Handlingsprogram

Transkript

1 Handlingsprogram

2

3 Innhold 1. Forord 4 2. Om Kystverket 2.1. Transportpolitiske mål 2.2. Kystverkets mål og visjon 2.3. BarentsWatch Økonomiske planrammer 9 4. Fagområder og prioriteringer 4.1. Beredskap mot akutt forurensning 4.2. og fiskerihavner 4.3. Lostjenesten 4.4. Sjøtrafikksentraler 4.5. Navigasjons- og meldingssystemer 4.6. Navigasjonsinnretninger 4.7. Eiendoms- og kulturminneforvaltning 4.8. Kystverkets rederi 4.9. Sjøtransport og havner Havnesikkerhet Sikker lasting og lossing av bulkskip Tverretatlig samordning Korridorer, tiltak og prosjekter Korridor 1: Oslo Svinesund/Kornsjø 6.2. Korridor 3: Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger 6.3. Korridor 4: Stavanger - Bergen - Ålesund - Trondheim 6.4. Korridor 7: Trondheim - Bodø m/armer til Sverige 6.5. Korridor 8: Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot Sverige, Finland og Russland 6.6. Fiskerihavntiltak Farledstiltak Sjøtrafikksentraler og navigasjons- og meldingssystemer Foto: Frank Vold

4 20 milliarder til spennende oppgaver Handlingsprogrammet er en konkretisering av Kystverkets tiltak i Stortingsmelding nr. 26 ( ) Nasjonal transportplan (NTP). Stortingsmeldingen omhandler infrastruktur for veg, sjø, jernbane og luftfart. Kystverkets handlingsprogram viser hvordan vi vil arbeide for å nå målene i NTP. Jeg vil understreke at selv om et tiltak er oppført i Handlingsprogrammet for tiårsperioden , så er gjennomføringen avhengig av de årlige budsjettene som Stortinget vedtar. I NTP er det satt av nesten 20 milliarder kroner til Kystverkets tiltak. Av dette er omtrent tre milliarder kroner øremerket for å bedre sjøtransportens konkurransekraft. Dette signaliserer at også den nye regjeringen vil ha overføring av gods fra veg til sjø, og en tydeliggjøring av sjøtransportens og havnenes rolle som en viktig del av transportsystemet for gods. Foto: Tony Hall Det er verdt å merke seg at det i løpet av tiårsperioden er en nedgang i midlene til tiltak i fiskerihavnene, mens midlene til farledstiltak øker vesentlig. Et viktig satsingsområde i Handlingsprogrammet er fornying av Kystverkets fartøyer. Kystverket har i løpet av de siste årene satt i drift to nye fartøy, Utvær og Skomvær, og skal anskaffe ytterligere to nye fartøy de kommende fire årene. Den norske maritime overvåkingssatellitten AISSat-1 har gitt oss en bedre informasjon om skipstrafikken i norske havområder. Satellitten har oppfylt forventningene, og det er satt av penger i NTP til å opprettholde denne havovervåkingstjenesten. Et annet kystverksprosjekt som jeg finner spesielt spennende er Stad skipstunnel. Et så stort prosjekt krever gode forberedelser, og det er satt av midler til planlegging fra Ålesund, 20 desember 2013 Kirsti L. Slotsvik kystdirektør 4

