Hva kan e-navigasjon bety for skip. Svein David Medhaug

Transkript

1 Hva kan e-navigasjon bety for skip Svein David Medhaug

2 e- Navigasjon e-navigasjon er en elektronisk harmonisert innsamling, integrering, utveksling, presentasjon og analyse av maritim informasjon ombord på skip og på land, for å øke sikker navigering fra havn til havn og relaterte tjenester for bedre trygghet og sikkerhet til sjøs, samt vern av det marine miljø. «e»-en i e-navigasjon står for enhanced (forsterket nytteverdi, kvalitet og brukervennlighet), samtidig står også «e»-en for elektronisk navigering og kommunikasjon

3 Historikk i 2005 ble det vedtatt at det skulle utarbeides en strategi for systemer ombord. Funksjoner som da skulle tas til betraktning var; AIS (Automatic Identification System ), ECDIS (Electronic Chart Display and Information Systems ), IBS/INS (Integrated Bridge Systems/Integrated Navigation Systems ), ARPA (Automatic Radar Plotting Aids ), Radio navigasjon, LRIT (Long Range Identification and Tracking systems), VTS (Vessel Traffic Services ) og GMDSS (Global maritime Distress og Safety System ) Disse systemene Skulle tilnærme seg den elektroniske verden og det skulle defineres om og hvordan allerede eksisterende utstyr kunne effektiviserer og harmoniseres.

4 Historikk Det ble signalisert at et fravær av standardisering ville medføre et global utviklingshemming. Som igjen ville medføre at næringen utviklet egne lokale særutstyr som ikke kunne integreres med annet utstyr, eller anvendes i fjerne himmelstrøk. Derfor la Japan, Marshall Islands, Nederland, Norge, Singapore, Storbritannia og USA i 2006 ned et forslag i IMO om å opprette en korrespondansegruppe for å utarbeide en e-navigasjons strategi. Korrespondanse gruppen ble i starten ledet av Storbritannia. det ble etablert arbeidsgrupper i underkomiteene NAV *og COMSAR***. I 2008 Ble det også etablert en arbeidsgruppe i underkomiteen STW*** for det som nå ble kalt e- navigasjon og det ble vedtatt at det skulle utarbeides en strategisk implementerings plan (SIP). i 2009 overtok Norge den koordinerende rollen i e-navigasjons konseptet. *NAV = underkomité i IMO for «Safety of Navigation» (underlagt MSC) **COMSAR = underkomité i IMO for Radiokommunikasjon og Search and Rescue (underlagt MSC) ***STW = underkomité I IMO for Standards of Training and Watchkeeping (underlagt MSC)

5 E-navigasjon prosessen i IMO 2009 Kartlegging og prioritering av brukerbehov 2010 Kartlegging og prioritering av Bruker Behov, tjenester og oppgaver 2011 Utarbeidelse av overordnet arkitektur 2012 Endelig GAP- Analyse 2013 Risk analyse og Cost/nytte Analyse 2014 strategisk implementerings plan (SIP) Vedtatt Beskrivelse av funksjoner og tjenester

6 Intensjon Heve sikkerheten rundt navigering og gi større beskyttelse av miljøet. «Human centered design» (HCD), Integrere utstyr med fokus på brukerbehov. Sømløs kommunikasjon mellom land/skip, skip/skip og land/land Redusere administrative byrden ombord Effektivisering av navigering og VTS Effektivisering av transport og logostikk Gi navigatøren mulighet til å navigere

7 Målsetning Gi navigatøren et robust verktøy/system som er integrert ombord. Standardisering. optimalisere forholdene til navigatøren slik at han/hun kan fatte gode, oversiktlige og helhetlige vurderinger på en effektiv måte. Redusere navigatørens administrative byrde ombord. Minske arbeidsbelastningen for navigatøren mtp. Rapportering, dokumentering og annet arbeid som kan ta oppmerksomheten bort fra selve navigeringen. Forenkle kommunikasjonen, inkl. data utveksling mellom skip, mellom skip og land samt mellom land og skip.

