Regiondirektør John Erik Hagen, Kystverket

Transkript

1 Skipsfart i det 21. århundre globale løsninger for økt effektivitet, miljø og ulykkesreduksjon Hvordan kan dette implementeres i norske farvann og havner? Regiondirektør John Erik Hagen, Kystverket

2 Situasjon: Menneskeliv går tapt

3 Situasjon: Påvirkninger på miljøet Mulige konsekvenser for havmiljøet Økt offentlig interesse og samfunns ansvar

4 5 ulykker: 50 milliarder kr Exxon Valdez: 19 milliarder Amoco Cadiz: 15 milliarder Prestige: 14 milliarder Hebei Spirit: 1,5 milliarder Selendang Ayu: 0,5 milliarder

5 Situasjon: Teknologi og menneskelig element Teknologien er i rask utvikling Det har aldri vært flere teknologiske støttesystem enn i dag Likevel oppstår det fortsatt ulykker Ca. 75% av ulykkene er forårsaket, i alle fall delvis, av en eller annen form for menneskelig svikt* Source: Dr. Rothblum, USCG Research & Development Center

6 Situasjon: Økt trafikk gir økt behov for effektiv koordinering Mer enn 90 % av verdens varehandel er transportert på sjø Global handel på sjø er forventet å øke med 44% innen 2020

7 IMOs forventninger I do not wish to see the maritime community stand accused of failing in its duty towards the protection and preservation of this beautiful planet, which, it seems to me, we have neglected for too long. Efthimios E. Mitropoulos, IMO Secretary-General i hans tale på World Maritime Day i 2007

8 Starten på e-navigation I 2005 tok UK et initiativ knyttet til mangelen på teknologisk koordinering og relatert regulatorisk utvikling UKs initiativ ble støttet av Japan, Marshalløyene, Nederland, Norge, Singapore og USA IMO initierte et omfattende og nytt arbeidsprogram, for å realisere visjonen om global e-navigasjon I 2009 godkjente IMO et forslag til en koordinert tilnærming for implementering av en e- navigasjonsstrategi En korrespondanse gruppe ble opprettet for å koordinere arbeidet til underkomiteene NAV, COMSAR og STW. Norge leder arbeidet.

9 IMOs definisjon av e-navigasjon E-navigation is the harmonised collection, integration, exchange, presentation and analysis of maritime information onboard and ashore by electronic means to enhance berth to berth navigation and related services, for safety and security at sea and protection of the marine environment. e-navigation handler om å få skipet sikkert og effektivt fra havn til havn på en miljøvennlig måte ved hjelp av gode globale navigasjons- og kommunikasjonssystemer, i samspill med landbasert virksomhet. Det skal være spesiell fokus på den menneskelige faktor.

10 Nøkkelelementer i visjonen om e-navigation Ombord Integrasjon av systemer Standardisering og automatisering Forebygge overbelastninger gjennom effektivisert arbeidsmetodikk På land Forbedret koordinering av skipstrafikken Bedre tilrettelegging, koordinering og utveksling av informasjon Standardisering og automatisering Kommunikasjon Sømløs informasjonsutveksling mellom brukere Sikkerhet Effektivitet

11 Mennesket står sentralt Harmoniserte maritime informasjonssystemer må designes for å redusere menneskelige feil Utvikling av standardisert brodesign, for å sikre gjenkjennbarhet og sømløs overgang mellom opplæring og skip Opplæring, kompetanse, språkferdigheter, arbeidsmengde og motivasjon er viktige elementer i e-navigation God ergonomi er viktig for å fungere optimalt Størst mulig harmonisering av informasjonsutveksling, støttesystemer og kompetanse mellom skip og land

12 Veikart: Strategisk implementeringsplan presenteres for IMO i Undersøkelse og prioritering av brukerbehov 2010 Undersøkelse og prioritering av brukerbehov, tjenester og oppgaver Beskrivelse av funksjoner og tjenester 2011 Valg av overordnet system-arkitektur Initiell gapanalyse 2012 Gap analyse sluttført 2013 Risiko og kost/nytte-analyse 2014 Forslag til endelig strategiimplementeringsplan Endelig vedtak av strategiimplementeringsplan

13 Utvikling i EU e-maritime e-maritime utvikler kordinerte, åpne, effektive og forenklede informasjonsløsninger for stabilt samarbeid og samhandling mellom medlemsstater og operatører i transportsektoren. e-maritime fremmer bruk av avansert informasjonsteknologi for maritim næringsvirksomhet i den europeiske transportsektoren. En Communication vil bli publisert (juni 2012) og et teknisk orientert lovforslag forventes høsten EU vil bruke e-navigation løsninger i utviklingen av e- Maritime.