5 MS "Trænen" på oppdrag. Foto: Leif Andersen

6 2 Om Kystverket Kystverket er en nasjonal etat for kystforvalting, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Kystverket arbeider aktivt for en effektiv og sikker sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringens behov for fremkommelighet og effektive havner. Kystverket forebygger og begrenser skadeeffektene ved akutt forurensning, og medvirker til en bærekraftig utvikling av kystsona. Sjøsikkerhetsavdeling Stab for interne tjenester (IKT/adm./anskaffelse) Kystforvaltningsavdeling KYSTDIREKTØR ASSISTERENDE KYSTDIREKTØR HOVEDKONTORET Utviklingsstab (styring/personal/ kommunikasjon) Beredskapsavdeling (Horten) ÅLESUND Stab for tilsyn, revisjon og kvalitet Senter for beredskap (Horten) Nasjonal beredskap mot akutt forurensning SØRØST ARENDAL VEST HAUGESUND MIDT-NORGE ÅLESUND NORDLAND KABELVÅG TROMS OG FINNMARK HONNINGSVÅG REDERI ÅLESUND Operative oppgaver Operative oppgaver Operative oppgaver Operative oppgaver Operative oppgaver Operative oppgaver Spesialoppgaver: Transportplanlegging, plan og utredning GIS-system Kultur- og eiendomsforvaltning Spesialoppgaver: Lostjenester Trafikksentraltjenester (VTS) Spesialoppgaver: Farled, fyr og merker Farledsutvikling Elektroutvikling Spesialoppgaver: Utbygging av fiskerihavner og farleder Spesialoppgaver: Regnskap og lønn Administrativ IKT Spesialoppgaver: Drift, vedlikehold og nybygg av navigasjoninstallasjoner Forsyningsenheten 6

7 2.1. TRANSPORTPOLITISKE MÅL Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling». Det er videre fastsatt fire hovedmål for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet. Et transportsystem som er universelt utformet KYSTVERKETS MÅL OG VISJON Kystverkets visjon er å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. Kystverket har følgende overordnede mål: Hovedmål 1: Bidra til effektiv sjøtransport. Delmål Sikre havne- og sjøtransportinteressene i offentlige planprosesser. Utøve myndighet gjennom regelverksutvikling, saksbehandling og veiledning på en måte som ivaretar sikker og effektiv sjøtransport. Bygge ut og vedlikeholde fiskerihavner og farleder i samsvar med vedtatte planer og budsjetter. Benytte samfunnsøkonomiske analyser i vurderinger av investeringer. Ta vare på, utvikle og formidle kystkulturen. Hovedmål 2: Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder. forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Delmål Sikre at statlig beredskap og tiltak mot akutt forurensning er tilpasset akseptert risiko for miljøskade. Sikre best mulig kunnskapsgrunnlag for beslutninger om dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning basert på beredskapsanalysen fra Sikre effektiv samordning av private, kommunale og statlige beredskapsressurser. Sikre best mulig bruk av hele Kystverkets organisasjon ved håndtering av ulykker. Fra høsten 2013 er Kystverket underlagt Samferdselsdepartementet, nye delmål er under utarbeidelse. Delmål Det skal ikke forekomme kollisjoner eller grunnstøtinger på grunn av svikt i Kystverkets sjøsikkerhetstjenester. Vedlikeholdsetterslepet for fysiske og elektroniske navigasjonshjelpemidler skal reduseres. Operativ tilgjengelighet for innretningene og tjenestene skal være i samsvar med internasjonale retningslinjer. Lostjenesten og sjøtrafikksentralene skal tilby brukervennlige og kostnadseffektive tjenester. Sjøtrafikksentralene skal ha oversikt over risikofartøy og iverksette tiltak ved avvik eller hendelser i norske havområder. Hovedmål 3: Hindre/begrense miljøskade som følge av akutt 7

