Digitalt førstevalg din vei til raskere enklere og sikrere tjenester fra Bergen kommune

Transkript

1 Sentralarkivet i Bergen kommune Postboks Bergen Dig Plan AS Kleppe 5378 KLOKKARVIK Brev - Notat fra oppstartsmøte. Dokumentet følger vedlagt. Dokumentet kan leses i «Min meldingsboks» i Altinn; dersom du for noen dager siden fikk en sms og/eller epost fra oss. Dokumenter til bedrifter/organisasjoner kan leses via rollen «Kommunale tjenester». Det sendes varsel til den epostadressen som er registrert på bedriften/organisasjonen i Enhetsregisteret Dokumenter som leses innen 2 døgn etter at det ble tilgjengelig i «Min meldingsboks» vil ikke bli sendt som post. En del dokumenter fra ulike etater i kommunen er tilgjengelige på kommunens egen nettside under «Din side» Dette kan være dokumenter i en byggesøknad for en eiendom du eier (er hjemmelshaver til). Siden inneholder ellers blant annet oversikt over fakturaer fra kommunen. Se for oversikt over Bergen kommunes tjenestetilbud. Digitalt førstevalg din vei til raskere enklere og sikrere tjenester fra Bergen kommune

2

3 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR PRIVATE PLANER Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no Dig Plan AS Kleppe, 5378 KLOKKARVIK Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /3 ESARK GSSA NOTAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID FYLLINGSDALEN, GNR. 20 BNR MFL. LEILIGHETSBYGG/BLOKK. Møtedato: Møtedeltakere - Forslagsstiller: Bønes 124 AS ved Atle Schou. Plankonsulent: Dig Plan AS Øyvind Johansen Kommunen: Guro Svenningsson Sandnæs seksjon for private planer (møteleder) 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Beliggenhet og adkomst. Området ligger på Bønes i bydelen Fyllingsdalen. Man kommer til området fra Straumeveien (FV 556) via Bønesskogen (FV 285). Innkjørsel til eiendom med bnr er i dag direkte fra Bønesskogen. Bønesskogen Figur 01. Oversiktskart. Planområdet er avmerket med rød strek. Straumeveien

4 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 1.2 Formål, omfang, plangrep m.m. Forslagsstiller ønsker her å regulere til blokkbebyggelse med tilhørende infrastruktur. Det er i alt snakk om 12 leiligheter/boliger. Eiendommen oppgis i GAB til å være på 1348, 5 m2 og er i dag i bruk som kontorbygg. Eksisterende bygg på tomten, er i GAB oppgitt til 1220 m2. På møtet kom det frem at forslagsstiller også ønsket å ta med eiendommen med bnr Et areal på tilsammen 923 m2. Bnr. 805 er et felleseie mellom bnr og består av en internvei med adkomst fra Våkleiven, et areal regulert til fellesområde/ lek for boligene på bnr.1213 og et parkeringsareal for bnr med avkjørsel til Bønesskogen (jf. figur under, bebyggelsesplan og punkt under). Våkleiven Bønesskogen 2.0 Figur 02: Rød strek viser eiendomslinjer for bnr UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Denne gir føringer for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. 2.2 Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Kommuneplanens arealdel (KPA) , vedtatt av Miljøverndepartement Denne viser området med formål bebyggelse og anlegg blandet (jf. fig 03 neste side). Tomten berøres av hensynsoner: H Veistøy - gul sone (berøringsgrad 39.1 %) H210_21 Veistøy rød sone (i sør øst, berøringsgrad 33.6 %). Helt i sør omfattes tomten også av formål grønnstruktur (2.8 %). Side 2 av 17

5 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 Figur 03: KPA Rød strek viser omsøkte tomt Plan under arbeid Det er startet opp arbeider med rulleringen av arealdelen av KPA Eventuelle innspill kan sendes til planarkivet og markeres med sak nr Fristen for å komme med innspill til oppstart er Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende planer Gjeldende reguleringsplan er plan med ID , og er benevnt - Fyllingsdalen. Gnr. 20. Bønes Planområde 2 -. Planen trådte i kraft Figur 04: Plan med ID Rødt område er regulert til erverv og benevnt E8. De blå sirklene viser at det forekommer reguleringsendringer innen for ervervsområdet og omsøkte eiendom med bnr Innenfor formålsfeltet E8 er det, gjennom denne planen, regulert til ervervsbygg i inntil 2 etasjer, hvor kun er tillat vaktmester bolig. Side 3 av 17

6 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr / Mindre endringer: Da det innen for området E 8 er foretatt en rekke endringer som er viktig for å forstå bakgrunnen til dagen situasjon, har fagetaten her valgt å ta med «historisk» bakgrunn/informasjon angående disse mindre endringene: Reguleringsplan med ID (nå utgått) og bebyggelsesplan med ID , - Fyllingsdalen. Gnr. 20, Bønesområdet, Planområde 2 E8 -, trådte i kraft Hus D Hus C Figur 05. Bebyggelsesplan Hus C gjelder bnr Gjennom reguleringsendringen og bebyggelsesplanen ble det åpnet for fire frittliggende ervervsbygg med kontorformål i 1. etasje og leiligheter til utleie i 2 etasje, samt felles overbygget parkeringsanlegg (delvis under hus C). Forslaget betinget endring av regulert avkjørsel for hus C. Den ble flyttet fra Våkleiven til Bønesskogen og man åpnet også for 21 parkeringsplasser på mark, fordelt på 2 fellesanlegg (et mellom hus D og C) Plan med ID Endring av bebyggelsesplanen med ID : Plan med ID Fyllingsdalen. Gnr. 20 bnr og del av bnr. 805 Bønes 2 B7-, trådte i kraft (jf. fig. 06). Side 4 av 17

