Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon

Transkript

1 Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Vedtatt av den 16. Østersjøkonferansen 28. august 2007 i Berlin Anbefalte tiltak Bakgrunn Eutrofikasjon er et stadig mer synlig fenomen på grunn av en økning både i volum og antall tilfeller av abnorm algevekst i mange områder av Østersjøen. Eutrofikasjon oppstår når for store mengder næringsemner som nitrogen og fosfor tilføres havområdet, og den utgjør en alvorlig trussel, ikke bare for miljøet og det biologiske mangfoldet i Østersjøen, men også for turismen, fiskeriet og for friluftslivet i og rundt de truede områdene. Et sunt hav er livsviktig for alle landene i Østersjøregionen. Varige og pålitelige løsninger krever et intensivt samarbeid og en forpliktende innsats fra Østersjølandene, som alle bidrar til problemet. Ikke all næringstilførsel til Østersjøen stammer fra de landene som har direkte kystlinje her. Betydelige mengder kommer fra land som har tilløp til elver som renner ut i Østersjøen, og luftbåren tilførsel kommer fra enda fjernere kilder. I årenes løp har regjeringer og forskningsinstitusjoner skaffet til veie en omfattende viten om årsaker og virkninger av eutrofikasjon. Atskillige regjeringsutspill i Østersjøregionen har tidligere handlet om dette emnet, men til nå er situasjonen ikke forbedret tilfredsstillende. I november 2006 vedtok EU-parlamentet EUs strategi for Østersjøregionen. Den omfatter en rekke anbefalinger om eutrofikasjon i forbindelse med EUs felles landbrukspolitikk. Helsinkikommisjonen for beskyttelse av det marine miljøet, HELCOM, er i ferd med å utarbeide en handlingsplan for Østersjøen, BSAP, som blir publisert ved utgangen av Handlingplanen griper fatt i det alvorlige problemet som eutrofikasjon utgjør. Østersjørådet (CBSS) har også fokus på denne saken. En felles uttalelse om tiltak for å bekjempe eutrofikasjon ble utsendt ved et møte i april 2007, der representanter på toppnivå fra landbruks- og miljødepartementene i alle CBSS medlemsland deltok. Østersjøen lider under for mange næringsemner som nitrogen og fosfor i vannet og i avleiringene. Dette fører til oksygenmangel på havbunnen, som igjen gir abnorm algevekst, stort tap av biodiversitet, økonomisk tap for fiskeriene og turistnæringen samt en redusert kvalitet på friluftslivet for alle berørte parter. For å ta tak i og forbedre denne uakseptable situasjonen anbefaler Østersjøkonferansens arbeidsgruppe om eutrofikasjon følgende initiativer og tiltak: Generelt