8 2.3. BARENTSWATCH I 2010 fikk Kystverket i oppdrag å forberede etablering av BarentsWatch, et helhetlig informasjonssystem for de norske hav- og kystområdene. BarentsWatch skal ha ansvaret for å drifte og videreutvikle et informasjonssystem som skal gjøre det mulig å utveksle og tilgjengeliggjøre data og tjenester, samt legge til rette for analyser på tvers av fag og etater. BarentsWatch består av en åpen og en lukket del, og bygger på et nært samarbeid mellom om lag 30 etater og forskningsinstitusjoner. For hele prosjektet er det lagt opp til en trinnvis utviklingsprosess gjennom løpende tjenesteutviklingsprosjekter, basert på iterative utviklingsmetoder med brukerstyrte forslag til nye tjenester. Den åpne delen ble lansert 30. mai 2012 og er en offentlig tilgjengelig informasjonsportal for havområdene, se Portalen skal forenkle tilgang til og sikre utveksling av offentlig informasjon. Ved å samordne kombinasjoner av data, skal BarentsWatch formidle et bedre faktagrunnlag og et mer helhetlig bilde av aktivitet og tilstand i våre havområder. Den lukkede delen skal være et operativt system for relevante myndigheter som skal kunne kombinere informasjon ved å integrere data fra ulike etaters fagsystemer og å distribuere disse seg i mellom. Målet er å bidra til at etater med operativt ansvar til sjøs sikres et felles situasjonsbilde som vil gjøre det lettere å opptre enhetlig og håndtere spesielle situasjoner som forurensing, ulykker med mer. BarentsWatch vil ha nær tilknytning til de ulike etatenes informasjonssystemer og inngår i nasjonal transportplan (NTP). PRIORITERINGER I PERIODEN Det forventes at første planperiode i NTP må betraktes som etableringsår for BarentsWatch. Særlig gjelder dette lukket del, der det både vil bli utviklet teknologi og tjenester og etablert påkrevde løsninger, også hos samarbeidspartnerne. Det vil derfor utarbeides egne satsingsforslag for disse årene. For 2014 vil arbeidet med å komme i gang med operative lukkede tjenester prioriteres, samt at arbeidet med utvikling av et arealverktøy for fremstilling og sammenstilling av kartbaserte data for oppdatering av forvaltningsplanene for sjø og havområder og formidling av disse, intensiveres. PRIORITERTE TJENESTER: Opprettholde og videreutvikle et helhetlig informasjonsog overvåkningssystem med høy kvalitet som har fokus på riktige data og tjenester, delt inn i åpne tjenester uten gradering, lukkede tjenester med gradering og begrensede tjenester med tilgangsstyring. Videreutvikle samarbeidet mellom statlige marine og maritime etater for å avdekke felles og egne dataog tjenestebehov i og mellom etatene. Forbedre det teknologiske systemet for mer effektiv utveksling av data- og tjenester på tvers av fag og etater med funksjonelle grensesnitt av høy kvalitet, og bidra til utvikling av algoritmer som skaper merverdi for brukerne. Delta i og påvirke nasjonale og internasjonale fora og organisasjoner som har betydning for utvikling av informasjons- og overvåkingssystem for kystog havområdene i Norge og i norske interesseområder. UTREDNINGS- OG UTVIKLINGSOPPGAVER: Utvikle nye åpne, lukkede og begrensede tjenester. Bidra til internasjonale utvikling av systemer og standarder for utveksling av data mellom systemer og land. PRIORITERINGER I PERIODEN For NTP settes det av 19 millioner kroner per år til drift av BarentsWatch. Videre settes det av i gjennomsnitt 45 millioner kroner til investeringer per år fordelt på teknologisk infrastruktur og utvikling av tjenester. Budsjettet legger til grunn at driftskostnadene omfatter personalkost internt i BarentsWatch driftsorganisasjon, drift- og forvaltningskostnader knyttet til teknologi, husleie, kommunikasjonskostnader og øvrige driftskostnader. Budsjettets investeringskostnader er knyttet til videre utvikling av tjenester og teknologi. Kostnader knyttet til drift av nye tjenester forutsettes blir dekket over de samarbeidende etaters budsjetter. 8

