Kapittel Hvordan Kystverket selv kan vurdere hvilke prosjekter som skal gjennomføres i planperioden

Transkript

1 VEDLEGG 5 Kapittel Hvordan Kystverket selv kan vurdere hvilke prosjekter som skal gjennomføres i planperioden Dagens situasjon I NTP er Kystverkets totale portefølje svært detaljert omtalt. Dette gjelder både drift og vedlikehold, tilskuddsordninger, sjøsikkerhetstiltak og havne- og farledstiltak. Arbeidet med Handlingsprogrammet for Kystverket besto i å plassere de enkelte tiltak inn i de enkelte år på bakgrunn av signaler om gradvis opptrapping av de økonomiske rammene. Den detaljerte omtalen av Kystverkets portefølje i NTP avviker fra de andre transportetatenes omtale på flere områder. Innenfor transportsikkerhet er det programområder der det omtales hva som skal oppnås med avsatte midler for SVV og Jernbanedirektoratet, mens for Kystverket er det satt opp enkelttiltak til gjennomføring. For utbyggingstiltak er mindre tiltak for SVV en del av programområdene, mens for Kystverket er tiltak ned til 35 mill. kr omtalt spesifikt. Når det nå er et mål å utarbeide en mer overordnet og strategisk NTP antar Kystverket at sjøtransporten vil bli mer generelt omtalt enn i gjeldende NTP. Nedenfor har Kystverket beskrevet hva som må til for at omtalen av sjøtransporten blir mer overordnet og strategisk i NTP Hvordan bli mer overordnet og strategisk innen Kystverkets portefølje Det forutsettes at gjeldende transportsystem og forholdet mellom de ulike transportformene, samt beskrivelse av fremtiden og fremtidens usikkerhet er omtalt i stortingsmeldingen før de økonomiske rammene blir omtalt. I det videre omtales derfor sjøtransporten og Kystverkets portefølje spesielt. I oppdraget fra SD står det følgende: «Vurdere og foreslå en løsning for hvordan Kystverket, innenfor gitte rammer, selv kan vurdere hvilke prosjekter under et fastsatt kostnadsnivå som skal gjennomføres i planperioden. Dette kan være en variant av «programområdetiltak» som benyttes i veisektoren, der effekten av midlene som settes av totalt kan belyses i meldingen, mens konkretisering av prosjekter først vil komme i forbindelse med etatenes handlingsprogram.» I plangrunnlaget som transportetatene og Avinor overleverte SD 29. februar 2016 ble det lagt til grunn at alle tiltak under 50 mill kr, samt klimapasningstiltak innen post 30 i Kystverkets portefølje, ble plassert i et programområde. Dette for å kunne sikre at små prosjekter kunne planlegges og gjennomføres mer effektivt enn i dag. Programområdet til Kystverket er også omtalt i sammendraget i NTP , men det er ikke satt av midler til dette formålet. Med dette som utgangspunkt tolker vi oppdraget fra SD til å gjelde større områder enn kun havne- og farledstiltak, og uten å ta hensyn til inndelingen av poster i statsregnskapet. Kystverket har valgt å ta utgangspunkt i to eksempler for å vise hvilket spenn det er mulig å presentere porteføljen på. Det ene eksempelet tar for seg hele Kystverkets portefølje i en og samme presentasjon. I det eksempelet er hele rammen til Kystverket presentert som en dobbeltside i stortingsmeldingen. Det andre eksempelet viser investeringstiltak innen post 30 på en strekning langs kysten. Eksemplene er ment å være to ytterpunkter for hva som er mulig å få til. Nedenfor følger en beskrivelse av hvilke system for porteføljestyring de ulike eksemplene vil medføre, forutsetninger, fordeler og ulemper med de ulike eksemplene. Til slutt kommer Kystverkets anbefaling. Selve eksemplene er presentert som pdf-fil og ligger vedlagt.

