Planbeskrivelsens vedlegg 1

Transkript

1 Planbeskrivelsens vedlegg 1 Rullering av kommuneplanen for Alta, Referat av innspill under offentlig ettersyn

2 Innledning I dette heftet er innspillene som har kommet inn i forbindelse med offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel referert og gitt administrasjonens foreløpige kommentarer. 2

3 Innholdsfortegnelse LANGFJORDBOTN SKOLEKRETS... 4 TALVIK SKOLEKRETS... 6 KÅFJORD SKOLEKRETS ØVRE ALTA SKOLEKRETS GAKORI SKOLEKRETS BOSSEKOP SKOLEKRETS KOMSA SKOLEKRETS ARONNES SKOLEKRETS ELVEBAKKEN SKOLEKRETS, INKL KAISKURU SAGA SKOLEKRETS TVERRELVDALEN SKOLEKRETS RAFSBOTN SKOLEKRETS LEIRBOTN SKOLEKRETS KORSFJORD SKOLEKRETS ROGNSUND SKOLEKRETS GENERELLE INNSPILL (PÅ TVERS AV KRETSER/FORMÅL) REGIONALE MYNDIGHETER

4 Langfjordbotn skolekrets Fritidsbebyggelse 1. Per-Hugo Hansen, brev datert Innspillet retter seg mot et område avsatt til spredt fritidsbebyggelse på Herranes. Hansen og hans familie har tidligere søkt om å få etablere hytter på tre fradelte tomter på Herranes, men blitt stoppet av gjeldende kommuneplan hvor eiendommene er avsatt til LNF. Hansen ønsker nå at han kan få bebygge 3 fradelte tomter med hytter, samt etablere tre nye hytter på en ubebygd eiendom. Han viser også til en rekke kongebrev med mer som redegjør for at det er husdyrhold og fjordfiske som har vært tradisjonell næringsvei her, og ikke reindrift. Reinen har fra gammelt av holdt seg bak Storfjellet og ikke nede langs sjøen/jordbruksarealene. Samtlige av de omtalte eiendommene ligger innenfor området Herranes i Langfjorden, som i planforslaget er foreslått avsatt til LNF-område for spredt fritidsbebyggelse, med inntil 6 nye enheter. Området består av til sammen 14 ulike eiendommer som eies av ulike grunneiere. De ulike eiendommene Hansen refererer til ble alle fradelt for mange år siden (80- og 90- tallet). Siden eiendommene ble fradelt har planstatus for området endret status flere ganger, senest i 2001 i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel, og området er i gjeldende plan avsatt til LNF-område uten spredt bebyggelse. Da det er den til enhver tid gjeldende arealplan som legges til grunn for kommunal behandling av delings- og byggesøknader, er det ingen automatikk i at eiendommer som er fradelt for mange år siden vil kunne bebygges i dag. Ettersom planforslaget åpner for oppføring av inntil 6 nye fritidsboliger vil Hansen på lik linje med de øvrige grunneierne i området kunne søke om fradeling av nye hyttetomter evt. bebygge allerede fradelte tomter. Det vil imidlertid gjøres særskilte vurderinger fra sak til sak og kommunen har således på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å konkludere med hvilke tomter/områder som vil kunne bebygges. Reindriftsforvaltningen fremmet opprinnelig innsigelse til dette området i sin helhet. I samråd med Områdestyret har man kommet frem til en omforent løsning hvor den østre (ubebygde) delen av området tas ut av planen, mens antallet enheter (6 stk) opprettholdes. 2. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Distriktet går i mot hyttefeltene - Sopnes, vest pga flytte- og trekkveier i tillegg til beite - Tappeluft, hytter vil hindre flytting mot Langfjordbotn på høstene - Følgende områder for spredt bebyggelse i LNFR kan ikke godtas på grunn av beiteareal og trafikkøkning; Seljelid øst og vest, Tappeluft, Elvedal og Frankebukt. Spredt hyttebygging på Suborg og Kariborg kan aksepteres. Områdene Elvedal og Frankebukt er begge avsatt som LNF-område for spredt fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan og foreslås videreført (uendret) i nytt planforslag. All den tid planforslaget ikke innebærer noen endringer for disse områdene anbefales ikke merknadene fra distriktet etterkommet. Områdene Seljelid (øst og vest) er også avsatt i gjeldende kommuneplan. For disse områdene foreslås en liten utvidelse i antallet enheter som tillates fradelt. Det bemerkes at Reindriftsforvaltningen ikke har noen 4

5 merknader til disse områdene. Reindriftsforvaltningen fremmet opprinnelig innsigelse til områdene Sopnes vest og Tappeluft. Innsigelsen til Tappeluft er senere trukket, mens man i samråd med Områdestyret har kommet frem til en omforent løsning mht. Sopnes vest som innebærer at området reduseres både arealmessig og ifht. antall enheter. Fritids- og turistformål 3. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Caravanoppstilling i Langfjordbotn kan ikke aksepteres pga veldig trang flyttepassasje her - Caravanoppstilling i Seljelid kan distriktet akseptere dersom antallet reduseres til det halve. Caravanoppstillingsplassen i Langfjordbotn ligger innenfor eiendommen gnr. 6 bnr. 10 hvor det er etablert en stor campingplass (Altafjord Camping) som eies og drives av Ole Magnus Rapp. Campingplassen har vært i drift i svært mange år og representerer således ingen nye inngrep/tiltak. Caravanoppstillingsplassen i Seljelid er allerede godkjent som en del av gjeldende reguleringsplan (Gammelheimen-Tappeluft gnr. 4 bnr. 32) vedtatt den Området er ikke opparbeidet, men tenkes på sikt å inngå som en del av reiselivsbedriften Trond Olav Olsen har etablert innenfor den aktuelle eiendommen. All den tid det foreligger godkjenning på begge de to aktuelle områdene tilrås ikke merknadene fra distriktet etterkommet. Råstoffområder 4. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Massetaket på Sopnes er ikke i bruk. Lokalbefolkningen henter masser i Bognelvosen. Distriktet foreslår at grustaket avsluttes og tilsåes Det aktuelle massetaket har som det blir påpekt ikke vært i drift på flere år og i tillegg er det stor usikkerhet knyttet til hvor store mengder masser det vil kunne være mulig å ta ut av området. Det er foreslått avsatt to øvrige råstoffområder i nærområdet (Langfjordbotn og Bognelvdalen) og beredskapen vurderes således å være god. Med bakgrunn i dette anbefales merknaden etterkommet ved at det aktuelle området tas ut av planforslaget. 5