9 3 Økonomiske planrammer Den samlede rammen for Kystverket i planperioden er millioner kroner. For første del av planperioden betyr dette en gjennomsnittlig økonomisk ramme på millioner kroner per år. For andre delen av planperioden er den gjennomsnittlige rammen på millioner kroner per år. Det er gjennomsnittstallene for hver delperiode som legges til grunn for Handlingsprogrammet. TABELL 1 Gjennomsnittlig statlig ramme per år for Kystverket i planperioden Millioner 2013-kroner SALDERT BUDSJETT 2013 NTP NTP NTP Navigasjonsinfrastruktur VTS Transportplanlegging, administrasjon og kystforvaltning Virkemidler for godsoverføring Fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg Fartøy SUM Brukerfinansierte tjenester (lostjenesten og fire trafikksentraler i Sør-Norge) og beredskap mot akutt forurensing, omfattes ikke av denne planrammen. I 2013 ble det budsjettert med avgiftsinntekter på 763 millioner kroner. Av dette utgjør drift og investering i lostjenesten 689 millioner kroner og i de fire trafikksentralene i Sør-Norge 74 millioner kroner. 9

10 10 Vraket etter den russiske krysseren "Murmansk" blir fjernet. Foto: Webkamera

11 4 Fagområder og prioriteringer Systemet av farleder, havner og havneterminaler spiller en viktig rolle i det norske transportsystemet, og nyttes både til innenriks og utenriks godstransport samt passasjerbefordring. Mye av næringslivet og bosettingen langs kysten er avhengig av sjøtransporten. Sjøtransporten har sin særlige styrke i transport av store godsmengder over lange avstander BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING Beredskap mot akutt forurensning omfatter de aktiviteter som gjennomføres for å samordne den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning, redusere sannsynlighet for akutt forurensning, redusere konsekvensene av akutt forurensning og føre tilsyn når andre enn staten aksjonerer. Det er det ytre miljø som gis prioritet i dette arbeidet. I tillegg håndteres akutt forurensning fra skipsvrak. Virksomhetsområdet er delt i områdene: Forvaltning og tilsyn Forebyggende (sannsynlighetsreduserende) beredskap Skadebegrensende (konsekvensreduserende) beredskap FORVALTNING OG TILSYN MED HENSYN TIL AKUTT FORURENSNING Kystverket har som etat på direktoratsnivå en forvaltningsmyndighet som er landsdekkende med hensyn til akutt forurensning. Dette medfører at Kystverket har hjemmel til å gi pålegg ved akutt forurensning og det tilligger Kystverket å føre tilsyn ved hendelser med akutt forurensning. Kystverket har også et landsdekkende ansvar for å samordne privat, kommunal og statlig beredskap mot akutt forurensning. FOREBYGGENDE BEREDSKAP Det viktigste i beredskapsarbeid er å gjennomføre tiltak som virker forebyggende slik at akutt forurensning ikke oppstår. Kystverket har derfor tilgang til ressurser for effektiv overvåkning og slepeberedskap langs kysten. Kystverket jobber videre for at forurensning fra skipsvrak ikke utgjør en miljørisiko. Kystverket deltar i internasjonalt samarbeid om beredskap mot akutt forurensning. SKADEBEGRENSENDE TILTAK Dersom det skulle oppstå akutt forurensning er det avgjørende for det ytre miljø at det aktiveres en organisasjon med kapasitet og kompetanse som kan redusere omfanget av skadene og sette miljøet i stand til selvrensing. Kystverket kan selv lede og gjennomføre aksjoner på vegne av den ansvarlige forurenser når denne ikke aksjonerer selv. Kystverket har derfor en tilgjengelig aksjonsorganisasjon som kan iverksette skadebegrensende tiltak ved egne ressurser eller ved å trekke på nasjonale og internasjonale ressurser. Kostnadene ved aksjoneringen skal i tråd med forurensningsloven refunderes av den ansvarlige forurenser. Vraket etter det russiske lasteskipet "Petrozavodsk" ved fuglefjellene på Bjørnøya. Foto: Sysselmannen på Svalbard 11