7 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 Figur 06. Plan med ID (ME). Gjennom denne endringen ble de to ervervsbyggende som lå lengst i nordøst i bebyggelsesplanen med ID omregulert til rent boligformål, rekkehus med leiligheter over to etasjer (til sammen 10 enheter), parkeringsplass for 16 biler og et felleslekareal for disse på 300 m 2 på bnr Plan med ID Dette var en mindre endring av selve reguleringsplanen med ID og er den som gjelder nå. Den har fått ID Fyllingsdalen. Gnr. bnr. 1215, Bønes Planområde 2, ervervsareal E8- og trådte i kraft Figur 07: Plan med ID (ME) Side 5 av 17

8 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 Her ble eksisterende hus på eiendom 1215 omregulert til et leilighetsbygg med 10 leiligheter, garasjeanlegg i underetasjen (15 parkeringsplasser) og tilkomst til eiendommen ble flyttet fra Bønesskogen tilbake til Våkleiven. Det ble regulert inn en kjørerampe fra internvei på bnr 805 til garasjeanlegget under bygget (hus D). Videre ble det fremlagt et krav om å opparbeide fortau i Våkleiven som vist i reguleringsplanen. 2.4 Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Forvaltningsplan for vassdrag Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen, FAGETATENS KONKLUSJON 3.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Fagetaten vil kunne anbefale oppstart av planarbeid her, under forutsetning av at man tar med seg hele område E8 og tilstøtende veier. Dette blant annet for å rydde opp i reguleringssituasjonen med mange mindre endringer. Vi ser at forslaget med 12 enheter kan virke høyt og presiserer at det er gjennom planprosessen vi får svar på hvilken utnyttelsesgrad denne eiendommen kan tåle. Området ligger i formålet bebyggelse og anlegg hvor «nye boliger» skal tilpasses strøkskarakteren og hvor det ved det ved fortetning er en målsetning at nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter. 3.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Planforslaget krever ikke behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger. Side 6 av 17

9 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk til, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger Ervervsområde E 8 er en del av en reguleringsplan som primært har regulert området til småhusbebyggelse. Gjennom årene er E8 delvis transformert til boligformål gjennom flere mindre endringer, noe som har ført til en litt uoversiktlig situasjon for området. Området avgrenses i nord av veien Våkleiven, i øst av veien Bønesskogen (Bønesskogen er fylkesveg og Våkleiven er kommunal). I vest ligger det et område som i KPA2010 er vist som grønnstruktur og i opprinnelig reguleringsplan med ID , er regulert til friområde- park/lek-. Gjennom dette område går det en offentlig gangvei som avgrenser omsøkte areal mot vest. Leilighetsbygg HUS D HUS C Eks. gangvei Figur 08 Eksisterende situasjon for hele området E8. Bønesskogen Primært ønsker forslagsstiller å omregulere eksisterende bygg på bnr.1214 (hus C) om til 12 boliger. Det er her ikke snakk om å rive huset. Fagetaten mener at en opprydding av reguleringsforholdene i området er bra, men vi er generelt usikker på formålet bolig da området er utsatt for både rød og gul veitrafikk støy. Vi er, med den kjennskapen vi har til området i dag, tvilende til at en utnyttelse med i alt 12 boenheter er praktisk mulig. Dette med tanke på kravet om gjennomgående leiligheter, stille side, kvalitetskravene på uteareal og trafikk løsninger. Parkeringen foran dagens bygg C ligger på bnr. 805 som er et felleseie for eiendommene Det må ordnes opp i eiendomsforhold før en kan bruke arealet til fordel for 2114 (privats rettslig). 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) Området er som nevnt vist som bebyggelse og anlegg i gjeldende KPA. Formålet bolig er derfor ihht. til overordnet plan. Generelt anser fagetaten endring til Side 7 av 17

10 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 boligformål som en ønsket endring i et område med bolig som hovedformål, men området ligger i rød og gul veistøysone. Her vil primæroppgaven for forslagsstiller blir å finne god løsninger i forhold til støy og en fornuftig utnyttelsesgrad i forhold til situasjonen og mulighetene på eiendommen. Områdebetraktninger 4.3 Områdebetraktninger ( fremtidig utvikling av området, infrastruktur, grønnstruktur, senterområde, områderegulering) Nord av området E8 er det primært eneboligbebyggelse, i øst er det rekkehus og i vest grønnstruktur. Slik sett var omreguleringen til boligformål på bnr. 1213, gjennom å etablere en rekkebebyggelse, mer i tråd med områdets struktur enn «transformasjonen» (i form av et leilighetsbygg) det ble åpnet for på bnr Utenom felt E8 er området stort sett utviklet i henhold til plan med ID Her reguleres det primært til bolig, forretning offentlige bygg, erverv, friområder, offentlige kjøre og gangveier. En typisk plan for sin tid hvor boligdelen består av småhusbebyggelse, dog er det lagt inn et område med terrasseblokkstruktur et stykke øst av omsøkte eiendom. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.4 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA Bebyggelsesstruktur Området skal utformes i samspill med omgivelsene, gjennom begrunnet valg av form, volum, skala, fasader og materialbruk. Man må redegjøre for dagens stedskvaliteter og redegjøre for hvilke bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene gjennom denne planendringen. Kanskje bør forslagsstiller her gjøre vurderinger i forhold til rivning, og oppbygging av en småhusstruktur som også kan ivareta utfordringen som støyforholdene gir? 4.6 Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) Vi viser til bestemmelsene i KPA 2010 punkt 23 som sier at i arealformålet bebyggelse og anlegg skal ny bebyggelse tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Maksimal utnyttelsesgrad % BRA = 60 % BRA. Når det gjelder byggehøyder vises det til PBL Fjernvirkning Er viktig, må her beskrives fra særskilte vanskelige punkter. 4.8 Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går Side 8 av 17

