Mestringsprosjekt psykisk helse og rus Sluttrapport fra arbeidsgruppe 1; angst og depresjon

Transkript

1 Mestringsprosjekt psykisk helse og rus Sluttrapport fra arbeidsgruppe 1; angst og depresjon Arendal, mars Enhet Levekår Avdeling Psykisk helse og rusarbeid - voksne

2 Sammendrag 1. Vi ønsket å undersøke om det er mulig å jobbe mer intensivt og målrettet for å styrke brukers egen mestring, redusere pasientforløp og øke livskvalitet for pasienter med depresjon og angstproblematikk. 2. Vi har prøvd ut flere ulike metoder, og har prøvd å måle resultater. Vi har valgt å fokusere på en liten gruppe (11) pasienter med diagnose angst og depresjon. 3. Resultatene og tilbakemeldingene etter 10 ukers oppfølging av Innsatsteam er svært gode. Av 11 deltagere har 9 svart på evalueringsskjema. Samtlige 9 har hatt nytte av tilbudet, samtlige 9 vil anbefale dette til andre, og 8 av 9 har opplevelse av bedre psykisk helse etter disse 10 ukene. 4. De involverte fagpersoner som har deltatt har også svært gode erfaringer, og vil alle anbefale å videreføre denne måten å arbeide på. Ressursbruk i Innsatsteamet har vært betydelig mindre enn antatt ved oppstart.

3 Bakgrunn Vi ønsket å vurdere om de vellykkede resultatene i Hverdagsrehabilitering med kortvaring, forsterket intervensjon for å gi brukere økt mestring, raskere bedring og økt livskvalitet, i noen grad kunne overføres til fagfeltet psykisk helse og rus. Det var enighet i Prosjektgruppen at man skulle legge vekt på utprøving av nye i metoder, og at det måtte være et samarbeid med fastleger, SSHF/ psykiatrisk avdeling, NAV og UIA. Tre satsingsområder ble valgt ut etter referansegruppemøter med bred deltagelse. Det var enighet om at man skulle prøve ut ny metodikk for oppfølging og samarbeid. Tre arbeidsgrupper ble etablert. (Angst/depresjon, Etter rusbehandling, Reell brukerinvolvering) Prosjektet ble organisert og forankret med ledere fra SSHF, NAV og UIA i prosjektgruppe og styringsgruppe. Hisøy Legesenter ble invitert til å delta i prosjektet da vi ønsket å avgrense samarbeidet til ett legesenter. SSHF og NAV forpliktet seg til samarbeid omkring dette.

4 Mandat (sammendrag) Utarbeide en arbeidsmetodikk som bidrar til reell involvering av pårørende og brukere med mestring som hovedfokus Tydeliggjøre verdier som skal ligge til grunn for arbeidet Etablere samspill med spesialisthelsetjenesten og UIA hvor mestring er utgangspunkt for tenkning Se på løsninger som sikrer samhandling og effektiv utnyttelse av ressurser Tenke innovativt og fremtidsrettet

5 Arbeidsgruppe 1: angst/depresjon Arbeidsgruppens medlemmer: Veslemøy Hippe: Fastlege Hisøy legesenter Anne Dalen: Psykiater Enhetsleder DPS poliklinikk SSHF Cille Steenfeldt- Foss: Enhetsleder Akutt Ambulant team SSHF Martha Øynes: Avdelingsleder NAV Arendal Lillian Andersen: Rådgiver psykisk helse og rus, Arendal kommune Inger Vålandsmyr : Psykiatrisk sykepleier Arendal kommune Brukerrepresentant Ingrid Harbak. ( har deltatt i kun to møter pga forfall/ sykdom) Liv H. Skjæveland: Avdelingsleder psykisk helse og rus, leder av arbeidsgruppa Disse deltagere ble involvert siste halvår i 2014 (Utprøvingsfasen): Hrønn Steingrimsdottir; psykiatrisk sykepleier Arendal kommune; koordinator for Utprøvingsfase Nina Stensø; Spesialutdannet sosionom Arendal kommune; ansvar i utprøvingsfasen Anne-Karin Marcussen Møller; kompetanseveileder Nav Arendal