2 1. Alle regjeringene i CBSS medlemsland oppfordres til straks å håndheve alle eksisterende juridiske forpliktelser som angår reduksjon av næringstilførselen til Østersjøen. 2 Arbeidsgruppen hilser til og påskjønner møtet i Saltsjöbaden i Sverige i april 2007, der representanter på høyt nivå fra jordbruks- og miljødepartementene i alle CBSS medlemsland deltok. CBSS og alle dets medlemmer oppfordres til å følge opp dette initiativet og arrangere regelmessige møter mellom jordbruks- og miljøministrene for å drøfte status for eutrofikasjonen i Østersjøen og justere tiltakene i henhold til denne. 3. Arbeidsgruppen påskjønner HELCOMs handlingsplan for Østersjøen, BSAP (Baltic Sea Action Plan), som har økologisk baserte målsettinger. Alle regjeringene i regionen oppfordres inntrengende til å støtte den ambisiøse handlingsplanen, til å forplikte seg overfor planen og gjennomføre den fullt og helt. 4. Alle regjeringene i CBSS medlemsland oppfordres innstendig til å utvikle (eller revidere eksisterende) nasjonale planer for reduksjon av eutrofikasjon innen utgangen av år I planen bør innkorporeres detaljert informasjon om hvordan landet skal oppnå BSAP-målene. Land som er medlemmer i EU bør sikre at den nasjonale gjennomføringsplanen tar høyde for sammenhengen i og mulige synergieffekter mellom handlingsplanen BSAP og den relevante EUlovgivningen. 5. Som en del av BSAP-2007 oppfordres HELCOM og regjeringene inntrengende til å etablere samt forplikte seg til et sett av bindende målsettinger for næringsreduksjon, både land til land og mellom de ulike bassengområdene i Østersjøen. Disse målsettinger må kunne oppnås innenfor en spesifisert, kort tidsfrist, og de skal gi hvert land mulighet for å ta i bruk kostnadseffektive løsninger. 6. HELCOM oppfordres til å foreta ytterligere vurderinger av muligheten for å utvikle et effektivt og lønnsomt kvotehandelssystem for næringsemner i Østersjøregionen. 7. Arbeidsgruppen påskjønner det nåværende bilaterale og trilaterale samarbeidet mellom en del CBSS-medlemsland og ikke-medlemsland i nedslagsområdene (for eksempel Hviterussland og Ukraina). CBSS og HELCOM bør intensivere dette kommunikasjonsarbeidet og søke aktiv deltakelse fra land utenfor HELCOM og CBSS for å gjennomføre relevante HELCOMtiltak som kan redusere eutrofikasjonen i Østersjøen. 8. EU-medlemmene i CBSS bør, hver for seg og sammen, støtte vedtakelsen av EUs direktiv om marin strategi. Parallellt med dette oppfordres Russlands regjering til å innføre strenge miljøreguleringer for spillvannshåndtering, for jordbruk og for andre sektorer som bidrar til eutrofikasjonen i Østersjøen. Innenfor rammen av det eksisterende samarbeidet bør CBSS arbeide for innføring og harmonisering av en omfattende miljølovgivning om eutrofikasjonen av Østersjøen i hele nedslagsområdet i eksempelvis Hviterussland og Ukraina, - land som ikke er medlemmer av CBSS. Landbruk

3 9. Hvert land bør søke å forbedre koordineringen mellom landbrukspolitikk og miljøpolitikk, slik at tiltakene genererer en synergieffekt. Tiltak for landbruksproduksjon må ikke komme til å motvirke miljøpolitiske tiltak. 10. HELCOM og regjeringene oppfordres sterkt til å spesifisere hvilke tiltak som rettes mot en reduksjon av utledningen fra jordbruket, slik at disse tiltakene kan inkluderes i den endelige handlingsplanen (BSAP) innen november Alle regjeringene bør også arbeide aktivt for beste landbrukspraksis (BAP) på gårdsbruksnivå arbeide aktivt for et næringseffektivt, organisk landbruk i regionen arbeide for en landbruksteknikk som kan redusere utledning av næringsemner og motivere bøndene til å innføre slike teknikker arbeide aktivt for en bedre balanse mellom dyreproduksjon og det landområde som står til rådighet. 12. EU-medlemslandene i CBSS bør: utveksle erfaringer og streve etter å få det beste ut av de eksisterende muligheter som finnes i EUs landbrukspolitikk (CAP) for å minske utledning av næringsemner fra landbruket sikre at EU-direktivet om integrert forebygging og begrensing av forurensning (IPPC) i industrilandbruket blir gjennomført fullt og helt støtte nødvendige endringer i EUs landbrukspolitikk for å stramme miljøkravene for landbrukssubsidier - f. eks. gjennom CAP-helsekontroll -prosessen innen Regjeringer fra land i CBSS som ikke er med i EU og regjeringene i hele nedslagsområdet oppfordres til å gjennomføre og forsterke miljøreguleringer på landbruksområdet. Kloakk og spillvann 13. Alle regjeringene oppfordres til å etablere og opprettholde et effektivt system for håndtering av spillvann, basert på den best tilgjengelige teknologien fra alle lokale myndigheter rundt Østersjøen, samt der det er aktuelt å forbedre tilkoblingen til kloakkene. 14. Regjeringene oppfordres til å samarbeide for å sikre muligheten for potensielle kostnadseffektive metoder som kan redusere forurensingen fra tynt befolkede områder og små bygdesamfunn. 15. Alle regjeringene oppfordres til snarest mulig å forby salg og bruk av vaskemidler som inneholder fosfor. 16. Regjeringene oppfordres til å sikre at spillvannsanlegg og dammer utformes slik at de hindrer oversvømmelse av urenset spillvann, også under sterk nedbør. Forutsigelige endringer av klimaforholdene i regionen bør også tas i betraktning. 17. Regjeringene oppfordres til å bevilge tilstrekkelige administrative og økonomiske midler til drift av vannanlegg og de nødvendige midler for deltakelse i regionalt og internasjonalt samarbeid.