14 Operasjonelle områder Havner Kystnære og indre farvann Oversjøiske seilaser Offshore I arktiske, antarktiske og fjerntliggende områder I fremtiden vil områdene stille krav til skreddersydd informasjonsutveksling, teknisk instrumentering, kommunikasjon og landbasert service og monitorering.

15 Globale løsninger i norske farvann Kystverket ønsker økt satsing på sikkerhet og framkommelighet i det sjøverts stamnettet, med god tilknytning til infrastrukturen på land. Fremme havnenes funksjon som logistikknutepunkt. NTP Tre eksempler på e-navigation i praksis Bruk av IMO Standard Marine Communication Phrases Kommunikasjonsløsninger i arktisk farvann Single Window i havner basert på foreslått global standard

16 En nasjonal brukerundersøkelse for e-navigation gjennomført om maritim virksomhet viser at språket er den største utfordringen i kommunikasjonen mellom skip. Hele 81 prosent mente dette var en stor eller moderat utfordring. IMO Standard Marine Communication Phrases: mulig løsning?

17 e-navigation i praksis pilotprosjekt SMCP Standardisere terminologi i talespråk Fjerne overflødige ord for å unngå misforståelser Bruk av markørord (question, request, warning, information, advise, instruction, intention) Rogaland: Kommunikasjonen mellom loser og trafikkledere vil foregå på engelsk slik at skip i området kan følge kommunikasjonen Sture/Mongstad: Kommunikasjonen mellom los, taubåt og havneterminal foregår på engelsk slik at skipet kan følge kommunikasjonen

18 e-navigation i praksis kommunikasjonsutfordringer i nordområdene Norway will conduct research and studies on this issue of communication challenges in the High North, and will propose future concepts on how to approach this challenge. (IMO COMSAR 15/11) Kommunikasjonsløsninger for å betjene trafikkmønster, rapporteringsmønster, informasjonsvolum, etc. Studien vil bli presentert for IMO i 2013.

19 EMSA North Atlantic Information Management Centre, Haugesund

20 Antall skipsbevegelser 2. halvår 2010

21 Skipsstørrelse i meter 2. halvår 2010

22 e-navigation og NTP e-navigation, globalt fokus: Sikkerhet og effektivitet, unngå kollisjoner, grunnstøtinger og forurensing, samkjøring av elektroniske hjelpemidler om bord og på land NTP, nasjonalt fokus: Sikkerhet, fremkommelighet, intermodalitet og trafikkaktivitet, import og eksport

23 Norge er en del av verden Noen få intermodale knutepunktshavner spiller en helt sentral rolle for gods- og passasjertransporten til og fra Norge og mellom regioner i Norge. Fungerer som sentrale knutepunkt i de viktigste transportkjedene slik at de blir gode bindeledd mellom nasjonale og internasjonale transportkorridorer. De utpekte havnene i NTP er Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. Her kan det være aktuelt å rette inn særskilte tiltak, spesielt statlig tilrettelegging for god atkomst fra land og sjø. Nordområdesatsingen.

24 Tiltak som har betydning for Kystverkets brukere Nasjonale brukerundersøkelser innenfor e-navigation viser behov for: Utveksling og deling av elektronisk informasjon mellom skip, Kystverket og andre myndigheter/havner Single Window ett felles rapporteringspunkt til nasjonale myndigheter Å utvikle et system for elektronisk utveksling av meldinger mellom myndigheter og skipstrafikken, eksempelvis informasjon om isforhold, vær, sikkerhetsmeldinger, kartrettelser, etc. Bedre tilgang på felles informasjon mellom maritime trafikksentraler og havner

25 Nytteverdi Mer effektiv sjøtransport Mer miljøvennlig transport Mer effektiv intermodalitet Mer kosteffektiv havnedrift Redusert byråkrati i alle ledd Økt sjøsikkerhet Bærekraftige kystsamfunn (næring og miljø)

26 Sjøtrafikk i Norge - Stamnettet og de viktigste innseilingskorridorene Prosjektforslag trinn 1: Prioriterte tiltak for bedre informasjonsutveksling utvikles først for de utpekte havnene og Longyearbyen

27 Muligheter Helhetlige service- og informasjonstjenester i norske farvann og havner Økt sjøsikkerhet og mer effektiv skipstrafikk Bedre evne til å løse myndighetsoppgaver Muligheter for norsk industri Internasjonal promotering av norske løsninger

28 Takk!