2 Eksempel 1 hele Kystverkets økonomiske rammer samlet Eksempel 1 tar for seg hele Kystverkets økonomiske rammer for hele planperioden. Forutsetninger som legges til grunn er følgende: - Dagens situasjon for sjøtransport (for eksempel statistikk, forholdet til andre transportformer osv) er beskrevet tidligere i stortingsmeldingen. - Ønsket utvikling og mål for sjøtransporten er beskrevet tidligere. - Prognoser for sjøtransporten er presentert tidligere (her: 40 % økning lagt til grunn). - Plangrunnlaget inneholder forslag til «pakker» av tiltak. Slike «pakker» kan være basert på ulike tema eller postinndeling (eks. sjøsikkerhet, gods, investeringer osv). Prioriteringer innenfor «pakkene» vil være basert på måloppnåelse og samfunnsøkonomiske analyser. Her vil også andre hensyn som for eksempel samfunnssikkerhet og sammenhengende standard kunne tas med. Beskrivelse av eksempel 1: Eksempelet innebærer at hele Kystverkets portefølje/ramme blir beskrevet på to sider/en dobbeltside i stortingsmeldingen. Innholdet omhandler de effektene som oppnås ved å sette av en viss ramme til Kystverket i planperioden. Tekstdelen i eksempelet beskriver hva som prioriteres, hvorfor sjøtransport er så viktig (fremtidsrettet sjøtransport) og hva som oppnås i perioden. Nøkkeltall forteller om økonomisk ramme og hva som er måloppnåelse på målbare områder. Kart kan brukes til å synliggjøre innsatsen ved deler av eller lags hele norskekysten, og figurer/illustrasjoner vil synliggjøre de viktigste effektene i perioden. I eksempelet har Kystverket tatt utgangspunkt i målstrukturen og illustrert effekter innenfor sjøsikkerhet, godsoverføring og klima. Kartet beskriver utvidet område for sjøtrafikksentraler på Vestlandet. Figurene er fiktive og kun eksempler på hva som kan produseres. Det kan også presenteres andre figurer innenfor andre mål figurene vil avhenge av hvilke mål regjeringen setter i neste planperiode. Konsekvenser av eksempel 1: Eksempelet vil kreve endringer på flere ulike nivåer. Kystverket må ha oversikt over mulige tiltak og effekter innenfor alle sine virkeområder. Per i dag gjennomføres risikoanalyser og samfunnsøkonomiske analyser på havne- og farledstiltak. Innen sjøsikkerhetsområdet gjennomføres risikoanalyser og samfunnsøkonomiske vurderinger på tiltak med kjent teknologi, men i mindre grad for tiltak basert på ny og uprøvd teknologi. Eksempelet krever at det må gjennomføres flere samfunnsøkonomiske analyser innenfor flere områder. Videre kreves det at det må være mulig å aggregere virkninger på et høyere nivå og gjerne også på tvers av fagområder og transportformer. Virkninger på tvers av fagområder og transportformer er metodisk krevende, og det forutsettes at transportetatene jobber videre med å sikre konsistens så langt det er mulig. En stortingsmelding som setter av midler på et så overordnet nivå som i eksempel 1 vil medføre at pengene fordeles på fagområder i arbeidet med handlingsprogrammet. Der vil utgangspunktet være det grunnlagsarbeidet som gjøres inn mot plangrunnlaget. Måloppnåelse og samfunnsøkonomiske vurderinger, samt de andre politiske målene som presenteres i stortingsmeldingen blir vektlagt. Nivået i handlingsprogrammet vil være fordeling innenfor fagområder og tiltak. Eksempel 2 om havne- og farledstiltak kan være et eksempel på ønsket nivå i handlingsprogrammet. Da vil den årlige budsjettoppfølgingen bidra til å sette opp rekkefølge for gjennomføring av tiltak på den enkelte strekningen.