4 Luftbårne nitrogenutslipp 18. Alle regjeringer og HELCOM oppfordres til straks å ta initiativer for å redusere luftbårne nitrogenutslipp fra land- og sjøbasert transport, fra forbrenningsprosesser og fra landbruket i Østersjøregionen. 19. Alle regjeringer oppfordres til, gjennom HELCOM og EU, å intensivere det internasjonale samarbeidet om reduksjon av langdistanseutslipp av nitrogen. Shipping og maritime aktiviteter 20. Regjeringene og HELCOM oppfordres til straks å ta initiativer som kan redusere tilførslen av næringsemner forårsaket av kloakkutslipp fra alle typer fartøy i Østersjøen. 21. Regjeringene oppfordres til å ta initiativer til å sikre at havnene i Østersjøen har fasiliteter til lagring av kloakkvann fra skip. 22. Alle regjeringene og HELCOM oppfordres sterkt om å påvirke IMO/MARPOL til å innføre strengere regulering for utslipp av spillvann og luftbårne utslipp fra skip i Østersjøen. Offentlig bevisstgjøring, forskning og utvikling 23. Regjeringene i samarbeid med relevante universiteter, skoler, forretningsforbindelser og samfunnsorganisasjoner oppfordres til: å skape oppmerksomhet om problemene med eutrofikasjon hos de lokale myndighetene, industrien, bøndene, bygdesamfunnene, skipsrederne, turistene og den allmenne offentligheten. En viktig målsetting bør være å oppmuntre til en endring i den enkeltes adferd og øke forståelsen for de miljømessige tiltak som er nødvendige. å opprette og finansiere prøveprosjekter for nye teknologier og systemer som har som formål å redusere tilførslen av næringsemner eksempelvis metoder for å redusere utslipp fra landbruket, små renseanlegg for spillvann og mottaksanlegg for kloakkvann i havnene, omlegging av landbasert og maritim transport o.s.v. å arbeide aktivt for en planmessig eksport av vellykkede tiltak, prøveprosjekt og metoder som er utviklet i ett land på områdene jordbruk, tynt befolkede områder, lokale myndigheter, shipping og industri, til alle andre land i nedslagsområdet. Muligheten for suksess i andre land bør vurderes, og positive erfaringer bør publiseres så bredt som mulig. 24. Regjeringene oppfordres til å opprette regionale og nasjonale forskningsprogram for å stimulere utviklingen av ny og forbedret teknologi, nye løsninger og anbefalinger for en reduksjon av eutrofikasjonen i Østersjøen, og dermed skaffe verdifull bakgrunnsinformasjon for såvel politiske beslutninger som for private og offentlige investeringer. 25. Arbeidsgruppen påskjønner MARE-modellen et brukervennlig system for støtte til beslutningstaking som sammenkobler økologiske mål med menneskelige handlinger, og som vurderer scenarioer for kostnadseffektive politiske handlinger. Regjeringene oppfordres sterkt til

5 å forbedre systemet ytterligere for å forenkle beregningene av eksempelvis potensielle reduksjoner som følge av spesifikke landbruksreguleringer.