11 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Grønnstruktur og landskap 4.9 Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven i naturmangfoldloven må gjennomgås, paragraf for paragraf og hvert punkt må vurderes. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold innenfor planområdet i kommunens eget temakart for grønnstruktur, i Naturbase eller i Artskart Grønnstruktur/friluftsliv (dagens bruk, potensial, stier, grøntkorridor) Ettersom den aktuelle eiendommen allerede er bebygget og avsatt til bebyggelse og anlegg i KPA, har Grønn etat ikke noe særlige kommentarer til oppstart av planarbeider her. De viser dog til at det i kommunens grøntkart er markert en grønn korridor gjennom grøntområdet i vest. For å opprettholde gangveien i vest som en «grønn» ferdselsåre, mener de i likhet med fagetaten, at det bør opprettholdes en grønn buffer mellom ny bebyggelse og denne gangveien, som tilsvarer minst nåværende avstand mellom gangvei og eksisterende bygning. Det må redegjøres for dagens bruk av området gjennom planbeskrivelsen 4.11 Landskap (naturlandskap, hoveddrag) Man bør redegjøre for nærhet til ovennevnte grønnstruktur. Landskapsestetikk Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Primært skal man her bruke eksisterende bygg. Likevel må massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³ Uteoppholdsarealer (felles, privat, mengde, kvalitet) Det vises til kvalitetskravene som følger av punkt 10 i bestemmelsene til KPA Det må dokumenteres at kravene tilfredsstilles. Blokkbebyggelse krever 7 m 2 privat- og 30 m 2 felles uteoppholdsareal areal per boenhet. Uteoppholdsarealet som oppfyller kvalitetskrav må tydelig avmerkes i illustrasjonsplanen. Ved en eventuell rivning av bygg og bruk av annen type bolig jf. p 10 i KPA Ved etablering av 8-39 nye boenheter skal det avsettes arealer på minst 100 m2 for småbarnslekeplass, jfr. Supplerende bestemmelser i KPA2010. Lekeplassen skal ha universell utforming og skal utstyres og tilrettelegges for allsidige aktiviteter for aldersgruppen 1-7 år. Alle boenheter skal ha tilgang til småbarnslekeplass maksimum 50 m fra byggets hovedatkomst. Samferdsel 4.14 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Det nye boligområde vil ha tilkomst fra Bønesskogen. Det er litt uklart hvor mange biler som har sin avkjørsel her. Kommunen vil peke på at det må gjøres en Side 9 av 17

12 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 vurdering av om avkjørslene fra området, både til Bønesskogen og Våkleiven har tilstrekkelig standard slik de er utformet i dag. Er det over 30 boenheter som benytter seg av samme avkjørsel må det utformes som kryss ihht. N100. Kollektiv dekning må beskrive Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P4 jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA Minimum 1,4 plasser for bil per 100 m2 BRA bolig, og ikke mindre enn 1 plass per boenhet. 5 % av plassene skal være utformet for funksjonshemmede og ha kort avstand og gunstig trase til hovedinngang. Dersom parkering ligger i kjeller og ikke ligger som eget reguleringsformål, må det vises i illustrasjonsplan Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Det må redegjøres for skolevei og hyppighet av kollektivtrafikk. Både gangveien i vest, Våkleiven og Bønesskogen er markert som bydelsrute for sykler. Barn og unge 4.17 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Skal kommenteres i alle saker. Opptaksområde for skole er primært Bønes (91,6 %) og Fjelldalen 8.4 % Bønes skole ligger øst av området og Fjellsiden barneskole ligger lengre nord. Nærmeste offentlige barnehager er Bønes barnehage og Gulstølstien barnehage. Den nærmeste barnehagen er privat; Senterhagen barnehage. Området 12 Bønes-Fjelldalen har høyeste dekningsgrad i Fyllingsdalen. Bydelen har tilfredsstillende barnehagedekning. Ungdomsskole er Lynghaug Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for vedtatt i bystyret , sak 302/ Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se Tradisjonelt barnetråkk er ikke nødvendig dette tilfellet. Men man må kommentere hvordan området blir brukt i dag av barn og unge. Er det snarveier gjennom planområdet? Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.19 Kulturminner/Kulturmiljø (enkeltobjekter, bygninger, anlegg, steingard, vegfar, teknisk, industrielt, automatisk fredete kulturminner, bygrunn) Alle arealplaner skal vurderes i forhold til fredede kulturminner. Vurdering av kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av plansaken. Side 10 av 17

13 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 Det vises til kulturminne loven 9 Automatisk fredede kultur minner. Kostnader knyttet til arkeologiske utgravninger belastes tiltakshaver. Det vises til punkt 12 i bestemmelsene til KPA Risiko og sårbarhet 4.20 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes. Bygningen på bnr er vist som aktsomhetsbedrift (må redegjøre for dette) Støy (sone, type skjerming) Østfasaden til eksisterende bygg ligger i rød støysone. Vestfasaden i gul. Jf. fig 9. Fig 09. Trafikk støy på omsøkte eiedom. I rød støysone skal det ikke oppføres støyfølsom bebyggelse- her under boliger, det skal heller ikke gis bruksendring til støyfølsomt formål. I gul støysone kan støyfølsom bebyggelses vurderes. Dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Dette er en stor utfordring her. Det må utføres en støyrapport for området. Maks db på uteareal er 55dB. Side 11 av 17