3 Fordeler med eksempel 1: Eksempelet gir en samlet oversikt over hva som samlet sett oppnås ved å sette av midler til Kystverket og sjøtransporten. Viktig nøkkelinformasjon som politikere vil være opptatt av er lett tilgjengelig (eks. tonn overført gods, reduksjon i klimagassutslipp). Alle virkninger er presentert på ett sted og man trenger ikke lese hele rapporten for å se hva som er virkninger innenfor det gitte området. Nivået kan være sammenlignbart med hva man oppnår ved å sette av samme beløp innenfor andre områder som for bane og vei. Eksempelet gir ikke politikerne mulighet til å gjøre prioriteringer mellom enkelttiltak, men ser Kystverkets portefølje samlet og har fokus på virkninger. Eksempelet gir Kystverket større mulighet til å styre egen portefølje slik at tiltak med store effekter og positiv samfunnsøkonomisk nytte kan gjennomføres raskere. Det forutsetter god dialog med Samferdselsdepartementet i forbindelse med årlige tildelinger/oppdrag. Det vil være mulig å endre type tiltak dersom det dukker opp alternative løsninger som har bedre samfunnsmessig effekt (eks. som følge av ny teknologi). Ulemper med eksempel 1: Ikke alle effekter er direkte målbare. Det kan derfor være krevende å forklare hva som skjer dersom en slik totalpakke reduseres eller økes i omfang. En del effekter, for eksempel klimagassutslipp, vil avhenge av faktorer som ikke styres direkte av transportetatene eller NTP. Dette gjelder uavhengig av hvilket nivå effektene presenteres på, og gjelder også nåværende NTP. Næringslivet vil kanskje føle at «deres» tiltak kommer lite frem i stortingsmeldingen. Det samme vil gjelde enkeltpolitikeres ønske om å fremme enkelttiltak eller enkeltområder. Eksempel 2 strekningsvise investeringstiltak Eksempelet tar utgangspunkt i en gitt strekning langs norskekysten og viser effekten av investeringstiltak i det gitte området (havne- og farledstiltak samt merketiltak). Forutsetninger som legges til grunn er følgende: - Dagens situasjon for sjøtransport (for eksempel statistikk, forholdet til andre transportformer osv) er beskrevet tidligere i stortingsmeldingen. - Ønsket utvikling og mål for sjøtransporten er beskrevet tidligere. - Prognoser for sjøtransporten er presentert tidligere (her: 40 % økning frem mot 2040 lagt til grunn). - Det foreligger en korridorbeskrivelse (eller lignende) på samme nivå som oppbyggingen av eksempelet (strekningsnivå) der behov/mål er omtalt. - Andre områder enn investeringer (post 30) omtales andre steder i stortingsmeldingen. Beskrivelse av eksempel 2: Eksempelet innebærer at de strekninger der det skal gjennomføres tiltak bli beskrevet med oversiktskart, områdekart og virkninger av samlede tiltak. Eksakte summer kan gis ut fra valgte tiltak og samfunnsøkonomiske beregninger ligger til grunn for de fleste opplysningene.

4 Konsekvenser av eksempel 2: Eksempelet krever små endringer i forhold til gjeldende NTP. I stedet for enkelttiltak vil det presenteres tiltak innenfor en gitt strekning og det som oppgis som virkning er resultatet av alle tiltak på hele strekningen. Eksempelet krever at det er gjennomført samfunnsøkonomiske analyser på alle investeringer og at nytten kan aggregeres opp til strekningen. Dette er under arbeid i Kystverket pr i dag. Eksempelet vil gi en litt mer overordnet oversikt over investeringstiltak (post 30) for sjøtransporten enn i gjeldende NTP, men vil i liten grad bidra til å heve det strategiske nivået i stortingsmeldingen. Fordeler med eksempel 2: Eksempelet er enkelt og informativt og gir mulighet for å prioritere mellom ulike strekninger. Ulemper med eksempel 2: Eksempelet er plasskrevende. En side pr område tilsier at det vil bli om lag sider med slike presentasjoner i en stortingsmelding. I tillegg må andre områder omtales andre steder. Det kan gi en risiko for at tiltak som ikke er geografisk kan bli underkommunisert i stortingsmeldingen. Det kan bli problematisk å forklare hvorfor noen strekninger er utelatt i stortingsmeldingen. Eksempelet vil dreie fokuset mot nyinvesteringer og forholdet til effektiv drift og vedlikehold vil bli mindre. Kystverkets anbefaling Kystverket mener at eksempel 1 i større grad svarer ut en mer overordnet og strategisk stortingsmelding enn eksempel 2. Det viser hva man kan oppnå ved en helhetlig satsing på sjøtransporten og bidrar også til å synliggjøre hvor mye man oppnår ved å satse relativt lite penger på en sektor. Trolig vil da en slik samlet fremstilling kunne sammenlignes ved en effektpakke på jernbane eller en strekningsvis pakke på vei. Eksempel to er en nyttig illustrasjon på hvordan en fremstilling i handlingsprogrammet kan være dersom nivået i stortingsmeldingen heves.

