røsvikrenna Harstadbotn Finnsnesrenna Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Investeringstiltak: 4 Sogn og Fjord. 4 Sogn og Fjord. 1 Akershus 4 Møre og Rom. 1 Østfold 7 Nordland 8 Troms 8 Finnmark 4 Hordaland 4 Hordaland 8 IInnseiling Svelgen Innseiling Florø Innseiling Oslo Innseiling Ålesund Innseiling Borg - Del II Innseiling Bodø Innseiling Tromsø Polarbase, Hammerfest Innseiling Bergen, Askøy Nordlig innseiling Bergen Mindre farled/merketiltak Longyearbyen havn Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Kai/havneinfrastruktur Sum investeringstiltak og vedlikehold Tabell 4 viser prioriterte tiltak i farleder i første del av planperioden ( ). Alle tall er i 2013-kroner. For mer utfyllende informasjon om tiltakene, se kapittel 6. Ved inngangen til planperioden er det flere igangsatte investeringstiltak som vil binde opp henholdsvis 73, 42, 26 og 20 prosent av årlig ramme i perioden Kystverket får gjenstående forpliktelser på totalt 643 millioner kroner etter Av dette utgjør økte kostnadsanslag på tiltaksporteføljen 425 millioner kroner sammenlignet med NTP Dette medfører videre en forskyvning av oppstartstidspunktet for flere tiltak frem mot siste del av planperioden. Oppgradering av havneinfrastrukturen på Svalbard er omtalt i NTP som et tiltak i nordområdene. Hovedutfordringene for Longyearbyen er å betjene den sammensatte skipstrafikken innenfor en forholdsvis kort sesong, med eksisterende kapasitetsbegrensninger ved havneanlegget. Longyearbyen lokalstyre arbeider med nye arealplaner, hvor blant annet plan for havneområdet og behov for havnekapasitet er vurdert. På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av 200 millioner kroner i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. 16

17 TABELL 5, beløp i hele kroner KORRIDOR & FYLKE TILTAK BESKRIVELSE 1 Østfold 1 Østfold 7 Nordland 8 Troms 8 Finnmark 4 Hordaland 4 Hordaland 8 Igangsatte investeringstiltak Borg havn-røsvikrenna Innseiling Borg - Del II Innseiling Bodø Innseiling Tromsø Polarbase, Hammerfest Innseiling Bergen, Askøy Nordlig innseiling Bergen Mindre farled/merketiltak Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Møre og Romsdal 4 Møre og Romsdal 7 4 Møre og Romsdal 4 Møre og Romsdal 4 Møre og Romsdal 4 8 Nordland 8 Finnmark 3 Telemark 4 Sogn og Fjordane 8 Nordland 4 Sogn og Fjordane 4 Møre og Romsdal 8 Troms 7 Sør-Trøndelag 7 Nordland 7 Nordland 4 Sogn og Fjordane 7 Nordland 7 Nordland 3 Rogaland 7 Nordland 4 Sogn og Fjordane 8 Nordland 3 Vest-Agder 3 Rogaland 8 Nordland 3 3 Telemark 8 Nordland 8 Nordland 4 Sogn og Fjordane 8 4 Sogn og Fjordane Investeringstiltak: Indre Ålesund havn Hjertøysundet, Molde Mindre farled/merketiltak Vaulane, Herøy Ringholmen, Aure Nordling innseiling Ålesund Mindre farled/merketiltak Grøtøyleden, Steigen Leirpollen, Tana Innseiling Grenland Ytre Steinsund, Solund Raftsundet, Vågan/Hadsel Ulvesundet, Vågsøy Djupflua, Giske Tjeldsundet, Harstad Leiskjærsgrunnen, Åfjord Innseiling Rana Stabbsundet, Meløy Innseiling Måløy Innseiling Sandnessjøen Alstahaugfjorden, Alstahaug Innseiling Risavika, Stavanger Åmøy, Rødøy/Meløy Florø øst for Nekkøya Risøyrenna, Andøy Innseiling Farsund Indre Stavanger havn Innseiling Østre Svolvær Mindre farled/merketiltak Innseiling Kragerø Landegode, Bodø Bognes-Lødingen, Lødingen Flåm, Aurland Mindre farled/merketiltak Stad Skipstunnel Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Tunnel/nymerking/utdyping Sum investeringstiltak Tabell 5 viser farledstiltak i andre del av planperioden (). Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølge. Alle tall er i 2013-kroner. For mer informasjon om tiltakene, se kapittel 6. Fagadministrasjon inngår i kostnader for det enkelte prosjekt i tabell 4 og 5 og inneholder kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser. Størrelsen på dette varierer mye fra tiltak til tiltak, men i snitt utgjør dette om lag 15 prosent. 17