6 Arbeidsgruppas oppgaver Gjennomgang av 15 retrospektive, anonymiserte case fra Hisøy legesenter. Gjennom drøfting av disse casene kom gruppa sammen frem til en felles forståelse av mangler/svikt i behandlingslinjer og samarbeid, og avdekket også manglende kunnskap om tilbud som pasienten kunne ha nytte av. Det ble utgangspunkt for forbedringsarbeidet i utprøvingsfasen. Mandatet og bakgrunn for prosjektet ga føring for å prøve ut en type innsatsteam / kortvarig intensivert oppfølging. I tillegg skulle gruppa tenke nytt og innovativt. Brukerinvolvering skulle være tydelig. Arbeidsgruppa valgte ut metodikk og måleverktøy

7 Verktøy Scoringsverktøy : MADRS, HoNos, SCL90 KOR ( Klient og resultatstyrt praksis) Motiverende Intervju og kognitiv tilnærming Strukturerte samtaleverktøy. Nettverkssamtaler Samtaler med erfaringskonsulent Det ble laget en plan for Utprøvingsfasen der det ble synliggjort hvem som hadde ansvar for hva i perioden. Det var totalt 15 møter i Arbeidsgruppa i perioden

8 Etablering av Innsatsteam: Utprøvingsperioden Det tverrfaglige teamet (Innsatsteamet) ble satt sammen og rekruttert internt i kommunen. En psykiatrisk sykepleier ble frikjøpt i en 50 % stilling som koordinator for utprøvingsperioden. I tilegg ble en spesialutdannet sosionom engasjert i en 20 % stilling i prosjektet. To psykiatriske sykepleiere, og to vernepleiere ansatt i boveiledertjenesten psykisk helse, var også knyttet til innsatsteamet. Disse var i beredskap og kunne trekkes inn dersom det skulle være behov for det.

9 Inklusjonsperioden Oppstartsdato for inklusjonsdel av utprøvingsperioden var Hisøy Legesenter skulle rekruttere 12 aktuelle pasienter i målgruppen. Inklusjonsperioden var i utgangspunktet 4 uker, men dette måtte utvides med 4 nye uker på grunn av at det ikke var så lett å rekruttere deltagere til prosjektet som først antatt. Fastlegen avklarte om pasienten hadde moderat depresjon/angst, og dermed var aktuell for inklusjon i prosjektet. Oppfølgingsperioden ble satt til 10 uker for samtlige brukere. 13 pasienter ble henvist, og 11 av disse ble inkludert og fikk oppfølging via innsatsteamet i 10 uker. Utprøvingsfasen ble avsluttet medio desember 2014 ( januar 15)

10 Informasjon Samtlige fastleger fikk utdelt et informasjonsskriv som kort redegjorde for prosjektet og tydeliggjorde forventninger til deltaker. Det ble forventet at deltakerne var aktive på det nivået som var mulig og realistisk. Det skulle legges stor vekt på brukerinvolvering og samspill med pårørende og nettverk, samt tettere samarbeid med fastlegene og andre instanser. Informasjonsskrivet fikk hver enkelt pasient utdelt hos fastlegen. Etter at pasienten hadde samtykket til deltakelse, tok fastlegen kontakt med koordinator i prosjektet pr. telefon. Koordinator fikk opplysninger om MADRS score, eventuell medikamentell behandling, og en kort muntlig rapport om situasjonen her og nå. Lite eller ingen informasjon ble gitt om sykdomshistorie, tidligere behandling eller andre utdypende årsaksforklaringer.

11 Samtaler Første samtale med bruker ble gjort relativt kort tid (innen en uke) etter avklaring hos fastlegen. Alle fikk valget mellom å komme til samtale på kontoret, eller et hjemmebesøk. Alle unntatt en foretrakk å ha samtalene på kontoret. Koordinator og sosionom gjennomførte alle førstegangs-samtalene med utgangspunkt i kartleggingsskjema utformet i forkant. Forventninger og motivasjon ble avklart. Det ble opplyst om at det var lite ( i en del tilfeller ingen), bakgrunnsinformasjon om deltakeren. Dermed var det opp til den enkelte hva de valgte å fortelle, og hva det skulle være fokus på.