14 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr / Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Et mindre areal er vist med helningsvinkel mellom 45 og 27 grader. Må beskrives i planen Flom Ingen ekstremvannstand avmerket her. Dersom store flater bygges ned må avrenning ivaretas på egen eiendom Lokalklima (inversjon, vind, sol) Vind og solforhold må dokumenteres. I dette områder er DNMI beregnet 50- årsverdier for 3 sekunders vindkast i 10 meters høyde over bakken til 40 m/sek (Vindhastighet > 32,7 = Orkan). Nærmiljø 4.26 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Skal alltid ivaretas. Alle negative og positive konsekvenser for naboer skal redegjøres for. Planlagte tiltak må vektes mot og tilpasses naboeiendommene, og illustreres med situasjonssnitt som inkluderer planlagt og omkringliggende bebyggelse. Vise nabohus og eiendomsgrenser i sol- og skyggediagram. Jf. våre kravspesifikasjonen angående tidspunkt for kartlegging av sol/ skyggeforhold Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Side 12 av 17

15 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 Helse 4.28 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK10 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Planområdet ligger i levekårssone Bønesskogen. Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.9 (best) til 9.1 (dårligst) er Folkehelse (beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, motvirke sosiale helseforskjeller) Ved rød støysone skal det dokumenteres at «luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende.», jf. punkt 13 i bestemmelsene til KPA Området er vist med gul og rød støysone. Sjø og vassdrag 4.31 Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Eventuelle åpne bekker holdes åpne, vurdering av gjenåpning av stengte bekkeløp Kommunaltekniske anlegg 4.32 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag skal utarbeides i samarbeid med BIR. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Ta tidlig kontakt med BIR. Reguleringsbestemmelser 4.34 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Kan komme rekkefølge krav på opparbeiding av kryss og forhold til skolekapasitet eventuelt barnehagekapasitet Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Kart 4.36 Kartgrunnlag (koter, eiendomsgrenser, bebyggelse) Kan ikke være eldre enn seks måneder. Eiendomsgrenser som skal oppheves må vises i plankart. Side 13 av 17

16 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr / Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. Her har man problemer ved at areal man har tenkt brukt felles, eksklusivt er brukt til andre boenheter (bnr. 805) Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Her er vi strenge på at vi vil ha med hele planområde E8. Dette skyldes alle mindre endringer som er gjort i perioden Veiene Bønesskogen og Våkleiven tas med i planområdet. Se vedlagte forslag til planavgrensning. Vektordata for aktuelle planer i området kan bestilles hos: gis@bergen.kommune.no Medvirkning 4.39 Tiltak utover lovens minstekrav (høringsinstanser, nabolag, grupper med særlige behov, infomøte) Offentlig høring og melding om oppstart, lovens minstekrav er ok her. Diverse 4.40 Tidligere saker (arkivsøk, plan og byggesak) Jf. punkt 2.2 over Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Bydel, gnr.@ bnr.@ mfl.@. Plannavn. Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Fremdrift 4.42 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Undervegsmøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av undervegsmøte, se etatens nettsider. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Side 14 av 17

17 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 Hovedproblemstilling Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes Parallell saksbehandling (jf. pbl 1-7, og 21-4) Ved behandling som ordinær endring kan nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes når planforslaget har vært til behandling i komité for miljø og byutvikling. Det er først da man får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget. Ved behandling som mindre endring kan nabovarsel sendes når saken oversendes fra fagetaten til politisk behandling Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. Side 15 av 17

18 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planbestemmelser/rikspolitiske bestemmelser Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentra. 5.2 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 5.3 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer 5.4 Regional planbestemmelse (ingen) 5.5 Regional planretningslinje (ingen) 6.0 PLANMATERIELL TIL 1. GANGS BEHANDLING Alt planmateriell skal utarbeides av fagkyndige, og være i samsvar med etatens kravspesifikasjon. Et komplett reguleringsplanforslag skal bestå av følgende materiell, oversendes samlet: 6.1 Plankart 6.2 Reguleringsbestemmelser 6.3 Planbeskrivelse 6.4 Merknadsskjema 6.5 Merknadskart 6.6 Illustrasjonsplan 6.7 Snitt og oppriss 6.8 Sol- og skyggeillustrasjoner 6.9 Fotomontasje / perspektiv D-modell / fysisk modell 6.11 VA-rammeplan 6.12 Støyrapport 6.13 Trafikkanalyse 6.14 Lengde- og tverrprofiler veg 6.15 Kulturminnegrunnlag 6.16 Stedsanalyse / byform (i planbeskrivelsen) Rekreasjon / friluftsliv (i planbeskrivelsen) 6.18 ROS-analyse 6.19 Gebyrgrunnlag Nye momenter kan fremkomme og medføre behov for ytterligere dokumentasjon/ endringer, men prinsippet er at all dokumentasjon som vurderes nødvendig for å belyse de ulike sidene ved planforslaget, skal inngå før materiellet kan sies å være komplett. Side 16 av 17

19 Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /3 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett undervegsmøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan gruppeleder kontaktes på telefon , eller e-post Guro.Sandnaes@bergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Guro Svenningsson Sandnæs - leder Kopi: Bønes 124 AS Vedlegg: Forslag til planavgrensning Kravspesifikasjoner Side 17 av 17

