Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Transkript

1 Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon

2 Utviklingslinjer innen Stor og hurtig utvikling innen teknologi for navigasjons- og kommunikasjonssystemer. global shipping Sjøfarende har aldri hatt mer teknologisk støtte enn de har nå. Behov for å koordinere systemene og innføre mer bruk av standarder. Har vi en god nok link mellom teknologi, prosedyrer, mennesker og opplæring?

3 Rask teknisk utvikling

4 Mulighetene er mange

5 Rom for forbedring?

6 Navigasjonssystemer om bord Integrering Visjon for e-navigasjon Standard brukergrensesnitt Unngå forstyrrelser og overbelastning Bedre koordinering av informasjon mellom land og skip Styrking gjennom bedre organisering av sjøtrafikksentraltjenester Infrastruktur for kommunikasjon Sømløs overføring av informasjon Visjonen for e-navigation er definert i MSC 85/26 annex 20 paragraph 4

7 Formål Forenkle og standardisere: internasjonalt regelverk og retningslinjer, prosedyrer og elektroniske hjelpemidler for navigasjon; kommunikasjon og overvåking om bord på skip og på land; Legge til rette for bedre samhandling og mer effektiv informasjonsutveksling mellom skip, sjøtrafikksentraler og havner.

8 Hensikt Bidra til tryggere seilas slik at sjøsikkerheten øker og faren for ulykker reduseres. Bidra til økt effektivitet innen sjøtransport og dermed øke sjøtransportens konkurranseevne. Bidra til vern av det marine miljøet. Redusere muligheten for menneskelige feil.

9 Forventninger Styrke sikker navigasjon fra havn til havn. Forenkle og harmonisere. Øke effektiviteten for maritim transport ved forbedret utveksling av informasjon.

10 Brukerundersøkelser Brukerundersøkelser er utført av flere medlemsland og internasjonale organisasjoner. Sjøfarende og landbasert maritimt personell deltok. Har kartlagt forbedringsområder. 24 hovedkategorier brukerbehov er identifisert.

11 Norges bidrag En brukerundersøkelse gjennomført av Kystverket og Sjøfartsdirektoratet i november/desember navigatører og personell fra landbasert maritim virksomhet Resultatene er en viktig del av Norges bidrag til IMOs arbeid med e- navigasjon.

12 Resultater fra brukerundersøkelse Innføringen av et Single Window for skipsrapportering er svært ønsket for å redusere mengden av administrativ rapportering fra skip til myndigheter, havner og sjøtrafikksentraler. Manglende språkferdigheter er den største utfordringen i kommunikasjonen mellom skip, og mellom personell på land og sjø.

13 Resultater fra brukerundersøkelse Ønske om mer utfyllende informasjon om blant annet meteorologi og navigasjonsvarsler på skipenes navigasjonsdisplay. Ønske om å forenkle bruk av navigasjonsdisplayet ved hjelp av standardmodus som gjør brukergrensesnittet likt uansett hvilket fabrikat det har.

14 Kriterier for foreslåtte e-navigasjonsløsninger Brukerundersøkelsene la grunnlag for e-navigasjonsløsninger som ble valgt ut fra disse kriteriene: Sømløs overføring av data mellom de forskjellige systemene om bord Sømløs overføring av elektronisk informasjon mellom skip og land og vice versa Løsningene skal basere seg på systemer og utstyr som allerede er utviklet og på plass

15 IMOs e-navigasjonsløsninger Løsningene fokuserer på: bedre navigasjons- og kommunikasjonssystemer og -utstyr på bro; effektiv, standardisert informasjonsutveksling mellom skip og land og omvendt. Baserer seg på forbedring av eksisterende systemer, utstyr og tjenester.

16 Fem foreslåtte e-navigasjonsløsninger 1. Forbedret, harmonisert og brukervennlig brodesign 2. Standardisert og automatisert skipsrapportering 3. Forbedret pålitelighet, robusthet og integritet av broutstyr og av navigasjonsinformasjon; 4. Tilgjengelig informasjon som er mottatt via kommunikasjonsutstyr integreres og presenteres i grafisk form ; 5. Forbedret kommunikasjon og formidling av elektroniske informasjonstjenester fra sjøtrafikksentraler og havner til skip.

17 Risikoreduserende og kostnadseffektive tiltak Løsningene inneholder forslag til risikoreduserende og kostnadseffektive tiltak som dekker: Lastefartøy Oljetankskip Passasjerskip Offshore skip og andre skip (ikke fiskefartøy) Kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom skip og land

18 Tiltak for forbedringer ombord Integrering av navigasjonsinformasjon og utstyr, inkludert forbedret kvalitetssikring av programvare. Forbedret styring av brovarslingssystemer. Standardisert modus for navigasjonsutstyr. Forbedret pålitelighet, robusthet og integritet av broutstyr og av navigasjonsinformasjon. Standardisert planløsning for brodesign og arbeidsposisjoner om bord.

19 Tiltak for forbedret overføring av informasjon og data mellom skip og land Standardisert og automatisert skipsrapportering; Forbedret kommunikasjon og formidling av elektroniske informasjonstjenester fra sjøtrafikksentraler og havner til skip: forbedret pålitelighet, robusthet og integritet for utstyr og navigasjonsinformasjon på land for sjøtrafikksentraler, havner og hovedredningssentraler.