12 4.2. FARLEDER OG FISKERIHAVNER FARLEDSSYSTEMET Kystverket har ansvar for et statlig farledsystem bestående av hovedleder og bileder langs kysten. Gjennom havne- og farvannsloven med tilhørende farledsforskrift har kommunene et utvidet ansvar for øvrige leder i kommunens sjøareal. Kystverket arbeider med en kontinuerlig tilpasning av farledsystemet, der både farledens fremkommelighet i dybde og bredde blir vedlikeholdt og utvidet ved behov. Et omfattende navigasjonssystem blir vedlikeholdt i både hovedleder og bileder, i tillegg til lokale leder. Ledsystemet er koblet opp mot landkorridorer og utenlands transportkorridorer, der hovedledsystemet følger stamnettssystemet på sjø. Farledene langs kysten og inn til havnene må tilfredsstille både eksisterende og fremtidige kapasitetskrav til skipstrafikk. For hver farledskategori er det ulike krav til dimensjonering, navigasjonshjelpemidler, servicenivå og seilingsbestemmelser for skipstrafikken. Disse veiledende dimensjoneringskriterier danner grunnlag for Kystverkets prosjektering av tiltak, og tilfredsstiller krav til sikker og effektiv transportavvikling. Et økende behov for vedlikehold av offshoreinstallasjoner ved norske verft og forsyningsbaser for pretoleumsvirksomhet medfører andre krav til dimensjonering av farleden enn ved tradisjonell skipstrafikk. Dette gir nye utfordringer med hensyn til planlegging og bygging av farleder. Denne type farledstiltak har høyere kostnader en tradisjonelle farledstiltak. I første planperiode vil etaten ha farledstiltakene innseiling Florø og innseiling Polarbase der rigger er dimensjonerende. Kystverket har utarbeidet et forslag til farledsnormal hvor de ulike dimensjonerings- og kvalitetskravene til farledene er nærmere beskrevet. Dette arbeidet er forankret i havneog farvannsloven. Foto: Kystverket 12

13 FORURENSENDE BUNNSEDIMENTER I forbindelse med Kystverkets utdypningsarbeid blir det i mange områder foretatt miljømudring med fjerning av forurensede masser. Dette bidrar til at miljøtilstanden i disse havnene og farledene har blitt vesentlig forbedret. For flere av de kommende utdypingsprosjektene vil miljøsanering være en vesentlig del av utdypingsarbeidet. Kystverket, miljøvernmyndigheter og kommuner samarbeider om miljøopprydding i havner og fjordområder der det er hensiktsmessig å samordne prosjektgjennomføring. STATUS Samlet bevilgning for farleder, fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak i planperioden var på millioner kroner. Dette er en økning på 47 millioner kroner i forhold til planrammen i Handlingsprogrammet Budsjettene har bidratt til å oppfylle investeringsmålene i Handlingsprogrammet. Fra Ren Harstad havn-prosjektet. Foto: Kystverket 13