20

21 Forslag til planavgrensning.

22

23 PLANNAVN: Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag Revisjonsdato Kravspesifikasjonen/sjekklisten inneholder både nasjonale krav (jf. Kart- og planforskriften med tilhørende Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister NPAD) og Bergen kommunes krav til private reguleringsplanforslag. Der det er henvist til Bergen kommunes maler/veiledere skal disse benyttes. Kravene er da innarbeidet i disse. Kravspesifikasjonen/sjekklisten skal benyttes av plankonsulenten til kvalitetssikring av planmateriell før innsending (1. og 2. gangs behandling), samt av saksbehandler ifbm. mottakskontroll. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende kravspesifikasjon/sjekkliste slik denne fremkommer på våre nettsider. Alt planmateriell skal utarbeides av fagkyndige, jf. pbl Ufullstendige planforslag medfører at saken stoppes (12 ukers fristen) og returneres for komplettering. Hvilket planmateriell som inngår i et komplett planforslag, for den aktuelle plansaken, avklares med saksbehandler. 1.0 PLANPROSESS 2.0 PLANPROGRAM (KU) 3.0 DIGITAL REGULERINGSPLAN 3.1 Basiskart 3.2 Tegnforklaring 3.3 Plankart 3.4 SOSI-kontroll 4.0 REGULERINGSBESTEMMELSER 5.0 PLANBESKRIVELSE M/VEDLEGG 5.1 Merknadsskjema 5.2 Merknadskart 5.3 Illustrasjoner Oversiktskart Illustrasjonsplan Snitt og oppriss Sol- og skyggeillustrasjoner Fotomontasje/perspektiv D-modell Lengde- og tverrprofiler veg 5.4 Utredninger / konsekvensutredning (KU) VA-rammeplan Støyrapport Trafikkanalyse Kulturminnedokumentasjon Kulturminnegrunnlag Landskapsanalyse Stedsanalyse/byform Natur Rekreasjon/friluftsliv Barnetråkk Handelsanalyse ROS-analyse 6.0 LEVERANSE - PLANDOKUMENTER OG PLANDATA 7.0 DIVERSE 7.1 Fysisk modell 7.2 Gebyrgrunnlag

24 Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag ( ) 1.0 PLANPROSESS Oppstartmøte må være avholdt. Kunngjøring planoppstart må være utført. Behandling etter forskrift om konsekvensutredninger (KU) dersom planforslaget kommer inn under vedlegg I eller II, ev. ved vesentlige avvik fra overordnede planer. Underveismøte bør være avholdt før innsending til 1. gangs behandling. Offentlig ettersyn utført. Ev. nytt offentlig ettersyn eller begrenset høring utført. Merknadsmøte bør være avholdt før innsending til 2. gangs behandling. Behandling etter pbl ledd (mindre reguleringsplaner) dersom planforslaget er i samsvar med overordnede planer. 2.0 PLANPROGRAM (KU) Fagetatens mal (kommer) skal benyttes. Språket skal være enkelt, godt og lettfattelig. Skal være kontrollert ifht. rettskrivning Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres forsiden. 3.0 DIGITAL REGULERINGSPLAN 3.1 BASISKART (se eks. her) kommer Kvaliteten skal tilfredsstille standard FKB-B. Uttaksdato, fra Bergen kommunes kartbaser, skal ikke være eldre enn 6 mnd. ved innsending. Gjelder for plankart og alle illustrasjoner. Tilleggskartlegging (i privat regi) dersom mangelfull dekning, koter m.m. 10 cm rutenett med koordinatpåskrifter (for alle målestokker), UTM32_Euref89. All informasjon i basiskartet skal tones ned med gråtone, strektykkelse 0,25 RGB= , med unntak av eiendomsgrenser og gnr./bnr, jf. nedenfor. Informasjonen i basiskartet er ikke gjenstand for vedtak. Eksisterende eiendomsgrenser skal tegnes med rød stiplet strek, gnr./bnr. med rød strek, strektykkelse 0,25 RGB= , med ett unntak: i områder med rød formålsfarge skal grenser og gnr./bnr. tegnes med svart. Kart uten fylte eller skraverte flater, med ett unntak: ev. godkjente tiltak (ikke fotogrammetrisk kartlagt) skal vises med 45 o skravur. Kartet skal fremkomme i original stand. Data skal i utgangspunktet ikke fjernes, endres eller legges til. I noen tilfeller kan det imidlertid være aktuelt å utelate mindre vesentlig informasjon fra kartgrunnlaget for å gi plankartet bedre lesbarhet. Karttema som kan virke forstyrrende og/eller ikke er nødvendig for forståelsen av planen skal skjules (for eksempel ledningsnett, senterlinje eksisterende veg m.m.) Fjern overflødig/dobbel tekst (gnr./bnr., adressetekster og saksnumre). Gate-/veinavn (inkl. vegkategori og nr.) og andre henvisninger i planen, som husnr. og gnr./bnr. skal plasseres slik at disse er godt synlige/lesbare i planen. Basiskartet skal ha en utstrekning tilsvarende ca.50 meter utenfor plangrensen, slik at viktige situasjonsforhold fanges opp, for eksempel veikryss. Det digitale kartet skal orienteres nord sør og ikke roteres, skaleres og/eller origoforskyves. Ev. uklare eiendomsgrenser i/langs planområdet bør avklares gjennom kartforretning, for eksempel der formålsgrense skal følge eiendomsgrense. 3.2 TEGNFORKLARING (se eks. her) 2 Fagetatens mal skal benyttes. Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres. Skal kun vise arealformål, hensynssoner, samt tekster, linje- og punktsymboler som er brukt i plankartet og SOSI-filen(e). Feltkoder, bokstav uten løpenr. og eierform, skal påføres de aktuelle arealformålene. A4-format, plassert i nedre høyre hjørne. Alle aktuelle prosesstrinnsdatoer skal legges inn i saksgangen. Bergen kommunes logo skal ikke legges inn (blir lagt inn etter endelig planvedtak). "Vannmerket" som viser at det er et PLANFORSLAG skal ligge inne frem til endelig planvedtak. "Siste revisjonsdato plankart" skal oppdateres for hver gang det gjøres endringer i kartet. Side 2 av 8

25 Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag ( ) 3.3 PLANKART Det juridiske plankartet skal kun fremstilles med de arealformål, hensynssoner, tekster, linje- og punktsymboler som gir rettsvirkning og ingenting utover dette. All tekst som inngår i plankartet og er gjenstand for vedtak skal skrives med svart. Alle Illustrasjoner skal fremkomme som vedlegg til den formelle planen, som illustrasjonsplan, snitt m.m. Arealformål og hensynssoner (farger, betegnelser, skravur og SOSI-koder) skal være i samsvar med NPAD. Juridiske tekster, linjer- og punktsymboler skal være i samsvar med NPAD. Feltkoder (MD feltkoder) skal kun påføres der det er nødvendig for forståelse av planen, som referanse mellom bestemmelser og plankart. Det er ikke nødvendig å nummerere de enkelte delfeltene dersom det ikke er knyttet forskjellige bestemmelser til disse, eller dersom det bare er ett formål. Der plankartet gjennom planbestemmelsene skal fastsette eierform, må feltkode benyttes i tillegg til prefiks for eierform. Alle byggeområdene skal påføres grad av utnytting og høydebegrensninger (ikke areal, ikke gjenstand for vedtak). Gjelder ikke for eksisterende byggeområder (kulturminner) som skal bevares. Eierform skal påføres aktuelle formålsflater, men må være forankret i bestemmelsene. Påføres kun offentlig formål (prefiks o_ til feltnavnet) og fellesareal (prefiks f_ til feltnavnet). Bruk av prefiks skal vises i tegnforklaringen. Ved fastsettelse av grad av utnytting skal en eller flere av følgende forkortelser (påføres plankartet) og begreper benyttes: %-BRA=@% (prosent bruksareal), %-BYA=@% (prosent bebygd areal), BRA=@ m² (bruksareal), BYA=@ m² (bebygd areal). Forkortelsen vises i tegnforklaringen. Ved fastsettelse av juridiske høyder skal en eller flere av følgende forkortelser (påføres plankartet) og begreper benyttes: BH (byggehøyde), MH (mønehøyde), GH (gesimshøyde), PH (planeringshøyde). Forkortelsen vises i tegnforklaringen. Høydetallet angis med kotetall: k+m.d eller i meter: m.d. Aktuelle måle- og avstandslinjer med påskrift (m.d) skal benyttes for byggegrenser (fra senterlinje for ev. tilliggende veg), veibredder m.m. Hensynssoner fra KPA kan videreføres i reguleringsplanen som hensynssoner eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen. Skal kun brukes i nødvendig utstrekning, interesser av vesentlig betydning for arealbruken. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å benytte bestemmelser. Faresoner (ras, flom, høyspenningsanlegg m.m.) skal alltid vises med hensynssone. Automatisk fredete kulturminner/vedtaksfredete kulturminner, med sikringssoner, skal alltid vises med hensynssone d). Rundt verneverdige kulturminner (bygninger/anlegg) skal det alltid legges en tykk strek (SOSI-kode 1210). Ikke nødvendig med hensynssone. Dersom det også er viktig å sikre omgivelsene kulturminnet inngår i, skal både kulturminnet (1210) og omgivelsene inngå i hensynssone c). For hensynssoner og kombinerte formål på små flater skal avstanden mellom linjene i skravuren/stripene reduseres til det halve. Eiendomsgrenser som forutsettes å måtte utgå som et resultat av reguleringen (formålsgrensen følger ikke eiendomsgrensen) symboliseres med --Z--Z-- All tekst må være tydelig/lesbar (ISO-skrift) og ikke overlappe annen viktig informasjon. Stedsnavn skal skrives iht. lov om stadnamn. Målestokken skal være 1:1000, alt. 1:500 der det er behov for stor detaljeringsgrad. Arealformålet Kjøreveg (2011) benyttes alltid dersom planen viser tilliggende arealformål for fortau / gang- og sykkelveg. Arealformålet Veg (2010) benyttes der det i planen forutsettes blandet trafikk (gående og kjørende) eller der det i planen ikke tas stilling til om det skal etableres sideanlegg for gående/syklende. Avkjørsler/veikryss; frisiktlinje stiples helt ut til midt i aktuell kjørebane. Hensynssone frisikt skraveres frem til kant kjørebane. NB! Reduser avstanden mellom stripene. Frisiktkravet f.eks. 4x50 påføres. Betegnelsen H140 påføres (ikke løpenr. da alle frisiktsoner har lik planbestemmelse). Ikke avkjørselspiler i regulerte avkj. Avkjørsler med ÅDT > 50 (mer enn ca. 10 boenheter) og ÅDT på primærvegen > 2000 skal utformes som kryss. Gjennomgående fortau, med nedsenket kantstein i avkjørslene, skal nyttes i avkjørsler fra parkeringsplasser og avkjørsler med ÅDT < 50. SOSI-kode 2800 skal nyttes. I utgangspunktet er det formålet på grunnen/vannoverflate som skal vises med formålsfarge i plankartet. Fremstilling av arealformål på andre vertikalnivå skal skje i egne kartutsnitt eller på egne delkart. De ulike vertikalnivåenes utstrekning ifht. hverandre skal vises i en egen illustrasjon på plankartet, jf. NPAD. Parkeringskjeller er en del av byggeområdet og vises normalt ikke på plankartet, men omtales i bestemmelsene. Dersom anlegget strekker seg utover formålsgrensen på grunnen (byggeområdet) må det vises med bestemmelsesgrense eller som eget vertikalnivå. Side 3 av 8

26 Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag ( ) Egne plankartutsnitt skal påføres tekst, for eksempel "Utsnitt 1- regulering under grunnen, vertikalnivå 1", samt målestokk og nordpil. Dersom regulering i flere plan er delt på flere delkart, skal det på hvert delkart påføres tekst, for eksempel "Regulering under grunnen, vertikalnivå 1". Skal ha et godt kartografisk uttrykk. 3.4 PLANDATA PÅ SOSI-FORMAT Plandata skal leveres på separate SOSI-filer for hvert vertikalnivå. Plandata skal ha samme geometri som kartobjekter fremstilt på plankartet (PDF). Geometriobjektene skal konstrueres etter geometriske prinsipper og skal kunne benyttes som entydige stikningsdata. Skal vise kun lovlige koder for reguleringsformål og hensynssoner iht. vedlegg I og II i NPAD og gjeldende SOSI-versjon. Skal vise juridiske geometriobjekter med feilfrie topologi- og egenskapsdata ved innsending til 2. gangs behandling. Siste versjon av programvaren SOSI-kontroll fra Statens kartverk forutsettes benyttet, og versjonskontroll utføres rutinemessig. Oversendelsen skal inneholde navn, tlf. og e-post til konstruktør. Eksakt planbetegnelse, dvs. plannavn og planid tildelt av Bergen kommune, og kommunenr skal benyttes på de objektene der disse egenskapene er påkrevd i gjeldende SOSI-standard. Utnyttingsgrad (..UTNYTT) skal registreres som egenskap på formålsflaten der de er fastsatt i bestemmelsene. Krav til uteoppholdsareal (..UTEAREAL) skal registreres som egenskap på formålsflaten der de er fastsatt i bestemmelsene. Feltnavn (..FELTNAVN) for formålsflater skal registreres som egenskap på flaten der de er fastsatt i bestemmelsene. Kodeverdi for påskrifttype (..RPPÅSKRIFTTYPE) skal alltid benyttes for RpPåskrift...BESKRIVELSE er påkrevet for en rekke formålskoder angitt i SOSI-standarden. 4.0 REGULERINGSBESTEMMELSER (se eks. her) kommer Fagetatens mal skal benyttes. Vannmerket "FORSLAG" skal følge word-dokumentet frem til bestemmelsene er endelig vedtatt. Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres. Skal være kontrollert ifht. rettskrivning. Skal være i samsvar med pbl 12-7, jf. ramme med uttømmende oppregning av hvilke forhold det kan fastsettes bestemmelser for. Hver bestemmelse må gjennomgås kritisk slik at det ikke etableres restriksjoner som ikke har hjemmel og et saklig begrunnet behov. I mange tilfeller må bestemmelsene nyttes for å sikre rettsvirkningen for påskrifter, symboler, linjer, bygninger m.m. Krav/grenseverdier skal helst være entydige/absolutte og ikke for mye skjønnsbaserte. Unngå informasjon og forklaringer. Unngå gjengivelse av lov og forskrift. Skal ha et juridisk språk og oppbygning, klart og entydig. Skal kun utdype plankartet der dette er nødvendig (det må ikke lages bestemmelser til alle arealformålene). Kan ha både juridiske og retningsgivende vedlegg eller illustrasjoner. Dette må da klart fremkomme i bestemmelsene. Ved bruk av rekkefølgebestemmelser må det være en forutsetning at de forhold som begrunner utsettelse av planens gjennomføring, faktisk og rettslig kan og vil bli gjennomført innen rimelig tid, jf. 5-årsfristen for private planforslag, samt 10-årsfristen for ekspropriasjon. Det skal ikke tas inn lovbestemte krav (krav som dekkes av TEK tas ikke med). Skrives i skal form. Skal angi hvem fellesområder er felles for. Det kan ikke gis bestemmelser om rene økonomiske - og privatrettslige forhold. Bestemmelsene må innordne seg det som er fastsatt i plan- og bygningslovgivningen. "Siste revisjonsdato" skal oppdateres hver gang det gjøres endringer i bestemmelsene. Plankart og bestemmelser er likeverdige og må stemme overens, herunder samme feltnavn, navn på hensynssoner m.m. Side 4 av 8

27 Påse at nummereringen av paragrafene er riktig. 5.0 PLANBESKRIVELSE M/VEDLEGG Fagetatens mal skal benyttes. Språket skal være enkelt, godt og lettfattelig. Skal være kontrollert ifht. rettskrivning. Skriv kort, helst ikke over 50 sider (ekskl. vedlegg). Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres forsiden. Foto og illustrasjoner skal ha utskriftskvalitet i A4-format. 5.1 MERKNADSSKJEMA Fagetatens mal skal benyttes. 5.2 MERKNADSKART Fagetatens mal skal benyttes. Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag ( ) 5.3 ILLUSTRASJONER Alle illustrasjoner skal påføres eksakt planbetegnelse, navn og nr., for eksempel "ILLUSTRASJON 1 - Oversiktskart". Skal være lesbar/forståelig for "vanlige folk" uten lokalkjennskap OVERSIKTSKART (se eks. her) kommer Skal vise planområdets beliggenhet i forhold til nærområdet (vegsystemet, skole, barnehage, dagligvarebutikk, lokalsenter/bydelssenter, friarealer, idrettsanlegg, ev. andre viktige målpunkt). A4-format. Marker eventuelle skoleveger. Aktuelle stedsnavn og vegnavn skal legges inn (navn som benyttes i planbeskrivelsen) ILLUSTRASJONSPLAN (se eks. her) kommer Skal vise maksimal utnyttelse slik dette er angitt på plankartet/i bestemmelsene. Det skal ikke være motstrid mellom illustrasjonsplan og plankart/bestemmelser. Ant. etasjer (byggehøyde) skal påføres. Skal vise snittlinjer dersom snitt inngår i illustrasjonsplanen. For planer hvor det er krav til mengde og kvalitet på utearealene, skal disse arealene fremkomme, for eksempel vha. raster. Stigningsforhold for alle kjøre- og gangveger skal oppgis på formen 1:@. Skal vise mulig bossløsning. Skal vise eksisterende, og eventuell ny nettstasjon med sikkerhetssone. Skal ha tegnforklaring som forklarer all farge- og symbolbruk i planen, samt målestokk, linjal og nordpil. Påfør nødvendig forklarende tekst SNITT OG OPPRISS (se eks. her) kommer Skal vise maksimal utnyttelse slik dette er angitt på plankartet/i bestemmelsene. Skal vise både eksisterende og fremtidig situasjon (stipl inn eksisterende terreng). Alle aktuelle kotehøyder skal påføres (bygg, veger, plasser m.m.) Det skal lages et tilstrekkelig antall snitt, både karakteristiske og kritiske. Skal strekke seg så langt at de også dekker viktig/relevant informasjon utenfor planområdet. Skal fremstilles i passende målestokk. Skal ha mennesker tegnet inn i riktig målestokk, slik at man forstår skalaen. Bygg som er/skal rives, skal stiples inn i snittet. Snittlinjer, med piler som viser leseretning, skal vises på et oversiktskart, ev. på illustrasjonsplanen. Skill mellom bygg i snittet og bygg bak snittet. Påfør gate-/veinavn, husnr. og annen relevant tekst for å gjøre snittet mer lesbar SOL- OG SKYGGEILLUSTRASJONER (se eks. her) kommer Side 5 av 8

28 Bergen kommune - kravspesifikasjon/sjekkliste private reguleringsplanforslag ( ) Skal vise både eksisterende og fremtidig situasjon. Skal vise situasjonen ved jevndøgn kl. 1200, 1500 og Skal vise situasjonen 20. mai kl. 1200, 1500, 1800 og Skal vise situasjonen ved sommersolverv kl.1800 og Skal vise situasjonen ved vintersolverv kl.1200, dersom forslaget inneholder skole eller barnehage. Skal vise skyggeutslag både for prosjektets egne bygninger og uteareal, samt for tilgrensede eiendommer og bygninger dersom disse blir påvirket. Skal være sett ovenfra, med tydelige fargekontraster. Skal ha tegnforklaring som forklarer all farge- og symbolbruk, samt målestokk, linjal, nordpil, samt dato og tidspunkt for sol- og skyggeillustrasjonen. Vurder hvorvidt vegetasjon, spesielle trær, skal medtas. For planer hvor det er krav til mengde og kvalitet på utearealene, skal disse arealene fremkomme, for eksempel vha. raster, sett ifht. jevndøgn kl Skal vise maksimal utnyttelse slik dette er angitt på plankartet/i bestemmelsene. Påfør gate-/veinavn, husnr. og annen relevant tekst for å gjøre illustrasjonen mer lesbar FOTOMONTASJE/PERSPEKTIV/3D-MODELL BILDER (se eks. her) kommer Skal vise maksimal utnyttelse slik dette er angitt på plankartet/i bestemmelsene. Skal vise eksisterende og fremtidig situasjon i riktig volum og høyde. Det skal skilles mellom eksisterende og planlagt bebyggelse. Skal vise flere fotostandpunkt, bl.a. fra kritiske punkt på bakkenivå (avtal med saksbehandler) D-MODELL Prosjektmodellen(e) leveres som trådmodeller med en detaljeringsgrad tilsvarende CityGML LOD2- nivå for de prosjekterte objektene (terrenginngrep, bygninger og bygningsmessige anlegg). Trådmodellen(e) leveres på dataformatet DXF for oppdatering av tiltaksbasen (FKB), sammen med en 3Davgrensninglinje på samme format. Nettversjon: For visning på kommunens portalsider i forbindelse med offentlig ettersyn etc. kreves leveranse på optimert binært format (for hvert av de prosjekterte alternativene). Visning må kunne startes uten eller med lisensfri plugin på max 30 Mbyte som skal fungere på nettleserne Internett Explorer 8.x, Mozilla Firefox 3.x, Opera 10x, Safari 3.x og Google Chrome 3.x, samt nyere versjoner av disse. Modellen må tilpasses for nettbrukere med middels båndbredde (3000 kbit/s) med PC med standard skjermkort (25 FramesPerSecond) og skjermoppløsning (1024*768 pixler) LENGDE- OG TVERRPROFILER VEG (se eks. her) Tverrprofiler skal vise en målsatt fordeling mellom kjørebane, gående, syklister, samt annet veiareal (skjæring, fylling, murer, snøopplag, areal for lysstolper). Eks. eiendomsgrenser skal stiples inn. Ved utbedring skal eks. veg stiples inn. 5.4 UTREDNINGER / KONSEKVENSUTREDNING (KU) Utredninger skal utarbeides av firma med særskilt kompetanse (fagkyndighet) innenfor fagområdet. Alle utredninger skal påføres eksakt planbetegnelse, samt navn og nr., for eksempel "RAPPORT 1 - Trafikkanalyse". A4-format. Større utredningsrapporter skal alltid ha et kort sammendrag med konklusjon og forslag til avbøtende tiltak VA-RAMMEPLAN Skal vise prinsippløsninger for området mht. vann-, avløps- og overvannshåndtering, samt sammenhengen med overordnet hovedsystem STØYRAPPORT Trafikkstøy skal beregnes ut fra antatt trafikktall år frem i tid, for fasader og utearealer. Det skal skisseres løsninger for støyskjerming slik at støynivå ikke overstiger grensene satt i kommuneplanen og i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Beregning av støynivå fra andre støykilder, for eksempel industri, nærmiljøanlegg og lignende, avklares med saksbehandler. Side 6 av 8