NTP Betydning for utbygging av fiskerihavner og farleder. Per Jan Osdal Assisterende kystdirektør

NTP Betydning for utbygging av fiskerihavner og farleder. Per Jan Osdal Assisterende kystdirektør NTP 2014-2023 Betydning for utbygging av fiskerihavner og farleder Per Jan Osdal Assisterende kystdirektør Kystverket Kystverket er en statlig etat under Fiskeri- og kystdepartementet Kystverket er en

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle generelt Opprettholde forsvarlig beredskap mot akutt forurensning Foto:

Detaljer

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen 2014 Helhetlig analyse som ser de ulike sjøsikkerhetstiltakene i sammenheng Sammenhengen

Detaljer

Kystverkets handlingsprogram 2010 2019

Kystverkets handlingsprogram 2010 2019 Utkast Kystverkets handlingsprogram 2010 2019 1 Kystdirektørens forord Kystverkets handlingsprogram bygger opp om Stortingsmelding nr.16 (2008 2009) Nasjonal transportplan for 2010 2019 (NTP). Det viser

Detaljer

NAVPLAN og Farledsnormal

NAVPLAN og Farledsnormal NAVPLAN og Farledsnormal Rune Midtkandal NTP 2014-2023 s.23: Regjeringen vil: - Utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør det enklere, raskere og sikrere å reise og frakte gods i framtiden.

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 Informasjon om levering fra Kystverket Midt Norge Børre Tennfjord Avdelingssjef Plan og Kystforvaltningsavdelingen Kystverket Midt Norge Hovedmålet

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Agenda 1. KS Bedrift Havn 2. Dagens havnestruktur Historisk betinget Formet av lokalt næringsliv 3. NTP og Regjeringserklæringen

Detaljer

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Opplæringskurs i KVIRK

Opplæringskurs i KVIRK Opplæringskurs i KVIRK Gardermoen mandag den 28. og 29. januar 2013 Simen Pedersen og Nic Heldal www.vista-analyse.no Agenda dag 2 09:00-11:00 Gruppeoppgave (grupper på 2) farledstiltak 11:00-11:30 Gjennomgang

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Kystnær beredskap Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013 Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Innhold Kystverket virksomhetsområde beredskap Statlige ressurser Beredskapsavtaler

Detaljer

Arkiv nr.: 122. Kystverkets innspill til arbeidet med tiltaksprogram i vannregionene

Arkiv nr.: 122. Kystverkets innspill til arbeidet med tiltaksprogram i vannregionene HOVEDKONTORET Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref.: 2013/1163-4 Arkiv nr.: 122 Saksbehandler: Elisabeth Voldsund Andreassen Dato: 19.12.2013 Kystverkets innspill til arbeidet med tiltaksprogram i vannregionene

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Redningsselskapet. Standardpresentasjon. Redningsselskapet Trygg på sjøen

Redningsselskapet. Standardpresentasjon. Redningsselskapet Trygg på sjøen Standardpresentasjon En stolt historie, fra seil til vannjet på 124 år Om organisasjonen Ca. 60 ansatte på hovedkontoret i Oslo 5 regionskontorer 25 redningsskøyter med fast bemanning (190 ansatte) 25

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves: Vedlegg 13 Forskrift om oppheving av forskrifter gitt med hjemmel i lov om havner og farvann 8. juni 1984 nr. 51 Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om havner og farvann av 8. juni