14 Foto: Kystverket SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER Det er utarbeidet samfunnsøkonomiske analyser på store og mellomstore tiltak som skal gjennomføres i perioden Tabell 2 gir oversikt over disse tiltakene. TABELL 2 Oversikt over tiltak etter farleder og fiskerihavner FARLEDER Innseiling Tromsø Polarbase Innseiling til Borg (I & II) Indre Oslofjord Nordre innseiling Bergen Innseiling til Bodø FISKERIHAVNER Napp Gjerdsvika Fosnavåg Båtsfjord Sommarøy Vannavalen Alle farledstiltak med unntak av «Innseiling Tromsø» er analysert med FRAM (beregningsmodell for store tiltak). Fiskerihavntiltak og «Innseiling Tromsø» er analysert med KVIRK (forenklet analyseverktøy for mindre tiltak). Samfunnsøkonomiske analyser verdsetter nytte- og kostnadseffekter av tiltakene i kroneverdier så langt det lar seg gjøre. Ikke alle tiltakseffekter lar seg verdsette i kroneverdier, for eksempel effekter på naturmiljø. Slike effekter vurderes kvalitativt. I samfunnsøkonomiske analyser sammenstilles alle typer effekter, og utgjør et samlet beslutningsgrunnlag. Prissatte effekter er uttrykt i nåverdi 2014-kroner (neddiskonterte nytte- og kostnadseffekter). Det er lagt til grunn en analyseperiode på 75 år med avtakende kalkulasjonsrente (4 prosent første 40 år, og 3 prosent fra år). Analysene har tatt hensyn til økonomisk vekst og økt realinntekt i analyseperioden med en vekstrate på 1,4 prosent årlig. Det er tatt hensyn til investeringer av andre aktører dersom slike investeringer utløses og er avhengige av Kystverkets tiltak. På de fleste farledstiltak er det utarbeidet risikoanalyser som ligger til grunn for verdsetting av endret risiko for ulykkeshendelser. Den samfunnsøkonomiske analysen for Borg omfatter både Borg havn Røsvikrenna I og Innseiling Borg del II. De samfunnsøkonomiske analysene er utarbeidet på tiltakenes dimensjonering per november Tabellen under oppsummerer tiltaksporteføljens nytte- og kostnadseffekter. Kystverkets samlede investeringer og vedlikehold av farledstiltak beløper seg til mill. kroner. Kystverkets tiltak utløser få investeringer av andre offentlige og private aktører. Farledstiltakenes samfunnsøkonomiske nytte er verdsatt til mill. kroner, mens samlede kostnader er verdsatt til mill. kroner. De samfunnsøkonomiske kostnadene inneholder et påslag «Skattekostnaden» som uttrykker effektivitetstapet som følge av vridninger i ressursbruk ved skattefinansierte investeringer, og er bestemt av Finansdepartementet. Verdi av redusert risiko for ulykkeshendelser utgjør en betydelig positiv effekt på farledstiltak. Farledstiltak gir positive effekter på rekreasjon/friluftsliv og naturmiljø som følge av redusert risiko for ulykker og mindre negative konsekvenser av oljeutslipp. Utbedring av farleder gir også positive effekter på fjerning av forurensede sedimenter. De ikkeprissatte effekter må ha en årlig nytteverdi på om lag 24 mill. kroner for at farledstiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ikke-prissatte effekter skal gis betydelig vekt i samlet vurdering av farledstiltakene. Kystverkets samlede investeringer og vedlikehold til fiskerihavntiltak beløper seg til 414 mill. kroner. Fiskerihavntiltakenes samfunnsøkonomiske nytte er verdsatt til 333 mill. kroner, mens samlede kostnader er verdsatt til 608 mill. kroner. Fiskerihavntiltak er analysert med en enklere metode med flere ikke-prissatte effekter. Fiskerihavntiltakene vil ha en betydelig positiv effekt på redusert ventetid, på redusert risiko for ulykkeshendelser og på overført/nyskapt trafikk. Fiskerihavntiltakene har også en positiv effekt for nærings-aktører i fiskerihavnene. De ikke-prissatte effekter må ha en årlig nytteverdi på om lag 9 mill. kroner for at fiskerihavntiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ikke-prissatte effekter må gis betydelig vekt i samlet vurdering av fiskerihavntiltakene. 14