5 KYSTVERKET Prioritering Den totale rammen bidrar til at Kystverket opprettholder sin aktivitet og sikrer en effektiv forvaltning av norske kyst- og havområder. Arbeidet med ny havne- og farvannslov, piloter for uttesting av ny teknologi, internasjonalt arbeid og oppfølging av regjeringens havnestrategi har høy prioritet. Sjøsikkerheten opprettholdes til tross for 40 % trafikkøkning mot 2040 og det skal ikke forkomme skipsulykker med drepte eller hardt skadde som følge av svikt i Kystverkets systemer. Det gjennomføres havne- og farledstiltak på strekninger der det oppnås reduksjon i risiko for grunnstøtinger og kollisjoner, samt der det oppnås reduksjon i reisetid. Det vil også bli gjennomført tiltak som sikrer innseilingen til viktige gods- og næringshavner. Det prioriteres å gjennomføre tiltak for å flytte gods fra veg til sjø, samt tiltak for å effektivisere havnene ved blant annet å gi/opprettholde tilskuddsordninger. Satsingen bidrar til at klimagassutslipp fra sjøtransportsektoren reduseres, og sikrer at det fortsatt er liten negativ miljøpåvirkning fra skipstrafikk i norske farvann. Fremtidsrettet sjøtransport Sjøtransporten har en nøkkelrolle i utviklingen av marine og maritime næringer for så sikre fremtidig verdiskaping i Norge. Målt i tonn blir over 80 % av samlet godsmengde i utenrikshandelen fraktes til sjøs og omtrent halvparten av innenriks gods. Prognosene viser en trafikkøkning på 40 % mot 2040 og det høye sjøsikkerhetsnivået og de rene kyst- og havområdene må sikres også i fremtiden. Digitalisering og autonomi gir nye muligheter for endret konkurranse mellom transportformer og nye logistikkjeder vil sikre en effektiv og miljøvennlig sjøtransport i tiden fremover. Teknologi, grønn energi og stortingets vilje til å satse på sjøtransporten vil sikre gjennomføring av et grønt skifte i nærskipsfarten. Norge er en pådriver internasjonalt innenfor sjøsikkerhet, sjøtransport og havforvaltning. FoUaktivitet i norske havområder bidrar til å sette Norge på kartet som en viktig sjøfartsnasjon. Nøkketall Sjøsikkerheten opprettholdes på samme nivå som i 20xx. CO2 utslippene fra sjøtransporten reduseres med xx % i planperioden X Tonn gods flyttes fra veg til sjø Antall drepte og hardt skadde i fritidsbåtulykker reduseres med x i planperioden Økonomisk ramme xx mrd kr Hva vi oppnår Sjøsikkerhetsnivået opprettholdes og det forekommer ikke skipsulykker med drepte eller hardt skadde som følge av svikt i Kystverkets systemer. Hovedleden er tilrettelagt med gjennomgående standard på lengre strekninger langs kysten, reisetid er redusert og innseilinger til viktige havner sikres. Norske havner moderniseres og effektiviseres, og det legges til rette for utvikling av havnene til energiknutepunkt. Sjøtransporten beholder markedsandelen for utenriks og innenriks transport.

6 Sjøsikkerhet Klimagasser Utbedring av innseiling til Tromsø. Gods Utvidelse av dekningsområdet til sjøtrafikksentralen på Fedje.

7 KYSTINVESTERINGER BERGEN STAVANGER Prioritering Investeringspakken i området Stavanger til Bergen medfører at sjøsikkerhetsnivået opprettholdes med en økning i utseilt distanse på 40 % i Det blir en gjennomgående standard i farleden når det gjelder seilingsforhold og merking, og innseilingen til de viktige næringshavnene i området blir sikrere. Reisetid på strekningen reduseres og det legges til rette for overføring av gods fra veg til sjø. Nøkketall Investeringsramme xx mill kr Netto nytte xx mill kr Ikke prissatte effekter er xx Bergen Hva vi oppnår Gjennomgående farledsstandard for store tonnasje innen næringene cruise, petroleum og bulk Sikring av innseiling til næringshavnene x, y og z Redusere risiko for grunnstøting med x % Separerer nyttetrafikk i området xx Redusert reisetid med x min Effektiv og helhetlig utbygging med IALA standard. Stavanger Redusert vedlikeholdsetterslep (jf. mål om lukking av vedlikeholdsetterslepet).