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland

Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord. 16.04.2013 Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Stortingsmelding nr. 26 NTP 2014-2023 Prosjekter i Region Nord Geir Jørgensen, Avdelingsdirektør, Vegavdeling Midtre-Hålogaland Nordområdene Hovedgrep i planperioden Prioritering av E6 + de grensekryssende

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

KYSTVERKETS KLIMA- OG MILJØSTRATEGI

KYSTVERKETS KLIMA- OG MILJØSTRATEGI KYSTVERKETS KLIMA- OG MILJØSTRATEGI 2016 2018 Foto for- og bakside: Karin Reime EFFEKTIV, TRYGG OG REN KYST STRATEGIENS FORMÅL De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Kystverket Delrapport 1

Kystverket Delrapport 1 Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket

Detaljer

Status og planer for maritim IT sett fra Kystverket. Norsk Russisk samarbeid. Kystdistriktssjef John Erik Hagen Kystverket

Status og planer for maritim IT sett fra Kystverket. Norsk Russisk samarbeid. Kystdistriktssjef John Erik Hagen Kystverket Status og planer for maritim IT sett fra Kystverket. Norsk Russisk samarbeid Kystdistriktssjef John Erik Hagen Kystverket Kystverkets hovedmål Kystverket skal være en garantist for sjøsikkerhet, være ambassadør

Detaljer

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste.

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning

Beredskap mot akutt forurensning Beredskap mot akutt forurensning - Ansvar, roller og forventinger - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør Sjts Sikkerhetsseminar 2013 15. oktober Kystverkets ansvarsområder Maritim infrastruktur og maritime

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Kystverket tar ansvar for sjøveien Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Visjon Kystverket utvikler kysten og havneområdene til verdens sikreste og reneste Avd.sjef Knut Stenevik

Detaljer

Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Innspillskonferanse 3.

Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Innspillskonferanse 3. Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning Innspillskonferanse 3. april 2014 Arve Dimmen, sjøsikkerhetsdirektør Johan Marius Ly, beredskapsdirektør

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

BUDSJETT 2015 ÅRSPLAN

BUDSJETT 2015 ÅRSPLAN BUDSJETT 2015 ÅRSPLAN KAP 1360 KYSTVERKET Post - 30 Nyanlegg og større vedlikehold Post 34 Kompensasjon til infrastrukturtiltak Post 60 - Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Årsplan i henhold til

Detaljer

Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel!

Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel! Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel! Le Rove tunnelen Stad skipstunnel-verdens første skipstunnel! Mindre tunnel for båt- Og lektertrafikk I sør-frankrike, ved Marseille Bygget i 1916 7 km lang,

Detaljer

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Kystverket v/utbygging Serviceboks 2 6025 Ålesund Deres ref 2012/2314-1 Vår ref 2012/2314-3 Arkiv nr Saksbehandler Jan Morten Hansen Dato 08.06.2012 Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter

Detaljer

MS Trænen og dens ferdafolk. (Foto: Leif Andersen)

MS Trænen og dens ferdafolk. (Foto: Leif Andersen) MS Trænen og dens ferdafolk. (Foto: Leif Andersen) ÅRSMELDING 2010 1 2 Deltakere på Kystverkets Kyst2010- arrangement samlet på Lindesnes. (Foto: Kystverket) Kystverkets årsmelding for 2010 Kystverkets

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Gebyrene

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 Norled AS Heleid datterselskap av DSD 1100 medarbeidere Omsetning ca 1,6 milliarder 73 fartøy 47 ferjer 26 hurtigbåter Herav 3 gassferjer Transporterer ca. 8 mill. biler

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten. Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011

Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten. Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011 Rammevilkårene for havnene og sjøtransporten Pia Farstad Samferdselskonferansen, Kristiansund 17. mars 2011 Agenda Kort presentasjon av KS Bedrift Havn Hvem og hva bestemmer rammevilkårene for havnene

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Statens vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 BODØ Deres ref.: 2014/074534-006 Vår ref.: 2014/5324-5 Arkiv nr.: 423.5 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 26.01.2015 Tillatelse etter HFL

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Logistikkdagen 2014. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) Sandnes, 11. november 2014. Samferdselsdepartementet