15 TABELL 3 Samfunnsøkonomiske effekter av farleder og fiskerihavner. Nåverdi 2014-kroner. Tall i 1000-kroner PRISSATTE EFFEKTER Investeringskostnad Vedlikeholdskostnader og reinvesteringer Kostnad andre aktører Skattekostnad Sum prissatt kostnad FARLEDER FISKERIHAVNER Verdi av redusert risko Verdi av endrende reisekostnader Verdi av endrende tidskostnader Verdi av økt tilgang nød-/liggekaier Verdi nye næringsarealer Verdi av endrende logistikkostnader for næringsaktører næringsaktører Sum prissatt nytte Netto prissatt nytte IKKE-PRISSATTE EFFEKTER Rekreasjon Naturmiljø Forurensede sedimenter Økt pålitelighet Endret ulykkesrisiko Overført og nyskapt trafikk Mer last per båt/større båter FARLEDER Liten/middels positiv effekt Liten/middels positiv effekt Liten/middels positiv effekt Liten positiv effekt Prissatte effekt Prissatte effekt Prissatte effekt FISKERIHAVNER Liten positiv effekt Liten positiv effekt Liten positiv effekt Ikke vurdert Liten/middels positiv effekt Liten/middels positiv effekt Liten/middels positiv effekt Figur 1. Samfunnsøkonomiske effekter av farledstiltak. Nåverdi 2012 kroner.tall i 1000 kroner Figur 2. Samfunnsøkonomiske effekter av fiskerihavntiltak. Nåverdi 2014 kroner. Tall i 1000 kroner Borg 1 & 2 PRISATTE KOSTNADER PRISATT NYTTE Oslo Nordlig innseiling Bergen Innseiling Bodø Polarbase Innseiling Tromsø 0 Båtsfjord Gjerdsvika Napp Sommarøy Vannavalen Fosnavåg PRISATTE KOSTNADER PRISATT NYTTE Figur 1 og 2 over viser samlede samfunnsøkonomiske virkninger av henholdsvis farledstiltak og fiskerihavntiltak. Figurene viser nytte- og kostnadseffekter som er verdsatt i kroneverdier, og viser således ikke et fullstendig bilde av samfunnsøkonomiske effekter. 15

16 FARLEDER Utbygging av farleder skal bidra til trygge og effektive transportkorridorer. Farledene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen og er en forutsetning for fremme av sjøtransport. Kystverkets investeringer i utdyping av farleder medfører ofte behov for endret merking av farledene. Kostnader til endret farledsoppmerking blir dermed inkludert i tiltakets totale kostnader. PRIORITERINGER FOR UTVIKLING AV FARLEDER Kystverket prioriterer ferdigstilling av igangsatte anlegg før oppstart av nye. Kystverket prioriterer tiltak som bidrar til bedre sikkerhet og framkommelighet. UTREDNINGS- OG UTVIKLINGSOPPGAVER Kystverket vil videreføre og videreutvikle bruken av samfunnsøkonomiske analyser som et viktig grunnlag for prioriteringer av farledstiltak. Kystverket skal implementere farledsnormalen som benyttes ved blant annet prosjektering. Dette vil bidra til å gi trygge farleder med lik standard langs hele kysten. Kystverket skal bidra til å utvikle internasjonale retningslinjer og anbefalingar for maritim infrastruktur. Kystverket skal effektivisere og optimalisere planlegging og utførelse i arbeid med nye farleder. Kystverket prioriterer tiltak som gir størst reduksjon i reisetid og transportkostnader. Kystverket skal ved behov gjennomføre vedlikeholdsmudring av farleder som har oppgrunning/sandvandring. TABELL , beløp i hele kroner KORRIDOR & FYLKE TILTAK BESKRIVELSE Gjenstående forpliktelser etter 2017 Totalkostnad Igangsatte Investeringstiltak: 4 Rogaland 1 Østfold 8 Troms 8 Troms Husøy Melandsflua Borg havn Røsvikrenna Harstadbotn Finnsnesrenna Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Investeringstiltak: 4 Sogn og Fjord. 4 Sogn og Fjord. 1 Akershus 4 Møre og Rom. 1 Østfold 7 Nordland 8 Troms 8 Finnmark 4 Hordaland 4 Hordaland 8 IInnseiling Svelgen Innseiling Florø Innseiling Oslo Innseiling Ålesund Innseiling Borg - Del II Innseiling Bodø Innseiling Tromsø Polarbase, Hammerfest Innseiling Bergen, Askøy Nordlig innseiling Bergen Mindre farled/merketiltak Longyearbyen havn Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Kai/havneinfrastruktur Sum investeringstiltak og vedlikehold Tabell 4 viser prioriterte tiltak i farleder i første del av planperioden ( ). Alle tall er i 2013-kroner. For mer utfyllende informasjon om tiltakene, se kapittel 6. Ved inngangen til planperioden er det flere igangsatte investeringstiltak som vil binde opp henholdsvis 73, 42, 26 og 20 prosent av årlig ramme i perioden Kystverket får gjenstående forpliktelser på totalt 643 millioner kroner etter Av dette utgjør økte kostnadsanslag på tiltaksporteføljen 425 millioner kroner sammenlignet med NTP Dette medfører videre en forskyvning av oppstartstidspunktet for flere tiltak frem mot siste del av planperioden. Oppgradering av havneinfrastrukturen på Svalbard er omtalt i NTP som et tiltak i nordområdene. Hovedutfordringene for Longyearbyen er å betjene den sammensatte skipstrafikken innenfor en forholdsvis kort sesong, med eksisterende kapasitetsbegrensninger ved havneanlegget. Longyearbyen lokalstyre arbeider med nye arealplaner, hvor blant annet plan for havneområdet og behov for havnekapasitet er vurdert. På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av 200 millioner kroner i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. 16