8 Målsetning Forenkle sikker navigering mtp. hydrografisk, meteorologisk, navigasjonsinformasjon og andre sikkerhetsmeldinger. Forenkle skipstrafikk observasjoner og bistand fra landbaserte fasiliteter. Utvikle ett konsept basert på bruker behov, med ett menneskelig sentrert Design (HCD) utstyr skal ha til hensikt å gjøre maritim navigasjon og kommunikasjon mer pålitelig/ robust og brukervennlig Redusere konsekvensene av menneskelige feil. Inkludere flest mulig fartøy innenfor e-navigasjon Gi bedre SAR-tjeneste

9 Hvilke betydning vil dette kunne ha om bord. Kommunikasjon vil skje sømløst Oppdateringer av karter/publikasjoner skjer via integrerte kommunikasjons systemer som ikke krever administrasjon. Rapporteringer skjer via «Single Window», en utveksling av dynamisk og statisk informasjon som deles sømløst mellom skip og land. Grafisk fremvisning av informasjon som er mottatt. Integrert navigasjonsutstyr som er basert på xml-format (IHO s S-100)

10 Hvilke betydning vil dette kunne ha om bord. Dette vil kunne medføre: Forbedret vurderings grunnlag ved at relevant informasjon er tilrettelagt. Redusert Human Errors, grunnet automatiske indikatorer, advarsler og andre sikkerhetsanordning. Bedre dekning og tilgjengelighet av godkjente ENC. Standardisert utstyr med en S-modus. Som kan tilbake stille innstillinger etter behov. Forsterket navigasjonssystem med større robusthet som fører til forbedret pålitelighet og integritet Bedre integrerte skip-til-land systemer som ivaretar en optimal utnyttelse av menneskelige ressurser. DET vil si et sikrere navigeringsgrunnlag!

11 Navigatøren Navigatøren bør få; ett forutsigbart arbeidsmiljø uavhengig av fartøystype. Integrerte løsninger som gir en ergonomisk og effektiv arbeidsplattform, som samtidig bidrar til økt sjøsikkerhet. Integrert planleggingsverktøy Bedre oversikt til å foreta en helhetsvurdering av navigasjon situasjon. En forutsigbar opplæring Sømløse kommunikasjonsløsninger som krever lite administrasjon. Enkel tilgang til assistanse Reduserer konsekvensene av «Human errors»

12 Reder Reder bør få; Bedre kontroll med skip, last og mannskap. Tilgang til seilings planer

13 Myndighet Tilgang til databaser som er basert på sømløse kommunikasjons «huber». Tilgang avhengig av behov og rettighet.(type myndighet) Informasjonsflyt mellom Havnestater og Kyststater Statistikker som kan bidra til økt Sjøsikkerhet. Økt assistanse potensiale Redusere miljøkriminalitet

14 Befrakter Befrakter bør få: Bedre Logistikk Bedre tilgang til last Oversikt over driftskostnader Tilgjengelighet

15 Finnes det utfordringer med e-navigasjon. Det finnes flere utfordringer for e-navigasjon i dag. Både regulativ og rent praktisk.

16 Finnes det utfordringer med e-navigasjon. Ny teknologi kan også forårsake: Tap av godt sjømannskap Uheldige utskiftning av mennesket til fordel for teknologi. Forringelse av Bridge Resource Management (BRM) At navigatøren fratas ansvar for navigering eller at kapteinen fratas beslutnings suverenitet.

17 Fysisk om bord, kan dette medbringe: Integrering av utstyr og fjerntilgang til utstyr om bord og på land Utstyr snakker samme «språk» (IHO s-100?/xml-format) Utstyr ombord er koplet opp i ett lokalt nettverk (LAN) om bord LAN er linket til en ekstern sikker kommunikasjonsprotokoll (https/ssl/tls) Online løsninger gjør automatiske oppdateringer mulig ved sømløs kommunikasjon via en «switch» om bord (s-box?)

