TENK HAV. Fremtidens maritime næring. Amund Drønen Ringdal. 4. september 2018

Transkript

1 Fremtidens maritime næring Amund Drønen Ringdal 4. september 2018 TENK HAV

2 Det er beregnet at havøkonomien kan doble sitt bidrag til den globale økonomien, fra 1,5 billioner US dollar i 2010, ca. 2,5 prosent av verdens bruttoprodukt, til 3 billioner US dollar i 2030

3 Myndighetenes satsing og ambisjoner

4 6 av 10 rederier har aktivitet i andre havnæringer Utover de tradisjonelle segmentene, transport og offshore, er havvind det mest interessante for norske rederier

5 Norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet skal ikke ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft.

6 Technological Operational Commercial Structural X-factor

7 Land til sjø

8 Norsk nærskipsfart - Rederier som frakter gods og passasjerer i Norge og Europa, innenriks og utenriks - Sjøtransporten står for ¾ av all godstransport i Norge - Viktig for norsk industris konkurransekraft og arbeidsplasser i hele landet Menons verdiskapingsanalyse sysselsatte - 39 mrd. kr omsetning - 17 mrd. kr verdiskaping - Driftsmargin 9,4 %

9 Hvorfor flytte gods fra land til sjø? - Mindre utslipp - Færre ulykker - Mindre slitasje og køer på et overbelastet veinett - Befolkningsvekst og økt etterspørsel etter varer og transport

10 Overføringspotensialet er vesentlig 30 % 5-7 mill. tonn overføringspotensiale Tilsvarer lastebillaster

11 Miljøeffekt tonn per år i reduserte CO 2 -utslipp Tilsvarer elbiler 1,3 mrd. kroner i samfunnsgevinst

12 Riksrevisjonen slår fast at målet om godsoverføring ikke er nådd Stortingets behandling og innstilling mai 2018: «Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at dette er kritikkverdig, og at det er manglende innsats fra myndighetene som gjør at målet ikke er nådd. Komiteen forutsetter at departementet følger saken tett, og at det etableres en felles strategi for å nå det vedtatte målet om å overføre godstransport fra vei til sjø og bane.»

13 Riksrevisjonens konklusjoner - Målet om overføring av gods fra vei til sjø er ikke nådd - Sjøtransportens konkurransekraften er ikke styrket sammenliknet med vei - Det er svakheter i departementets styring Riksrevisjonens anbefalinger - Felles strategi for å følge opp vedtatt mål - Styrke de økonomiske virkemidlene - Ivareta godstransportens interesser ifm arealplanlegging - Sterkere styring og oppfølging

14 Hvorfor har vi ikke lykkes hittil? Transportetatenes Godsanalyse fra Svake ambisjoner 2,4 mill. tonn ila hele NTP perioden - Relativ konkurransekraft viktig - Virkemidlene - for svake og for få - Lover og regelverk - Incentivordning for godsoverføring har bevist at det er mulig. 2,7 mill. tonn ved første utlysning! - Kystverket må styrkes som transportetat

15 CO2 fritak og LNG LNG er tilnærmet fritt for nitrogenoksider og svovel, og det gir prosent lavere CO2- utslipp enn diesel og tungolje. Fra og med 2018 ble fritaket for CO2-avgift for LNG/LPG opphevet. Fritaket var et viktig incentiv for at rederier skulle satse på LNG og at den norske klyngen kunne utvikle fremtidsrettet lavutslippsteknologi.

16 Ladeløsninger og landstrøm Batterihybride skip gir reduserte utslipp. Plug-in hybride gir ytterligere reduserte utslipp - både i land og under seiling Plug-in hybridisering av kystfarten vil gi store utslippsreduksjoner i det norske klima- og miljøregnskapet. Landstrømmen må være konkurransedyktig priset vs. egenprodusert strøm for at den skal bli brukt utkoblbar tariff for ladestrøm i havn. I fremtiden kan de fleste skip bli plug-in hybride dersom norske myndigheter viser vei ved å tilrettelegge for konkurransedyktige rammevilkår for landstrøm/ladeløsninger. For at vi skal få en effektiv implementering trenger vi en nasjonal, samordnet, langsiktig strategi/politikk. Investeringer i hybridskip med års horisont krever trygghet og langsiktighet for rammevilkår spesielt nettleie.

17 Grønt kystfartsprogram - piloter Grønn havn (Risavika havn) PILOTER FASE 1 PILOTER FASE 2 Autonomt nullutslipps fraktefartøy (Kongsberg) Plug-in-hybrid godsferge (Norlines) Neste generasjon bøyelaster (Teekay) Plug-in-hybrid biodrivstoff ferge (Torghatten) H2-drevet hurtiggående fartøy (Flora kommune) Ombygging av frakteskip til hybrid LNGbunkringsfartøy (Øytank Bunkerservice/EGN) Hybrid havbruksbåt (ABB/Fraktefartøyenes rederiforening) Lavutslipps fiskefartøy Fisketransport fra vei til sjø (Kystrederiene)

18 Styrket konkurransekraft for norsk nærskipsfart AVGIFTS- OG GEBYR- REGIME - ØKT KONKURRANSEKRAFT EFFEKTIVISERING I HAVN STYRKET INFRASTRUKTUR MODERNISERT LOSTJENESTE MÅLRETTET FLÅTEFORNYELSE Styrke sjøtransportens relative konkurransekraft Redusere avgifter og gebyrer ifm anløp og omlasting i havn og los Styrke og forenkle tilskuddsordningen for godsoverføring Redusere enhetskostnadene for lastehåndtering Redusere tid i havn for skip og lastebil Mer effektive laste- og losseoperasjoner Styrke vei- og banetilknytning til havn for en mer smidig transportkjede Vedlikehold og utbedring av farleder Styrke Kystverket som transportetat Et kraftig løft for sjøtransporten inn i NTP Behov for mer målrettet, effektiv og modernisert lostjeneste Økt bruk av farledsbevis Reduksjon i avgiftsnivå Skille ut lostjenesten fra Kystverket Styrke kondemneringsordning for skip og tilhørende risikolåneordning Toppfinansiering fra Eksportkreditt Norge og garantier fra GIEK Økte avskrivningssatser for skip Målrettede tilskuddsordninger for lavutslippsteknologi fra ENOVA m.fl.

19 TENK HAV