17 TABELL 5, beløp i hele kroner KORRIDOR & FYLKE TILTAK BESKRIVELSE 1 Østfold 1 Østfold 7 Nordland 8 Troms 8 Finnmark 4 Hordaland 4 Hordaland 8 Igangsatte investeringstiltak Borg havn-røsvikrenna Innseiling Borg - Del II Innseiling Bodø Innseiling Tromsø Polarbase, Hammerfest Innseiling Bergen, Askøy Nordlig innseiling Bergen Mindre farled/merketiltak Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Møre og Romsdal 4 Møre og Romsdal 7 4 Møre og Romsdal 4 Møre og Romsdal 4 Møre og Romsdal 4 8 Nordland 8 Finnmark 3 Telemark 4 Sogn og Fjordane 8 Nordland 4 Sogn og Fjordane 4 Møre og Romsdal 8 Troms 7 Sør-Trøndelag 7 Nordland 7 Nordland 4 Sogn og Fjordane 7 Nordland 7 Nordland 3 Rogaland 7 Nordland 4 Sogn og Fjordane 8 Nordland 3 Vest-Agder 3 Rogaland 8 Nordland 3 3 Telemark 8 Nordland 8 Nordland 4 Sogn og Fjordane 8 4 Sogn og Fjordane Investeringstiltak: Indre Ålesund havn Hjertøysundet, Molde Mindre farled/merketiltak Vaulane, Herøy Ringholmen, Aure Nordling innseiling Ålesund Mindre farled/merketiltak Grøtøyleden, Steigen Leirpollen, Tana Innseiling Grenland Ytre Steinsund, Solund Raftsundet, Vågan/Hadsel Ulvesundet, Vågsøy Djupflua, Giske Tjeldsundet, Harstad Leiskjærsgrunnen, Åfjord Innseiling Rana Stabbsundet, Meløy Innseiling Måløy Innseiling Sandnessjøen Alstahaugfjorden, Alstahaug Innseiling Risavika, Stavanger Åmøy, Rødøy/Meløy Florø øst for Nekkøya Risøyrenna, Andøy Innseiling Farsund Indre Stavanger havn Innseiling Østre Svolvær Mindre farled/merketiltak Innseiling Kragerø Landegode, Bodø Bognes-Lødingen, Lødingen Flåm, Aurland Mindre farled/merketiltak Stad Skipstunnel Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping Utdyping/nymerking Utdyping/nymerking Utdyping Tunnel/nymerking/utdyping Sum investeringstiltak Tabell 5 viser farledstiltak i andre del av planperioden (). Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølge. Alle tall er i 2013-kroner. For mer informasjon om tiltakene, se kapittel 6. Fagadministrasjon inngår i kostnader for det enkelte prosjekt i tabell 4 og 5 og inneholder kostnader til prosjektadministrasjon, planlegging, utredning og undersøkelser. Størrelsen på dette varierer mye fra tiltak til tiltak, men i snitt utgjør dette om lag 15 prosent. 17