12 Samtalene: kartlegging, målsetting, verktøy Bred kartlegging ved oppstart (økonomi, bolig, sysselsetting, familieforhold, ressurser, interesser m.m). Konkrete målsetninger for oppfølgingsperioden ble laget av deltager. Viktige spørsmål var: Hva vil du bruke disse 10 ukene på/til? Hva kan vi hjelpe/tilrettelegge/koordinere/støtte, i løpet av 10 uker? Tydeliggjøring fra første møte at dette dreier seg om oppfølging i en avgrenset periode. Hva er viktig for deg nå? Hva skal vi ha fokus på/konsentrere oss om? Utfordre deltager på å prioritere/formulere hva vi skal jobbe videre med. Verktøy videre i samtalene: KOR-skjema, MI og Kognitiv teknikker m.m Oppgaver/ Hjemmelekser og oppfølging av disse var viktig i samtalene. Avslutningssamtale hos fastlegen etter 10 uker, med bruker og prosjektledere: Kort oppsummering med utgangspunktet for henvisningen, deltakers mål i oppfølgingsperioden, og situasjonen på avslutningstidspunkt. Enighet med deltaker og fastlege om fokus fremover.

13 Tiltak/instanser som er kontaktet /opprettet i løpet av oppfølgingsperioden (ikke vedtaksberettiget tiltak (lavterskel)) Brukere totalt: 11 KIB/KID Kurs : 5 Trening via Frisklivssentralen: 4 Opprettet Kontakt Med Barne- og Familieteam: 2 Hatt/ opprettet kontakt med Nav : 11 Påmeldt Yoga kurs på Hisøy Leges.: 3 Startet trening privat treningssenter: 1 Opprettet kontakt med Røde Kors: 3 Opprettet kontakt med Aktiv på Dagtid: 2

14 Tiltak/instanser som er kontaktet /opprettet i løpet av oppfølgingsperioden (vedtaksberettiget ;vedtak på grunnlag av videre henvisning) Brukere totalt: 11 Vedtak på psyk.spl tjeneste i kommunen: 2 Videre utredning i 2 linje tjenesten, Psykiatrisk poliklinikk: 3 Arbeidsrettet rehabilitering (AR):1 Raskere tilbake via Nav:1

15 Tilbakemelding evalueringsskjema (9 av 11 deltakere svarte) Motivasjon Hvor motivert var du for å starte på et endringsarbeid i forhold til din psykiske helse? 3/9 Veldig motivert 6/9 Motivert 9 av 9 hadde motivasjon for endringsarbeid Nytte Har du opplevd å ha nytte av å delta i prosjektet? 4/9 Veldig god nytte 5/9 God nytte 9 av 9 hadde opplevd veldig / god nytte Anbefaling Kunne du anbefalt tilbudet til andre? 9/9 Ja Psykisk helse Opplever du å ha bedre psykisk helse nå, i etterkant av prosjektet? 8/9 Ja 1/9 Nei

16 MADRS score MADRS oppstart MADRS Avslutning 0-6 = Ingen depresjon : 0 1/ = Lett depresjon : 2/11 6/ = Moderat depresjon : 8/11 3/11 35 = Alvorlig depresjon : 1/11 0 Ved avslutning: (10/11 ble scoret ved avslutning) 8/11 lavere MADRS score 2/11 høyere MADRS score I løpet av utprøvingsfasen ble det avdekket at to av deltagerne ikke var i målgruppen for prosjektet. Den ene hadde en MADRS score ved oppstart på 38 ( alvorlig depresjon) og den andre fikk endret diagnose til bipolar lidelse. Begge ble henvist til behandling i psykiatrisk poliklinikk.

17 Noen av brukernes tilbakemeldinger Jeg opplevde å kunne komme med det jeg selv synes var vanskelig uten at jeg måtte passe inn i en spesiell brukernorm. Det var lett å få hjelpen skreddersydd til mine behov, uten at jeg måtte ta i mot hjelp til ting jeg ikke ønsket Kartlegge hva som er sykdom og hva det gjorde med meg. Gode samtaler med spire av håp for en bedre tid. Føler for å fortsette med samtaleterapi. Prosjektet startet noe for meg men ikke fullført. Bra med info om Nav. Jeg fikk hjelp til å lære å snakke om det som plaget meg. Jeg fikk hjelp til å søke Nav om det jeg trenger. Jeg tror dette prosjektet var hovedgrunnen til at jeg endelig ble utredet og fikk en diagnose.

18 Evaluering av utprøvingsperiode fra fastlegene ved Hisøy legesenter. Generelt positivt inntrykk av prosjektet; preget av helhetstenkning og at ting henger sammen En lege rapporterte at de pasientene han har hatt i prosjektet hadde fått økt selvfølelse i etterkant, og også økt mestringsopplevelse. De har fått redskap til å mestre eget liv. Samtalene har vært viktige for pasientene! Legene opplevde det nyttig å bruke scoringsverktøy; særlig MADRS. En av legene sa: jeg visste om problemene, visste hva som kunne gjøres, men hadde ikke apparatet til å gjennomføre det Nyttig at pasienten fikk en ny vurdering; at pasienten ble vurdert av flere; et tverrfaglig team og dermed ble sett med forskjellige briller. Nye opplysninger førte til ny behandling og nye tiltak som hjalp pasienten bedre. Legene opplever at man gjennom det tverrfaglige samarbeidet har funnet riktig nivå for hjelpetiltak sammen. Man har fått sortert og avklart hvilken vei pasienten skal i samarbeid med teamet og psykiatrisk poliklinikk.

19 Noen av Innsatsteamets erfaringer og funn Nettverkssamtaler: Ingen av deltagerne takket ja til nettverkssamtale. Det var ulike argumenter for dette, men inntrykket var at de ikke hadde ønske om å involvere andre i samtalene. Denne prosessen hadde jeg bare lyst til å ordne selv, og ingen viste interesse for det som plaget meg : (Deltaker i Mestringsprosjektet) Hjemmeavtaler: Kun en deltagertakket ja til noen samtaler hjemme, da på grunn av transport Ellers foretrakk alle å ha samtaler på kontoret. Tilbakemeldinger i forhold til dette var stort sett at de synes det var godt å ha en avtale, det å skulle noe i løpet av dagen. Har kommet til samtaler på Plankemyra fordi det var godt å komme seg ut (Deltaker i Mestringsprosjektet). Psykoedukasjon: Flere av deltagerne hadde lite, eller ingen informasjon om hva diagnosene angst og depresjon faktisk betyr for den enkelte. Psykoedukativ tilnærming ble benyttet for å snakke om hva en depresjon eller angst innebærer, og hvordan dette kan arte seg for den enkelte, samt hva en kan gjøre for å mestre dette i hverdagen Ressurser: De fleste gav uttrykk for at en samtale pr uke var tilstrekkelig. De ble gitt mulighet til å ta kontakt utenom dette hvis det skulle være noe. De tok svært lite kontakt!

20 Erfaringer forts. Tverrfaglig samarbeid var nyttig for alle impliserte. Dialog med fastlegen, felles møter med representanter fra Nav og avslutnings- og vurderingssamtale med psykiater fra DPS, opplevdes effektivt, lærerikt og konstruktivt Ressursberegning : Det var få ressurser frikjøpt til arbeid med prosjektet (totalt 50+20% stilling) Det førte til store utfordringer for prosjektmedarbeiderne. Deres positive innstilling og fleksibilitet gjorde det mulig å gjennomføre utprøvingsperioden innen tidsfristen. Forskjellige arbeidsplasser og andre arbeidsoppgaver gjorde utprøvingsperioden til et puslespill i tillegg til utfordring med tidsbegrensingen på 10 uker.

21 Tidsperspektivet Tidsperspektivet på 10 uker ga muligheter og utfordringer. Arbeidet ble mer målrettet, strukturert og bevisst i all kontakt med deltager. Avgrensning på tid førte til fokus på tidsbruk, og om det var nyttige og hensiktsmessige tiltak i forhold til opprinnelig målsetning. Deltakerne var innforstått med tidsavgrensningen. De var også klar over at de måtte delta aktivt i prosessen, og benytte sjansen i denne perioden for å få til endringer i sin livssituasjon. De fleste (unntatt en) gav utrykk for at de ønsket oppfølging utover de 10 ukene. Innsatsteamets vurdering er at i forhold til 2-3 brukere hadde det vært ønskelig med oppfølging over noe lengre tid, da med en annen og mindre intensiv form. I forhold til 2-3 brukere kunne man ha avsluttet tidligere, da det var lite endring og bevegelse etter ca 5 samtaler.

22 Hva fikk vi ikke til (i denne omgang) Erfaringskonsulent: alle deltagerne ville ha takket ja til samtale med erfaringskonsulent ( spørsmål på evalueringsskjemaet) Det ble ikke mulig å gi dette tilbudet som planlagt, da det ikke var noen person tilgjengelig i denne rollen ved oppstart. Vi ønsker å gi dette tilbudet i neste runde! Nettverkssamtaler: Ingen av deltagerne ønsket nettverkssamtaler eller å involvere pårørende på andre måter. Vi tenker at pårørende er en viktig ressurs og erfaring fra andre steder viser at det er nyttig for både pasient og pårørende å samarbeide. Vi ønsker derfor å prøve ut dette igjen i en ny versjon i neste runde. Samarbeid med UIA: det var ikke optimalt i denne omgang. Vi ønsker forskning, masteroppgaver osv., men det viste seg av ulike grunner å være vanskelig. Oppstart av studenter, planlegging av studieår osv passet ikke helt med vår prosjektplan.

23 Ressursbruk/Økonomi Prosjektets totalkostnad ble ca. kr ,- og ble finansiert innenfor enhetens egne rammer. SSHF og NAV Arendal har finansiert arbeidsinnsats for sine deltagere i prosjektet. 50% koordinator, psykiatrisk sykepleier 6 mnd. kr ,- 20 % spesialutdannet sosionom 6 mnd. kr ,- Ca 10 % psykiatrisk sykepleier ressurs 6 mnd. kr ,- Avdelingsleder( arbeidsgruppe og utprøvingsperiode) kr ,- Arbeidsgruppe deltagere tidsbruk kr ,- Frikjøp fastlege i 15 arbeidsgruppemøter kr ,- Beregnet totalkostnad kr ,-

24 Arbeidsgruppas egenevaluering av prosjektet Alle i arbeidsgruppa ga tilbakemelding på at det har vært en nyttig prosess. Det har vært mange møter, og det var hyppige møter i oppstartsfasen. Samarbeidet har ført til at det er lettere å ta kontakt og det er bedre forståelse for hverandres organisasjoner og arbeidsmetoder. Det har vært viktig med god ledelse og struktur i møtene. Det var uheldig at NAV kom inn sent i prosessen med konkret kontaktperson NAV ønsker å komme inn så tidlig i sykemeldingsfasen som mulig; helst ved 6 ukers oppfølgingssamtale

25 Arbeidsgruppas anbefaling Arbeidsgruppa er enig om at de tverrfaglige og tverrsektorielle arbeidsmetodene i Innsatsteam er en nyttig arbeidsform, og at det anbefales dette videreføres. Det har gitt gode resultater for deltagerne, og det har vært nyttig for det tverrfaglige samarbeidet. Det er enighet om at det vil være best å prøve ut enda en begrenset gruppe med problematikk angst / depresjon og da utvide til enda et legesenter. Erfaringer fra denne første utprøvingsfasen tas inn, og det som det ikke lyktes med denne gang kan prøves ut en gang til. Positive erfaringer bør deretter videreføres.