6 Talvik skolekrets Boligbebyggelse 5. Heidi N. og Einar Mikkelsen, brev datert Mikkelsens ønsker ikke boligbebyggelse på eksisterende dyrka mark langs Handelsstranda i Talvik sentrum. En mindre del av Mikkelsens eiendom 11/24 (ca m2) inngår som en del av området Handelsstranda som i planforslaget er avsatt til fremtidig boligformål med krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Området ligger svært sentralt til i Talvik med gode utsiktsog solforhold samtidig som området har ferdig utbygd teknisk infrastruktur (vei, vann, avløp, strøm m.m). Det vurderes i en boligberedskapssammenheng som viktig å sikre areal for fremtidig boligbygging i Talvik og dette er et av til sammen 3 nye områder som foreslås avsatt i planen. Alta kommune har foreløpig ingen konkrete planer om å utarbeide reguleringsplan for det aktuelle området da man basert på foreløpige vurderinger anser andre områder for å være mer aktuelle (Ressebakken og Sollia). Dette forhindrer imidlertid ikke at private grunneiere selv kan velge å fremme reguleringsplan for det aktuelle området. Inntil det er utarbeidet reguleringsplan for området vil Mikkelsens eiendom, som i dag kunne benyttes til landbruksformål. Med bakgrunn i dette tilrås ikke Mikkelsen merknader etterkommet og området anbefales opprettholdt som fremtidig boligområde i planen. 6. Toften velforening, brev datert Tilrettelegging for boliger bør prioriteres foran nye hytter på Isnestoften. Det bør legges til rette for boligbygging langs hele området fra Langnes til Finnes. Verken gjeldende eller forslag til ny kommuneplan åpner for ny boligbebyggelse på strekningen mellom Finnes (Isnestoften) og Langnes. Det har i inneværende planperiode ikke kommet inn forespørsel om å oppføre nye boliger langs den aktuelle strekningen. Det finnes i dag en lang rekke eneboliger innenfor det aktuelle området som benyttes til fritidsformål. Området ligger langt skole, barnehage og har i tillegg dårlig utbygd infrastruktur (vann/avløp), spesielt tilgang på drikkevann er en stor utfordring i det aktuelle området. Senere tids kartlegging av byggegrunnen i området viser også at det innenfor store områder antas å kunne være ustabile grunnforhold (kvikkleire). Basert på dette etterkommes ikke velforeningas ønske om å åpne for ny boligbebyggelse innenfor det aktuelle området. Dette innebærer at evt. søknader knyttet til etablering av boligbebyggelse i fremtiden vil måtte behandles som dispensasjoner. 7. Gunnar Kjellmann, e-post datert Kjellmann ønsker ikke å selge tomter av eiendommen 12/54 på Resset i Talvik. Den aktuelle eiendommen ligger innenfor et større sammenhengende område (Ressebakken) som i planforslaget er avsatt til fremtidig boligformål med krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Planmyndighetene har etter at planforslaget ble lagt ut på høring 6

7 gjennomført en mer detaljert kartlegging av området og kommet frem til at områdets vestre del som blant annet inkluderer Kjellmanns eiendom, ikke lengre anbefales avsatt til boligformål. Dette skyldes delvis vanskelige atkomstforhold samt at deler av området ligger innenfor nedslagsfeltet til drikkevannskilden for Talvik (Storvannet). Med bakgrunn i dette anbefales Kjellmanns merknad etterkommet ved at eiendommen 12/54 og området vest for denne tas ut av planforslaget. Fritidsbebyggelse 8. Sverre M. Guddingsmo, Toften, Guddingsmo mener det ikke er riktig å omdisponere dyrka og dyrkbar mark til hyttefelt. Fylkesmannen har fremmet innsigelse de delene av hytteområdet som består av dyrket mark, mens Reindriftsforvaltningen har fremmet innsigelse til området i sin helhet. Innsigelsen til Fylkesmannen knyttet til dyrket mark anbefales etterkommet og Guddingsmos merknad er således etterkommet. 9. Toften velforening, brev datert Hyttetomter: 30 hyttetomter er for mye. Bør reduseres til 15, og flyttes til sørsiden av Ev6 og mot Gjermundby. Det bør ikke plasseres hyttetomter der det er foreslått i arealdelen, da dette området har en del fastboende, og benyttes som friluftslivarena for fastboende og fritidsfolk. Her vises det til kommentarer gitt til uttalelse nr. 8 (se over). Etablering av fritidsbebyggelse på sørsiden av E6 vurderes som uaktuelt da dette området ligger innenfor restriksjonsområdet for drikkevannskildene i området. Reindriftsmyndighetene fremmet opprinnelig innsigelse til hele det foreslåtte hytteområdet. I samråd med områdestyret har man imidlertid kommet frem til en omforent løsning som innebærer at en mindre del av det opprinnelige området (nordligste del) avsettes til fremtidig hytteområde for inntil 5 fritidsboliger. Oppføring av et mindre antall fritidsboliger vurderes ikke å være til vesentlig ulempe for brukerne av området. 10. Tove Wistven, brev datert Foreslår at eiendommen 10/30 på Lillesandnes/Kvitnes (øst for Isnestoften) omdisponeres fra LNF til fritidsbebyggelse. Den aktuelle eiendommen (som består av 2 parseller) ligger langs en av kommunens mest rasutsatte vegstrekninger (mellom Isnestoften og Storsandnes). Statens Vegvesen holder for tiden på med utarbeidelse av ny kommunedelplan for Ev.6 på strekningen mellom Storsandnes og Langnesbukta. Basert på foreløpige vurderinger og tilbakemeldinger fra Statens vegvesen kan det virke som det mest realistiske alternativet vil være å etablere en ny tunnelforbindelse gjennom fjellet Ailegas. En slik løsning vil kunne innebære at eksisterende veg som i dag går forbi/langs den aktuelle eiendommen vil bli steng for ordinært biltrafikk og kun få funksjon som fremtidig beredskapsveg. Endelig valg av traseløsning forutsettes avklart som en del av den påbegynte planprosessen. Med bakgrunn i dette tilrås ikke ønsket om å åpne for ny fritidsbebyggelse på den aktuelle eiendommen etterkommet. 7