Logistikkdagen 2014. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) Sandnes, 11. november 2014. Samferdselsdepartementet Logistikkdagen 2014 Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) Sandnes, 11. november 2014 Samferdsel 2015: 54,6 mrd. kr Økning fra 2014: 14,1 % (sammenlignet med forrige regjerings forslag) Bytte ut

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Stad skipstunnel - en økonomisk og samfunnsmessig gevinst

Stad skipstunnel - en økonomisk og samfunnsmessig gevinst Stad skipstunnel - en økonomisk og samfunnsmessig gevinst Randi P. Humborstad Daglig leder i Nordfjord Vekst og prosjektleder for Stad skipstunnel Transport- og logistikkmessa på Gardermoen 19.10.2015

Detaljer

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Ved Per Julius Helweg, Key Account Manager Bagrunn: pilot, flyplanlegger, simulatortrening, flykart AS Hva er Avinor Flysikring

Detaljer

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos Bidra til sikker seilas og rent miljø Bli statslos Den norske lostjenesten Losyrket har i Norge lange tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet og i dag arbeider rundt 270 loser som veivisere for inn- og

Detaljer

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Kystdirektoratets beredskapsavdeling

Kystdirektoratets beredskapsavdeling Kystdirektoratets beredskapsavdeling Sjøsikkerhet og oljevernberedskap Regional beredskapskonferanse Nord-Trøndelag 14-15. Juni 2005 Fagrådgiver Morten Hauge Innhold: Kystverket/Kystdirektoratet Trusselbildet,

Detaljer

Ett e-navigasjons Display? Svein David Medhaug

Ett e-navigasjons Display? Svein David Medhaug Ett e-navigasjons Display? Svein David Medhaug Ett Navigasjons Display IMO MSC94 SIP IMO MSC95 MSC 95-19 (arbeids program IMO) 6 Planned «outputs» på High Level Action Plan (HLAP) 1. Retningslinjer for

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling i sjø - Alta lufthavn - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling i sjø - Alta lufthavn - Alta kommune - Finnmark fylke Troms og Finnmark Alta kommune Postboks 1403 9506 ALTA Att: Hallgeir J. Strifeldt Deres ref: Vår ref: 2014/1643-6 Arkiv nr: 423.3 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 24.06.2014 Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer -

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Nasjonalt seminar om beredskap mot akutt forurensning 28. 29. oktober 2016 Hva skal jeg si noe om? Nytt fra

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling

Detaljer

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1.

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1. Spørsmål 30 Kjøp av persontransporttjenester Fylkesvis tabell Det bes om et fylkesvis skjema for offentlig kjøp (tilskott) av persontransporttjenester med følgende samferdselsmidler (de enkelte fylker

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03. Nordland NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.2012 Fra: Til: KYV-N HF/Lise Maria Knutsen Jan Arild Jenssen Tillatelse

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Nasjonal Transportplan 2010-2019 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Tverretatlig plan (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen) Den enkeltes etats strategier og tiltak i perioden 2010-2019 Forslag ble lagt frem 17.jan.2008

Detaljer

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B.

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B. Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015 Hilde B. Keilen Innhold Status for arbeidet med forurenset sjøbunn i

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023 Kristiansund 20. mars 2012 Margrethe Snekkerbakken Divisjonsdirektør DRL Avinor Sammen for framtidens luftfart Befolkningsutviklingen i Norge Byene

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Transport av skogsvirke i kyststrøk

Transport av skogsvirke i kyststrøk Molde 2. desember 2011 Transport av skogsvirke i kyststrøk - fra Finmark til Rogaland Hovedmål Utarbeide en plan for utbygging av tømmerkaier langs norskekysten fra Rogaland til Finnmark, slik at forholdene

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet Fremføring av skip er vanskelig nesten uansett område, men spesielt i våre farvann. Seilas på

Detaljer

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester 1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

16Vurderinger ved endring av planrammene

16Vurderinger ved endring av planrammene 16Vurderinger ved endring av planrammene Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen gjort vurderinger av en økning og reduksjon

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer