Private planforslag planprosess, plantyper og oppstart. Finn Wetteland Plankoordinator 20.jan.2011

Transkript

1 Private planforslag planprosess, plantyper og oppstart Finn Wetteland Plankoordinator 20.jan.2011

2 Oversikt private plansaker i Bergen Ca 60 oppstartmøter årlig Ca 40 nye private planforslag årlig En rekke forespørsler om planarbeid Stor variasjon i omfang og størrelse Mest bolig- og næringsformål Store utfordringer i innhold og plansituasjoner

3 Planprosessen Forutsigbarhet Tid, tidsfrister og fremdrift i prosessen Roller og ansvar; konsulent-etat-utbygger Sikre «godt nok» planmateriell Mer involvering av berørte parter underveis i utarbeidelsen Organisering av prosess og aktører Koordinering

4

5 Fremdriftsavtale

6 Fremdriftsavtale

7 Plantyper Områderegulering vs detaljregulering Ny/endring av reguleringsplan Mindre reguleringsplan Mindre endring av reguleringsplan Små endring av reguleringsplan vs krav til saksgang vs krav til materiell og fremstilling vs krav til prosess

8

9 4.4 Når kan/ kan ikke små endringer av reguleringsplan foretas For følgende mindre tiltak kan det være grunnlag for å foreta endringer som små endringer, (og ikke reguleringsplan/ ordinær endring), dersom det anses som hensiktsmessig: 1. Endring på plassering av avkjørsler 2. Mindre justering av veitraseer 3. Justering av tomtegrenser innenfor samme reguleringsformål 4. Mindre endring av byggegrenser 5. Endret orientering eller plassering av bebyggelsen på enkelttomter 6. Begrenset økning av utnyttelsesgrad innenfor et regulert byggeområde 7. En begrenset økning av byggehøyde 4.5 Når kan/ kan ikke mindre endringer av reguleringsplan foretas For følgende mindre tiltak kan det være grunnlag for å foreta endringen som en mindre endring, (og ikke reguleringsplan/ ordinær endring), dersom det anses som hensiktsmessig: 1. Oppføring av noe annen bygningstype enn forutsatt (jf. Miljøverndepartementets veileder -utnyttingsgrad) 2. Arrondering av formålsgrenser. Herunder justering av grensene mellom to formål. 3. Bytte av areal. Eksempler: o areal regulert til friområde/ grønnstruktur/ "fellesområde" (jf.pbl 1985)/ friluftsområde kan omreguleres til byggeformål dersom det samtidig kompenseres med at et annet areal regulert til byggeformål omreguleres til grønt formål. Forutsetningen er at området det kompenseres med har like god kvalitet og plassering. Det presiseres at dette kun gjelder mindre justeringer og ikke vil kunne gjelde store arealer. o Areal regulert til parkering kan bytte plassering med et areal regulert til byggeområde For følgende større tiltak kan det, etter en nærmere vurdering, være aktuelt å foreta endringen som en mindre endring (men merk begrensningene nedenfor) 1. Endring fra en type byggeområde til et annet 1. En begrenset økning av utnyttelsesgrad innenfor et regulert byggeområde 2. En begrenset økning av byggehøyde

10 BEGRENSNINGER: I lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov fremkommer følgende: " Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som "mindre". Da vil saken måtte behandles som ordinær reguleringsendring" Planendringene skal ikke foretas som mindre endring når endringene gjelder boligprosjekter som: 1. foreslås i senterområder, boligområder (merket B på plankartet i arealdelen av KPA) og innenfor funksjonell strandsone i kommuneplanen (Her er det ønske om helhetlige planer) 2. ligger i en sammenheng hvor det åpenbart burde utarbeides en større samlet revisjon av detaljplanen/reguleringsplanen 3. utløser behov for ny infrastruktur (jf pkt 4 i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer) 4. stenger eksisterende/ mulige fremtidige ferdselsveier (gjelder både veier og stier) 5. er i konflikt med registrerte interesser i henhold til kommuneplanens temakart og andre faglige registreringer 6. foreslås bygget på areal som bør avsettes til samfunnsnyttige formål (for eksempel næring, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, grønnstruktur) 7. foreslås bygget på areal i bruk til lek, jf. rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen 8. har uavklarte forhold knyttet til kulturminneinteresser 9. ikke kan anses å være et godt boligprosjekt (jf. bla god arkitektonisk utforming, visuelle kvaliteter, bokvalitet, trafikkforhold) 10. innebærer en økning på mer enn 6 boenheter 11. innebærer en økning på mer enn 600m 2 BRA 12. har maksimal byggehøyde over 9 meter (jf. pkt 23 i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer) 13. ikke er i overensstemmelse med parkeringsvedtektene/ -normene både når det gjelder minimumskrav og maksimumsnorm 14. ikke samsvarer med kommuneplanens, eller kommunedelplaners, bestemmelser og retningslinjer (for forholdet mellom kommuneplanen og kommunedelplanene se kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer pkt 2) 15. vurderes som konfliktfylt 16. dersom endringen utløser krav om risiko- og sårbarhetsanalyse etter 4-3, vil den ikke kunne behandles som en mindre endring 17. mindre endringer omfatter ikke innføring av nye eller fjerning av arealformål eller hensynssoner

11 Planendringen skal ikke foretas som mindre endring når endringen gjelder endring til næringsbygg som: 1. foreslås innenfor byggeområder på plankartet i arealdelen av KPA og innenfor funksjonell strandsone i kommuneplanen (Her er det ønske om helhetlige planer). 2. ligger i en sammenheng hvor det åpenbart burde utarbeides en større samlet revisjon av reguleringsplanen 3. utløser behov for ny infrastruktur, jf. kommuneplanens rekkefølgebestemmelser. 4. stenger eksisterende/ mulige fremtidige ferdselsveier (gjelder både veier og stier) 5. er i konflikt med registrerte interesser i henhold til kommuneplanens temakart og andre faglige registreringer 6. bygges på et areal som behøves til andre formål (for eksempel offentlige formål, allmennyttige formål, grønne formål) 7. bygges på areal i bruk til lek, jf. rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen 8. har uavklarte forhold knyttet til kulturminneinteresser 9. ligger utenfor et område som oppfattes som et eksisterende næringsområde 10. må oppfattes som større utvidelse av den eksisterende virksomheten (Her må det foretas en skjønnsmessig vurdering) 11. inneholder forretningsformål 12. har maksimal byggehøyde over 9 meter (jf pkt 23 i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer) 13. ikke samsvarer med kommuneplanens, eller kommunedelplaners, bestemmelser og retningslinjer (for forholdet mellom kommuneplanen og kommunedelplanene se kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer pkt 2) 1. ikke er i overensstemmelse med parkeringsvedtektene/ -normene både når det gjelder minimumskrav og maksimumsnorm 2. vurderes som konfliktfylt 3. dersom endringen utløser krav om risiko- og sårbarhetsanalyse etter 4-3, vil den ikke kunne behandles som en mindre endring 4. mindre endringer omfatter ikke innføring av nye eller fjerning av arealformål eller hensynssoner Listen er ikke uttømmende For øvrig bemerkes at barnehager ofte er konfliktfylte. Det kan være aktuelt med en mindre endring fra en type byggeformål (for eksempel bolig, kontor, forretning) til barnehageformål, men saken må da meldes opp som en reguleringsendring med åpning for en mindre endring (se prosedyrene beskrevet i kapitel 2.2).

12 Oppstart synspunkt Forutsigbarhet; prosess, dialog og planfaglig Sikre «godt nok» planmateriell Tid, tidsfrister og fremdrift i prosessen Anbefale / ikke anbefale oppstart Avklare plansaksgang vs planspørsmålet Sikre gode nok planløsninger Avklare vs avgjøre Krav til kart har økt mye!

13 Oppstart - synspunkter Mer involvering av berørte parter underveis i utarbeidelsen Ikke prosjekter for mye før oppstart La det være midler igjen til 2.gangsfasen 5 års perspektivet, «best før»

14 Kravspesifikasjon/Sjekkliste Private reguleringsplanforslag Revisjonsdato Kravspesifikasjonen/sjekklisten inneholder både nasjonale (jf. Kart- og planforskriften med tilhørende Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister NPS) og Bergen kommunes krav til private reguleringsplanforslag. Der det er henvist til Bergen kommunes maler/veiledere skal disse benyttes. Kravene er da innarbeidet i disse. Kravspesifikasjonen/sjekklisten skal benyttes av plankonsulenten til kvalitetssikring av planmateriell før innsending (1. og 2. gangs behandling), samt av saksbehandler ifbm. mottakskontroll. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende kravspesifikasjon/sjekkliste slik denne fremkommer på våre nettsider. Ufullstendige planforslag medfører at saken stoppes (12 ukers fristen) og returneres for komplettering. Hvilket planmateriell som inngår i et komplett planforslag, for den aktuelle plansaken, avklares med saksbehandler. 1.0 PLANPROSESS 2.0 PLANPROGRAM (KU)

15 3.0 DIGITAL REGULERINGSPLAN 3.1 Basiskart 3.2 Tegnforklaring 3.3 Plankart 3.4 SOSI-kontroll 4.0 REGULERINGSBESTEMMELSER 5.0 PLANBESKRIVELSE M/VEDLEGG 5.1 Merknadsskjema 5.2 Merknadskart 5.3 Illustrasjoner Oversiktskart Illustrasjonsplan Snitt og oppriss Sol- og skyggeillustrasjoner Fotomontasje/perspektiv D-modell Lengde- og tverrprofiler veg 5.4 Utredninger VA-rammeplan Støyrapport Trafikkanalyse Kulturminnedokumentasjon Kulturminnegrunnlag Landskapsanalyse Stedsanalyse/byform Natur Rekreasjon/friluftsliv Barnetråkk

16 ROS-analyse 6.0 LEVERANSE - PLANDOKUMENTER OG PLANDATA 7.0 DIVERSE 7.1 Fysisk modell 7.2 Gebyrgrunnlag 1.0 PLANPROSESS Oppstartmøte må være avholdt. Kunngjøring planoppstart må være utført. Behandling etter forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg I eller II? Dersom vesentlige avvik fra overordnet plan (vesentlige virkninger for miljø og samfunn) skal plansaken behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Underveismøte bør være avholdt før innsending til 1. gangs behandling. Offentlig ettersyn. Ev. nytt offentlig ettersyn eller begrenset høring. Merknadsmøte bør være avholdt før innsending til 2. gangs behandling. Behandling som "mindre reguleringsplaner", jf. pbl 12-12? 2.0 PLANPROGRAM (KU) Fagetatens mal (kommer) skal benyttes. Språket skal være enkelt, godt og lettfattelig. Skal være kontrollert ifht. rettskrivning Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres forsiden. 3.0 DIGITAL REGULERINGSPLAN

17 3.3 PLANKART Skal kun inneholde juridiske data. Illustrerende data skal fremkomme i illustrasjonsplanen. Arealbruksformål og hensynssoner (farger, betegnelser, skravur og SOSI-koder) skal være i samsvar med NPS. Juridiske linjer og punkter skal være i samsvar med NPS. Juridisk planinformasjon i plankart skal være den samme som i SOSI-filen(e). Alle arealformål og hensynssoner skal ligge innenfor planområdet. Skal ha et godt kartografisk uttrykk. Feltnavn skal være iht. NPS. Når formålsflate er angitt med eierform, skal dette synliggjøres i plankartet. Navn på hensynssoner skal være iht. NPS. Måle- og avstandslinjer med påskrift (meter med én desimal) skal benyttes for byggegrenser, veibredder m.m. All tekst må være tydelig (ISO-skrift) og ikke overlappe annen viktig informasjon. Juridiske høydetall på veger, planerte områder og bygninger angis slik: c+mm.d der mm er kotehøyde i meter og d desimeter. Feltnavn (tomtenr.), grad av utnytting, ant. daa og høydebegrensninger skal påføres. Stedsnavn skal skrives iht. lov om stadnamn. Målestokken skal være 1:1000, alt. 1:500 der det er behov for stor detaljeringsgrad.

18 I utgangspunktet er det formålet på grunnen/vannoverflate som skal vises med formålsfarge i plankartet. Fremstilling av arealbruksformål på andre vertikalnivå skal skje i egne kartutsnitt eller på egne delkart. De ulike vertikalnivåenes utstrekning ifht. skal vises i en egen illustrasjon på plankartet. Parkeringskjeller er en del av byggeområdet og vises normalt ikke på plankartet, men omtales i bestemmelsene. Dersom anlegget strekker seg utover formålsgrensen (byggeområdet) må det vises med bestemmelsesgrense eller som eget vertikalnivå. Egne plankartutsnitt skal påføres tekst, for eksempel "Utsnitt 1- regulering under grunnen, vertikalnivå 1", samt målestokk og nordpil. Dersom regulering i flere plan er delt på flere delkart, skal det på hvert delkart påføres tekst, for eksempel "Regulering under grunnen, vertikalnivå 1". Dersom linjer eller annen geometri skal følge objekter i basiskartet, eller avgrensning mot annen gjeldende plan, skal det "snappes" til disse. Skal konstrueres etter geometriske prinsipper, herunder at det kan utledes entydige stikningsdata. 3.4 SOSI-KONTROLL Siste versjon av SOSI-kontroll skal benyttes. Alle vertikalnivå skal kontrolleres. Skal vise kun lovlige koder for reguleringsformål og hensynssoner iht. vedlegg I og II i NPS. Skal vise feilfri geometri-, topologi- og egenskapskontroll ved innsending til 2. gangs behandling. Oversendelsen skal inneholde navn, tlf. og e-post til konstruktør. Eksakt planbetegnelse (tildelt av Bergen kommune) skal påføres.