8 Sentrumsformål 11. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert Det er viktig å utarbeide en områdeplan for Talvik sentrum Dette innspillet vurderes å være i ivaretatt ved at det i planforslaget stilles krav til utarbeidelse av områdeplan for deler av sentrumsområdet. Prioritering mht. når planarbeidet skal gjennomføres forutsettes avklart på et senere tidspunkt. Fritids- og turistformål 12. Toften velforening, brev datert Caravanoppstillingsplass: På Isnestoften foretrekkes det østligste alternativet for caravanoppstilling. Det må tilrettelegges for tømming av kloakk med mer. Reindriftsforvaltningen fremmet opprinnelig innsigelse til begge de foreslåtte lokaliseringsalternativene for ny caravanoppstillingsplass på Isnestoften. I samråd med Områdestyret har man kommet frem til en omforent løsning som innebærer at den vestligste lokaliseringsalternativet opprettholdes. Med bakgrunn i at dette området i dag benyttes som utsalgsplass for reindrifta, stilles det i planforslaget krav til at området ikke tillates tatt i bruk til caravanoppstilling før ny utsalgsplass er tilrettelagt. Dette forutsettes avklart i forbindelse med pågående planprosess for E6 (strekningen mellom Storsandnes og Langnesbukt). Det forutsettes videre at renovasjonsløsninger knyttet til den aktuelle caravanoppstillingsplassen blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Næringsbebyggelse 13. Arne O. Holmen, e-post datert Holmen reagerer på at rullert plan ikke har avsatt hans eiendommer 12/17,88 til næringsformål, og ber om at dette korrigeres. Holmen synes dessuten at det er synd at industriområdet i havna avsettes til park-anlegg. Dette er lite næringsvennlig. Holmens eiendommer inngår i en gjeldende reguleringsplan; Reguleringsplan for Skrivarjordet-Øra, Talvik. Denne skal fortsette å gjelde, jf bestemmelsenes vedlegg 1 s 52. Planstatusen er derfor uendret selv om dette ikke kommer fram av det grove kartet. For Talvik sentrum med sjøfronten er det forutsatt utarbeidet egen områdeplan som skal avklare arealbruken nettopp på bakgrunn av at det har kommet ulike signaler fra bygda om hva man ønsker at dette arealet skal benyttes til. Idrettsanlegg 8

9 14. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Utvidelse av idrettsanlegget i Talvik må sikres Merknaden vurderes å være ivaretatt gjennom at det i planforslaget er avsatt et større område på ca. 30 dekar til idrettsformål like sør for eksisterende idrettsanlegg (fotballbane). Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 15. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev datert Isnestoften: Dyrka og dyrkbare arealer må ikke omdisponeres. Benytt uproduktive arealer til utbyggingsformål. Fylkesmannen har fremmet innsigelse de delene av hytteområdet som består av dyrket mark, mens Reindriftsforvaltningen har fremmet innsigelse til området i sin helhet. Småbrukarlagets merknad anbefales med bakgrunn i dette etterkommet. 16. Håkon Solli, brev innregistrert Solli viser til reportasje i Altaposten 12. november hvor det står at Melsvik mister 188 daa til hytter og fritidsboliger, men at dette stort sett er skogsområde. Dette betegner Solli som feilinformasjon, da det i Melsvika er dyrket/dyrkbar mark. Samtlige eiendommer har beiterett i utmarka. Planforslaget innebærer tilnærmet ingen endringer i Melsvik i forhold til gjeldende kommuneplan mht. oppføring av ny fritidsbebyggelse. Den eneste endringen består i at det i planforslaget nå stilles krav til utarbeidelse av reguleringsplan for området i bygda hvor det åpnes for etablering av fritidsbebyggelse. Innenfor de områdene av bygda hvor det er dyrket eller dyrkbar jord åpnes det i planen ikke for oppføring av fritidsbebyggelse. Hensynssoner 17. Toften velforening, brev datert Bevaring av kulturmiljø: Foreslår at et annet område avsettes til bevaring av kulturmiljø som av lokalbefolkningen ansees å være mer bevaringsverdig (Storhaugen, Valen og Sommernes). Denne merknaden må bero på en misforståelse da det i planen ikke er foreslått avsatt noe slikt område. Misforståelsen beror trolig på at man innenfor et mindre område på plankartet har overlapp mellom to ulike hensynssoner (drikkevannskilde + plankravområde) og at dette ligner på skravuren for kulturminneområder. 9

10 Kåfjord skolekrets Generelle innspill 18. Kåfjord bygdelag, brev datert Det ønskes ikke scooterløype fra Auskarnes, slik noen foreslo på folkemøtet i Talvik. Scooterløyper er ikke et tema som inngår i arbeidet med rulleringen av kommuneplanens arealdel, da dette hjemles i særlov (motorferdelloven). Alta kommune holder for tiden på med en egen prosess rundt revisjon av eksisterende scooterløypenett. Boligbebyggelse 19. Knut Rydningen, brev datert Rydningen foreslår at deler av hans eiendom omdisponeres fra friluftsformål til boligformål. Omdisponeringen gjøres mulig etter at E6 er omregulert gjennom Kvenvik Det aktuelle området ligger innenfor et område hvor det foreligger en gjeldende reguleringsplan (Kvenvikbakken vedtatt i 1984). All den tid denne planen bør en eventuell omdisponering av areal skje gjennom at Rydningen fremmer en søknad om reguleringsendring. Omdisponering av areal innenfor en gjeldende reguleringsplan vil normalt utløse krav til at det må utarbeides en ny reguleringsplan for det angjeldende området. 20. Kåfjord bygdelag, brev datert Kåfjord trenger attraktive boligtomter, og bygdelaget er derfor positive til boligfelt på Kreta sør og utvidelse av eksisterende boligfelt på Stokstadbakken. Ingen kommentarer. 21. Nordbohus Østlyngen AS, e-post datert Firmaet kjøpte i 1997 ferdig regulerte og byggeklare tomter på Simanes. I tillegg kjøpte firmaet noen tilliggende eiendommer som de mener de fikk signaler på fra kommunen ville være uproblematisk å bygge på. Firmaet registrerer nå at eiendommene ikke er avsatt til boligformål i forslag til rullert arealdel, og ber om at dette endres. Simanes er et område hvor det over tid har vært en del arealbruksrelaterte konflikter mellom bolig og næringsformål. I forsalg til ny plan foreslås det etablert et nytt sjørettet industriområde på kvenviknes. Simanes er videre et område med stor avstand til skole, barnehage og øvrig sosial infrastruktur. I tillegg er det begrensninger knyttet til tekniske infrastrukturen (vei, vann og avløp) og området mangler blant annet gang- og sykkelvegforbindelse. Etter en helhetlig vurdering vil derfor ikke planadministrasjonen anbefale at det åpnes for nye boliger i området utover det som allerede er etablert. Det foreslås imidlertid åpnet for fradeling av et mindre antall boliger innenfor en naboeiendom noe lengre øst etter konkret innspill fra grunneieren i forbindelse med varsel om 10

11 planoppstart. Innspillet fra Nordbohus om å åpne for flere boliger på Simanes anbefales ikke tatt til etterretning. Fritidsbebyggelse 22. Odd Walseth, brev datert Walseth har tidligere i planprosessen bedt om at det skal åpnes for hyttebygging på eiendommen gnr 15 bnr 52 i Alta. Dette ble ikke tatt inn i planforslaget pga adkomst, infrastruktur og friluftshensyn. Walseth imøtegår denne argumentasjonen og viser til at flere andre har fått etablere hytter innenfor 100-metersregelen Den aktuelle eiendommen ligger i sin helhet nærmere strandsonen enn 100 meter og er lokalisert innenfor et sentralt område i Kåfjord bygd. Kåfjord er ei livskraftig bygd med relativt mange fastboende. Med ny bru over Kåfjordstrømmen vil kjøreavstanden til Alta by bli vesentlig redusert. Etablering av fritidsbebyggelse innenfor deler av bygdas mest attraktive strandsone vurderes ikke å være god planmessig løsning. Innspillet fra Walseth anbefales ikke imøtekommet. Offentlig og privat tjenesteyting 23. Kåfjord bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker å overta de arealene som vegvesenet pr i dag benytter på Strømsnes til bygdehus. Det aktuelle området er i gjeldende reguleringsplan (E6 parsell 6 vedtatt 2007) regulert til kombinert formål for tilrettelegging turister/severdigheter m.m. Før området kan tas i bruk etter at Vegvesenet har trukket seg ut av området, vil det måtte gjøres en avklaring rundt flere forhold (arealbruk, grunneierforhold m.m.). Det er foreløpig for tidlig å konkludere hva en slik prosess vil resultere i og dette forutsettes derfor avklart på et senere tidspunkt. Fritids- og turistformål 24. Kåfjord bygdelag, brev datert Auskarnes: Parkeringskapasiteten på Auskarnes bør økes, pr i dag er det kun areal til snuplass og 2-3 biler. Kreta nord: Bygdelaget ønskes tatt med i planprosessen. Kommunen bør også invitere Kåfjord jeger- og fiskeforening og NCC avd. Alta. Mathisdalen: Caravanoppstillingsplass bør ikke etableres i tilknytning til p-plassen. Bygdelaget er redd for økt trafikk og forurensning av vannet. Men p-plassen bør utvides. Innenfor området som foreslås avsatt vil det være plass til å kunne utvide eksisterende plass noe. All den tid parkeringsplassen ligger på privat grunn forutsetter imidlertid dette at man kommer til enighet med grunneier. Når det gjelder området Kreta, vil det bli nedsatt en egen 11

12 arbeidsgruppe hvor flere ulike aktører vil få tilbud om deltakelse. Parkeringsplassen i Mathisdalen er foreslått utvidet noe mot nord ihht. merknad). Både Reindriftsforvaltningen og Fylkesmannen har begge fremmet innsigelse til caravanoppstillingsplassen i Mathisdalen. Med bakgrunn i dette samt at den aktuelle parkeringsplassen kun inneholder noen få plasser anbefaler administrasjonen at området tas ut av planforslaget. 25. Rambøll på vegne av Øystein Volden, brev datert Volden ønsker å bygge turistanlegg på nordsiden av Langstrømneset i Kåfjord (ved tunnellinngangen, mot sjø), og ber om at dette arealet avsettes til turistformål. Øystein Volden har i ettertid skriftlig gjort oppmerksom på at den aktuelle lokaliseringen ikke lengre vurderes å være aktuell. 26. Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Det bør ikke anlegges faste caravanoppstillingsplasser på Kreta hvor caravanklubben skal disponere området. Dette er et viktig friluftsområde for allmennheten hvor Alta kommune bør ta ansvar og drifte området. Avklaringer rundt hvilke aktører som evt. skal drifte de ulike caravanoppstillingsplassene som foreslås avsatt i planen forutsettes avklart gjennom egne prosesser på et senere tidspunkt. Næringsbebyggelse 27. Jan Inge Nilsen, e-post datert Nilsen er skeptisk til nytt industriområde på Kvenviknes, bla på bakgrunn av negative erfaringer med industriområdet som er på Simanes mht støy og trafikkproblemer. Folk bor her fordi man ønsker å være på landet. Et nytt industriområde på Kvenviknes vil åpenbart påvirke nærområdene rundt på ulike måter. Før det eventuelt blir aktuelt å etablere området stilles det derfor krav til at eventuelle negative konsekvenser (støy, trafikk, lysbruk, byggegrunn m.m.) av tiltaket vil måtte dokumenteres slik at avbøtende tiltak kan gjennomføres. Tiltaket vil være så vidt omfattende at det vil måtte utarbeides reguleringsplan og konsekvensutredning. 28. Knut Karlsen, e-post datert Beboerne på Simanes er sterkt i mot at det etableres industriområde på Kvenviknes, og er redd dette bare er første ledd i å bygge ut hele Simanes til industri. Folk har bosatt seg her fordi det er naturskjønt og landlig. Ved evt salg vil det bli dårligere pris på eiendommene. Vil kommunen dekke tapet. Dersom industriområdet likevel etableres, ber Karlsen om følgende: 1) Fylle ut Leirbukta og anlegg båtplasser til beboerne 2) Lag myk/fin adkomst til industriområde 3) Skjerm boligbebyggelsen mot innsyn, støy og støv fra industriområdet 12

13 Det vises til kommentarer gitt til uttalelse fra Jan Inge Nilsen, se over. Eventuell erstatning knyttet til et prisfall på eiendommer i området som følge av en utbygging er et forhold som vil avklares i forbindelse med en evt. fremtidig reguleringsplanprosess. Konkrete innspill jfr. pkt 1-3 vil kunne løses som en del av en reguleringsplan, og vil måtte spilles inn i en slik planprosess. 29. Grieg Seafood Finnmark AS, e-post datert Dersom prosessanlegget skal flyttes fra Simanes til Møllenes vil det være behov for godkjent ventemerdanlegg på Møllenes (slik man i dag har på Simanes). Dette bør i tilfelle inn i planen. Dersom slakterianlegget Grieg Seafood planlegger å etablere i Alta blir lokalisert på Møllenes vil det måtte utarbeides en egen reguleringsplan for dette tiltaket. Lokalisering av areal til ventemerder vil måtte avklares i en slik prosess når man har større klarhet i hvor de ulike funksjonene på slakteanlgget vil bli plassert. Det hersker videre noe usikkerhet til hvorvidt det vil være behov for omlegging av tidligere regulert trase for E6 gjennom det aktuelle området og administrasjonen vil med bakgrunn i dette ikke kunne tilrå at det settes av areal til ventemerder i tilknytning til det aktuelle området. 30. Kåfjord bygdelag, brev datert Det bør stilles estetiske krav til samenes salgsboder langs E6, det samme gjelder krav til hygiene for både selgere og kjøpere (toaletter med mer). Planadministrasjonen stiller seg bak dette. Krav og retningslinjer knyttet til etablering av salgsplasser for samisk brukskunt forutsettes avklart som en del av reguleringsplan for E6 parsell 4 og 5 som for tiden er under utarbeidelse av Statens vegvesen. 31. Kerstin S. og Juha Pirskanen, brev datert Pirskanen ønsker ikke at det skal etableres industriområde i Kvenvikbukta. Det ødelegger leveområder for dyr og livskvaliteten til de som bor i området. De har kjøpt hus i dette området for to år siden, og har spørsmål knyttet til hvem som er ansvarlig for tapt verdi på eiendommen samt andre ulemper som det nye industriområdet og økt trafikk til dette potensielt kan medføre. Se tidligere kommenterer til uttalelse nr. 27 og 28. Boligen deres ligger om lag 150 meter unna det foreslåtte industriområdet på Kvenviknes, og de vil således være blant de som vil kunne bli mest berørt av beboerne i området. Planadministrasjonen har forståelse for deres bekymring og mener det derfor vil være svært viktig at man i en fremtidig planprosess legger vekt på å få til en tett og nær dialog spesielt med de av partene som bli mest berørt. All den tid det enda ikke er utarbeidet en konkret plan for området og man heller ikke vet helt klart hvilke konkrete industrietableringer som vil kunne komme til å etablere seg i området vil man nødvendigvis måtte leve med en viss usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser tiltaket vil kunne få for omkringliggende bebyggelse. 32. Kvenvik bygdelag, brev datert

14 Bygdelaget ønsker ikke mer industri i boligområdene/simanes. Rydd heller ut butikker, lager, kontorer og annen virksomhet i Bukta og etabler sjørettet industri her. I Kvenvik er det observert leire i fjæra mellom Kvenvik og Simanes, veistandarden ut mot Simanes er dessuten under lavmål, bla mangler g/s-veg. Se tidligere kommenterer til uttalelse 27, 28 og 31. Innenfor Bukta industriområde er det ikke mye ledig areal, spesielt med tanke på at man i planen skal sikre fremtidige utvidelsesmuligheter for Alta havn. Ved en eventuell industrietablering på Kvenviknes vil det bli stilt krav til betydelig oppgradering av kjørevegen frem til området. Her vil både omlegging av vegtrase samt etablering av gang- og sykkelveg kunne være aktuelle tiltak. 33. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert det må i detaljplanarbeid for Simanes og Kvenviknes industriområder også utredes i fht konsekvenser for befolkningens fysiske og psykiske helse, det være seg støy, trafikkfare, redsel for ulykker med mer. Dette bør inn som en generell bestemmelse for alle utbyggingsområder i Altasamfunnet Se tidligere kommenterer til uttalelse 27, 28, 31 og 32. Som tidligere nevnt vil tiltaket utløse krav til konsekvensutredning hvor temaene som nevnes vil bli utredet. Idrettsanlegg 34. Per-Espen Kjellmann, brev datert I retningslinjenes pkt står det Kvenvik motocross, utvidelse. Motocross bør byttes ut med motorsportsanlegg. Innspillet tas til etterretning og ordlyden endres ihht. merknad. 35. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er arealene til ulike aktiviteter på Kvenvikmoen ivaretatt, herunder skytteraktivitetene? Arealene på Kvenvikmoen vurderes å være ivaretatt på en god måte i planforslaget. Det er åpnet for utvidelse aveksisterende skytebaneanlegg og motorsportsanlegg. I tillegg er områdene nord for golfbanen sikret mot fremtidig utbygging slik at dette også i fremtiden kan benyttes som et friluftsområde for Altas befolkning. 36. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert Dersom skyteaktiviteten på Kvenvikmoen skal utvides bør det lages en plan for hele området Det er i bestemmelsen for idrettsanlegg åpnet for at man kan stille karv til utarbeidelse av detaljplan, men at dette skal gjøres etter en nærmere skjønnsmessig vurdering ifht. Tiltakets omfang. Det er også stilt krav om at det for støyende virksomhet (eksempelvis skytebaner) skal følge en støyfaglig redegjørelse før evt. tillatelse til utvidelser kan gis. 14

15 Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 37. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev datert Kvenvikneset: Spar dyrka mark og flytt foreslått industriområde nærmere byen. Det foreslåtte industriområdet på Simanes vil legge beslag på om lag 13 dekar dyrket mark. Det har vært utredet en lang rekke alternative områder for sjørettet industriområder (Rafsnes, Storvika, Russeluft), men planadministrasjonen har etter en helhetlig vurdering kommet frem til at Kvenviknes er det mest egnede området. Innspillet anbefales med bakgrunn i dette ikke etterkommet. Sjø- og vassdrag med strandsone 38. Kåfjord bygdelag, brev datert Friluftsområde i sjø: Bygdelaget er veldig fornøyd med at tidligere oppdrettslokalitet i Storvika skal utgå og omdefineres til friluftsområde i sjø. Marina: Marina ønskes på Strømsnes Planadministrasjonen har forståelse for at det ønskes etablert en marina ved Kåfjord i Strømsnes for bygdas befolkning. Alta havn arbeider for tiden i samarbeid med Statens vegvesen for å se om det er mulig å finne egnede lokaliteter for en slik etablering. Planadministrasjonen har foreløpig ikke godt nok grunnlagsmateriale til å kunne anbefale hvor den beste lokaliseringen vil være og dette forholdet forutsettes derfor avklart på et senere tidspunkt gjennom en egen reguleringsplanprosess. 39. Alta havn KF, vedtak i sak 27/2010, Havnestyret ber om at det settes av nødvendig areal til marina i Kåfjord, jf Havneplanens handlingsdel Se kommentar til uttalelse nr. 38. Denne problemstillingen vil trolig finne sin avklaring gjennom at det utarbeides en egen reguleringsplan for det aktuelle tiltaket. 15

16 Øvre Alta skolekrets Boligbebyggelse 40. Kathrine Skau, brev datert Det er positivt at det settes av boliger midt i bygda (Eiby). Hun forutsetter at infrastruktur som vei, g/s-veg med mer utbedres tilsvarende. Skau ønsker imidlertid ikke at det skal settes av areal til hundekjørere i bygda, med de ulemper dette medfører av støy, lukt og slitasje på terrenget, bla pga terrengkjøretøy som benyttes til trening. Det er i kommuneplanen angitt behov for ny gang- og sykkelvegtrase på strekningen langs Rv. 93 fra Skillemo til Eiby, jfr. bestemmelsene punkt Et slikt anlegg vil utløse krav til at det må utarbeides reguleringsplan. Prioriteringer knyttet til utbygging av de foreslåtte g/svegparsellene som foreslås etablert i planen vil måtte avklares på et senere tidspunkt. Når det gjelder tilrettelegging for hundekjørere foreslås det i planforslaget etablert et mindre nytt boligområde for hundekjørere på Stengelsen samt fradeling av en tomt øverst i Eiby (Lundmark). 41. Eiby ungdomslag, brev datert Når det gjelder Vangen er dette et underskuddsforetak som ungdomslaget ønsker omdefinert til leiligheter. Disse kan selges og nytt grendehus etableres på Røstan. Det bør være sammenheng i skiløypa mellom Røstan og Detsika. Den aktuelle eiendommen grenser inntil sagbruket i Eiby. Boliger er definert som såkalt støyfølsomt arealbruksformål som ikke bør etableres inntil støykilder. Med tanke på at sagbruket genererer til dels betydelig støy vil ikke administrasjonen kunne anbefale at innspillet etterkommes. 42. Jo Tore Lampe, e-post datert Lampe ønsker å sette av hele eller deler av eiendommen 24/218 til boligformål. Om lag halvparten av den aktuelle eiendommen består av fulldyrket mark, mens resterende areal består dyrkbart areal. Området ligger lokalisert som en satellitt i et område hvor det ikke er utbygd kommunalteknisk infrastruktur. Området ligger også nært inntil Øytun folkehøyskole som profilerer seg som en skole med spesielt fokus på friluftsliv. Etablering av et større boligområde vil med bakgrunn i det over stående ikke kunne tilrås og innspillet anbefales derfor ikke tatt til etterretning. 43. Tove Kjelsberg Karlsen, brev datert Kjelsberg Karlsen ønsker å kunne fradele boligtomter på sin eiendom 24/76 i Eiby. Eiendommen ligger inntil Eibyveien og er bevokst med skog. Den aktuelle eiendommen ligger i et jordbruks/skogsområde med spredt bebyggelse om lag 700 meter vest for Tangen bru. Området har ikke offentlig avløpsanlegg, men det går kommunal vannledning inntil eiendommen. Eiendommen som består av to parseller er delt av 16

17 Rv. 93 som går gjennom eiendommen. Det er betydelig trafikk på riksvegen med stor andel tungtrafikk. Stor avstand til skole, barnehage og øvrige offentlig funksjoner kombinert med mangel på gang- og sykkelveg gjør at trafikksikkerheten i området er langt fra optimal, noe som lenge har vært fremhevet av bygdas befolkning. Størstedelen av eiendommen ligger innenfor 100-metersbeltet til Eibyelva og ifølge 200-årsflomkart utarbeidet av NVE vil deler av eiendommen kunne være utsatt for flomfare. Med bakgrunn i dette vil ikke planadministrasjonen tilrå at innspillet tas til følge. 44. Rune Waaler, brev datert Waaler viser til sin tidligere reguleringsforespørsel om etablering av boligtomter for hundekjørere på sin eiendom i Borkhus, Eiby. Han mener det på bakgrunn av protester og nærhet til boligtomter ikke bør tillates hundekjører-boliger i Lundmark. Den kan flyttes til Borkuseiendommen 23/22. her kan det etableres 2-3 tomter. Waaler rettet for kort tid tilbake en reguleringsforespørsel til kommunen med ønske om å starte reguleringsarbeid for å etablere et begrenset antall boligtomter tilrettelagt for hundekjørere på sin eiendom i Borkhus (23/22). Saken ble forelagt kommunale instanser (landbruk, miljø, barn- og unges representant m.fl) til intern høring. Etter en helhetlig vurdering valgte man ikke å anbefale Waaler å igangsette utarbeidelse av reguleringsplan. Svarbrev med redegjørelse og begrunnelse for den negative anbefalingen er tidligere oversendt Waaler. Planadministrasjonen kan ikke se at det er kommet noen nye momenter inn i saken og man vil med bakgrunn i dette ikke tilrå at det åpnes for fradeling av tomter til hundekjørere på den aktuelle eiendommen. Det foreslås i planen avsatt et nytt område for fradeling av et mindre antall tomter til hundekjørere på Stengelsen, i nærhet av eksisterende hundekjørerboligområde som ble etablert for noen år tilbake. 45. Alta senterparti, brev datert SP støtte landbruksnemdas forslag om å verne 17 daa jord ved Lærer Rustens vei Også Fylkesmannen og lokal landbruksmyndighet har påpekt samme forhold. Med bakgrunn i dette anbefaler administrasjonen at merknaden etterkommes og at det foreslåtte boligområdet reduseres noe ihht. innkomne merknader. Fritids- og turistformål 46. Eiby ungdomslag, brev datert Eiby UL har overtatt en hytte fra FeFo ved Nallovarre/Gampvannslia. De ønsker at det i planen avsettes egnet areal til hytta med tilhørende aktiviteter (jaktsti, skilløype, hundeløype med mer). Den aktuelle hytta ligger innenfor et område uten øvrig bebyggelse som i planforslaget er avsatt til LNF-område uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Det finnes en lang rekke tilsvarende foreningshytter lokalisert innenfor tilsvarende områder. Aktivitet i tilknytning til disse hyttene vil som i dag kunne drives innenfor rammer av gjeldende lovverk. Skal det imidlertid etableres permanente søknadspliktige anlegg og lignende vil dette måtte avklares 17

18 nærmere med kommunal plan- og bygningsmyndighet. Planadministrasjonen ser derfor ingen grunn til å angi de ulike foreningshyttene med særskilt formål i planen. 47. Brev fra Kari Anne Skoglund Paulsen, e-post datert Skoglund Paulsen ber om at det tilrettelegges for ridestier vintertid. Det er farlig å ri langs vei, og ikke tillatt å ri i skiløypene. Ridesporten i Alta er spesiell ved at den drives spredt ut fra en lang rekke mindre områder/gårdsbruk og lignende. Særskilt tilrettelegging for denne brukergruppen er således vanskelig å få til all den tid utøvelsen drives over stort sett hele kommunen. Det arbeides for tiden med å etablere et eget ridesenter i Engesethskogen på Aronnes, hvor det blant annet tenkes etablert en ridehall, utendørs treningsbaner og stallplasser. Tilrettelegging av ridestier i tilknytning til slike større enheter vil etter planmyndighetenes vurdering på sikt kunne bli aktuelt. Slik situasjonen er i dag har ikke planadministrasjonen noe grunnlag for å kunne anbefale hvor slike traseer bør ligge og det vil således ikke være mulig å få integrert dette som en del av denne kommuneplanen. 48. Roger Larsson, brev datert Larsson viser til sitt tidligere innspill i planprosessen om etablering av caravanoppstillingsplass på hans eiendom. Han mener hans forslag ligger mer usjenert og idyllisk til enn den caravanoppstillingsplassen som er lagt inn i planforslaget i enden av Gargiaveien. Det drives heller ikke jordbruk på eiendommen i stor grad, og den ligger for langt unna for beite. Larsons eiendom ligger noe lengre syd enn den foreslåtte lokaliseringen og vil bli liggende som en satellitt i forhold til eksisterende parkeringsplass, noe som vurderes å være uheldig. Den aktuelle eiendommen grenser inntil Gargiaelva og det er usikkert hvordan det aktuelle området er mht. flomfare. Med bakgrunn i dette vil ikke administrasjonen tilrå at merknaden tas til etterretning. Reindriftsforvaltningen fremmet opprinnelig innsigelse til den foreslåtte caravanoppstillingsplassen i Gargia. I samråd med Områdestyret har man imidlertid kommet frem til en omforent løsning hvor caravanoppstllingsplassens avgrensning opprettholdes men hvor antallet plasser halveres fra 50 til Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Boazu sàmi siida må sikres utviklingspotensial For området hvor siidaen i dag er etablert foreligger det en gjeldende reguleringsplan (Øvre Alta). Alta kommune skal i løpet av nær fremtid utarbeide en ny reguleringsplan for området rundt Øvre Alta skole som også vil inneholde området rundt same-siidaen. Avklaring rundt siidaens arealbehov forutsettes derfor avklart som en del av denne prosessen og det settes derfor ikke av areal i kommuneplanen til formålet. Næringsbebyggelse 50. Roger Johnsen, brev datert

19 Johnsen har flere eiendommer i Sorrisniva/Øvre-Stengelsen som han ønsker å videreutvikle både som landbrukseiendommer og til eneboliger, produksjonslokale for diverse matprodukter, salgslokale/butikk med mer. I tillegg ønsker han å øke andelen dyrket mark på eiendommene 35/35 og 35/40. På eiendommen 22/8 i Øvre Stengelsen ønsker han å etablere sommerbolig. I planforslaget er de ulike eiendommene foreslått avsatt til ordinært LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging. Oppføring av boliger, fritidsboliger samt etablering av ordinær næringsvirksomhet m.m. vil således ikke være tillatt og vil evt. måtte godkjennes gjennom dispensasjonsbehandling. Etablering av næringsvirksomhet som er relatert til utnyttelsen av gårdens ressurser (LNF +) vil imidlertid kunne tenkes etablert innenfor enkelte av de aktuelle eiendommene. Dette vil imidlertid måtte avklares nærmere i dialog med kommunal plan-, bygnings- og landbruksmyndighet. Utvidelse av andelen dyrket mark på eiendommer avsatt til LNF-område i kommuneplanen, betinger at det gis tillatelse til nydyrking av lokal landbruksmyndighet og er ikke et forhold som kan avklares på detaljert nivå gjennom kommuneplanen. 51. Eva Paulsen, brev datert Paulsen har innspill til egen eiendom i Storgjerdet i Øvre Alta; 24/4,35 og 130. De ønsker ikke at deler av denne landbrukseiendommen skal benyttes til gang- og sykkelveg, da dette vil berøre forproduksjonsarealer. Hun og samboeren har planer om å starte med et nytt prosjekt innenfor grønn omsorg/inn på tunet med aktiviteter for barn og bofellesskap/leiligheter for eldre. Paulsen ber derfor om at eiendommen omdefineres fra ren landbrukseiendom til en kombinasjon mellom landbruk og næringsformål. Den aktuelle eiendommen er av Rv. 93 delt i to ulike parseller. Det ble i oktober 2010 vedtatt en ny reguleringsplan for omlegging av eksisterende kjøreveg samt etablering av ny gang- og sykkelvegforbindelse. Denne planen vil innebære at Paulsen vil måtte avstå noe grunn til Statens Vegvesen. Paulsen har ikke påklaget planen og det forutsettes derfor at hun kommer til enighet med Statens Vegvesen knyttet til deres erverv av arealet. Eiendommen ligger i et spredt bygd landbruksområde og er planforslaget avsatt som ordinært LNF-formål uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Etablering av næringsvirksomhet som ikke faller inn under LNF +-begrepet vil således ikke etableres på eiendommen. Hvorvidt næringskonseptet som skisseres etablert (bofelleskap/eldreboliger) vil falle inn under denne kategorien vurderes basert på foreløpige vurderinger som tvilsomt. For å kunne vurdere dette nærmere vil det måtte utarbeides en mer konkret beskrivelse av hva som tenkes etablert. En slimetablering vil for øvrig trolig også utløse karv til at det vil måtte utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. Basert på foreliggende informasjon vil ikke planadministrasjonen kunne tilrå at innspillet tas til følge. 52. Jon Thomassen, brev datert Thomassen er skeptisk til forslaget om å tillate spredt næringsvirksomhet på eiendommen 34/162 på Gammelslåtten/Holmen. Han frykter etablering av hundegård, med de ulemper dette medfører av bråk og forurensning. I planforslaget foreslås området Gammelslåtten avsatt til LNF-område for spredt bolig- og næringsbebyggelse (2 enheter av hver). Hvorvidt etablering av hundegård tilknyttet 19

20 eksempelvis småskala reiselivsbedrifter skal kunne etableres innenfor eiendommen vil evt. måtte avklares gjennom en delingssøknadsprosess hvor berørte naboer og øvrige instanser gis anledning til å uttale før eventuell tillatelse vil bli gitt. Planadministrasjonen vil imidlertid på generelt grunnlag frarå at det etableres næringsvirksomhet innenfor området som vil kunne medføre vesentlig nærføringsulemper for omkringliggende bebyggelse og miljø. Planadministrasjonen vil derfor anbefale at planforslaget opprettholdes uendret og at merknaden ikke tas til følge. 53. Alta senterparti, brev datert Senterpartiet går mot etablering av industriområde på Stengelsen, men foreslår Sokkelvmoan i stedet. Tangenbrua oppgraderes og det legges til rette for g/s-veg. Industriområdet som foreslås etablert på Stengelsen ligger i direkte tilknytning til avfallsplassen som drives av VEFAS. Området har begrenset størrelse og tenkes primært etablert for å kunne huse virksomheter som driver innenfor samme type sjanger som VEFAS. Bedriften Arctic Bio som driver med produksjon av flis til fjernvarmeanlegget på Alta sentrum er allerede etablert i området. Området vil eksempelvis kunne huse virksomheter som bilopphugger (bilsaneringsanlegg o.l). Etablering av større/tyngre industriell virksomhet som generer mye trafikk er ikke ønskelig ut fra hensyn til at dette vil utløse store kostnader knyttet til oppgradering av brua over Eibyelva samt etablering av større trafikksikkerhetstiltak i området rundt Tangen gård. Etablering av nytt industriområde på Sokkelvmoen vil ikke tilrås, da dette vurderes å ligge for langt unna Alta by og da området har manglende utbygd teknisk infrastruktur (VVA). Idrettsanlegg 54. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er hoppbakkene i Eiby ivaretatt i planforslaget? Er den sikret utvidelsespotensial? Arealet rundt etablert hoppbakke er i planforslaget avsatt til idrettsformål, men det er ikke avsatt noe areal for eventuell utvidelse av eksisterende anlegg. Skulle behovet oppstå vil man måtte avklare dette gjennom dispensasjonsbehandling evt. avvente spille dette inn i forbindelse med neste revisjon av kommuneplanen. Merknaden anbefales ikke etterkommet. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 55. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev datert Øvre Alta/Lærer Rustens veg: Behold som LNF. 20

21 Ihht. til innspill fra Fylkesmannen og lokal landbruksmyndighet anbefales det foreslåtte boligområdet redusert noe. Merknaden anses delvis etterkommet. 56. Finnmark treforum, brev datert Finnmark treforum er et skognæringsforum som arbeider for å øke verdiskaping fra skogbruk og trebasert næring i Finnmark. Treforumet er bekymret for nedbygginga av produktivt skogareal. Det er spesielt planlagt nedbygging av produktiv furuskogmark på Skillemoen til industriformål forumet reagerer på. Man viser til at det fra kommunens landbruksavdeling er vist til et langt bedre alternativ til Stengelsen. Administrasjonen vil henvise til kommentarer gitt til uttallelse nr. 53. Det har vært utredet flere ulike lokaliseringsalternativer for et større nytt industriområde i Alta herunder bla; Holmen, Transfarelvmoen og Stengelsen. Hovedgrunnen til at Skillemo foreslås avsatt er at dette ikke berører dyrket mark, at det ligger i et område uten vesentlig boligbebyggelse, at det har godt utbygd infrastruktur samt at det ligger direkte inntil Rv. 93 som er hovedfartsåren inn til Alta fra sør. Området vil i løpet av nær fremtid få utbygd gang- og sykkelvegforbindelse. Videre planlegger kommunen i løpet av 2011/2012 å bygge ny hovedavløpsledning frem til Øvre Alta. Kostnaden med å forlenge denne opp til Skillemo vil være beskjedne. Om lag halvparten av området som landbruksavdelinga har foreslått avsatt på Stengelsen inngår i forslaget. Planadministrasjonen er imidlertid skeptisk til å etablere tungtransportgenererende virksomhet i området da dette vil medføre behov for svært kostnadskrevende trafikksikkerhetstiltak (ny bru over Eibyelva, g/s-vegforbindelse). Som et resultat av at VEFAS på sikt ikke vil kunne deponere avfall permanent på avfallsanlegget vil forventes dagens trafikk til området å avta betydelig. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 57. Alta senterparti, brev datert Mikkelgrinda og Tøllefsvei ned til skolen stenges ikke, men gjøres enveiskjørt for trafikk som kommer i retning skolen fra Gargia/Eiby - Ved avkjørsel fra Gargiaveien må Detsikaveien utstyres med rekkverk og gatelys fram til Sorrisniva bru for bedre trafikksikkerhet for skolebarn og dyr Vegkrysset i Mikkelgrinda ligger i et område hvor det foreligger en gjeldende reguleringsplan (Øvre Alta). Alta kommune skal i løpet av nær fremtid utarbeide en ny reguleringsplan for området rundt Øvre Alta skole som også vil inneholde området rundt Mikkelgrinda. I tillegg holder Statens Vegvesen på med utarbeidelse av reguleringsplan for etablering av ny g/s-vegforbindelse på strekningen mellom Steinfossveien og Skillemo. Avklaring rundt utforming av vegkryss i Mikkelgrinda og trafikk langs Tøllefsveg forutsettes avklart som en del av denne prosessen. Trafikksikkerhetsmessige tiltak langs eksisterende vegkryss vurderes å være vegeiers ansvar (Statens Vegvesen) og evt. utbedringstiltak forutsettes fulgt opp av vedkommende myndighet. 21

22 Gakori skolekrets Boligbebyggelse 58. Alta kommune, avd. for miljø, park og idrett, e-post datert Det er beklagelig at Skoddevarre bygges ut. Må skjerme Gakorivann mot ny bebyggelse Områdene øst for Gakorivannet foreslås i planforslaget avsatt til fremtidig boligområde med plankrav. Det er imidlertid avsatt en buffersone på i overkant av 100 meter rundt selve vannet som ikke vil kunne bebygges. For øvrig vil man også i forbindelse med utformingen av reguleringsplanen måtte forsøke å ivareta friluftsinteressene i området på en best mulig måte (skiløype, turveger, badeplasstilrettelegging m.m.). Offentlig og privat tjenesteyting 59. Furuly v/svein Iversen, Iversen ber på vegne av Furuly om at hele eiendommen til Furuly inkluderes i avsatt OPT inkludert tomtene mot Furuåsen. I gjeldende kommunedelplan er de to aktuelle eiendommene mot Furuåsen avsatt til offentlig/allmennyttig formål. Planadministrasjonen har derfor ingen innvendinger til at begge de aktuelle eiendommene (26/416 og 26/417) som i det nye planforslaget er avsatt til ordinært boligformål endrer arealbruksformål til OPT (offentlig/privat tjenesteyting). Innspillet vurderes med dette å være etterkommet. Hensynssoner 60. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Hjemmeluft må man sikre vern av kulturminnene og legge til rette for bærekraftig utvikling av opplevelses- og museumsdelen Hensynet til kulturminnene ved Alta museum vurderes å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte i planforslaget. Området er tidligere vernet med hjemmel i kulturminneloven, og dette området er på plankartet angitt med særskilt skravur som tydeliggjør dette hensynet. Det aktuelle området er også omtalt særskilt under bestemmelsenes punkt Alta museum, verdensarvsentret for bergkunst, brev datert Den planlagte gang- og sykkelstien som er planlagt i strandsonen kommer i konflikt med områdefredede verdensarvområder i Hjemmeluft og på Amtmannsnes - Framtidig boligareal som ligger inntil verdensarvområdet i Hjemmeluft kommer i konflikt med hensynet til kulturminnene. Planene må revurderes med mindre man ønsker å sette verdensarvstatusen i fare. Traseen som er tegnet inn på plankartet var i utgangspunktet tenkt å illustrere behovet for å sikre strandsonen mot inngrep som på sikt kan hindre mulighetene for å kunne bevege seg 22

23 uhindret langs strandsonen innenfor Alta by. Planadministrasjonen ser at den inntegnede linjen lett kan misoppfattes og tolkes som en vedtatt trasèlinje. Innenfor kulturminneområdene i Hjemmeluft og på Amtmannsnes foreligger det ingen utbyggingsplaner og av denne grunn anbefales det at inntegnet trase justeres, ved at den ikke tegnes opp gjennom de aktuelle områdene. 23