20 Eksempler på tiltak for forbedrede landbaserte tjenester VTS informasjonstjeneste (IS) VTS navigasjonsassistanse (NAS) VTS trafikkorganisering(tos) Lokale havnetjenester (LPS) Rapportering fra skip til land Maritim assistanse (MAS) Is-navigasjonstjeneste Meteorologisk informasjonstjeneste Hydrografiske tjenester Søk og redningstjeneste (SAR)

21 e-navigasjonstjenester skreddersys for seks områder 1. Havneområder og innseilinger 2. Kystnære farvann og trange eller avgrensede områder 3. Åpent hav og havområder 4. Områder med offshore eller utvikling av infrastruktur 5. Polarområdene 6. Andre fjernliggende områder

22 SIP I den strategiske implementeringsplanen (SIP) er det identifisert 18 tiltak som må gjennomføres for å få de fem prioriterte e-navigasjonsløsningene implementert. Tiltakene går i hovedsak ut på å utarbeide nye standarder, retningslinjer og videre utredninger, spesielt innenfor kommunikasjon. Fire prioriterte retningslinjer er allerede utarbeidet. De retter seg i hovedsak mot maritim leverandørindustri.

23 Fire foreslåtte retningslinjer Retningslinjer for menneskesentrert design av navigasjonsutstyr og systemer. Retningslinjer for evaluering av brukervennligheten av navigasjonsutstyr. Retningslinjer for kvalitetsikring av programvare. Retningslinjer for harmonisert rapportering av test-resultater.

24 Design som setter mennesket i sentrum (HCD) Human Centred Design (HCD) beskriver metodene som skal brukes for å implementere brukervennlig utstyr og evaluering av innføringen. Komponentene i et system må tilpasses brukeren, ikke omvendt.

25 Brukervennlighet Fra et brukerperspektiv kan brukerkvalitet på utstyr og systemer måles etter følgende kriterier: Effektiv bruk Oppnådd effektivitet Brukertilfredshet

26 Kvalitetssikring av programvare Mengden av programvare vil øke ved automatisering og tilgang til internett. Kvalitetssikring av programvare blir viktig ved innføring av løsningene. Programvare basert på felles datastandard (IHO S-100) og teknisk arkitektur som omfatter skip, land og kommunikasjonen imellom.

27 Testing av løsninger Lessons learned: Kartlegge styrker/svakheter. Erfaringsbasert. Ivareta det menneskelige elementet og brukervennlighet. Samordning av tester basert på en felles programvare standard (IHO S-100). Retningslinjer for testing må ikke begrense potensialet for innovasjon.

28 e-navigasjonstester

29 Integrasjon av maritim sikkerhetsinformasjon i elektroniske sjøkart Simulering av skipsulykke i Singapore-stredet for å teste utveksling av elektroniske sikkerhetsmeldinger mellom sjøtrafikksentral og skip. Skipene mottok meldingene automatisk på elektroniske sjøkart med både ulykkesopplysninger og stedsangivelse i sjøkartet. Norske leverandører deltok i uttestingen.

30 Trafikkorganisering i Malacca og Singaporestredene Få mer og tidligere informasjon om skipets posisjon, destinasjon og tidspunkter for havnetjenester. Tilby tidlig og oppdatert informasjon om fart og kurs til skip, for å styrke sikkerheten og forbedre effektivitet (eksempelvis bruk av bunkers). Overvåking og trafikkanalyse for å identifisere risikoområder og tilby oppdaterte tjenester for å unngå hendelser i disse utsatte områdene. Norske leverandører deltar.

31 Testing av integrerte e-navigasjonsløsninger Søk og redningstjeneste i fjerne og polare havområder: Integrering av skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet (SSN), skipsidentifikasjonssystemet AIS og havovervåkingssystemet LRIT. Effektiv utveksling av e-navigasjonsinformasjon i kritiske søk- og redningsoppdrag. Tekniske løsninger som ble testet var blant annet basert på bidrag fra norske industriaktører.

32 Forenklet skipsrapportering SafeSeaNet Norway (SSN) SSN er en nasjonal meldeportal for skipstrafikken som forenkler og reduserer meldepunktene for skip til kun ett maritimt Single Window for rapportering til ulike myndigheter. Bidrar til forenkling, effektivisering og digitalisering av den offentlige saksbehandlingen av meldingene. Utvikles i tråd med prinsippene for e-navigasjon og er et samarbeid mellom nasjonale myndigheter og norsk industri.

33 Behov for omfattende oppgradering av datakommunikasjon i Arktis Vessel traffic AIS data (skip per day) Possible oil/gas locations US Geol. Survey Broadband via Maritim Radio (0 10 Mbps) Muligheter for norsk industri Kilde: U.S. Geological Survey, 2008 Kilde: AIS-Sat 1 / Norsk Romsenter

34 Muligheter for norsk maritim industri e-navigasjon kan: Påvirke SOLAS skip og 169 IMO medlemsstater. Påvirke et bredt spekter av tjenester innen maritim sektor, inkludert havner og sjøtrafikksentraler, administrasjoner, søk og redning, opplæringsinstitusjoner og næringsliv. Gi bransjen harmonisert informasjon som gjør det mulig å utvikle produkter og tjenester. Gi mange kommersielle muligheter og utgjør et stort potensial for norsk maritim leverandørindustri. Internasjonal industri har informert IMO om at produksjonsforberedelser er i gang.

35 Norsk posisjonering Norsk industri, maritime myndigheter og utviklingsmiljøer må derfor benytte mulighetene som e-navigasjon gir, og i fellesskap bidra til at næringen posisjoner seg!

36 Vi tar ansvar for sjøveien Nasjonal transportplan AVINOR JERNBANEVERKET KYSTVERKET STATENS VEGVESEN