18 SAR Integrering og fjerntilgang av utstyr (om bord) Lokal værdata (bølger, vind, temperatur Referanse systemer (GPS, GLONAS, DGPS, ARTEMIS, LORAN etc.) Digitaliserte indikasjons displayer (ROT. Pitch, Rudder, propulasjon) MSI mottaker og sender (NAVTEX) Ekkolodd Fartslogg Antikollisjons systemer (AIS) ECDIS Radar Gyro system Autopilot S-100 Maskin data (elektronisk Maskin dagbok) Dekksdata (elektronisk dekks dagbok, oljedagbok, søppel dagbok etc. E-navigasjons DISPLAY (lokalt «single window») SWITCH/ s-box/ data distributør HUB/database/Single Window/Datacenter (LRIT) Filter, tilgangs nivå Driftslogg, vedlikeholdssystem GMDSS Havnemyndighet Politi TOLL innvandringsmyndighet Departementer og etater Leverandører Meglere befraktere agenter VTS-er Kart og værtjenester Andre aktører

19 Nå situasjon! E-navigasjon er på agendaen ut 2015 i IMO Vi er avhengige av å få e-navigasjon inn igjen på agendaen det to neste biennia ( og ) Norge sammen med Austaralia og en rekke andra medlemsland av IMO jobber nå med et dokument som skal inn til MSC 95 i Juni. Norge er fortsatt en ledende aktør, og sammen med våre nordisk medlemsland håper vi på få e-navigasjon in i IMO sin Highlevel action plan i IMO for de to neste Biennia.

20 E-navigasjon og IMO Det er vedtatt at IMO skal være det koordinerende organ i reguleringen av e-navigasjon Det er da opp til medlemslandene å sette det på agendaen. Det må være ett samspill mellom IMO og næringen Norge er en liten maritim klynge.

21 Veien videre! Fase Fase Fase Fase Disse fasene vil i større grad omhandle eksisterende utstyr.

22 Fase 1 kartleggingsfase Vi vil kartlegge oppgaver og konsept utvikle e-navigasjon basert på 5 prioriterte løsninger. etablere en arena for e-navigasjon Globalt og nasjonalt Harmonisere «planned Outputs»

23 Fase 2 Modelutviklingsfase ( ) Arbeidet her vil konsentrere seg om utvikling av modeller for e-navigasjon. Med ett globalt nettverk av aktører med regionale «test-beds». En samling av konsepter og virkeområde og funksjon. Det må opprettholdes fokus på effektiv overføring av maritim informasjon og data mellom skip/land, skip/skip og land/land. Retningslinjer som skal følges: 1. Guidelines on Human Centred Design (HCD) for navigational equipment and systems ; 2. Guidelines on Usability evaluation of navigational equipment ; 3. Guidelines for Software Quality Assurance (SQA) in e-navigation 4. Guidelines for the Harmonization of test beds reporting

24 Fase 3 Standardiseringfase ( ) Industrien må inn på banen for å konkretisere og fortsette utviklingen av utstyr og systemer med tanke på e-navigasjon. Elementer som må fremdyrkes i denne perioden er innovasjon og utvikling av etterspurt utstyr. Effektivisering og forenkling. Integrering og standardisering. Her må leverandørene alliere seg med myndighetene for å etablere et felles innovativ konsept.

25 Fase 4 Implementeringsfase ( ) Det menneskelig element, kvalitet, pålitelighet, harmonisering, standardisering og regulativ krav er selve kjernen til e-navigasjon. Disse elementene må være ferdig utviklet i innen utgangen av denne perioden. Bruker behov er blitt identifisert til å være selve referansen til e- navigasjon prosjektet. Dette inkluderer både funksjoner om bord og på land, arkitektur og opplæring. Disse faktorene skal på plass SIP-en har produsert oppgaver som nå må ha blitt sluttført Vi ser for oss her ett slutt produkt.

26 Implementering Allerede eksisterende utstyr ombord i skipet må gjøres mer effektiv og integres. Utstyr som allerede er arrangert om bord og regulert av konvensjonen (SOLAS-74) må oppdateres eller gjøres tilgjengelig for S- 100 standarden. Integrering av utstyr må gjennomgås og satt i en implementerings-plan. I første runde vil e-navigasjons utstyr bare gjøres obligatorisk for nye skip, og deretter eksisterende skip i henhold til en implementerings-plan. I ett tidsperspektiv vil det ennå bli lenge til vi ser påkrevd e-navigasjons utstyr og systemer regulert av e-navigasjon.

27

28 Takk for meg å lykke til videre!